1.er det ikke bedre å ha en termostat på de kursene som skal ha lavere effekt? Ellers sender du ut samme temperatur på alle kurser, men det vil bli større temperaturforskjell der kursen starter og der den slutter, på de kursene du struper.
2. helt korrekt, blir temperaturforskjellen liten vil det avgi svært liten effekt, men fortsatt holde varme i gulvet.
1. Problemet med en romtermostat er jo at varmen i golvet ligger to dager etter. Så dersom det er sol en dag, eller jeg har mye folk på besøk (eller fyrer i peisen), så kutter termostaten tilførsel av vann til kursen. Betongklossen blir kald, og man bruker to dager på å løfte temperaturen igjen.
Vannet har jo samme temperatur til alle kurser, men jeg ønsker meg altså at vannet skal avgi mer effekt pr kvm på badet enn på soverommet. Det får jeg til ved å ha dobbelt så tette sløyfer, men i tillegg har jeg fått vite at jeg kan strupe returventilen for å redusere flow-hastigheten.
Det er her jeg funderer på om en redusert hastighet vil gi redusert avgitt effekt i realiteten. Men - hvis jeg tenker riktig, så vil vanntemperaturen synke raskere pr meter dersom hastigheten er lavere. Dermed vil også temperaturforskjellen mellom vann og luft bli mindre, og avgitt effekt totalt på sløyfa bli lavere.
Som en bieffekt, vil jo vannet som går i de ikke-strupede kursene få høyere hastighet (pumpa går på samme hastighet), og dermed miste temperatur langsommere pr meter rør = høyere avgitt effekt totalt på sløyfa.
Dersom jeg er helt på jordet, er jeg glad for innspill videre. Noen som forresten vet om gode lærebøker i grunnleggende varmedynamikk som er aktuell for temaet? Noe som er skrevet med tanke på fagutdanning innen rørlegger/varmedistribusjon?
Mulig jeg er helt på bærtur her, men min forståelse er at shuntventilene blandervannet som går i loopen med noe "nytt" / oppvarmet vann, slik at en får den temperaturen en ønsker til hver krets. Dvs ulik temp til kretsene alt etter hva termostaten er innstilt på.
Struping trodde jeg ble benyttet til å få "balanse" i anlegget, dvs få omtrent samme strømningsmotstand i hver krets, slik at ikke alt vannet går den korteste kretsen (minste motstands vei).
På side 19 i denne linken http://content.wavin.com/WAXNW.NSF/pages/teknisk_info_2006NO/$FILE/5_Teknisk_info.pdf finner du et eksempel på grunninnstillinger av et gulvvarmesystem. Jeg brukte denne anvisningen, men lot begge baderommene stå med full gjennomstrømning. Etter dette målte jeg tur/retur temp på sløyfene med et IR termometer. Så da at det var ganske jevnt på øvrige sløyfer. Sløyfene med tregulv lå noe høyere på retur enn sløyfene med fliser.
Signatur
-AlphaInnotec WZS 80H v/v varmepumpe koblet til gulvvarmeanlegg som varmer 200m2 villa i to plan -200 ltr gulvvarmeakkumulator og en ekstra seriekoblet 200 ltr vvb -Wavin gulvvarme -140 mtr aktivt borrehull. -Sparte NOK 16.027,- i vv og fyringsutgifter i 2010
Kvinnhering: Jeg kjenner nok ikke til alt som finnes av utstyr, men jeg har bare en fordelingsstokk med ventiler på tur og retur... Dermed er det samme turtemp på alle kurser...
Jeg mente termostat, eller shunt på vannkretsen til de kursene du vil ha kaldere. Ikke romtermostat.
Det er det disse aktuatorene til varmestyringen gjør,de hever og senker temperaturen på vannet gjennom kretsen (sm kvinnherrring sier) etter varmebehov, de struper den ikke.
På side 19 i denne linken http://content.wavin.com/WAXNW.NSF/pages/teknisk_info_2006NO/$FILE/5_Teknisk_info.pdf finner du et eksempel på grunninnstillinger av et gulvvarmesystem. Jeg brukte denne anvisningen, men lot begge baderommene stå med full gjennomstrømning. Etter dette målte jeg tur/retur temp på sløyfene med et IR termometer. Så da at det var ganske jevnt på øvrige sløyfer. Sløyfene med tregulv lå noe høyere på retur enn sløyfene med fliser.
Finnes det noen tilsvarende for roth? Har en blanding av 10,5 og 16 mm rør.
Jeg synes dette virker logisk og riktig, å kun styre vanntemp ut fra utetemp.
Det er dette som er grunntanken til mc:floor fra Avanta . Jeg vurderte lenge dette systemet, men slo det til slutt fra meg fordi jeg ville ha styringen innunder KNX-anlegget. Uansett er utetemperaturkompensering noe som er anbefalt for vannbåren varme, se f.eks denne rapporten.
Anlegget vårt er ikke igang enda (det er fortsatt 1.5 måneder til ferdigstillelse), men skal bli spennende å se hvordan oppvarmingsteknologien funker. Vi har også bare vannbåren på baderom, men med veldig lavtbyggende støp. Med full pupp på sløyfen håper jeg det blir varmt nok...
Jeg mente termostat, eller shunt på vannkretsen til de kursene du vil ha kaldere. Ikke romtermostat.
Det er det disse aktuatorene til varmestyringen gjør,de hever og senker temperaturen på vannet gjennom kretsen (sm kvinnherrring sier) etter varmebehov, de struper den ikke.
Er det normalt å bruke shunt for å styre temperaturen? De anleggene jeg har sett på leverer ut samme temperatur til alle kursene. Er litt utsikker hvordan man får en god regulering når man har samme temp på alle kursene. Det kan være stor variasjon på ønsket temperatur i de ulike rommene.
Slik jeg har forstått dette nå (etter noen uker med funderinger og sonderinger) er at vannbåren golvvarme er ideelt som grunnvarme, og at man topper dette med f eks varme i ventilasjon, vedfyring, luft/luft varmepumpe el.l. som man kan kjøre nattsenking på.
Dersom man ønsker å bruke vannvarmen til hovedkilde (f eks der man har væske/vann varmepumpe eller andre gunstige fyringsmetoder), så vil de fleste rom ha en nokså lik komforttemp. Da er det ikke snakk om å ha f eks nattsenking.
De rom som man skal ha høyere temp i (bad, gang), bør legges med dobbelt så tette sløyfer. Da får man flere meter med rør pr kvm, og høyere effekt. Har man rom man ønsker lav effekt i, kan man legge rørene mer spredt, men da bør de ligge et stykke ned i betongen så man ikke får varme og kalde striper på golvet.
Jeg erfarer nå at man kan redusere totalt avgitt effekt på en kurs ved å senke flow, dvs strupe returventilen. Dette vil øke effekten på de andre kursene. Endel jobb å justere inn denne, men som foreslått lenger opp - et rimelig IR-termometer fra Biltema hjelper godt på vei.
Så er det altså utetemp som bestemmer vanntemp - og det gjelder å finne riktig kurve i forhold til hvor stort varmetap man har i huset.
Ser for meg at det kan være gunstig med shunt for å regulere vanntemp i hver kurs, men da snakker vi om et mer avansert anlegg som krever mer styringsautomatikk. Har ikke sett dette i praksis, annet enn enkeltkurser til fancoil som vil ha høyere temp, eller fordeling mellom radiator og golv-kurser.
Jeg er fortsatt en nouvise på dette, og slå meg i hodet med noe (ikke så veldig) hardt om jeg tar feil. Men dette er min oppsummering av det jeg har lært siste uka...
Ellers sender du ut samme temperatur på alle kurser, men det vil bli større temperaturforskjell der kursen starter og der den slutter, på de kursene du struper.
2. helt korrekt, blir temperaturforskjellen liten vil det avgi svært liten effekt, men fortsatt holde varme i gulvet.
Vannet har jo samme temperatur til alle kurser, men jeg ønsker meg altså at vannet skal avgi mer effekt pr kvm på badet enn på soverommet. Det får jeg til ved å ha dobbelt så tette sløyfer, men i tillegg har jeg fått vite at jeg kan strupe returventilen for å redusere flow-hastigheten.
Det er her jeg funderer på om en redusert hastighet vil gi redusert avgitt effekt i realiteten. Men - hvis jeg tenker riktig, så vil vanntemperaturen synke raskere pr meter dersom hastigheten er lavere. Dermed vil også temperaturforskjellen mellom vann og luft bli mindre, og avgitt effekt totalt på sløyfa bli lavere.
Som en bieffekt, vil jo vannet som går i de ikke-strupede kursene få høyere hastighet (pumpa går på samme hastighet), og dermed miste temperatur langsommere pr meter rør = høyere avgitt effekt totalt på sløyfa.
Dersom jeg er helt på jordet, er jeg glad for innspill videre. Noen som forresten vet om gode lærebøker i grunnleggende varmedynamikk som er aktuell for temaet? Noe som er skrevet med tanke på fagutdanning innen rørlegger/varmedistribusjon?
Mulig jeg er helt på bærtur her, men min forståelse er at shuntventilene blandervannet som går i loopen med noe "nytt" / oppvarmet vann, slik at en får den temperaturen en ønsker til hver krets. Dvs ulik temp til kretsene alt etter hva termostaten er innstilt på.
Struping trodde jeg ble benyttet til å få "balanse" i anlegget, dvs få omtrent samme strømningsmotstand i hver krets, slik at ikke alt vannet går den korteste kretsen (minste motstands vei).
Tar jeg feil?
-200 ltr gulvvarmeakkumulator og en ekstra seriekoblet 200 ltr vvb
-Wavin gulvvarme
-140 mtr aktivt borrehull.
-Sparte NOK 16.027,- i vv og fyringsutgifter i 2010
Ikke romtermostat.
Det er det disse aktuatorene til varmestyringen gjør,de hever og senker temperaturen på vannet gjennom kretsen (sm kvinnherrring sier) etter varmebehov, de struper den ikke.
Finnes det noen tilsvarende for roth? Har en blanding av 10,5 og 16 mm rør.
Det er dette som er grunntanken til mc:floor fra Avanta . Jeg vurderte lenge dette systemet, men slo det til slutt fra meg fordi jeg ville ha styringen innunder KNX-anlegget. Uansett er utetemperaturkompensering noe som er anbefalt for vannbåren varme, se f.eks denne rapporten.
Anlegget vårt er ikke igang enda (det er fortsatt 1.5 måneder til ferdigstillelse), men skal bli spennende å se hvordan oppvarmingsteknologien funker. Vi har også bare vannbåren på baderom, men med veldig lavtbyggende støp. Med full pupp på sløyfen håper jeg det blir varmt nok...
Er det normalt å bruke shunt for å styre temperaturen? De anleggene jeg har sett på leverer ut samme temperatur til alle kursene. Er litt utsikker hvordan man får en god regulering når man har samme temp på alle kursene. Det kan være stor variasjon på ønsket temperatur i de ulike rommene.
mvh
Geir G
Dersom man ønsker å bruke vannvarmen til hovedkilde (f eks der man har væske/vann varmepumpe eller andre gunstige fyringsmetoder), så vil de fleste rom ha en nokså lik komforttemp. Da er det ikke snakk om å ha f eks nattsenking.
De rom som man skal ha høyere temp i (bad, gang), bør legges med dobbelt så tette sløyfer. Da får man flere meter med rør pr kvm, og høyere effekt. Har man rom man ønsker lav effekt i, kan man legge rørene mer spredt, men da bør de ligge et stykke ned i betongen så man ikke får varme og kalde striper på golvet.
Jeg erfarer nå at man kan redusere totalt avgitt effekt på en kurs ved å senke flow, dvs strupe returventilen. Dette vil øke effekten på de andre kursene. Endel jobb å justere inn denne, men som foreslått lenger opp - et rimelig IR-termometer fra Biltema hjelper godt på vei.
Så er det altså utetemp som bestemmer vanntemp - og det gjelder å finne riktig kurve i forhold til hvor stort varmetap man har i huset.
Ser for meg at det kan være gunstig med shunt for å regulere vanntemp i hver kurs, men da snakker vi om et mer avansert anlegg som krever mer styringsautomatikk. Har ikke sett dette i praksis, annet enn enkeltkurser til fancoil som vil ha høyere temp, eller fordeling mellom radiator og golv-kurser.
Jeg er fortsatt en nouvise på dette, og slå meg i hodet med noe (ikke så veldig) hardt om jeg tar feil. Men dette er min oppsummering av det jeg har lært siste uka...