24,971
48
2
Merke vannbåren varme rør man ikke må bruke
39
Østlandet
0
Vi har fått tilbud fra en rørlegger på vannbåren varme, men synes prisen er høy. Han har benyttet utelukkende Upnor produkter.
Ser på nettet at det er flere produsenter av vannbåren varme systemer. Er det noen produsenter som vi absolutt bør unngå? Holdbarhet, kvalitet og enkel installasjon.
Ser også at firmaet Arne Bergli AS har gode priser på denne type produkter. Noen som har erfaring med produktene de leverer?
Vi skal ha ca. 85m2 sokkeletasje med 7 kurser i støpen. I hovedetasjen skal vi ha ca. 95m2 med 7 kurser lagt i spor i gulvplatene. Prisen vi har fått er litt over 200 000 inkl. mva som også inkluderer legging (kun i u-etasje), idriftsetting, pumpe med el-kassett og bereder. Hva har andre betalt for sine systemer?
Ser på nettet at det er flere produsenter av vannbåren varme systemer. Er det noen produsenter som vi absolutt bør unngå? Holdbarhet, kvalitet og enkel installasjon.
Ser også at firmaet Arne Bergli AS har gode priser på denne type produkter. Noen som har erfaring med produktene de leverer?
Vi skal ha ca. 85m2 sokkeletasje med 7 kurser i støpen. I hovedetasjen skal vi ha ca. 95m2 med 7 kurser lagt i spor i gulvplatene. Prisen vi har fått er litt over 200 000 inkl. mva som også inkluderer legging (kun i u-etasje), idriftsetting, pumpe med el-kassett og bereder. Hva har andre betalt for sine systemer?
Første leveransen med rør var ganske stive, og helt hvite. Det var problematisk å legge de når det var kaldt.
Neste leveransen var mer gjennomsiktig, og mye mykere (se differansen på bilde under).
Antar de er OK når de er kommet i gulvet.
Ulempen med Bergli (iallefall slik jeg kjøpte) var at komponentene ikke kom sammensatt. Måtte derfor finne ut selv hvordan dette skulle settes sammen og skaffe kuplinger etc. Jeg løste dette med å ta med meg komponentene til en leverandør av hydraulikkslanger, som fant frem alle kuplinger etc, og lagde pressede slanger til meg. Se bilde 2.
Veldig fornøyd med supportten fra Arne Bergli på tlf.
Ble det mye ekstra utlegg? La du det selv? Er du faglært?
Totalt 17 kurser, 11 i betong og 6 i trebjelkelag med varmefordelingsplater. 110 m2 varmefordelingsplater og 60 m2 Hunton trinnlydsplate for vannbåren varme.
Jeg har brukt 20 mm rør.
Trådløs termostatstyring på hver kurs. Dette kom ferdigprogrammert ”plug and play” fra Arne Bergli
Har kostet totalt ca 83.000,- inkl trinnlydsplater. I tillegg kommer dobbeltmantlet bereder OSO EP 400, levert av rørlegger.
Er ikke faglært nei, men har teknisk innsikt, og synest det er artig å sette seg inn i nye ting.
jeg lurer på hvordan romtermostatene ser ut? har du noen bilde av de?
hvor mange kurser tar styringsenheten? har 9 kurser jeg skulle ha fått på...
er det en romtermostat den i midten å? digitalt?
Også topvvs.no har gode priser.
Rimelge priser, ned mot halvparten av de Arne Bergli og andre skal da, og da ein fjerdedel av det vanlege rørleggarar skal ha.
Kvalitetsmessig trur eg det meste er godt nok i dag, eg ser iallefall ikkje forskjell i særlig grad.
Styring er det samme hos desse to som hos Arne Bergli, Seitron.
Eg kjøpte mesteparten hos Arne Bergli for 7 år sidan, samt noko Wirsbo rør.
Eg fekk sentralen ferdig sammenskrudd med pumpe, fordeler med akuatorerer, ekspansjonstank, el. kassett og styring samt ferdig tilrettelagt med kobling og vendeventil for varmepumpe/akkumulatortank.
La alle rør sjølv og monterte sentralen. Kobla sjølv til varmepumpe/dobbelmantala bereder nokre år seinare.
Det er utgangspunktet Golan som leverer disse komponentene slik jeg har forstått det. www.golan.dk
Det kostet meg da ca 90 000,- totalt for 7 kretser, komplett med 90m2 sponplater, rør, varmefordelingsplater, trådløse termostater, Oso dobbelmantlet bereder og luft/vann varmepumpe.
Da har jeg gjort alt arbeid selv.
Renoveringsprosjekt
Hageprosjekt
Takk oblygre. Har du brukt rør fra flere produsenter? Hvordan var disse i forhold til Wirsbo?
Hvordan løste dere dette?
Fikk dere rørlegger til å godkjenne/trykkteste?
Ref: http://www.byggesak.com/temppages/viewDoc.asp?imuid=4&ldocid=3727
Trykkteste er jo enkelt, sett trykk på og vent. Sjekk trykket etter x antall timer. Hint: Bruk luft og ikkje vatn.
Når jeg har testet med 2 bar, så synker trykket marginalt etter en tid, til ca 1,9 bar etter et par timer. Dette er kun kretsene, ikke tank, slik at vannvolumet er noe begrenset (kanskje 10-15 liter). Antar at trykket ikke er helt stabilt i et vannbåren anlegg pga litt fleksibilitet i rørene.
Har kjørt anlegget i ca 2 uker, driftstrykket er helt konstant på 1,0 bar etter pumpe, 0,6 bar i bereder. Ingen etterfylling.
Virker dette normalt? Eller bør jeg lete etter en lekkasje?
Når du bruker luft er den ofte varmere når du trykker den inn pga. den kjem fra kompressor.
Når denne kjøles vil trykket synke så det er heilt normalt.
Eg må etterfylle mitt anlegg ca. kvart andre år ca. da har det gått fra 1,5bar til under 1 bar.
Ekspansjonstank på 30l, totalt 250 l volum vatn.
Er dette virkelig normalt?
Jeg kan ikke huske sist jeg etterfylte kjølevæske på bilen; prinsippet er vel (nesten) det samme
- dog ikke mengden/væskevolumet...
Og kjøleanlegget i bilane må etterfylles kvart 4-5-6-7 år, så uvanlig er det ikkje.
etter fylles hvert 4-5-6-7 år???
du er klar over att det skal BYTTES kjølevæske normalt hvert 2-3 år?
Og med kjøleanlegg meiner eg luftkjøling, ikkje motorkjøling.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Eifi,
Er det riktig at du ikke har aktuatorer på fordelerstokken din? Hvilken styring bruker du i så tilfelle?
Er varmepumpa også montert vha egeninnsats? (Hvordan går man fram mtp vakuumering og påfylling av kjølemedie?)
I starten kjøtrte jeg uten disse for å justere inn anlegget, men de ble satt på etter ca en uke.
Disse er styrt av Seitron styringen som følgte med fra buildahouse.dk.
Varmepumpa har jeg også montert selv ja. Vakumpumpe, manometer og flenseverktøy lånte jeg av firmaet som jeg kjøpte rørene mellom inne og utedelen av. Ellers er det bare å følge anvisningene i manualen til pumpa.
Jeg monterte den forrige varmepumpen min selv også, lånte da samme utstyr, fra samme sted.
Renoveringsprosjekt
Hageprosjekt
Jeg tar gjerne imot tips (PM) til et firma som kan selge med en "skikkelig" VP samt låne meg det verktøyet som trengs for egenmontasje...
Oppned = ingen problem?
Hei,
Jeg har kjøpt fordelerstokk hos dere.
I min installasjon kommer alle rørene ned fra taket så jeg lurer da på om man kan sette fordeler stokken opp-ned slik at flowmeterne er rettet nedover.
Videre lurer jeg på om man kan bytte om tur og retur slik at flowmeter står på retur og stengeventil står på tur linjen. Fortsatt montert med flowmeterne nedover.
Jeg bruker ikke shunt ventilen deres aktivt, den står skrudd helt inn slik at det ikke er noen blanding mellom tur og retur. Reguleringen gjør jeg mellom tank og fordelerstokk.
Da fikk jeg dette svaret;
Du kan godt vende fordeleren, men du skal dog være opmærksom på, at der kan være en lille risiko for kortslutning af aktuatorerne, hvis der render vand ned i dem. Desuden skal du være opmærksom på at lufte systemet godt ud, da det ellers kan give problemer med luft i systemet.
Jeg vil ikke anbefale at bytte om på fremløb og retur. Jeg vil ikke udelukke, at det kan fungere, men jeg tror ikke, det vil fungere optimalt.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Litt info;
"Dagens moderne kjølevesker"
Brukest i hovedsak etylenglycol og propylenglykol, som bør byttest annethvert år.
Så har du organisk langtidsfrostvæske som skal byttest etter 5 år
Fargen (Grønne/blå/røde) på frostvæskene sier ikke noe om innholdet, annet enn at det ikke er vann.
I varmepumpeanlegg brukest det for det meste etylenglycol, som skal holde ut levetiden på anlegget.
Thermia Atria 8Kw pumpe, Uponor vb varme
Langtids kjem normalt ferdig blanda, dei andre blander ein ut.
PS
Dette gjelder Statoil sine "fargekoder" og er ingen standard.
Thermia Atria 8Kw pumpe, Uponor vb varme
Dette har vel også med at man på mange nyere motorer gjerne skifter vannpumpe regelmessig (sammen med reg. reim?), og at rød/rosa kjølevæske smører dårligere? Jeg syns da stadig jeg hører om bytte av vannpumper på 60-100.000 km. Min byttet jeg ved rundt 430.000.
IKKE BLAND RØD/ROSA KJØLEVÆSKE MED GUL/GRØNN/BLÅ!!
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Kva bruker ande fabrikanter da?
VAG har brukt denne røde "langtids" frostvæsken på sine biler siden midten på 90-tallet.
Årsaken er den samme som med "long-life" syntetisk motor og girolje; lenger service intervaller.
At vannpumpen blir skiftet samtidig med registerreim har ingen sammenheng med type frostvæske, men kommer av det faktum at på de fleste (VAG-) biler er begge deler en dyr og omfattende jobb. Derfor er lønnsomt for kunden/bileieren å skifte vannpumpe samtidig med registerreim, så man slipper å betale for den samme tidkrevende jobben to ganger. Vannpumpen i seg selv koster lite, det er jobben som er dyr.
Jeg skiftet selv registerreim på min 1,8-20V etter 150000km, og måtte gjøre jobben på nytt og skifte vannpumpen på 156000km >:(
Frostvæsken er forøvrig ikke i kontakt med lagrene i vannpumpen før tetningen rundt pumpeakselen er gåen, og har derfor ingen smørende egenskaper i den sammenheng.
MEN det har vist seg at denne røde frostvæsken heller ikke er evigvarende og at det på flere biler hvor frostvæsken ikke har blitt skiftet så gror radiatoren (registeret) i varmeapparatet igjen, med elendig varmeapparat som resultat. På 1. generasjon Audi A4 er det ikke uvanlig at varmeapparatregisteret er skiftet både en og to ganger frem til i dag. Da snakker vi dog om 15-17 år gamle biler.
Har prøvd å sette meg inn i dette tidligere, og har derfor skrevet et sammendrag, som jeg itillegg har fått verifisert ifra kjemi avdelingen til Statoil.
Sammendrag om glykoler
1. De fleste frostvæsker som benyttes er basert på Etylenglykol (EG) eller Propylenglykol (PG), og additiver (tilsetningsstoffer)
I Norge er EG baserte frostvæsker mest vanlig, men PG baserte
frostvæsker er på vei inn..
2. Etylenglykol (EG) og Monoetylenglykol (MEG) er ett og samme stoffet, kun forskjellige navn på et av de mest vanlige industrikjemikaliene som lages.
3. Både EG og PG blandes med vann før de benyttes, og laveste frysepunkt oppnås vanligvis en plass mellom 40% og 60% glykol i vann.
4. EG og PG har mye de samme egenskapene når de benyttes som kjølevæske, men siden EG er billigst er denne mest benyttet. EG er imidlertid ganske giftig, mens PG har lav giftighet. I utgangspunktet kan PG og EG blandes (fullt blandbare, ikke noe farlig å gjøre det) men så er det med additivene da.....
PG baserte kjølevæsker benyttes gjerne i anlegg i forbindelse med næringsmidler eller i drikkevannsanlegg, nettopp fordi PG ikke er giftig.
Årsaken til at EG baserte kjølevæsker ofte benyttes pga av pris, men også fordi PG baserte kjølevæsker har noe dårligere fysikalske egenskaper.
Bla litt dårligere kuldeegenskaper, høyere viskositet som krever mer energi
for å pumpe rundt og dårligere varmeoverføringsevne.
5. Både EG og PG er i utgangspunktet fargeløse. Den tilsatte fargen på en frostvæske har i utgangspunktet ikke noe med egenskapene / typen å gjøre, hovedgrunnen for å tilsette farge er for at frostvæsken kan identifiseres som frostvæske og ikke vann eller andre fargeløse væsker.
6. Det er tilsetningsstoffene som utgjør forskjellen på frostvæsker, og disse er også grunnen til at man skal være forsiktig med å blande forskjellige frostvæsker. Rene glykoler er gode anti-korrosjonsstoffer, men i blanding med vann gjør de heller liten nytte utenom å senke frysepunktet og heve kokepunktet for blandingen.
Vannblandinger av rene glykoler er korrosive..
7. Tilsetningsstoffene benyttes bl.a. for å forbedre korrosjonshemmende egenskaper, for å redusere erosjon / slitasje i trange kjølekanaler og pumpehjul, og sikkert en hel del andre grunner.
8. Det viktige her er å følge for produsentens spesifikasjon og/eller frostvæskeprodusentens spesifikasjon for bruksområdet. Aluminiumsmotorer og motorer med spesielle pumpehjul / impellere skal ha dertil egnet frostvæske.
PG kan ikke brukes i systemer med galvaniserte deler.
9. Tradisjonell grønn frostvæske er glykol tilsatt alkaliske tilsetningsstoffer, f.eks. fosfater, borater og silkater. Tilsetningsstoffene, spesielt silikater, blir degradert over tid, og vil etter noen år miste de korrosjonshemmende egenskapene. Derfor skal denne frostvæsken byttes etter noen år. Grønn og noen røde frostvæsker har alkaliske tilsetningsstoffer. Grønn frostvæske fra Europa inneholder silikater, mens grønn frostvæske fra Japan inneholder ikke silikater. Japanske fabrikater har i senere tid byttet den grønne fargen til rød.
10. For å forbedre levetiden til frostvæsken har de produsenter lansert frostvæske med lengre levetid. Disse har tilsetningsstoffer basert på organiske syrer. Levetid på 5 år eller mer er mulig. Fargen på disse frostvæskene er ofte rød/rosa, oransje eller gul. Europeisk og amerikansk røde frostvæske er f.eks. basert på organiske syrer som tilsetningsstoff.
11. Forskjellige kjølevæsker med organiske syrer som korrosjonshemmer kan ikke nødvendigvis blandes. Det er også MEGET VIKTIG å ikke blande alkalisk frostvæske (grønn / Japansk rød) med de nyere væskene med organiske syrer, spesielt dersom den alkaliske væsken inneholder silikater. Dette vil føre til utfelling av salter (syre reagerer med base/alkali og former salter). Utfellingen kan/vil føre til tetting av kjølesystemet.
12. Ikke alle motorer er kompatible med de nye moderne frostvæskene, da enkelte pakninger og materialer ikke tåler de nye tilsetningsstoffene
Mye informasjon men sitter igjen med følgende konklusjoner:
- Grønne, røde/rosa, blå, oransje og gule frostvæsker fra forskjellige fabrikater ikke nødvendigvis er like og ikke nødvendigvis blandbare.
- Følg fabrikkens spesifikasjon!! Og ikke tenk så mye på fargen.
- Ikke bland to forskjellige frostvæsker! Tøm og skyll systemet først når det byttes kjølevæsketype.
-PG er seigtflytende og må byttes med jevne mellomrom(2-3 år iflg enkelte produsenter), samt flushe systemet før ny påfylling.
-Fra Danfos Thermia sine sider(L/V varmepumpe)
Man skal bruke Etylenglykol (frostbeskyttelse til minst -32°C). Grunnen til at man ikke kan bruke Propylenglykol eller Etanol er at disse frostvæsker blir for tyktflytende eller for seigtflytende ved lave temperaturer.
Thermia Atria 8Kw pumpe, Uponor vb varme
Og ved lave temperaturer blir etanol tykkere enn etylenglykol.
Som igjen belaster pumper mere. ;)
Men går helt sikkert bedre i V/V enn L/V, da L/V er mere utsatt for de laveste temperaturene ?
Thermia Atria 8Kw pumpe, Uponor vb varme
I splitblokk trengs jo ingen frostbeskyttelse.
Danfoss sin måte å gjere det på med innemontert monoblokk l/v vp. er dei vel bortimot åleine om å bruke, og da blir det kaldt ja, kuldebærer er nede i -25ºC.
Ser at det blir trankt om plassen + alle bøyene på rørene blir krappe.