Hei Ellisa,

Et vannbårent system vil normalt koste mellom 800-950 kroner per/m² i en eksisterende bolig. Prisen vil variere ut fra lokalt marked, husets størrelse, hvilke systemløsninger du velger og graden av automatisering. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med flere leverandører for pristilbud og referanser. Da kan du også høre nærmere hva det vil koste kun for arbeidet.

Jeg vurderer konvertering til vannbårent varmesystem i bolighus fra 1918 med ca. 190m2 oppvarmet areal. Per idag varmes huset opp med en kombinasjon av ved, luft-luft vp og el. (gulvvarme/panelovner).
Tanken er å erstatte dette med gulvvarme og radiatorer og med vedkjel som varmekilde i eget bygg nær hus. Har i prinsippet "gratis" ved fra egen eiendom.
MEN - hva er en realistisk økonomisk ramme for dette, forutsatt at jeg gjør "så mye som mulig" (dvs. det jeg kan gjøre lovlig selv uten bruk av kjøpte rørlegger- og elektrikertimer). Er det egentlig noe man ikke kan gjøre selv for selve varmedistribusjonen, er jo lavtrykk systemer med lite lekkasjepotensial. Tappevannssystemer blir jo en litt annen "skål", dette skal rørlegger ta seg av.....
Legger man Enovas tall til grunn havner man jo på 150-180 tusen kr - kun for det vannbårne systemet. Synes dette virker veldig høyt. Formoder at dette er basert på 0 egeninnsats? I tillegg har jo rørleggere gode marginer på materiell, slik at dette også blir dyrere enn om man kjøper det inn selv. Er det noen tommelfingerregel på hvor stor %-andel som er timekostnad ift. materiellkostnad? Tenker å kjøpe inn materiell selv på feks. billigtvvs.se.
Takknemlig fra erfaringstall fra dere selvbyggere der ute.

Hei! Jeg holder på med et slikt prosjekt hjemme hos oss, og kostnad er veldig avhengig av hva du uansett skal gjøre. Skal gulvene uansett bygges så er det ikke veldig dyrt å legge gulvvarmerør sammtidig, men om du skal bryte opp et nesten nytt gulv så blir det jo dyrere siden du må legge et "unødvendig" gulv.

1. etasje i huset vårt hadde mye høyere kvalitet på gulvene, og vi har valgt å ikke bytte disse, men istedenfor installere viftekonvektor og et par radiatorer. Kjelleren er det bare et par oppholdsrom i, så der er det ganske lett å trekke rør uten å måtte rive opp vegger etc.

2. etasje hadde billigere gulv av dårligere kvalitet, som uansett var blitt utslitt og der har vi nå lagt gulvvarme i halve etasjen, den andre halvdelen jobber jeg med nå. Gulvvarmerør og varmefordelingsplater er ganske billig i innkjøp på nett, og kan legges selv. Ikke ulovlig å gjøre alt arbeidet (Bortsett fra strøm) selv, men du må vite hva du gjør. Gulvvarmerør skal legges som en slynge uten skjøt i gulvet, så vanskelig å gjøre det feil, den største feilkilden jeg kan komme på er om du klarer å sette en spiker gjennom, men det er ikke vanskelig å unngå så lenge du er bevisst på hvor du spikrer. Oppkobling av sentral og styresystem er noe vanskeligere, og krever at du setter deg inn i hvordan systemet skal virke før du begynner å koble, ellers kan du ende opp med mye rart. Er du usikker ville jeg satt bort den delen.

Det vanskeligste er å legge en god plan, hvor skal du ha gulvvarmesentralen, hvordan skal du strekke frem rør fra inntaket (siden du har vedkjel i nabobygg) og til fordelingssentralen. har du et litt kronglete bygg kan det lønne seg å ha fler mindre sentraler, siden du må være i stand til å føre frem rør fra hvert av rommene til en sentral, og det er ofte vanskelig å få til i gamle vegger.

Her ikke tenkt å legge noen gulv på nytt! Kanskje med unntak av kjøkken, som etterhvert skal totalrenoveres. Lavtbyggende gulvvarme (15mm) opppå de gulv som har elektrisk gulvvarme fra før, beholder da el. kabler som backup, selv om dette strengt tatt bør være unødvendig (vil ha elkjele som backup for vedkjel). De rom som har furugulv tenker jeg radiatorer, også på bad med flislagt gulv som blir for kostbart å legge nytt gulv med gulvvarme (beholder da el som gir en "lunk" i gulvet), mens radiator vil være hovedoppvarming.
Største utfordring blir å finne fornuftig og ikke minst "pen" rørføring frem til respektive punkter. Men med litt ekspert-konsulenthjelp fra en rørlegger skal nok det gå bra.

Mitt tips er at du allierer deg med en rørlegger som kan hjelpe deg med å si hva som er mulig å få til av rørstrekk, og at du i tillegg skaffer deg en god oversikt over husets vegger og hvilke som er de letteste stedene å åpne, så kan dere diskutere litt frem og tilbake hva som blir best. Har du et hjørneskap eller en litt stor bokhylle kan du kanskje trekke rør mellom etasjene bak den? Alle hus er forskjellige, og alle hus har haugevis av muligheter og mulige problemer, så her er det bare å gjøre litt research. Jeg for min del fikk en overraskelse når det viste seg at den veggen jeg skulle ha fordelerskap på ikke var en vanlig lettvegg, men en vegg i massiv tømmer, da ble det nye planer...

Bra tips, takk!
Men erfaringstall på kostnader er fortsatt ubesvart.....

Prinsippielt ville jeg satset på sol, vind, bergvarme og ikke forurensende vedfyring. Mindre arbeid er det også en å håndtere ved.

Tror vi begrenser diskusjonen til trådtema