Skal dette vames med varmepumpe må utekompenseringa være der ellers er den normalt i ein shunt.
Ein bruker nomalt ikkje både romtermostater og utetemperaturkompensering samtidig, men ein kan da bruke termostatene til å stille ned eller slå av varmen i enkelte rom.

Ideen var at en l/v varmepumpe skulle varme en akkumulatortank, og fra tanken ut i vbv (som en ep2- oppkobling, men noe større akktank). Dette igjen fordi jeg ser (dvs "jeg tror"- nb! viktig differensiering) løsningen er lett utbyggbar mot andre varmekilder

Det er absolutt mulig jeg tenker feil her, og det er kanskje fornuftig med en MX- gruppe fra oso som dekker hele dette behovet?

Jeg trodde et øyeblikk push electronic fra uponor dekket hele pumpebehovet- i tillegg til å tilby flere muligheter.

Eg vil bruke kombinerte gulv og luftfølere i vanlige rom iallefall når eg skal til med eit nytt anlegg.
Desse fungerer betre enn enn gulv- eller lufttermostater, dei kan sikre rask respons og nøyaktig regulering av lufttemp. (noko gulvføler ikkje kan), og kan halde komfortemp. på gulv om sommaren når ein lufttermostat hadde gitt kaldt gulv.

Eg kjenner ikke til dette systemet fra Upnor, har du ein link?

Jeg har benyttet håndboken fra uponor mest hittil, og den har vært nyttig mht legging av rør i ulike løsninger mm. (Ja,- det var kombinerte gulv og romfølere jeg har sett på)

Selve oppkoblingen mot varmekilder, og varianter her har vært, og er, et litt missing link for meg.
 

Her fins vel det meste:
http://www.uponor.no/Service-center/Download-centre.aspx

Shuntgruppen fra Oso
http://www.osohotwater.no/images/stories/oso-files/pdf/Spesifikk_Produktinformasjon/Service_og_montasjeanvisninger/Boligprodukter__indirekte_oppvarmet/OSO_Montasjeanvisning_for_Fix_MX12_og_PV.pdf

Det jeg mente fordelen med slik utekompensering var- altså koblet mot en tank som også gir evt spisslast- slik at den kunne øke turtemp slik at romtempen kommer opp raskt og godt nok. Det er mulig jeg beveger meg inn i tåkeheimen her. 

Neida. Jeg er ikke helt ute.
Push 22A electronic kan benyttes også i systemer uten primærpumpe, men da kun i mindre anlegg. Den har en strupeventil som kan justere vannstrømmen i primærkretsen (mot en feks dobbeltmantet bereder).
Her må jeg mao gjøre egne beregninger. Den sannsynlige er nok dog at det benyttes en egen primærpumpe.

Jeg går for utekompesering- dvs utekompensert styrt turvann. Pumpe/ shuntgruppen innehar i tillegg mange andre funksjoner. Kan også tilkobles sms og pc med en liten tilleggsdings. Intet er vel mer nyttig enn å sitte på hytta og styre tempen i gulvet på vaskerommet- vel verdt investeringen  ;D

Anlegget i heimen begynner nå å ta form. Vanskeligst, og det jeg trøbler mest med, er planlegginge av varmekildene: hvordan dette kan gjøres mest mulig effektivt (pris), fleksibelt og utbyggbart mot l/v vamepunpe og solvarme.
Oso har nå kommet med en ny serie- som f.eks OSO Optima Triple Coil - EPTRC. 

Utekompensering er veldig effektivt og godt komfortmessig med trege systemer som betong. Det er også regnet for å være mer effektivt enn romtermostater på vannbårne systemer. I Norge, i motsetning til resten av Europa, har det derimot blitt mest vanlig med romtermostater. Sannsynligvis fordi vi er vant til dette fra varmekabler. Det kan derimot gjerne kombineres med begge deler, spesielt i rom med svært varierende varmebehov.

Kjenner til push 22A electronic, da den har mye av de samme funksjonene som kontrolleren vi har levert fra Sorel; HCC.

Systemløsningen du ønsker deg etterhvert er veldig likt anlegg vi har levert 50-60 stk av siste året. Det eneste lille "problemet" har derimot vært at varmekildene styres litt for mye hver for seg, og har lenge hatt en våt drøm om én samlet styring som kan både styre sol, vp, vedovn, el-kolbe og shunt-/varmestyringen med utekompensering, dag/nattsenking etc ut i huset.

En slik kontroller er straks på markedet og heter XHCC: http://www.sorel.de/fileadmin/user_upload/pdf/Xserie8web.pdf

Jeg tipser ikke om disse fordi jeg importen av disse til Norge, men de vil faktisk være en overlegen alt-i-ett-kontroller som det ikke finnes lignende av. De har dessverre blitt endel forsinket etter jordskjelvet og tsunamien i Japan som skyldte bort den ene underleverandøren til Sorel, men får endelig de første inn om noen uker. Har i alle varmeanlegg siden ifjor sommer hatt med denne som standard anbefalt løsning for å senere kunne styre nær sagt alt uten å måtte kjøpe flere styringer eller bytte noen kontrollere.

Har med stor interesse lest de ulike innspill i andre relaterte tråder.
Rapporten det ble linket til var oppklarende: http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Publikasjoner/Prosjektrapport270.pdf

Et lite dilemma er at denne type prosjektering åpenbart ikke er ”vanlig”, så dimensjoneringen av anlegget blir noe mer vanskelig å finne ut av. Slik jeg oppfatter det, dimensjoneres de fleste med en delta 5 grad. Iflg. rapporten er dette helt galt.

Jeg skrinlegger ideen om 20 mm rør, og legger 17mm cc 20. Spaltegolv m alu varmeplate 0,5 mm er løsningen på mitt rehabprosjekt, som etter nevnte rapport er greit nok.
Jeg ser bla Bettum trolig har et raskere system, men har en høyere kostnad, i alle fall for oss selvhjulpne..?


Har 3 spørsmål jeg håper noen kan si noe fornuftig om:

1. Med lavest mulig turtemp øker varmeflatebehovet- og man kan kompensere med å benytte mellombjelkelaget i tillegg, altså himlingen i 1. etg for eksempel i stue. (Her går ingen varme tapt).
Er det mulig å feste vannrørene på noe fornuftig vis her?:
Jeg forestiller meg en oppbygging: 2 x rehab gips (tot 13mm)- alu varmeplate Ω- profil med 17 mm cc 30, muligens låse røret inn med alu over også profilen.
For økt luftsirkulasjon øker jeg antall tilluftventiler i ventilasjonsanlegget, dog uten å øke luftmengden (sprer mer)
Dette blir altså en himling lagt på spalter. Med dette skal det iallefall i teroien bli nok effekt/ kvm totalt sett med turtemp 30- 35 grad.

2. Hva er anbefalt sløyfelengde dersom man ønsker lav delta T (2 grad/ 17 mm rør)?

3. Så til varmekilden(e): Mht oppblanding av vann i varmemagasinet (akkumulatortanken). Er det ikke nå mulig, pga lav delta T, å ta både tur og retur varmeanlegg i øver del av tanken.  Mens kun varmekilden (l/v varmepumpe) henter retur fra nedre del?... som kanskje gir mindre omrøring? 
(oblygres forslag uten akktank ser veldig enkelt og greit ut (trolig derfor også best?), men det er fristende å slippe denne duringen fra vifta sommerstid, og heller komplettere med noe solgreier)
   

Rappoerten er jo bare 12 år gammel, og siden vi i Norge gjerne bruker noen tiår på lære så blir det vel gjort "feil" en stund til...

Det finnes flere gode og rimelige steder å handle for "selvhjulpne", så når jeg valgte å også tilby slike produkter/løsninger har det vært med hovedfokus på å finne det som både er mest mulig effektivt, men samtidig også er såpass komplett og lettinstallert at de aller fleste kan klare det selv. Om håndverkere likevel skal utføre det kan de heller ikke få gjort noe "galt" eller brukt lang tid. Totalkostnadene blir derfor ofte tvert om rimeligere, og garantert effektive. Men selvbygget fra A-Å blir helt klart rimeligst, og kan med bevisst utførelse bli veldig bra det også!

Svar

1. I prosjektrapport 337 er det beskrevet hvordan det kan gjøres ift hvordan du også hadde tenkt, da denne gjelder mer spesifikt for vannbåren takvarme. De ferdige platene vi bruker er gipsplater med inntegrerte 8mm rør i cc50mm, og 30mm EPS bak for å hindre varmetap feil vei. Takvarme kan fint avgi høy effekt på lave temperaturer og det er hovedsaklig strålevarme som sprer seg til alle kaldere overflater. På disse panelene er effekten 30W/m2 selv ved kun 7 graders temp.differanse mellom vannet og rommet. Altså ved 22 graders romtemp og tur/retur på 30/28. Med eksempelvis dag-/nattsenking til 17 grader i rommet vil panelene med 38 graders middeltemp(39/37) avgi 90W/m2. Det bør dermed gå rimelig kjapt å heise tempen i stua, men det desidert mest effektive rommet å gjøre dette på er badet. Tak- eller veggvarme på bad ville helt løst problemet og gjengangerfrasen "Det blir ikke varmt nok på badet med VBV"

Med økt luftsirkulasjon vil konveksjonstapet kunne gi enda høyere varmeeffekt, men økt luftsirkulasjon/andel konveksjonsvarme gir samtidig høyere temperaturbehov i rommet enn strålevarme så klarer du deg uten er det egentlig både mest behagelig og energivennlig.

2. Sløyfene har ikke vært så mye kortere enn vanlig, i snitt ca 65-70 meter, og fordelerstokken er et hakk større. Med større fart må også pumpekraft tilpasses trykkfallet, gjerne kanskje også deles opp i 2-3 med mulighet også for individuelt styrt turtemperaturbehov i ulike deler av huset. f.eks underetg og 1.etg, rom med parkett vs fliser, hovedleilighet og utleieleilighet etc. Det blir også en liten dominoeffekt av å bygge gulvvarmen tettere, tynnere og "lettere". Siden temperaturdifferansen mellom vann og gulvflater/rom blir mindre blir også temperaturfallet mindre.

3. Omrøringen unngås best ved at VP er koblet inn mellom tanken og shuntventil, og jobber på samme temperatur som gulvet trenger. Da blir det meste av sirkulasjonen kjørt rett i gulvet, mens kun et lite overskudd sendes inn/ut av tanken. Hentes varmen i toppen, hvor el-kolbe normalt sikrer nok temperatur for varme og VV, vil anlegget i praksis nesten kun kjøre på EL. Med bivalent shunt blir derimot kun det lille tillegget som trengs blandet inn når Sol/VP ikke klarer å dekke behovet. Retur fra varmeanlegg og VP bør ved tilkoblet sol ikke komme inn for lavt i tanken, men ellers i bunnen. Vi kobler det gjerne til begge steder så det enkelt kan skiftes på ved senere solinstallasjon eller også ift sesong. Med det været som har vært nå i lengre tid har enkelte med kombinasjonen du tenker på kun brukt solvarme til både oppvarming og VV siden midten av februar, så du slipper vifta nå også i påskesola

Takk igjen for et meget fyldig svar!
Jeg har fokusert litt for mye på ventilasjonen, og har av den grunn utelatt badet (trodde varmen ble ”sugd ut”- men jeg begynner å forstå litt mer av konseptet med strålingen). Dette forenkler en del.
Jeg legger en sløyfe i himlingen på badet også.

Rapporten du linket til (sikkert av stor interesse for andre: her er påskelektyren folkens!):
http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Publikasjoner/Prosjektrapport337.pdf
Ideen med ”spaltetak” ser ut til å kunne fungere helt supert.


Det du sier i punkt 1 og 2 greier jeg å tilpasse, og takker igjen for nyttige innspill.

Punkt 3: Dersom turvannet i varmeanlegget reduseres (25- 35°) vil jo vp levere lavere temp (som er mye av poenget). Oppvarmingen av teknikktanken vil vel nå avta- slik at elementet i topp jobber mer?
Eller justeres dette ned- slik at forvarmingen av vv (tappevann) avtar noe?
(Jeg har bla sett på Dalatanken 750 med lavere høyde/ har kjellerhøyde =195- og antar det er behov for en vv- bereder uansett?) 

Ja når arbeidstemperaturen på VP blir lavere vil også varmtvannet bli mindre forvarmet i nedre del. Dermed må temperaturen i toppen av tanken være litt høyere for å gi nok varmtvann. Det kan altså enkelt justeres på den måten, og du slipper fortsatt å ha en ekstra tank. Da skal i tilfelle VV-behov være ekstremt stort, så det kan du hvertfall se an behovet for.

Så kommer det jo an på VP. Noen kan også levere høytemp til toppen av tanken.