Jeg antar du mente rød forstvæske og ikke bremsevæske frodes? :)
VAG har brukt denne røde "langtids" frostvæsken på sine biler siden midten på 90-tallet. Årsaken er den samme som med "long-life" syntetisk motor og girolje; lenger service intervaller.
At vannpumpen blir skiftet samtidig med registerreim har ingen sammenheng med type frostvæske, men kommer av det faktum at på de fleste (VAG-) biler er begge deler en dyr og omfattende jobb. Derfor er lønnsomt for kunden/bileieren å skifte vannpumpe samtidig med registerreim, så man slipper å betale for den samme tidkrevende jobben to ganger. Vannpumpen i seg selv koster lite, det er jobben som er dyr.
Jeg skiftet selv registerreim på min 1,8-20V etter 150000km, og måtte gjøre jobben på nytt og skifte vannpumpen på 156000km >:(
Frostvæsken er forøvrig ikke i kontakt med lagrene i vannpumpen før tetningen rundt pumpeakselen er gåen, og har derfor ingen smørende egenskaper i den sammenheng.
MEN det har vist seg at denne røde frostvæsken heller ikke er evigvarende og at det på flere biler hvor frostvæsken ikke har blitt skiftet så gror radiatoren (registeret) i varmeapparatet igjen, med elendig varmeapparat som resultat. På 1. generasjon Audi A4 er det ikke uvanlig at varmeapparatregisteret er skiftet både en og to ganger frem til i dag. Da snakker vi dog om 15-17 år gamle biler.
Dette gjelder Statoil sine "fargekoder" og er ingen standard.
Kva bruker ande fabrikanter da?
Har prøvd å sette meg inn i dette tidligere, og har derfor skrevet et sammendrag, som jeg itillegg har fått verifisert ifra kjemi avdelingen til Statoil.
Sammendrag om glykoler
1. De fleste frostvæsker som benyttes er basert på Etylenglykol (EG) eller Propylenglykol (PG), og additiver (tilsetningsstoffer) I Norge er EG baserte frostvæsker mest vanlig, men PG baserte frostvæsker er på vei inn..
2. Etylenglykol (EG) og Monoetylenglykol (MEG) er ett og samme stoffet, kun forskjellige navn på et av de mest vanlige industrikjemikaliene som lages.
3. Både EG og PG blandes med vann før de benyttes, og laveste frysepunkt oppnås vanligvis en plass mellom 40% og 60% glykol i vann.
4. EG og PG har mye de samme egenskapene når de benyttes som kjølevæske, men siden EG er billigst er denne mest benyttet. EG er imidlertid ganske giftig, mens PG har lav giftighet. I utgangspunktet kan PG og EG blandes (fullt blandbare, ikke noe farlig å gjøre det) men så er det med additivene da..... PG baserte kjølevæsker benyttes gjerne i anlegg i forbindelse med næringsmidler eller i drikkevannsanlegg, nettopp fordi PG ikke er giftig. Årsaken til at EG baserte kjølevæsker ofte benyttes pga av pris, men også fordi PG baserte kjølevæsker har noe dårligere fysikalske egenskaper. Bla litt dårligere kuldeegenskaper, høyere viskositet som krever mer energi for å pumpe rundt og dårligere varmeoverføringsevne.
5. Både EG og PG er i utgangspunktet fargeløse. Den tilsatte fargen på en frostvæske har i utgangspunktet ikke noe med egenskapene / typen å gjøre, hovedgrunnen for å tilsette farge er for at frostvæsken kan identifiseres som frostvæske og ikke vann eller andre fargeløse væsker.
6. Det er tilsetningsstoffene som utgjør forskjellen på frostvæsker, og disse er også grunnen til at man skal være forsiktig med å blande forskjellige frostvæsker. Rene glykoler er gode anti-korrosjonsstoffer, men i blanding med vann gjør de heller liten nytte utenom å senke frysepunktet og heve kokepunktet for blandingen. Vannblandinger av rene glykoler er korrosive..
7. Tilsetningsstoffene benyttes bl.a. for å forbedre korrosjonshemmende egenskaper, for å redusere erosjon / slitasje i trange kjølekanaler og pumpehjul, og sikkert en hel del andre grunner.
8. Det viktige her er å følge for produsentens spesifikasjon og/eller frostvæskeprodusentens spesifikasjon for bruksområdet. Aluminiumsmotorer og motorer med spesielle pumpehjul / impellere skal ha dertil egnet frostvæske. PG kan ikke brukes i systemer med galvaniserte deler.
9. Tradisjonell grønn frostvæske er glykol tilsatt alkaliske tilsetningsstoffer, f.eks. fosfater, borater og silkater. Tilsetningsstoffene, spesielt silikater, blir degradert over tid, og vil etter noen år miste de korrosjonshemmende egenskapene. Derfor skal denne frostvæsken byttes etter noen år. Grønn og noen røde frostvæsker har alkaliske tilsetningsstoffer. Grønn frostvæske fra Europa inneholder silikater, mens grønn frostvæske fra Japan inneholder ikke silikater. Japanske fabrikater har i senere tid byttet den grønne fargen til rød.
10. For å forbedre levetiden til frostvæsken har de produsenter lansert frostvæske med lengre levetid. Disse har tilsetningsstoffer basert på organiske syrer. Levetid på 5 år eller mer er mulig. Fargen på disse frostvæskene er ofte rød/rosa, oransje eller gul. Europeisk og amerikansk røde frostvæske er f.eks. basert på organiske syrer som tilsetningsstoff.
11. Forskjellige kjølevæsker med organiske syrer som korrosjonshemmer kan ikke nødvendigvis blandes. Det er også MEGET VIKTIG å ikke blande alkalisk frostvæske (grønn / Japansk rød) med de nyere væskene med organiske syrer, spesielt dersom den alkaliske væsken inneholder silikater. Dette vil føre til utfelling av salter (syre reagerer med base/alkali og former salter). Utfellingen kan/vil føre til tetting av kjølesystemet.
12. Ikke alle motorer er kompatible med de nye moderne frostvæskene, da enkelte pakninger og materialer ikke tåler de nye tilsetningsstoffene
Mye informasjon men sitter igjen med følgende konklusjoner:
- Grønne, røde/rosa, blå, oransje og gule frostvæsker fra forskjellige fabrikater ikke nødvendigvis er like og ikke nødvendigvis blandbare.
- Følg fabrikkens spesifikasjon!! Og ikke tenk så mye på fargen.
- Ikke bland to forskjellige frostvæsker! Tøm og skyll systemet først når det byttes kjølevæsketype.
-PG er seigtflytende og må byttes med jevne mellomrom(2-3 år iflg enkelte produsenter), samt flushe systemet før ny påfylling.
-Fra Danfos Thermia sine sider(L/V varmepumpe) Man skal bruke Etylenglykol (frostbeskyttelse til minst -32°C). Grunnen til at man ikke kan bruke Propylenglykol eller Etanol er at disse frostvæsker blir for tyktflytende eller for seigtflytende ved lave temperaturer.
på thermia vann/vann står det både Etylenglykol/etanol. ::)
Og ved lave temperaturer blir etanol tykkere enn etylenglykol. Som igjen belaster pumper mere. ;) Men går helt sikkert bedre i V/V enn L/V, da L/V er mere utsatt for de laveste temperaturene ?
I utemontert monoblokk l/v vp. er eg anbefalt sjølvregulerande varmekabel og reint vatn. Eg vil ikkje ha etanol eller glykol inn i anlegget mitt. I splitblokk trengs jo ingen frostbeskyttelse. Danfoss sin måte å gjere det på med innemontert monoblokk l/v vp. er dei vel bortimot åleine om å bruke, og da blir det kaldt ja, kuldebærer er nede i -25ºC.
Kva bruker ande fabrikanter da?
VAG har brukt denne røde "langtids" frostvæsken på sine biler siden midten på 90-tallet.
Årsaken er den samme som med "long-life" syntetisk motor og girolje; lenger service intervaller.
At vannpumpen blir skiftet samtidig med registerreim har ingen sammenheng med type frostvæske, men kommer av det faktum at på de fleste (VAG-) biler er begge deler en dyr og omfattende jobb. Derfor er lønnsomt for kunden/bileieren å skifte vannpumpe samtidig med registerreim, så man slipper å betale for den samme tidkrevende jobben to ganger. Vannpumpen i seg selv koster lite, det er jobben som er dyr.
Jeg skiftet selv registerreim på min 1,8-20V etter 150000km, og måtte gjøre jobben på nytt og skifte vannpumpen på 156000km >:(
Frostvæsken er forøvrig ikke i kontakt med lagrene i vannpumpen før tetningen rundt pumpeakselen er gåen, og har derfor ingen smørende egenskaper i den sammenheng.
MEN det har vist seg at denne røde frostvæsken heller ikke er evigvarende og at det på flere biler hvor frostvæsken ikke har blitt skiftet så gror radiatoren (registeret) i varmeapparatet igjen, med elendig varmeapparat som resultat. På 1. generasjon Audi A4 er det ikke uvanlig at varmeapparatregisteret er skiftet både en og to ganger frem til i dag. Da snakker vi dog om 15-17 år gamle biler.
Har prøvd å sette meg inn i dette tidligere, og har derfor skrevet et sammendrag, som jeg itillegg har fått verifisert ifra kjemi avdelingen til Statoil.
Sammendrag om glykoler
1. De fleste frostvæsker som benyttes er basert på Etylenglykol (EG) eller Propylenglykol (PG), og additiver (tilsetningsstoffer)
I Norge er EG baserte frostvæsker mest vanlig, men PG baserte
frostvæsker er på vei inn..
2. Etylenglykol (EG) og Monoetylenglykol (MEG) er ett og samme stoffet, kun forskjellige navn på et av de mest vanlige industrikjemikaliene som lages.
3. Både EG og PG blandes med vann før de benyttes, og laveste frysepunkt oppnås vanligvis en plass mellom 40% og 60% glykol i vann.
4. EG og PG har mye de samme egenskapene når de benyttes som kjølevæske, men siden EG er billigst er denne mest benyttet. EG er imidlertid ganske giftig, mens PG har lav giftighet. I utgangspunktet kan PG og EG blandes (fullt blandbare, ikke noe farlig å gjøre det) men så er det med additivene da.....
PG baserte kjølevæsker benyttes gjerne i anlegg i forbindelse med næringsmidler eller i drikkevannsanlegg, nettopp fordi PG ikke er giftig.
Årsaken til at EG baserte kjølevæsker ofte benyttes pga av pris, men også fordi PG baserte kjølevæsker har noe dårligere fysikalske egenskaper.
Bla litt dårligere kuldeegenskaper, høyere viskositet som krever mer energi
for å pumpe rundt og dårligere varmeoverføringsevne.
5. Både EG og PG er i utgangspunktet fargeløse. Den tilsatte fargen på en frostvæske har i utgangspunktet ikke noe med egenskapene / typen å gjøre, hovedgrunnen for å tilsette farge er for at frostvæsken kan identifiseres som frostvæske og ikke vann eller andre fargeløse væsker.
6. Det er tilsetningsstoffene som utgjør forskjellen på frostvæsker, og disse er også grunnen til at man skal være forsiktig med å blande forskjellige frostvæsker. Rene glykoler er gode anti-korrosjonsstoffer, men i blanding med vann gjør de heller liten nytte utenom å senke frysepunktet og heve kokepunktet for blandingen.
Vannblandinger av rene glykoler er korrosive..
7. Tilsetningsstoffene benyttes bl.a. for å forbedre korrosjonshemmende egenskaper, for å redusere erosjon / slitasje i trange kjølekanaler og pumpehjul, og sikkert en hel del andre grunner.
8. Det viktige her er å følge for produsentens spesifikasjon og/eller frostvæskeprodusentens spesifikasjon for bruksområdet. Aluminiumsmotorer og motorer med spesielle pumpehjul / impellere skal ha dertil egnet frostvæske.
PG kan ikke brukes i systemer med galvaniserte deler.
9. Tradisjonell grønn frostvæske er glykol tilsatt alkaliske tilsetningsstoffer, f.eks. fosfater, borater og silkater. Tilsetningsstoffene, spesielt silikater, blir degradert over tid, og vil etter noen år miste de korrosjonshemmende egenskapene. Derfor skal denne frostvæsken byttes etter noen år. Grønn og noen røde frostvæsker har alkaliske tilsetningsstoffer. Grønn frostvæske fra Europa inneholder silikater, mens grønn frostvæske fra Japan inneholder ikke silikater. Japanske fabrikater har i senere tid byttet den grønne fargen til rød.
10. For å forbedre levetiden til frostvæsken har de produsenter lansert frostvæske med lengre levetid. Disse har tilsetningsstoffer basert på organiske syrer. Levetid på 5 år eller mer er mulig. Fargen på disse frostvæskene er ofte rød/rosa, oransje eller gul. Europeisk og amerikansk røde frostvæske er f.eks. basert på organiske syrer som tilsetningsstoff.
11. Forskjellige kjølevæsker med organiske syrer som korrosjonshemmer kan ikke nødvendigvis blandes. Det er også MEGET VIKTIG å ikke blande alkalisk frostvæske (grønn / Japansk rød) med de nyere væskene med organiske syrer, spesielt dersom den alkaliske væsken inneholder silikater. Dette vil føre til utfelling av salter (syre reagerer med base/alkali og former salter). Utfellingen kan/vil føre til tetting av kjølesystemet.
12. Ikke alle motorer er kompatible med de nye moderne frostvæskene, da enkelte pakninger og materialer ikke tåler de nye tilsetningsstoffene
Mye informasjon men sitter igjen med følgende konklusjoner:
- Grønne, røde/rosa, blå, oransje og gule frostvæsker fra forskjellige fabrikater ikke nødvendigvis er like og ikke nødvendigvis blandbare.
- Følg fabrikkens spesifikasjon!! Og ikke tenk så mye på fargen.
- Ikke bland to forskjellige frostvæsker! Tøm og skyll systemet først når det byttes kjølevæsketype.
-PG er seigtflytende og må byttes med jevne mellomrom(2-3 år iflg enkelte produsenter), samt flushe systemet før ny påfylling.
-Fra Danfos Thermia sine sider(L/V varmepumpe)
Man skal bruke Etylenglykol (frostbeskyttelse til minst -32°C). Grunnen til at man ikke kan bruke Propylenglykol eller Etanol er at disse frostvæsker blir for tyktflytende eller for seigtflytende ved lave temperaturer.
Thermia Atria 8Kw pumpe, Uponor vb varme
Og ved lave temperaturer blir etanol tykkere enn etylenglykol.
Som igjen belaster pumper mere. ;)
Men går helt sikkert bedre i V/V enn L/V, da L/V er mere utsatt for de laveste temperaturene ?
Thermia Atria 8Kw pumpe, Uponor vb varme
I splitblokk trengs jo ingen frostbeskyttelse.
Danfoss sin måte å gjere det på med innemontert monoblokk l/v vp. er dei vel bortimot åleine om å bruke, og da blir det kaldt ja, kuldebærer er nede i -25ºC.
Ser at det blir trankt om plassen + alle bøyene på rørene blir krappe.