Forøvrig tenker jeg å bygge opp gulvet på følgende måte: Slissegulv - trinnlydsplater - gulvspon med pexrør og alu. - ull e.l. - parkett
Hvorfor ikke trinnlydsplater med ferdige spor? Dersom du sender hustegningene dine til forhandler av Hunton så sendes disse inn til Hunton for prosjektering og du får tilbake tegninger med leggemønster osv.
Har ikke gjort dette selv, men har planer om det når tegningene er spikret.
Signatur
--- Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Hei. Ser at sintef påstår at betong gulv vil øke energiforbruket 40% motsvarende "raske"gulv. Jeg mener at sintef tar feil der. Betong er tungt/tregt, og derfor vil romtemperaturen være meget stabil. Fordi hvis du åpner ett vindu og rommet blir kaldt så avgir betongen mye mer energi enn et raskt tregulv med VBV. Blir rommet forsynt med sollys så akkumulerer betongen mye mer av denne varmen enn lette materialer. Dette gjelder også fuktighet. Derfor er betong er best til nye hus, som er godt isolert! Finnes flere forsknings resultater som underbygger dette. En av grunnene til at sintef ikke anbefaler betonggulv er at da forlenger man fyringssesongen. Men når 99% alikevel fyrer med vbv på bad/vask så er vel det temaet ikke veldig relevant?
Hvorfor ikke trinnlydsplater med ferdige spor? Dersom du sender hustegningene dine til forhandler av Hunton så sendes disse inn til Hunton for prosjektering og du får tilbake tegninger med leggemønster osv.
Har ikke gjort dette selv, men har planer om det når tegningene er spikret.
Grunnen er rett og slett at jeg ser på det som enklere å få til tetting for luftbåren lyd ved bruk av hele sponplater som øverste lag. Nederste lag er slissegulv eller forskalingsbord med litt avstand, da dette skal være bra for trinnlyd. Så trinnlydsplater som også demper for trinnlyd. Ser for meg at det blir vanskelig å tette for luftlyd hvis ikke man da bruker et lag for å gjøre dette. Man taper jo 22mm høyde på dette, menjeg tror kanskje det er verd det. Samtidig er vel kanskje spørsmålet om man kan få til samme effekten med parketten, om man fuger rundt denne...? Uansett anbefaler produsentene å gjøre det på denne måten, hvertfall om man er opptatt av lydoverføring...
Hei. Ser at sintef påstår at betong gulv vil øke energiforbruket 40% motsvarende "raske"gulv. Jeg mener at sintef tar feil der. Betong er tungt/tregt, og derfor vil romtemperaturen være meget stabil. Fordi hvis du åpner ett vindu og rommet blir kaldt så avgir betongen mye mer energi enn et raskt tregulv med VBV. Blir rommet forsynt med sollys så akkumulerer betongen mye mer av denne varmen enn lette materialer. Dette gjelder også fuktighet. Derfor er betong er best til nye hus, som er godt isolert! Finnes flere forsknings resultater som underbygger dette. En av grunnene til at sintef ikke anbefaler betonggulv er at da forlenger man fyringssesongen. Men når 99% alikevel fyrer med vbv på bad/vask så er vel det temaet ikke veldig relevant?
Etter hva jeg har både sett og erfart til nå så er jeg ikke det minste tvil om at Sintef ikke bare har rett, men kanskje til og med underdriver.
Ser nokså tydelig at energiforbruket er markant lavere i hus det er lagt "lett" og overraskende høyt i mange nye hus med stor treghet. Årsaken er selvsagt at et tregt varmeanlegg står på for fullt hele døgnet, og uansett om varmetilførsel blir skrudd av eller på, så avgir, og dermed taper dette gulvet varme. Det er samme forbruk enten man sover, er på jobb eller bortreist en helg. Det er jo soleklart at dette vil bruke mer energi! Det hjelper heller ikke hvor godt isolert huset er for all luft i boligen skal også skiftes ut minimum 12 ganger iløpet av et døgn. Med et varmeanlegg som i prinsippet står "på" vil dette uten tvil gi større varmetap enn et lett varmeanlegg som er avslått og er effektivt og raskt nok til å klare å heise temperaturen raskt, først når det er behov. Passiv solvarme, og andre plutselige varmetilskudd i et tregt varmeanlegg slår oftest motsatt vei da dette kommer i tillegg og medfører for mye varme = opp med vinduer og dører.
Ustyrlig varme fører utelukkende til høyere energiforbruk, og det skal rimelig alternativ logisk tenkning til for å underbygge en annen sannhet.
Men da vil et vbv gulv med plater med spor og varmefordelingsplater være mer økonomisk?
Jeg skal bygge med vbv i begge etasjer, 2 etg med lydtrinnsplater med ferdigfreste spor og varmefordelingsplater, dette blir eneste fyringa i 2 etg. I 1etg blir det nedstøpt rør og gulv blir lagt oppå plata, grunnen til dette er at kostnaden med tilfarere med isolasjon vs gulvvarmerør går opp i opp. Jeg tenker da å fyre med vedovn i tillegg på vinteren og ikke overstige 15 grader i gulv mtp solvarme og andre faktorer. Bad blir selvsagt litt varmere men dette er et lite rom så det skal ikke mye til for å varme det opp. Vurderer også varmekabel på de rommene med fliser for å unngå å måtte bruke vbv hele tiden spesielt på sommern. Vil dette være mer lønnsomt enn kun rør i plate og en temp fra de på rundt 20-22 grader?
Etter hva jeg har både sett og erfart til nå så er jeg ikke det minste tvil om at Sintef ikke bare har rett, men kanskje til og med underdriver.
Er nok rett mykje i det du skriv, men dette eksempelet fra Sintef er eit worst-case eksempel med masse sol, romtermostater og sikkert tjukt betonggulv
Resultatet er gjerne temperatursvingninger ute av fase med behovet og resulterende utilfredsstillende inneklima og stort energiforbruk. Dette bekreftes av målinger utført i Danmark som viser et medforbruk på hele 40 %. i nye godt isolerte hus med gulvvarme.
Når varmeanlegget fungerer reguleringteknisk går det tilnærma samme energimengde til å halda rom varmt uavhengig av betonggulv eller lett gulv, elektrisk eller vannbårenvarme. I løpet av vinteren i Norge der sola knapt er framme (eller i det heile ein del plassar) er dømet fra Danmark noko irrelevant og det er då mesteparten av varmen vert brukt. Men dag&nattsekning vil spare energi det er klart, men det vanlige er å rekne: 8-12% med nattsenkning og 15-20% med dag- og nattsenkning (referanse Enova)
Og problemer med andre varmekilder (vedovn, vindu med mykje sol, mykje folk) i rom med oppvarma betonggulv er relle nok, så i anna enn avsolte kjellarar og rom mot nord/aust ville eg nok ikkje hatt det.
Rapporten er god den, men de er skrive primært med eit "miljøvennlig og bærekraftig perspektiv", noko som er edelt nok i seg sjølv, men ikkje nødvendigvis noko som gir god økonomi eller komfort for huseigar.
Så eg ser ingen fasit på dette, eit relativt dyrt lett gulv der ein kunne klart seg greit med betonggulv bør grunngjevast økonomisk og/eller komfortmessig.
Ja, det er selvsagt like mange eksempler som det er boliger, da ingen hus og husstander er like hverken i konstruksjon eller forbruk. Og det er også svært mange faktorer som kan tale til fordel begge veier.
Det jeg derimot har sett tydelig, og også blitt overrasket over, er hvor store forskjeller det faktisk kan være.
Å holde et rom varmt når det trengs krever eksakt samme energimengde, uansett hvordan gulvet er bygget, helt enig i det, men hvor mange av døgnets timer behover egentlig huset å ha full komforttemperatur? Et lett og effektivt varmesystem kan heise opp til komforttemperatur raskt, og kan derfor store deler av døgnet være avslått. Et tregt gulv vil avgi omtrent samme energimengde uavhengig om det blir tilført varme, det må bare tilstrekkelig mye mer tilførsel til når det eventuelt først varmes. Derfor er det ikke like mye å hente på varmestyring heller. Varmeanlegget er i praksis alltid "på".
Nye hus skal også skifte ut all luft minst 12 ganger gjennom døgnet. ca 20% av dette tapes, og tapet blir større når innetemperaturene er konstante. Så er ikke alle varmegjenvinnere rundt omkring like effektive etterhvert som rengjøringen blir glemt. At det mange steder i landet også er betydelig kaldere utendørs enn i Danmark må vi heller ikke glemme.
Enovas tall på varmestyring gjelder individuelle romtermostater, kjøres senkingen på hele anlegget via shunten og utekompensering sparer dette mer. ESBE har i sine mest avanserte shuntautomatikk tilnærmet samme styring vi har brukt i HCC fra Sorel. Deres testtall på to identiske hus, med og uten gir 19% besparelse. En kunde av meg reduserte varmeforbruket med godt over 50% på denne styringen alene! Han har et veldig raskt gulv, i et 80-tallshus, og er sikkert et ekstremtilfelle. Enova støtter selvsagt ikke slik styring...
Romtermostater vil gi en tilleggsbesparelse utover dette, men sikkert ikke dobbelt opp.
Komfort er hovedgrunnen for å velge varme i gulv, og å få opp temperaturen raskt, og også ned raskt når det brått blir tilført varme fra solinnstråling, vedovn, familiebesøk etc er for meg et minst like viktig argument som energisparing. Med "gratis" ved og sol så gjør det forsåvidt ingenting i praksis å sløse med varmen, men kommer den fra el-kolben er det dårlig butikk å lukke opp dører og vinduer.
Et lavtemperatursystem har derimot også en viktig faktor til å regne med; Solfangere kan bidra betraktelig mye mer til varmebehovet i et system som trenger 30 grader fremfor 40. Varmepumper gir også ca 30% mer varme. Totaløkonomien må derfor også sees på ift hva som trengs å dimensjoneres av alternative varmekilder til el-kolben og ikke minst hvor mye bedre driftsøkonomien blir på disse.
Det er håpløst å beregne slikt eksakt og gi noen konkret fasit med to streker under, til det er det altfor mange faktorer og variabler, men at et "lett" gulv både gir bedre bokomfort, sparer energi, og gir bedre virknings-/dekningsgrad for solfangere og VP vil hvertfall være resultatet i de aller fleste boliger. Om det så er 20 eller 50% så blir det mye over husets levetid.
Nye hus skal også skifte ut all luft minst 12 ganger gjennom døgnet. ca 20% av dette tapes, og tapet blir større når innetemperaturene er konstante. Så er ikke alle varmegjenvinnere rundt omkring like effektive etterhvert som rengjøringen blir glemt. At det mange steder i landet også er betydelig kaldere utendørs enn i Danmark må vi heller ikke glemme.
Tapet til ventilasjon vert ikkje større i prosent, det er forsatt 20% uahengig kor kaldt ote og inne det er viss gjenvinneren gir 80% tilbake.
Enovas tall på varmestyring gjelder individuelle romtermostater, kjøres senkingen på hele anlegget via shunten og utekompensering sparer dette mer. ESBE har i sine mest avanserte shuntautomatikk tilnærmet samme styring vi har brukt i HCC fra Sorel. Deres testtall på to identiske hus, med og uten gir 19% besparelse. En kunde av meg reduserte varmeforbruket med godt over 50% på denne styringen alene! Han har et veldig raskt gulv, i et 80-tallshus, og er sikkert et ekstremtilfelle. Enova støtter selvsagt ikke slik styring...
Romtermostater vil gi en tilleggsbesparelse utover dette, men sikkert ikke dobbelt opp.
Fortell meg korleis ein shunt kan gi lågare energiforbruk i eit rom enn romtermostatstyrte varmekabel/konstanttemperatur vbv. når temperaturen er den same i rommet og begge system har senkeautomatikk.
Det er håpløst å beregne slikt eksakt og gi noen konkret fasit med to streker under, til det er det altfor mange faktorer og variabler, men at et "lett" gulv både gir bedre bokomfort, sparer energi, og gir bedre virknings-/dekningsgrad for solfangere og VP vil hvertfall være resultatet i de aller fleste boliger. Om det så er 20 eller 50% så blir det mye over husets levetid.
Det er eg enig i, men estimater må ein iallefall kunne rekne ut. Skalø ein gjera eit investeringsvalg i denne størrelseorden bør ein ha eit brukbart grunnlag slik eg ser det for å foreta ei korrekt investering. Kvar faktor vil naturligvis være tilnærma, men at feilen skulle være noko særleg større enn varmetapsberekninga som ein får i nye hus i dag, tvilar eg på. Fasiten får ein etter nokre år, men da er det i mange tilfelle begrensa kva ein kan gjera med det ;D ;D. >20% besparelse og betre virkingsgrad for VP(10%) & solfangrar er greit, men så er marginalkost for å produsere ein kWh også mykje lågare for desse varmekjeldene som denne investeringa i "super"lettgulv skal reknast av mot.
Hehe, nei skulle alle rapporter gått til hodet på meg burde jeg kuttet ut Solvarme det er jo ifølge de fleste rapporter opplest og vedtatt at ikke er særlig lønnsomt. Er jo enig i det når det blir gjort feil...
Ift ventilasjon: opprettholdes innetemperaturen blir nødvendigvis tapet større enn når temperaturdifferansen blir mindre 20% av 30 grader er mer enn 20% av 25 grader. Dette blir flisespikkeri, men mange bekker små...
En utetemperaturregulert shunt vil ligge opptil flere timer i forkant av en romtermostat. Veldig typisk er denne tiden på året med høye dagtemperaturer og lave nattetemperaturer. Romtermostaten lukker først når temperaturen blir for høy. Da har gulvet fortsatt full temp pluss passiv solinnstråling. Shunten ville ha justert ned temperaturen på gulvene for lenge siden og dermed spart unødvendig forbruk. Komfortmessig er det også langt bedre. Nå har nok vi spesielt mye høyere gevinster siden vi bruker bivalent shunt som sørger for at når temperaturbehovet synker blir varmen hovedsakelig hentet fra nedre del av tanken som jo normalt er solvarmet, og hvertfall aldri el-varmet siden kolben sitter i øvre tankdel. Romtermostater med senking gir selvsagt mye av samme gevinst, men om det skal regnes på kostnader vil det være betydelig billigere med senking på shunten fremfor slike termostater i alle rom som likevel er innstilt på tilnærmet samme tidspunkter. Enten er man hjemme og vil ha huset varmt, eller er på jobben, hytta eller til sengs.
Det jeg anser som rimelig håpløst ift beregninger er vårt forbruksmønster. Vi elsker komfort, og jo mer vi har jo mer bruker vi. Når det i mange hjem er størrelsen på vvb som styrer datterens opphold i dusjen, så blir ikke forbruket mindre av å ha 1000 liter dusjvann tilgjengelig;)
Det mest typiske eksempelet er alle luft-luft varmepumper installert. Disse har medført høyere strømforbruk i en kombinasjon av høyere snittemperatur i huset, større andel oppvarmet areal, og mindre vedfyring. Disse har derfor først og fremst vært et komfortprodukt fremfor energisparing, selvom det nok var utgangspunktet for nær sagt alle til å kjøpe.
De som er mest opptatt av varmesystemet i boligen er nok også generelt mest glade i varme, og hvordan de eventuelt kan få den komforten og luksusen det er å ha sydentemp i stua, og fylle boblebadet så mye de gidder, uten å tenke på neste strømregning. Er komfortønskene på dette nivået ville enhver energiberegning i forkant blitt svært svært misvisende. Det mest lønnsomme en kan investere i er på andre siden jakke og tøfler ;D
Har et nytt spørsmål. Hvor mye vil en gipsplate over vannbåren varme gjøre for tregheten i anlegget? Jeg vurderer to oppbyggingsmetoder hvor den ene er: forskalingsbord-trinnlydsplater for vannbåren varme-etlags gips-parkett, mens den andre er: forskalingsbord-trinnlydsplater-sponplater for vannbåren varme-parkett. Det blir litt forskjell i kvm-prisen (ubetydelig), mens forskjellen i høyden på disse er 7mm. Det kan virke lite, men ved restaurering teller hver millimeter Grunnen til at jeg vil bruke et lag gips over trinnlydsplatene er for lydreduksjon, da dette anbefales sterkt av leverandør...
Hvorfor ikke trinnlydsplater med ferdige spor? Dersom du sender hustegningene dine til forhandler av Hunton så sendes disse inn til Hunton for prosjektering og du får tilbake tegninger med leggemønster osv.
Har ikke gjort dette selv, men har planer om det når tegningene er spikret.
Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Hei. Ser at sintef påstår at betong gulv vil øke energiforbruket 40% motsvarende "raske"gulv. Jeg mener at sintef tar feil der. Betong er tungt/tregt, og derfor vil romtemperaturen være meget stabil. Fordi hvis du åpner ett vindu og rommet blir kaldt så avgir betongen mye mer energi enn et raskt tregulv med VBV. Blir rommet forsynt med sollys så akkumulerer betongen mye mer av denne varmen enn lette materialer. Dette gjelder også fuktighet. Derfor er betong er best til nye hus, som er godt isolert!
Grunnen er rett og slett at jeg ser på det som enklere å få til tetting for luftbåren lyd ved bruk av hele sponplater som øverste lag. Nederste lag er slissegulv eller forskalingsbord med litt avstand, da dette skal være bra for trinnlyd. Så trinnlydsplater som også demper for trinnlyd. Ser for meg at det blir vanskelig å tette for luftlyd hvis ikke man da bruker et lag for å gjøre dette. Man taper jo 22mm høyde på dette, menjeg tror kanskje det er verd det.
Samtidig er vel kanskje spørsmålet om man kan få til samme effekten med parketten, om man fuger rundt denne...?
Uansett anbefaler produsentene å gjøre det på denne måten, hvertfall om man er opptatt av lydoverføring...
Etter hva jeg har både sett og erfart til nå så er jeg ikke det minste tvil om at Sintef ikke bare har rett, men kanskje til og med underdriver.
Ser nokså tydelig at energiforbruket er markant lavere i hus det er lagt "lett" og overraskende høyt i mange nye hus med stor treghet. Årsaken er selvsagt at et tregt varmeanlegg står på for fullt hele døgnet, og uansett om varmetilførsel blir skrudd av eller på, så avgir, og dermed taper dette gulvet varme. Det er samme forbruk enten man sover, er på jobb eller bortreist en helg. Det er jo soleklart at dette vil bruke mer energi! Det hjelper heller ikke hvor godt isolert huset er for all luft i boligen skal også skiftes ut minimum 12 ganger iløpet av et døgn. Med et varmeanlegg som i prinsippet står "på" vil dette uten tvil gi større varmetap enn et lett varmeanlegg som er avslått og er effektivt og raskt nok til å klare å heise temperaturen raskt, først når det er behov.
Passiv solvarme, og andre plutselige varmetilskudd i et tregt varmeanlegg slår oftest motsatt vei da dette kommer i tillegg og medfører for mye varme = opp med vinduer og dører.
Ustyrlig varme fører utelukkende til høyere energiforbruk, og det skal rimelig alternativ logisk tenkning til for å underbygge en annen sannhet.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg skal bygge med vbv i begge etasjer, 2 etg med lydtrinnsplater med ferdigfreste spor og varmefordelingsplater, dette blir eneste fyringa i 2 etg.
I 1etg blir det nedstøpt rør og gulv blir lagt oppå plata, grunnen til dette er at kostnaden med tilfarere med isolasjon vs gulvvarmerør går opp i opp. Jeg tenker da å fyre med vedovn i tillegg på vinteren og ikke overstige 15 grader i gulv mtp solvarme og andre faktorer. Bad blir selvsagt litt varmere men dette er et lite rom så det skal ikke mye til for å varme det opp. Vurderer også varmekabel på de rommene med fliser for å unngå å måtte bruke vbv hele tiden spesielt på sommern. Vil dette være mer lønnsomt enn kun rør i plate og en temp fra de på rundt 20-22 grader?
Er nok rett mykje i det du skriv, men dette eksempelet fra Sintef er eit worst-case eksempel med masse sol, romtermostater og sikkert tjukt betonggulv
Når varmeanlegget fungerer reguleringteknisk går det tilnærma samme energimengde til å halda rom varmt uavhengig av betonggulv eller lett gulv, elektrisk eller vannbårenvarme.
I løpet av vinteren i Norge der sola knapt er framme (eller i det heile ein del plassar) er dømet fra Danmark noko irrelevant og det er då mesteparten av varmen vert brukt.
Men dag&nattsekning vil spare energi det er klart, men det vanlige er å rekne:
8-12% med nattsenkning og
15-20% med dag- og nattsenkning (referanse Enova)
Og problemer med andre varmekilder (vedovn, vindu med mykje sol, mykje folk) i rom med oppvarma betonggulv er relle nok, så i anna enn avsolte kjellarar og rom mot nord/aust ville eg nok ikkje hatt det.
Rapporten er god den, men de er skrive primært med eit "miljøvennlig og bærekraftig perspektiv", noko som er edelt nok i seg sjølv, men ikkje nødvendigvis noko som gir god økonomi eller komfort for huseigar.
Så eg ser ingen fasit på dette, eit relativt dyrt lett gulv der ein kunne klart seg greit med betonggulv bør grunngjevast økonomisk og/eller komfortmessig.
Det jeg derimot har sett tydelig, og også blitt overrasket over, er hvor store forskjeller det faktisk kan være.
Å holde et rom varmt når det trengs krever eksakt samme energimengde, uansett hvordan gulvet er bygget, helt enig i det, men hvor mange av døgnets timer behover egentlig huset å ha full komforttemperatur? Et lett og effektivt varmesystem kan heise opp til komforttemperatur raskt, og kan derfor store deler av døgnet være avslått. Et tregt gulv vil avgi omtrent samme energimengde uavhengig om det blir tilført varme, det må bare tilstrekkelig mye mer tilførsel til når det eventuelt først varmes. Derfor er det ikke like mye å hente på varmestyring heller. Varmeanlegget er i praksis alltid "på".
Nye hus skal også skifte ut all luft minst 12 ganger gjennom døgnet. ca 20% av dette tapes, og tapet blir større når innetemperaturene er konstante. Så er ikke alle varmegjenvinnere rundt omkring like effektive etterhvert som rengjøringen blir glemt. At det mange steder i landet også er betydelig kaldere utendørs enn i Danmark må vi heller ikke glemme.
Enovas tall på varmestyring gjelder individuelle romtermostater, kjøres senkingen på hele anlegget via shunten og utekompensering sparer dette mer. ESBE har i sine mest avanserte shuntautomatikk tilnærmet samme styring vi har brukt i HCC fra Sorel. Deres testtall på to identiske hus, med og uten gir 19% besparelse. En kunde av meg reduserte varmeforbruket med godt over 50% på denne styringen alene! Han har et veldig raskt gulv, i et 80-tallshus, og er sikkert et ekstremtilfelle. Enova støtter selvsagt ikke slik styring...
Romtermostater vil gi en tilleggsbesparelse utover dette, men sikkert ikke dobbelt opp.
Komfort er hovedgrunnen for å velge varme i gulv, og å få opp temperaturen raskt, og også ned raskt når det brått blir tilført varme fra solinnstråling, vedovn, familiebesøk etc er for meg et minst like viktig argument som energisparing. Med "gratis" ved og sol så gjør det forsåvidt ingenting i praksis å sløse med varmen, men kommer den fra el-kolben er det dårlig butikk å lukke opp dører og vinduer.
Et lavtemperatursystem har derimot også en viktig faktor til å regne med; Solfangere kan bidra betraktelig mye mer til varmebehovet i et system som trenger 30 grader fremfor 40. Varmepumper gir også ca 30% mer varme. Totaløkonomien må derfor også sees på ift hva som trengs å dimensjoneres av alternative varmekilder til el-kolben og ikke minst hvor mye bedre driftsøkonomien blir på disse.
Det er håpløst å beregne slikt eksakt og gi noen konkret fasit med to streker under, til det er det altfor mange faktorer og variabler, men at et "lett" gulv både gir bedre bokomfort, sparer energi, og gir bedre virknings-/dekningsgrad for solfangere og VP vil hvertfall være resultatet i de aller fleste boliger. Om det så er 20 eller 50% så blir det mye over husets levetid.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Tapet til ventilasjon vert ikkje større i prosent, det er forsatt 20% uahengig kor kaldt ote og inne det er viss gjenvinneren gir 80% tilbake.
Fortell meg korleis ein shunt kan gi lågare energiforbruk i eit rom enn romtermostatstyrte varmekabel/konstanttemperatur vbv. når temperaturen er den same i rommet og begge system har senkeautomatikk.
Det er eg enig i, men estimater må ein iallefall kunne rekne ut. Skalø ein gjera eit investeringsvalg i denne størrelseorden bør ein ha eit brukbart grunnlag slik eg ser det for å foreta ei korrekt investering.
Kvar faktor vil naturligvis være tilnærma, men at feilen skulle være noko særleg større enn varmetapsberekninga som ein får i nye hus i dag, tvilar eg på.
Fasiten får ein etter nokre år, men da er det i mange tilfelle begrensa kva ein kan gjera med det ;D ;D.
>20% besparelse og betre virkingsgrad for VP(10%) & solfangrar er greit, men så er marginalkost for å produsere ein kWh også mykje lågare for desse varmekjeldene som denne investeringa i "super"lettgulv skal reknast av mot.
Ift ventilasjon: opprettholdes innetemperaturen blir nødvendigvis tapet større enn når temperaturdifferansen blir mindre 20% av 30 grader er mer enn 20% av 25 grader. Dette blir flisespikkeri, men mange bekker små...
En utetemperaturregulert shunt vil ligge opptil flere timer i forkant av en romtermostat. Veldig typisk er denne tiden på året med høye dagtemperaturer og lave nattetemperaturer. Romtermostaten lukker først når temperaturen blir for høy. Da har gulvet fortsatt full temp pluss passiv solinnstråling. Shunten ville ha justert ned temperaturen på gulvene for lenge siden og dermed spart unødvendig forbruk. Komfortmessig er det også langt bedre. Nå har nok vi spesielt mye høyere gevinster siden vi bruker bivalent shunt som sørger for at når temperaturbehovet synker blir varmen hovedsakelig hentet fra nedre del av tanken som jo normalt er solvarmet, og hvertfall aldri el-varmet siden kolben sitter i øvre tankdel.
Romtermostater med senking gir selvsagt mye av samme gevinst, men om det skal regnes på kostnader vil det være betydelig billigere med senking på shunten fremfor slike termostater i alle rom som likevel er innstilt på tilnærmet samme tidspunkter. Enten er man hjemme og vil ha huset varmt, eller er på jobben, hytta eller til sengs.
Det jeg anser som rimelig håpløst ift beregninger er vårt forbruksmønster. Vi elsker komfort, og jo mer vi har jo mer bruker vi. Når det i mange hjem er størrelsen på vvb som styrer datterens opphold i dusjen, så blir ikke forbruket mindre av å ha 1000 liter dusjvann tilgjengelig;)
Det mest typiske eksempelet er alle luft-luft varmepumper installert. Disse har medført høyere strømforbruk i en kombinasjon av høyere snittemperatur i huset, større andel oppvarmet areal, og mindre vedfyring. Disse har derfor først og fremst vært et komfortprodukt fremfor energisparing, selvom det nok var utgangspunktet for nær sagt alle til å kjøpe.
De som er mest opptatt av varmesystemet i boligen er nok også generelt mest glade i varme, og hvordan de eventuelt kan få den komforten og luksusen det er å ha sydentemp i stua, og fylle boblebadet så mye de gidder, uten å tenke på neste strømregning. Er komfortønskene på dette nivået ville enhver energiberegning i forkant blitt svært svært misvisende.
Det mest lønnsomme en kan investere i er på andre siden jakke og tøfler ;D
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)