Tråden er flyttet til underforum "Vannbåren varme".


cheffen,
moderator

Hvis du ikke har enkelte rom med ekstreme varmebehov (40+ turtemp?) er det ikke vanlig med flere shunter.

Hos meg er det bare en kurs som går over flere rom, Hall og gjesteWC deler kurs.
Utover det er det har alle rom egen kurs. Hva hvis du senere finner ut at du trenger å lage noen ekstra soverom og plutselig står uten varmekilde et sted du gjerne skulle hatt det?

Å legge vbv rør, spesielt ned i støp er ikke dyrt..........Lurt med en kurs for hvert rom!

Det er jo marginalt å spare på å kombinere flere rom, forskjellen i pris på fordeleren er liten og man sparer bare noen hundrelapper på rør. Hvis utfordringen din er å legge rør mellom rommene og fordeler kan du legge dette under parketten.
Jeg har lagt ned noen kurser og venter med å pusse opp ett naborom, men jeg har under enden på parketten laget to tette spor slik at jeg enkelt kan legge frem rør til naborommet den dagen det pusses opp.

02dag Wednesday, February 3, 2016

Lurer på om man trenger flere shunt-kurser hvis man skal ha vannbåren gulvvarme både under parkett og i badegulv?

er det også hensiktsmessig å legge gulvvarme i alle rom, med egen kurs for hvert rom? Er det noen rom som man med fordel kan droppe? Teknisk rom er ganske selvfølgelig.

Jeg tar utgangspunkt i at du planlegger å bygge nytt hus, eventuelt totalrenovere eldre bolig til dagens standard siden du spør om alle rom.

Spørsmålet er høyaktuelt!

Standard måte å prosjektere, dimensjonere, styre og regulere vannbåren gulvvarme har knapt endret seg på 30 år. Selve boligene og de som bor i og bruker de har derimot endret seg voldsomt.

Standard er samme temperatur, regulert av varmepumpens styring, shuntstyring eller termostaten til el-kolben til alle sløyfer, i alle gulv, og la romtermostater sørge for reguleringen. Typisk vil da behovet på badet bli styrende for hvor varmt det må være i hele anlegget siden effektbehovet pr kvadratmeter normalt er høyest der.

Før var varmekildene alltid høytempererte fyrkjeler eller elektrisitet. Ofte også kombinert med radiatorer som uansett krevde høyere temperaturer, så det var ingen tap i varmekildenes virkningsgrad om gulvkretsene hadde unødvendig høy temperatur. I et dårligere isolert hus måtte også gulvene være vesentlig mye varmere for at både følt temperaturkomfort, samt kompensering av varmetapet var tilstrekkelig. Romtermostater er også noe alle kjenner til fra varmekabler, og sørger for enkel og brukbar regulering for brukerne uten nærmere oppfølging fra oss leverandører.

Utgangspunktet i et nytt hus i dag er totalt anderledes. Godt isolerte vegger, vinduer etc gir ingen kalde overflater, og følt temperatur er den samme på lavere romtemperaturer. Varmeforbruket/effektbehovet i oppholdsrommene er såpass lave at gulvtemperaturene kun er marginalt høyere enn romtemperatur. Hver grad differanse er ca 10W/m2. Det har blitt en gjenganger med klager på kalde gulvvarmeanlegg, at kundene ikke kjenner varmen slik de har vært vant til fra sitt gamle hus, rett og slett fordi behovet ikke er større. Høye temperaturer på bad, vaskerom blir også til dels gjenvunnet tilbake som delvis oppvarming av resten av huset. Å velge gulvvarme i alle rom er derfor ofte kun en veldig fordyrende, samt tregere og mer energiforbrukende form for vannbåren varme. Radiatorer vil derfor fremover bli langt mer aktuelt igjen, men beste løsning er å bruke åpne veggflater som en slags skjult radiator. Krever i et nytt hus ofte bare 10-20% areal ift gulv, og siden rørene kan installeres tynt og tett mot overflaten gir dette svært hurtigregulert lavtemperatur varme til ofte langt rimeligere installasjons- og driftskostnad.

På bad, vaskerom og inngangspartier velges derimot oftere fliser på gulvet, og dette krever langt høyere lunk for å gi god komfort, her er gulvvarme desidert best. Samtidig er det mange praktiske årsaker til at varmen står på i disse sonene nærmest hele året for å sikre tørre gulv, sko, klær etc. Vi bor tross alt i et land det er vått ute annenhver dag, og dette gir et behov vi ikke kommer bort fra uansett hvor godt isolert huset er, eller hvor varmt det er ute.

Det kan styrings- og reguleringsmessig derfor ofte være veldig smart å nettopp dele opp i to ulike shuntgrupper; en som sikrer at flisene har høy nok temperatur og typisk bare behøver å levere en fast temperatur hele året, mens resten av huset justeres etter en utetemperaturkompensert varmekurve. Dag-/nattsenking justerer ned vanntemperaturene på tidene vi sover og er ute av huset, og/eller selve pumpene stanses helt ift tidsinnstilling og når det blir varmt nok ute. Ulike rom og soners behov reguleres inn de første ukene ved å regulere ned vannmengden på kursene det ønskes mindre varme. Når denne balansen er justert inn er det svært sjelden hverken behov eller nytte av romtermostater. Tvert om sørger de oftere i nye hus for å regulere varmebehovet tregere enn hva uteføleren sørger for å kunne registrere noen timer i forkant.

Dette er min generelle anbefaling i boligstandarden som bygges/renoveres fremover, men det er selvsagt mange individuelle hensyn til utforming, interiørvalg og behov i hvert enkelt tilfelle.

En ting er helt sikkert: Vannbårne varmesystemer kan bygges langt rimeligere, mer energieffektive og samtidig sikre bedre komfort enn hva som er typisk og "sånn det alltid er gjort"