Var og kikket på fliser som vi skal ha på gulv med vannbåren varme. Idet vi spurte om hvordan de skal legges med tanke på fuge sa selgeren i butikken at siden de var 12 mm tykke og nærmest er litt porøse /mye luft har de dårlig varmeledning. Det var derfor vanlig å legge de med 2-3 mm fuge for at varmen skal komme opp imellom flisene, i fugene.
Jeg begynnte da å gruble på om det finnes noen aluminiums profiler som er omtrent som målene over slik at disse kan ligge mot undergulvet med et tynt lag fug over og slik bedre varmeledningsevnen i fugene.
Tips?
Kan du forklare hvor det blir av varmen som ikke kommer ut i fuga?Gjerne på en enkel måte ? Har til dags dato ALDRI hørt denne problemstillingen før
Ikke noe feil med flisbutikken. Flisselgeren ga seg ikke ut for å være fysiker og flisene blir ikke valgt utfra varmetekniske hensyn. Denne delen av fysikken tror jeg derimot at jeg behersker godt nok selv og ser ikke noe galt i å gjøre det beste ut av gulvet tross flisenes begrensninger. Prinsippet er greit nok med at en tykk og porøs sementflis vil kreve en høyere temperatur i vannrørene for å få samme overflate temperatur sammenlignet med en tynnere og mer kompakt flis.
Hvor blir det av overskuddenergien?
Det blir desverre ingen overskuddsenergi. Greia er at det er rimeligere å produsere 1 kwh varme ved lav temp enn ved høy temp når vi tapper varme av omgivelsene til å varme opp husene våre (Varmepumpe, solfanger).
Derfor blir det lavere strømregning når vi kan sende vann varmet til 40 grader på varmeanlegget og få 37 tilbake, enn å sende samme vannmengden ut med 41 grader og få 38 tilbake.
Energimengden levert til huset er altså den samme, men den er litt rimelige å hente inn utenfra.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Alunor har jeg brukt gjennom jobb til å skaffe standard og mer umulige profiler. De har en standard alu-skinne på 8x3mm, men ring de. De skaffer sikkert en på 6x3mm
Ikke noe feil med flisbutikken. Flisselgeren ga seg ikke ut for å være fysiker og flisene blir ikke valgt utfra varmetekniske hensyn. Denne delen av fysikken tror jeg derimot at jeg behersker godt nok selv og ser ikke noe galt i å gjøre det beste ut av gulvet tross flisenes begrensninger. Prinsippet er greit nok med at en tykk og porøs sementflis vil kreve en høyere temperatur i vannrørene for å få samme overflate temperatur sammenlignet med en tynnere og mer kompakt flis.
Hvor blir det av overskuddenergien?
Det blir desverre ingen overskuddsenergi. Greia er at det er rimeligere å produsere 1 kwh varme ved lav temp enn ved høy temp når vi tapper varme av omgivelsene til å varme opp husene våre (Varmepumpe, solfanger).
Derfor blir det lavere strømregning når vi kan sende vann varmet til 40 grader på varmeanlegget og få 37 tilbake, enn å sende samme vannmengden ut med 41 grader og få 38 tilbake.
Energimengden levert til huset er altså den samme, men den er litt rimelige å hente inn utenfra. :)
Du har glemt i regnestykket at du må ha en varmestrøm i støpen mot arealet der fugen er. Dette er nok mest av teoretisk interesse. Tror ikke du vil få noen praktisk nytte av å legge ned aluminiumsliste. Du må jo i alle fall ha en viss overdekning med fugemasse for at den ikke skal sprekke opp.
Alunor har jeg brukt gjennom jobb til å skaffe standard og mer umulige profiler. De har en standard alu-skinne på 8x3mm, men ring de. De skaffer sikkert en på 6x3mm
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ikke noe feil med flisbutikken. Flisselgeren ga seg ikke ut for å være fysiker og flisene blir ikke valgt utfra varmetekniske hensyn. Denne delen av fysikken tror jeg derimot at jeg behersker godt nok selv og ser ikke noe galt i å gjøre det beste ut av gulvet tross flisenes begrensninger. Prinsippet er greit nok med at en tykk og porøs sementflis vil kreve en høyere temperatur i vannrørene for å få samme overflate temperatur sammenlignet med en tynnere og mer kompakt flis.
Hvor blir det av overskuddenergien?
Det blir desverre ingen overskuddsenergi. Greia er at det er rimeligere å produsere 1 kwh varme ved lav temp enn ved høy temp når vi tapper varme av omgivelsene til å varme opp husene våre (Varmepumpe, solfanger).
Derfor blir det lavere strømregning når vi kan sende vann varmet til 40 grader på varmeanlegget og få 37 tilbake, enn å sende samme vannmengden ut med 41 grader og få 38 tilbake.
Energimengden levert til huset er altså den samme, men den er litt rimelige å hente inn utenfra. :)
Du har glemt i regnestykket at du må ha en varmestrøm i støpen mot arealet der fugen er. Dette er nok mest av teoretisk interesse. Tror ikke du vil få noen praktisk nytte av å legge ned aluminiumsliste. Du må jo i alle fall ha en viss overdekning med fugemasse for at den ikke skal sprekke opp.
Tenkte å legge dette i entre over ecofloor som har metalplater som øverste lag. Tynnt lag med lim som omslutter aluminiumen mot metallgulvet. Da blir det vel 10 eller 12 mm skinnehøyde og litt plass til fuge over.
Spennede å se hva disse skinnene koster.
Antar fugehøyde lik fugebredde er ok?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Tror nok fugedybde lik fugebredde kan bli litt snaut. Husk at aluminium har en annen utvidelseskoeffisient enn fugemasse. Dvs. at du lett kan få oppsprekking. Du må også passe at de ikke kommer fliselim i fugene hvis du ikke legger alulistene samtidig som du legger flisene. Ellers må du skrape dette ut for å få listene langt nok ned. Skal du kjøpe metaller i småkvanta kan du ta kontakt med Astrup. http://www.astrup.no/
200m med 10mm x 3mm aluskinne koster ca 1500 + mva.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ser fra tråden om den enkle solfangeren at silikon har rasende bra varmeledningsevne.
Noen som har synspunkter på å fylle nedre del av fugen med silikon (istedefor aluminium) for så legge vanlig fugemasse øverst?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Jeg mener fortsatt at dette prosjektet ikke vil gi ønsket virkning, med silikon i bunn blir det bare dårlig heft mellom materialer og forskjeller i egeenskaper på alle disse materialene som skal ned i fugen vil vel også påvirke de mekaniske egenskapene. (I en modell for varmeledning inngår ogå overgangsmotstand mellom hvert materiale og jo flere overganger jo større usikkerhet får en til en evt. bedring av varmetransport).
Kan du forklare hvor det blir av varmen som ikke kommer ut i fuga?Gjerne på en enkel måte ?
Har til dags dato ALDRI hørt denne problemstillingen før
Det blir desverre ingen overskuddsenergi. Greia er at det er rimeligere å produsere 1 kwh varme ved lav temp enn ved høy temp når vi tapper varme av omgivelsene til å varme opp husene våre (Varmepumpe, solfanger).
Derfor blir det lavere strømregning når vi kan sende vann varmet til 40 grader på varmeanlegget og få 37 tilbake, enn å sende samme vannmengden ut med 41 grader og få 38 tilbake.
Energimengden levert til huset er altså den samme, men den er litt rimelige å hente inn utenfra.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
De har en standard alu-skinne på 8x3mm, men ring de. De skaffer sikkert en på 6x3mm
http://www.alunor.no/files/alunor%20aluminiumskinner.pdf
Tusen takk!
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Tenkte å legge dette i entre over ecofloor som har metalplater som øverste lag. Tynnt lag med lim som omslutter aluminiumen mot metallgulvet. Da blir det vel 10 eller 12 mm skinnehøyde og litt plass til fuge over.
Spennede å se hva disse skinnene koster.
Antar fugehøyde lik fugebredde er ok?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
200m med 10mm x 3mm aluskinne koster ca 1500 + mva.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Noen som har synspunkter på å fylle nedre del av fugen med silikon (istedefor aluminium) for så legge vanlig fugemasse øverst?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.