Jeg hadde anlegg med dobbeltmantlet bereder. Enebolig 130m2 1,5 etasje. For tre år siden fikk jeg montert varmepumpe. Borring 177m, kollektor, slanger inn, varmepumpe og rørlegger til oppkobling totalt ca 150.000. Sparer ca 9.000kWh i året og ved for 7.000 hvis jeg skulle kjøpt den. Butikk? Nei...
Jeg ville ikke gått for bergvarme heller om prisen var 400.000. Jeg er veldig fornøyd med vbv men er realist mht innsparing og ser det er lenge til det er innspart.
Men hva koster varmekabler ferdig lagt med termostat? m2 pris? Ca 500 kr/m2?? Tipper det er lavt anslag. Da blir prisen over 100.000 for kabler.. Og da vil en gjerne ha en L/L vp i tillegg
Min vurdering når jeg satt med dette i fanget var at prisen for vannbåren distribusjon av varme (uten vp) var tilnærmet lik kostnad som varmekabler. Jeg husker ikke helt nå hvordan mitt regnestykke varnå lenger men at det var under 100000 for rørene med distribusjon skap og sirkulasjonspumpe er helt sikkert..
På bakgrunn av det valgte jeg vbv. Syns din pris var vel høy.
Lurer på hvordan husstandarden endrer seg de neste 30 år. Går man tilbake 30 år var det vel bare en peis til oppvarming og knapt noe elektrisk samt lyspærer. Da var husene kalde og dårlig isolert på vinterstid. Idag kaster folk gladelig 200 000 - 300 000 på å få varme i hvert eneste gulv i hele boligen. Hvor er logikken. Hva skjer med barneføtter som sine første 20 år har konstant 25 grader under føttene? De må vel gå med ullsokker sommertid og bading i sjø/vann utendørs kan man bare droppe... bare en tankevekker
Går man tilbake 30 år var det vel bare en peis til oppvarming og knapt noe elektrisk samt lyspærer.
For 30 år siden var utskiftingen av sort/hvitt-TV til farge-TV kommet langt. Omtrent alle hadde vaskemaskin, kjøleskap og elektrisk komfyr. NRK hadde gått over til å sende radio i stereo. Jeg hadde hatt stereoanlegg i noen år. Elektriske panelovner var en vanlig måte å varme husene på. Jeg hadde tilgang til PC på jobben, og hadde hatt forløpere til PC hjemme endel år. Både ungdomsskolen og den videregående skolen jeg hadde gått på hadde datamaskiner. Ingeniørhøyskolen jeg startet på omtrent da underviste i dataassistert konstruksjon, styrkebereging med elementmetoden, datakommunikasjon over glassfiber og så videre, og vi hadde datanettverk. Tidlige typer mobiltelefoner hadde vært brukt av enkelte i noen år. Matbutikken på hjørnet hadde hatt dører med infrarøde følere og motor slik at de åpnet seg automatisk i mange år. Vi hadde ikke peis. Gården til besteforeldrene mine hadde fjernstyrt elektrisk heis til siloen, elektrisk melkeanlegg, elektrisk kjøletank og elektriske gjerder. En kompis av meg hadde vært radioamatør i noen år mens han var tenåring, og kommuniserte med andre over hele verden. Noen biler hadde elektriske vindusheiser. Vi hadde mikrobølgeovn. Hva du mener med "knapt noe elektrisk" for 30 år siden skjønner jeg ikke helt.
Hva skjer med barneføtter som sine første 20 år har konstant 25 grader under føttene? De må vel gå med ullsokker sommertid og bading i sjø/vann utendørs kan man bare droppe...
Aldri tidligere i verdenshistorien har helsen til folk i Norge vært så god som nå. Vi lever lengre enn noen gang før. Vi skal ikke mange hundre år tilbake i tid før vi ser at halvparten av alle barn i Norge døde før de var 5 år. Det er vanskelig å vite akkurat hvor mye av forbedringen av helsen vår som skyldes bedre hus, bedre kosthold, bedre helsevesen eller andre ting, men uansett er det en kombinasjon.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Med knapt noe elektrisk tenkte jeg på oppvarming men ser den kunne misforstås. vi var ikke akkurat huleboere på den tida. Det er klart man benyttet panelovner men at hele boligen holdt konstant 24 grader vinteren gjennom tviler jeg på. Har en sterk trang til å kaste stein inn i disse glassboblene som omhandler vbv investeringer:)
Er det så nøye da? Jeg tror de fleste har vurdert kostnaden ved VBV og konkludert med at det ikke betaler seg økonomisk men at den stabile og enkle oppvarmingen er verdt det. Tror også at selgere av bolig med VBV vegrer seg for å selge boligen sin uten å sette en pris på den investeringen.
Uansett, tilbake til tilbudene. Arbeidet og materiellet til montering av VBV kan utgjøre ganske mye - i alle fall i mitt tilfelle. Tre etasjer med tilførsel og retur fra teknisk bod, dersom man ikke har kun én fordeler.
Signatur
--- Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Vet ikke hvor dere var i 1985, men jeg løp rundt å monterte hundrevis av kvadratmeter med Eswa varmefolie.... Så kom plutselig noen på at man skulle pumpe varmt vann rundt i gulvene, og Norge ble helt paralysert av dette i 30 år... I 2015 er varmefolie igjen på vei til å bli den mest populære varmekilde for eneboliger, i kombinasjon med luft/luft varmepumpe, fordi våre boliger nå er så godt isolert at å investere i vannbåren varme ikke er rentabelt... Vannbåren varme med luft/vann varmepumper og jordvarme er sikkert et godt konsept, i land der en kwt koster 3-4 kroner...
Signatur
Skrev i 10 år om led belysning og gulvvarme for elby, skriver fra 01.01.2020 kun som privatperson .
Varmefolie gir samme komfort som vannbåren varme. For små installasjoner, kanskje bare noen få rom, er varmefolie det økonomisk gunstigste. Med større effektbehov, kanskje et stort eller dårlig isolert hus, blir luft/vann-varmepumpe etterhvert det gunstigste alternativet. For store bygg i veldig kalde strøk kan bergvarme etterhvert lønne seg i forhold til de to andre alternativene.
Jeg er fortsatt interessert i det jeg spurte om først i denne tråden: Hva er det som gjør at man kan velge å investere 400 000 i bergvarme i et normalt nytt hus? Det er ikke tvil om at oppvarmede gulv er komfortable, men alle de tre alternativene jeg nevnte gir oppvarmede gulv, med bergvarme som dyreste måte å få til det på i et vanlig nytt hus.
Har vi en slags investeringsiver sammen med idealisme? Det er bra å ta vare på miljøet vårt, blant annet ved å spare strøm, så derfor investerer vi så mye som mulig for å spare strøm, koste hva det koste vil? Det minner meg litt om en familie som kjøper seg en buss for å kjøre den ene ungen sin til skolen, for "alle" "vet" jo at busser er mer miljøvennlige og mer effektive transportmidler enn biler...
Eller er det teknologien som trekker? Kanskje som en hobby, eller kanskje for å kunne vise fram et stort flott teknisk anlegg med mange rør til bekjente som stikker innom?
Eller er det den høye prisen som er attraktiv? Vi blir ofte fortalt at det som er dyrere er bedre, derfor velger vi det dyreste alternativet? Kanskje med en type feilslått spareiver igjen: Hvis vi velger det aller dyreste, og så sparer noen prosent på pruting, så synes vi at vi sparer vi så mye at vi velger det dyreste alternativet for å spare mest mulig på prosentavslaget?
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Stk Pris Sum
Roth NC 24V Reguleringsmotor 16 361 5776
Roth fordelerskap for innbygging 550 1 2050 2050
Roth basicline termostat for kabling 13 407 5291
Roth basicline kontrollenhet 12 kanaler 2 2309 4618
Valillant VP m/bereder 8kw 400v vws82/2 veske/vann 1 83899 83899
Sirk.pumpe magna3 25-60 g.no. 97924245 1 7000 7000
Microboble-utskiller 1" m/innv.gj. flamcovent 1 1705 1705
Wilo Cubex ekspansjonskar 18 liter 1 829 829
Wilo Flexkonsoll S20 plus komplett 1 3765 3765
Vws & vwl s 6-8kw tilbehørspakke f/vp 2 23 4608
Isoterm varmepumperør 40/70 mm 20 129 2580
Gulvvarmerør 16mm lagt i trinnlydplater 36mm cc20cm 220 11 2420
124541
Borring 70000
Tilbud 400000
Differanse -205459
Det er nesten 200 000 i differanse på begge alternativene. Har ikke regnet med pris på trinnlydplater, så det vil komme i tillegg for 1. og 2. etg.
Hvor mye av differansene kan anses å være arbeid? Hvor mye kan anses å være påslag? Hvor mye kan tenkes å være overpris?
Noen tanker?
For tre år siden fikk jeg montert varmepumpe.
Borring 177m, kollektor, slanger inn, varmepumpe og rørlegger til oppkobling totalt ca 150.000.
Sparer ca 9.000kWh i året og ved for 7.000 hvis jeg skulle kjøpt den.
Butikk? Nei...
Men hva koster varmekabler ferdig lagt med termostat? m2 pris? Ca 500 kr/m2?? Tipper det er lavt anslag.
Da blir prisen over 100.000 for kabler.. Og da vil en gjerne ha en L/L vp i tillegg
Min vurdering når jeg satt med dette i fanget var at prisen for vannbåren distribusjon av varme (uten vp) var tilnærmet lik kostnad som varmekabler. Jeg husker ikke helt nå hvordan mitt regnestykke varnå lenger men at det var under 100000 for rørene med distribusjon skap og sirkulasjonspumpe er helt sikkert..
På bakgrunn av det valgte jeg vbv. Syns din pris var vel høy.
Differansen er arbeide og fortjeneste........ Materiell er jo spesifisert........ Og 100 timer arbeid er ca 100000 kr osv...
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
www.passivpluss.no
Oppføringen og tiden etterpå i vårt passivhus
For 30 år siden var utskiftingen av sort/hvitt-TV til farge-TV kommet langt. Omtrent alle hadde vaskemaskin, kjøleskap og elektrisk komfyr. NRK hadde gått over til å sende radio i stereo. Jeg hadde hatt stereoanlegg i noen år. Elektriske panelovner var en vanlig måte å varme husene på. Jeg hadde tilgang til PC på jobben, og hadde hatt forløpere til PC hjemme endel år. Både ungdomsskolen og den videregående skolen jeg hadde gått på hadde datamaskiner. Ingeniørhøyskolen jeg startet på omtrent da underviste i dataassistert konstruksjon, styrkebereging med elementmetoden, datakommunikasjon over glassfiber og så videre, og vi hadde datanettverk. Tidlige typer mobiltelefoner hadde vært brukt av enkelte i noen år. Matbutikken på hjørnet hadde hatt dører med infrarøde følere og motor slik at de åpnet seg automatisk i mange år. Vi hadde ikke peis. Gården til besteforeldrene mine hadde fjernstyrt elektrisk heis til siloen, elektrisk melkeanlegg, elektrisk kjøletank og elektriske gjerder. En kompis av meg hadde vært radioamatør i noen år mens han var tenåring, og kommuniserte med andre over hele verden. Noen biler hadde elektriske vindusheiser. Vi hadde mikrobølgeovn. Hva du mener med "knapt noe elektrisk" for 30 år siden skjønner jeg ikke helt.
Aldri tidligere i verdenshistorien har helsen til folk i Norge vært så god som nå. Vi lever lengre enn noen gang før. Vi skal ikke mange hundre år tilbake i tid før vi ser at halvparten av alle barn i Norge døde før de var 5 år. Det er vanskelig å vite akkurat hvor mye av forbedringen av helsen vår som skyldes bedre hus, bedre kosthold, bedre helsevesen eller andre ting, men uansett er det en kombinasjon.
Har en sterk trang til å kaste stein inn i disse glassboblene som omhandler vbv investeringer:)
www.passivpluss.no
Oppføringen og tiden etterpå i vårt passivhus
Uansett, tilbake til tilbudene. Arbeidet og materiellet til montering av VBV kan utgjøre ganske mye - i alle fall i mitt tilfelle. Tre etasjer med tilførsel og retur fra teknisk bod, dersom man ikke har kun én fordeler.
Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
kvadratmeter med Eswa varmefolie....
Så kom plutselig noen på at man skulle pumpe varmt vann rundt i gulvene,
og Norge ble helt paralysert av dette i 30 år...
I 2015 er varmefolie igjen på vei til å bli den mest populære varmekilde for
eneboliger, i kombinasjon med luft/luft varmepumpe, fordi våre boliger nå
er så godt isolert at å investere i vannbåren varme ikke er rentabelt...
Vannbåren varme med luft/vann varmepumper og jordvarme er sikkert
et godt konsept, i land der en kwt koster 3-4 kroner...
Jeg er fortsatt interessert i det jeg spurte om først i denne tråden: Hva er det som gjør at man kan velge å investere 400 000 i bergvarme i et normalt nytt hus? Det er ikke tvil om at oppvarmede gulv er komfortable, men alle de tre alternativene jeg nevnte gir oppvarmede gulv, med bergvarme som dyreste måte å få til det på i et vanlig nytt hus.
Har vi en slags investeringsiver sammen med idealisme? Det er bra å ta vare på miljøet vårt, blant annet ved å spare strøm, så derfor investerer vi så mye som mulig for å spare strøm, koste hva det koste vil? Det minner meg litt om en familie som kjøper seg en buss for å kjøre den ene ungen sin til skolen, for "alle" "vet" jo at busser er mer miljøvennlige og mer effektive transportmidler enn biler...
Eller er det teknologien som trekker? Kanskje som en hobby, eller kanskje for å kunne vise fram et stort flott teknisk anlegg med mange rør til bekjente som stikker innom?
Eller er det den høye prisen som er attraktiv? Vi blir ofte fortalt at det som er dyrere er bedre, derfor velger vi det dyreste alternativet? Kanskje med en type feilslått spareiver igjen: Hvis vi velger det aller dyreste, og så sparer noen prosent på pruting, så synes vi at vi sparer vi så mye at vi velger det dyreste alternativet for å spare mest mulig på prosentavslaget?