Jeg ser det finnes mange forklaringer for hvorfor man ikke vil ha termostatstyring pr. rom, og alle må nå bare gjøre det de selv vil. JEG betalte ikke 200.000 kr for vannbåren varme for deretter å måtte springe ned i teknisk rom om jeg vil ha justert temperaturen i et rom.
Enhver kan vri og vende på alt så mye de føler er nødvendig for å godtgjøre for seg selv at det 'ikke trengs romtermostater' men søren ikke kom her og si at dere får et bedre anlegg enn med termostater.
Jeg kjørte selv uten termostater de første månedene og brukte tiden på å justere inn varmepumpen og gjennomstrømmingen i de forskjellige kursene så utekompenseringen fungerer best mulig. Etter at jeg monterte termostatene har jeg justert opp turtemperaturen fra pumpa et par grader så jeg har litt overtemperatur å regulere på, og that's it.
Nattsenking på gulvvarme i støpte gulv, spesielt de med tykk støp, har liten hensikt. Reaksjonstiden er flere timer, kanskje lengre enn du ønsker å senke temperaturen.
Hvem snakket om støpte gulv? Så ingenting om det her, men det kan fremdeles justeres og min personlige mening er at det er enklere å justere dette på en termostat i det rommet som skal justeres, sammenlignet med på fordeleren. (Fordeleren på hovedplanet hos oss står f.eks nå bak stabel med rot, og er ikke noe jeg ønsker å skru på til daglig).
Problemet med termostater og varmepumpe er følgende:
Si at man har stillt inn et par grader ekstra for å ha litt å justere på som en tidligere poster skrev. Så blir det varmt nok synes termostatene og stenger. Varmepumpa synes ikke det er riktig varmt nok ennå (har jo innstilt et par grader ekstra) og fyrer på. Men alle kursene er stengt av termostater, noe som fører til at sirkulerende vannvolum er svært lite. Dermed varmes dette vannet meget kjapt opp og pumpa stenger. Vannet synker raskt igjen i temperatur og pumpa starter. Pluteslig har man 50+ kompressorstarter om dagen, noe som sliter veldig på pumpa.
Det beste er å justere inn alle kurser riktig, og la varmepumpa styre temperaturen gjennom uteføler og en sentralt plassert inneføler. Dette fungerer ekstremt bra her, huser har svært jevn temperatur. 24 grader overalt unntatt på soverom som er strupet mer ned.
Bakdelen er selvfølgelig at man ikke støtt og stadig kan justere temperaturen i enkeltrom. Men hvor mange gjør det støtt og stadig ? Finner man sin komforttemperatur vil man vel gjerne holde den ?
Anbefaler forøvrig softwaren til Husdata, den gir oversikt over antall start/stopp pr. dag og ekstremt mye annet. Bl.a har jeg full logging over daglig strømforbruk på hele huset, på varmepumpa og på allt annet enn varmepumpa.
.... Men alle kursene er stengt av termostater, noe som fører til at sirkulerende vannvolum er svært lite. Dermed varmes dette vannet meget kjapt opp og pumpa stenger. Vannet synker raskt igjen i temperatur og pumpa starter. Pluteslig har man 50+ kompressorstarter om dagen, noe som sliter veldig på pumpa. ...
Ikke hos meg som har en 200l akkumulatortank vp jobber mot samma samme hvor mye termostatene stenger...
Trådløs styring på gulvvarmen er ikke nødvendig, sånn som jeg ser det så betyr denne styringen en merutgift, feil i fremtiden og en potensiell kilde til temperatursvinginger i rommene. Jeg anbefaler å bruke den tiden som trengs for å regulere gulvarmen, slik at man ikke trenger romtermostater. Romtemperaturen vil styres av varmepumpens kurve som er utekompensert.
Soverom er et mulig problem, fordi der vil man ofte ikke ha varme, dette kan stenges av manuelt, eventuelt kan man kjøre styring kun på soverom.
Hvis man mot formodning ikke skulle anlegget til å fungere uten romtermostater, så er det lett å ettermontere de.
Ska en ha romtermostater på alle rom, er løsningen Arne har, med buffertank eneste mulighet for å få et godt anlegg. Egentlig burde alle anlegg leveres med buffertank, romtermostater eller ikke.
Akkumulatortank er fint om man vil ha termostater ja. Det er derimot ikke fint om man klarer seg uten. De gjør nemlig systemet mye tregere slik at det tar lang tid før varmen skrus av om f.eks sola kommer fram og begynner å varme skikkelig. Ditto om det blir fort kaldere (f.eks blåser opp skikkelig), man må varme opp hele akkumulatortanken før huset får noe varme å snakke om.
Der er jeg ikke helt enig med deg. Du vil ha en shunt etter buffertanken som er utetempkompensert og hvis ønskelig kan den også overstyres av romtempen i tillegg. Så hvis det blir varmt ute eller i huset vil shunten med engang slutte å sende varme ut i gulvene. Derimot hvis det blir kaldt ute, vil varmepumpen øke temperaturen på buffertanken og sørge for at shunten har varmt nok vann å sende ut, det vil ikke ta så veldig lang tid før buffertanken er varm nok. I tillegg har huset også en varmetreghet i seg.
Konklusjon: Buffertank vil ikke ha noen innvirkning på om det blir for varmt eller kaldt inne!
Akkumulatortank er glimrende uansett om man har termostater eller ikke. Å varme opp en 200 liters tank 5 grader tar ca 10 minutter med en 7 kW varmepumpe. Det har ingen påvirkning på tregheten i systemet fordi tregheten uansett er veeeeldig mye større.
Selv har jeg 230 liter i akkumulatortank 1 og 200 liter i akkumulatortank 2. Tar vel snaue 20 minutter å varme begge opp 5 grader med en 8 kW pumpe.
Jeg ville droppet termostater. Det er ingen god ide å bruke dem. La varmekurven styre og legg eventuelt inn en fast struping på de steder der det blir for varmt. Velger man likevel å bruke termostater, bør man samtidig investere i en trykkstyrt sirkulasjonspumpe. Da får man omtrent samme trykk og gjennomstrømning uavhengig av hvor mye eller lite som strupes til enhver tid.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ok, var ikke klar over at man ofte hadde egen shunt etter akkumulatortanken også. Det endrer jo bildet noe i forhold til en tank som står kun i serie med varmesystemet, som er den løsningen jeg har sett omtalt før.
SKal også moderere bildet litt ang. akkumulatortank generellt. Om man har kun gulvvarme i betong blir både systemet tregt og har for lite vannmengde (ihverfall for en stor pumpe). Da er nok akkumulatortank en god ide.
Om systemet derimot ser ut som mitt, med gulvvarme i betong i to små rom, i trebjelkelag i to litt større rom mens resten av rommene har (tildels store) radiatorer er det IMHO en dårlig ide. Radiatorene reagerer nemlig meget kjapt på endringer i vanntemperaturen, og de inneholder mye mer vann enn gulvvarmerør. Gulvvarme i trebjelkelag reagerer også mye kjappere enn om den var nedstøpt i betong.
Systemet mitt har også en shunt, den styrer temperaturen til gulvvarmen. Radiatorkretsen har naturlig nok ingen shunt.
Enhver kan vri og vende på alt så mye de føler er nødvendig for å godtgjøre for seg selv at det 'ikke trengs romtermostater' men søren ikke kom her og si at dere får et bedre anlegg enn med termostater.
Jeg kjørte selv uten termostater de første månedene og brukte tiden på å justere inn varmepumpen og gjennomstrømmingen i de forskjellige kursene så utekompenseringen fungerer best mulig. Etter at jeg monterte termostatene har jeg justert opp turtemperaturen fra pumpa et par grader så jeg har litt overtemperatur å regulere på, og that's it.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Si at man har stillt inn et par grader ekstra for å ha litt å justere på som en tidligere poster skrev. Så blir det varmt nok synes termostatene og stenger. Varmepumpa synes ikke det er riktig varmt nok ennå (har jo innstilt et par grader ekstra) og fyrer på. Men alle kursene er stengt av termostater, noe som fører til at sirkulerende vannvolum er svært lite. Dermed varmes dette vannet meget kjapt opp og pumpa stenger. Vannet synker raskt igjen i temperatur og pumpa starter. Pluteslig har man 50+ kompressorstarter om dagen, noe som sliter veldig på pumpa.
Det beste er å justere inn alle kurser riktig, og la varmepumpa styre temperaturen gjennom uteføler og en sentralt plassert inneføler. Dette fungerer ekstremt bra her, huser har svært jevn temperatur. 24 grader overalt unntatt på soverom som er strupet mer ned.
Bakdelen er selvfølgelig at man ikke støtt og stadig kan justere temperaturen i enkeltrom. Men hvor mange gjør det støtt og stadig ? Finner man sin komforttemperatur vil man vel gjerne holde den ?
Anbefaler forøvrig softwaren til Husdata, den gir oversikt over antall start/stopp pr. dag og ekstremt mye annet. Bl.a har jeg full logging over daglig strømforbruk på hele huset, på varmepumpa og på allt annet enn varmepumpa.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Jeg anbefaler å bruke den tiden som trengs for å regulere gulvarmen, slik at man ikke trenger romtermostater. Romtemperaturen vil styres av varmepumpens kurve som er utekompensert.
Soverom er et mulig problem, fordi der vil man ofte ikke ha varme, dette kan stenges av manuelt, eventuelt kan man kjøre styring kun på soverom.
Hvis man mot formodning ikke skulle anlegget til å fungere uten romtermostater, så er det lett å ettermontere de.
Ska en ha romtermostater på alle rom, er løsningen Arne har, med buffertank eneste mulighet for å få et godt anlegg. Egentlig burde alle anlegg leveres med buffertank, romtermostater eller ikke.
Så hvis det blir varmt ute eller i huset vil shunten med engang slutte å sende varme ut i gulvene.
Derimot hvis det blir kaldt ute, vil varmepumpen øke temperaturen på buffertanken og sørge for at shunten har varmt nok vann å sende ut, det vil ikke ta så veldig lang tid før buffertanken er varm nok. I tillegg har huset også en varmetreghet i seg.
Konklusjon: Buffertank vil ikke ha noen innvirkning på om det blir for varmt eller kaldt inne!
Å varme opp en 200 liters tank 5 grader tar ca 10 minutter med en 7 kW varmepumpe. Det har ingen påvirkning på tregheten i systemet fordi tregheten uansett er veeeeldig mye større.
Selv har jeg 230 liter i akkumulatortank 1 og 200 liter i akkumulatortank 2. Tar vel snaue 20 minutter å varme begge opp 5 grader med en 8 kW pumpe.
Jeg ville droppet termostater. Det er ingen god ide å bruke dem. La varmekurven styre og legg eventuelt inn en fast struping på de steder der det blir for varmt. Velger man likevel å bruke termostater, bør man samtidig investere i en trykkstyrt sirkulasjonspumpe. Da får man omtrent samme trykk og gjennomstrømning uavhengig av hvor mye eller lite som strupes til enhver tid.
SKal også moderere bildet litt ang. akkumulatortank generellt. Om man har kun gulvvarme i betong blir både systemet tregt og har for lite vannmengde (ihverfall for en stor pumpe). Da er nok akkumulatortank en god ide.
Om systemet derimot ser ut som mitt, med gulvvarme i betong i to små rom, i trebjelkelag i to litt større rom mens resten av rommene har (tildels store) radiatorer er det IMHO en dårlig ide. Radiatorene reagerer nemlig meget kjapt på endringer i vanntemperaturen, og de inneholder mye mer vann enn gulvvarmerør. Gulvvarme i trebjelkelag reagerer også mye kjappere enn om den var nedstøpt i betong.
Systemet mitt har også en shunt, den styrer temperaturen til gulvvarmen. Radiatorkretsen har naturlig nok ingen shunt.