Kan noen (f.eks oblygre selv:) hjelpe meg med å forstå: Hodet mitt klarer ikke å forstå uttregninga for varmeavgivelse oblygre gjorde. Men hva med eksemplet med mitt hus: golvbord i heltre, ca 26mm tykt. Går det å beregne hva turtemp på vannet blir ved -5 grader ute (gitt at huset er realtivt godt etterisolert)? Målet mitt er lav turtemp slik at VP og solfangere blir energieffektive..
Ein kan kun rekna temperaturdifferanse gjennom golvet om ein veit effekten som vert overført, så da må du ha ca. berekning av varmebehovet med ulike temperaturer.
Ja, forstår jeg trenger noen tall for varmebehovet (håpet at noen kunne gi meg noen grove tall her). Merkelig at det skal være så vanskelig å finne noen eksempler på varme/effektbehov... når jeg søker og leser blir jeg henvist til "norske standarder" NS-EN 832 og NS-EN 12831. Men disse må kjøpes:-/ I boka "vannbåret varme i boliger" skriver de at: ny bebyggelse som er isolert etter dagens forskrifter vil ha et dimensjonerende spesifikt gjennomsnittlig effektbehov på 40-60w/m2 avhengig av dimensjonerende uteluftstemperaturer... Dette hjelper meg lite:-/ Hva med å bare gjette et tall: 50W/m2 ved -5grader ute. Hva blir da turtemp og gulvtemp med 26mm tregulv?
Angående varmekapasitet og treghet i temperaturregulering, er det OK at jeg legger glassullen helt opp i varmefordelingsplatene?
Luftspalte, foile eller legge isolasjon heilt oppe, i praksis gjer det ingen forskjell. Det anbefales 10cm isolasjon mellom oppvarma etasjer for å få god regulering.
Men hvorfor regner oblygre med rupanelet i varmekapasitetsberegningen? Men da altså ikke glassull? Er årsaken at varmekonduktivitet til glassull (og evt luft) er ca 3 ganger mindre enn tre (tre: 0,12W/mK glassull: 0,04W/mK), dermed kan man neglisjere glassullen og/eller lufta i varmekapasitetsberegningen?
Jeg tenkte å bruke 20 cm med glassull jeg. Unødvendig mellom varme etasjer? Men mer isolasjon gir kanskje litt lydisolasjon også? Men mellom varm etasje og kald kjeller er vel 20 cm isolasjon en selvfølge..
50W/m2 ved -5grader ute. Hva blir da turtemp og gulvtemp med 26mm tregulv?
Nominell varmeavgivelse fra en gulvoverflate q kan uttrykkes som: q= 8,92 ⋅ (Δt)^1,1 (W/m²) Δt = differansen mellom gulvets overflatetemperatur og romluftstemperaturen Skal ein ha 20ºC i lufta må overflaten på tregulvet være 50W/m²=8,92'(x-20ºC)^1,1, løyst på x blir x=20+(q/8,92)^(1/1,1) =20+4,8= ca. 25ºC overflate tregulv. 70W/m² gir ca. 26,5ºC, ref. fig 3.1 Referanse: http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Publikasjoner/Prosjektrapport270.pdf
Så til gulvet si varmeledning: U-verdi til tre er 0,12 W/mK, me skal trøkke 50 W/m2 gjennom 26mm gran?, gir det meg 0,216 K/W (0,026/0,12) Dette gjer 10,8 ºC (50Wm/m²*0,216K/W) høgare temp på undersiden enn på oversiden. Reknar ein 1ºC i pexrør/varmefordelingsplate får ein 25(overflate golv)+10,8ºC(varmeleding tregulv)+1ºC (pex) får ein 36,8ºC som gjennomsnittlig turtemp. Så må ein opp halve delta +ca. 37ºC ut fra varmeanlegget dvs. ca. 39-40ºC turtemperatur.
Men hvorfor regner oblygre med rupanelet i varmekapasitetsberegningen? Men da altså ikke glassull? Er årsaken at varmekonduktivitet til glassull (og evt luft) er ca 3 ganger mindre enn tre (tre: 0,12W/mK glassull: 0,04W/mK), dermed kan man neglisjere glassullen og/eller lufta i varmekapasitetsberegningen?
Ja, isolasjon og luft utgjer ein knapt målbar varmekapasitet. Rupanlet utgjer i dette tilfellet 30-40% av varmekapasiteten til golvet.
Takk for godt detaljert svar! Jeg satte meg også ned i går og regnet på det (forstod sammenhengen til slutt), og kom frem til liknende tall som deg. Men jeg tok ikke hensyn til temptap igjennom pex, eller hensyn til deltaT, så det var fint at du fikk med det også.
Jeg var i gang på å gruble på fordelene med å legge gulvvarmen oppå eksisterende gulv istedet for under, men har slått det fra meg av to årsaker: -nytt gulv er dyrt og/eller styggere enn orginalt tregulv -selv om det blir endel mer temptap igjennom det orginale tregulvet på 26mm, blir turtemp ikke mer enn ca 5,5grader høyere enn med 7mm parkett. Lavere turtemp vil jo gi bedre energieffektiv VP og solenergi, men det kan trolig hverken betales inn økonomisk eller økologisk. Slik jeg ser det, er min største utfordring å etterisolere huset så godt at 40W/m2 kan være tilstrekkelig varmebehov. Ved høyere varmebehov enn dette vil (uansett overbyggning) gulvet bli ubehagelig varmt...
28ºC varmt gulv er ikkje nødvendigvis ubehagelig, det er ca. samme temp. som ein har under fotsålane. Men er heilt enig i at det er bedre å etterisolera og tetta huset enn å kjøra på med varme. Men uansett kan 40-50W/m² dekke 90-95%% av årsbehovet , og så kan ein kosefyre litt i tillegg dei kaldaste dagane.
Har lest denne tråden med stor interesse. Ny her på forumet, og håper noen kanskje kan hjelpe med følgende problemstilling:
Skal bytte gulv i gammelt hus og legge nytt heltregulv i to stuer som henger sammen (kanskje os-golvet bredde 25cm tykkelsen 30mm). Planen er å rive opp gammelt gulv, ut med gammel glassvatt og legge ned ny rockwool isolasjon ned mot plast/undertak i etasjen under. Har så vurdert å legge ned rør for vannbåren varme da huset er radiator-oppvarmet fra olje/el-kjel. Vil gjerne ha gulvvarmen som suplement til radioatoroppvarmingen/komfort da det er temmelig gulvkaldt i stuene.
Mitt hodebry er at jeg ikke vil heve gulvhøyden, noe som fort blir konsekvensen av å legge rør dersom med varmefordelingsplater/spon over bjelkelaget. Heving skaper masse bryderi med overganger til terskler, dører, trapper, peiser etc etc. For å komme ut med samme gulvhøyde som før tenkte jeg å legge rør mellom bjelkelagene, i fordelingsplater som støttes opp med lekter. Tenkte å legge fordelingsplatene oppå isolasjonen slik at rørene kommer rett under det nye gulvet.
Spørsmålet er hva jeg gjør for å komme fra fag til fag med rørene. Borre? Slisse på toppen av bjelkelaget? Hva gir færrest problemer/varmetap?
Regner med du kan både bore og/eller slisse toppen av bjelkene - så lenge du gjør det på en måte at det ikke svekker bjelken for mye. Så lenge du har isolasjon under fordelingsplatene, taper du lite varme nedover uansett. Med 30mm gulvbord, vil du nødvendigvis måtte ha en noe høyere turtemperatur på vannet i rørene for å kompensere for temperatur-fallet igjennom treverket - men siden du uansett også bruker radiatorer (50C?), er det jo ikke noe stort poeng for deg å prøve å oppnå lavest mulig turtemperatur på gulvvarmesløyfene.
Grunnet at jeg ønsker lavest mulig turtemp på gulvsløyfene, har jeg ombestemt meg og vil heller legge gulvvarmen oppå eksisterende gulv - og da med tynnest mulig overdekke (muligens 7mm parkett). Ja, det vil bygge opp gulvet 4-5 cm, men de ulempene tror jeg at jeg får løst...
La spaltegulv mellom bjelkene i kjøkkengulvet. La 98x19mm bord på bjelkene, deretter 48 x 48 mm lekt oppå disse bordene og spaltegulv over der med plater og rør. Slisset ned i bjelkene der hvor rørene krysset, men kunne vel strengt tatt latt de krysse over, men da ville det blitt mer jobb med gulvet over der. Det er sikkert lurt å rette av gulvet før du legger spaltegulvet slik at du får god kontakt mellom fordelingsplater og gulv. Jeg la 22 mm spon over dette. Sikkert ikke optimal metode, men jeg beholdt iallefall takhøyden og har fått et lunt og fint gulv. Tror ikke det er spesiellt raskt å regulere, men har ikke konkludert ennå da det er litt mye mellomløsninger i oppsettet og derfor ikke er helt innkjørt.
En fordel med denne metoden er at det stiver av gulvet samtidig.
Det er tungt å jobbe på bjelkene foran og under seg så sett av litt tid.
Videre tror jeg det er en god kombinasjon med gulvvarme mens du beholder radiatorene. Ville bestrebet meg på å legge gulvet så riktig som mulig for å kunne kjøre på lav turtemp da senere oppgraderinger kanskje medfører vp eller sol. Man kan jo tenke seg at du kjører gulvene og radiatorer på VP sålenge dette gir nok varme for så å kjøre radiator på adskilt el krets som toppvarming eller etterhvert bytter noen radiatorer til radiatorer med vifte...
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Se side 23 i rapporten her: snubba.hin.no/hovedprosjekt2010/rapport/xx.pdf
Glimrende, akkurat dette jeg trengte å få litt veiledning og råd på. Da har jeg løsningen for 0 mm byggehøyde. Enten med LK Systems eller anet tilsvarende system. Om noen har tips til andre produsenter så tar jeg gjerne imot tips.
Ja, forstår jeg trenger noen tall for varmebehovet (håpet at noen kunne gi meg noen grove tall her). Merkelig at det skal være så vanskelig å finne noen eksempler på varme/effektbehov... når jeg søker og leser blir jeg henvist til "norske standarder" NS-EN 832 og NS-EN 12831. Men disse må kjøpes:-/
I boka "vannbåret varme i boliger" skriver de at: ny bebyggelse som er isolert etter dagens forskrifter vil ha et dimensjonerende spesifikt gjennomsnittlig effektbehov på 40-60w/m2 avhengig av dimensjonerende uteluftstemperaturer... Dette hjelper meg lite:-/
Hva med å bare gjette et tall: 50W/m2 ved -5grader ute. Hva blir da turtemp og gulvtemp med 26mm
Men hvorfor regner oblygre med rupanelet i varmekapasitetsberegningen? Men da altså ikke glassull? Er årsaken at varmekonduktivitet til glassull (og evt luft) er ca 3 ganger mindre enn tre (tre: 0,12W/mK glassull: 0,04W/mK), dermed kan man neglisjere glassullen og/eller lufta i varmekapasitetsberegningen?
Jeg tenkte å bruke 20 cm med glassull jeg. Unødvendig mellom varme etasjer? Men mer isolasjon gir kanskje litt lydisolasjon også? Men mellom varm etasje og kald kjeller er vel 20 cm isolasjon en selvfølge..
Nominell varmeavgivelse fra en gulvoverflate q kan uttrykkes som:
q= 8,92 ⋅ (Δt)^1,1 (W/m²)
Δt = differansen mellom gulvets overflatetemperatur og romluftstemperaturen
Skal ein ha 20ºC i lufta må overflaten på tregulvet være
50W/m²=8,92'(x-20ºC)^1,1, løyst på x
blir x=20+(q/8,92)^(1/1,1) =20+4,8= ca. 25ºC overflate tregulv.
70W/m² gir ca. 26,5ºC, ref. fig 3.1
Referanse: http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Publikasjoner/Prosjektrapport270.pdf
Så til gulvet si varmeledning:
U-verdi til tre er 0,12 W/mK, me skal trøkke 50 W/m2 gjennom 26mm gran?, gir det meg 0,216 K/W (0,026/0,12)
Dette gjer 10,8 ºC (50Wm/m²*0,216K/W) høgare temp på undersiden enn på oversiden.
Reknar ein 1ºC i pexrør/varmefordelingsplate får ein 25(overflate golv)+10,8ºC(varmeleding tregulv)+1ºC (pex) får ein 36,8ºC som gjennomsnittlig turtemp.
Så må ein opp halve delta +ca. 37ºC ut fra varmeanlegget dvs. ca. 39-40ºC turtemperatur.
Ja, isolasjon og luft utgjer ein knapt målbar varmekapasitet. Rupanlet utgjer i dette tilfellet 30-40% av varmekapasiteten til golvet.
Jeg var i gang på å gruble på fordelene med å legge gulvvarmen oppå eksisterende gulv istedet for under, men har slått det fra meg av to årsaker:
-nytt gulv er dyrt og/eller styggere enn orginalt tregulv
-selv om det blir endel mer temptap igjennom det orginale tregulvet på 26mm, blir turtemp ikke mer enn ca 5,5grader høyere enn med 7mm parkett. Lavere turtemp vil jo gi bedre energieffektiv VP og solenergi, men det kan trolig hverken betales inn økonomisk eller økologisk. Slik jeg ser det, er min største utfordring å etterisolere huset så godt at 40W/m2 kan være tilstrekkelig varmebehov. Ved høyere varmebehov enn dette vil (uansett overbyggning) gulvet bli ubehagelig varmt...
Men er heilt enig i at det er bedre å etterisolera og tetta huset enn å kjøra på med varme.
Men uansett kan 40-50W/m² dekke 90-95%% av årsbehovet , og så kan ein kosefyre litt i tillegg dei kaldaste dagane.
Skal bytte gulv i gammelt hus og legge nytt heltregulv i to stuer som henger sammen (kanskje os-golvet bredde 25cm tykkelsen 30mm). Planen er å rive opp gammelt gulv, ut med gammel glassvatt og legge ned ny rockwool isolasjon ned mot plast/undertak i etasjen under. Har så vurdert å legge ned rør for vannbåren varme da huset er radiator-oppvarmet fra olje/el-kjel. Vil gjerne ha gulvvarmen som suplement til radioatoroppvarmingen/komfort da det er temmelig gulvkaldt i stuene.
Mitt hodebry er at jeg ikke vil heve gulvhøyden, noe som fort blir konsekvensen av å legge rør dersom med varmefordelingsplater/spon over bjelkelaget. Heving skaper masse bryderi med overganger til terskler, dører, trapper, peiser etc etc. For å komme ut med samme gulvhøyde som før tenkte jeg å legge rør mellom bjelkelagene, i fordelingsplater som støttes opp med lekter. Tenkte å legge fordelingsplatene oppå isolasjonen slik at rørene kommer rett under det nye gulvet.
Spørsmålet er hva jeg gjør for å komme fra fag til fag med rørene. Borre? Slisse på toppen av bjelkelaget? Hva gir færrest problemer/varmetap?
Grunnet at jeg ønsker lavest mulig turtemp på gulvsløyfene, har jeg ombestemt meg og vil heller legge gulvvarmen oppå eksisterende gulv - og da med tynnest mulig overdekke (muligens 7mm parkett). Ja, det vil bygge opp gulvet 4-5 cm, men de ulempene tror jeg at jeg får løst...
Fant et system hos LK Systems som visstnok ikke skal bygge noe som helst, http://www.lksystems.no/no/LK-Systems-Norge/Dokumentasjon/LK-Gulvvarme/Monteringsanvisning/Leggemetoder/ men de skriver ikke hvordan de tenker seg gjennomføringene mellom fagene.
Sikkert ikke optimal metode, men jeg beholdt iallefall takhøyden og har fått et lunt og fint gulv. Tror ikke det er spesiellt raskt å regulere, men har ikke konkludert ennå da det er litt mye mellomløsninger i oppsettet og derfor ikke er helt innkjørt.
En fordel med denne metoden er at det stiver av gulvet samtidig.
Det er tungt å jobbe på bjelkene foran og under seg så sett av litt tid.
Videre tror jeg det er en god kombinasjon med gulvvarme mens du beholder radiatorene. Ville bestrebet meg på å legge gulvet så riktig som mulig for å kunne kjøre på lav turtemp da senere oppgraderinger kanskje medfører vp eller sol. Man kan jo tenke seg at du kjører gulvene og radiatorer på VP sålenge dette gir nok varme for så å kjøre radiator på adskilt el krets som toppvarming eller etterhvert bytter noen radiatorer til radiatorer med vifte...
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Se side 23 i rapporten her:
snubba.hin.no/hovedprosjekt2010/rapport/xx.pdf
Glimrende, akkurat dette jeg trengte å få litt veiledning og råd på. Da har jeg løsningen for 0 mm byggehøyde. Enten med LK Systems eller anet tilsvarende system. Om noen har tips til andre produsenter så tar jeg gjerne imot tips.