Slik jeg tolker TS, så er tråden drodling rundt hva som trengs for å holde det forholdsvis "isfritt", og eventuelt, ved større snøfall, slippe å stresse ut med snøfreseren. Jeg tror ønsket effekt oppnås ved å legge slangene ganske langt opp i konstruksjonen, og at det nødvendigvis ikke trengs så mye watt effekt. det er nok å oppnå pluss grader på overflaten. Om det tar litt tid å smelte unna er vel underorndet ? I en privat oppkjøring som ikke har noe krav til å være snøfri og isfri til enhver tid, så er jeg sikker på at slanger like under overflaten, som sirkulerer glykol i temperatursjiktet 5-15 grader vil funke ypperlig. Når det gjelder Isolering nedover tror jeg det er smart. Kjører man sløyfen, manuelt bestemt ut fra behovet, så ønsker man selvfølgelig at varmen skal konsentreres oppover. Ikke så viktig å få telefri grunn under. I løpet av vinteren kan man ha lange perioder med tørrvær og ingen nedbør, hvor det ikke er nødvendig å kjøre sirkulasjon, som vil fryse bakken nedover. Normalt så kommer det sjeldent nedbør når det er veldig kaldt. En slik "smeltesløyfe" vil først og fremst trengs ved temeraturer fra kanskje minus 6-7 og opp til 3-4 pluss grader. Er det kaldere er det sjeldent nedbør, og varmere tar naturen seg av smeltingen. Jeg er ganske sikker på at når jeg går løs på uteområdet, så vil jeg prøve få til noe slikt, så veldig spennende å høre andres erfaringer
Signatur
Det e ikkje den ting æ kan. - No først skjønne æ ingenting....
Hvilken temperatur er avhengig av rør dimensjon, sirkulasjonsmengde, sløyfe lengde, tykkelse på overdekket, hvilken type overdekke, underkjøling, og hvilke utetemperaturer man kan forvente.
Primært sett kan man si at du behøver minimum 150 watt/m2 for at anlegget i det hele tatt skal ha en funksjon. For private anlegg hvor man kun benytter anlegget sporadisk, så er det vanlig å prosjektere 200 - 350 watt/m2 for et slikt anlegg. Bor du i et område med mye snøfall og man ønsker å kunne holde det snøfritt, må man gjerne opp i 500 watt/m2 eller mer.
Når du vet hvor stort arealet ditt er, og bruksønske, kan man beregne hvor stor effekt anlegget ditt bør ha. Når man så ved sløyfelengde, underdekke og overdekke, så kan man komme frem til fornuftig rørdimensjon, temperatur og sirkulasjonsmengde.
Hvordan vet snøen eller isen sløyfelengde, dimmensjon og flow? Smelter ikke snøen på grunn av temperatur? Så på ett system der bakkesensoren slo inn på +2 grader hvis det var fuktighet på sensoren. Man trenger vel ikke mange gradene på overflaten for å få tint isen. Hvilken temperatur holder rørene i systemer som er satt i drift?
Snø og is vet ikke sløyfelengde, rørdimensjon eller gjennomstrømning. Problemet med et vannbårent snøsmelteanlegg er at vannet i sløyfen blir nedkjølt.
La oss si du har 80 meter sløyfelengde for 2 hjulspor på 10 meter. Det er -5 grader med snø og is utendørs. Du tilfører vann med 45 grader turtemperatur i sløyfen. Etter 80 meter sløyfe kan tur-temperaturen ha falt ned til 5 grader. Jeg har ikke beregnet dette, så dette er kun et eksempel. Temperaturfallet skyldes at vannet blir nedkjølt av utendørsomgivelsene med -5 grader. Dette gir deg en deltatemperatur på 40 grader. La oss si du eksempelvis kjører 30 grader turtemperatur, med -10 grader utendørstemperatur, så vil situasjonen bli enda verre.
Dersom man ser på et ordinært gulvvarmeanlegg, så ønsker man minst mulig deltatemperatur i anlegget. Med turtemperatur på 35 grader, er det ikke unormalt med 5 eller 10 grader deltatemperatur. I et utendørs snøsmelteanlegg er varmetapet hundre ganger større. For at returtemperaturen ikke skal bli for lav, må man øke turtemperaturen.
Sløyfer for utendørs snøsmelteanlegg er også vanligvis nokså lang. For å unngå at man behøver 80 grader turtemperatur vil man kunne øke gjennomstrømningen, for å redusere deltatemperaturen. Ved økt gjennomstrømning, øker også trykket, hvor det derfor er naturlig å også øke rørdimensjonen for å ha balanse i anlegget. Alle disse tre faktorene henger sammen.
Aller helst bør du vurdere å ha snøsmelteanlegget som en lukket sløyfe, mot en egen varmeveksler. Snøsmelteanlegget bør være en glykolsløyfe, for å unngå at vannet fryser når temperaturen kryper ned mot 0 grader. Det er relativt kostbart å ha et slikt anlegg i drift gjennom hele vintersesongen, hvor man gjerne ønsker å stoppe anlegget i visse perioder. Dersom du har vann i sløyfene, vil vannet fryse, og i verste fall vil koblinger og rør kunne bli ødelagt.
I en privat oppkjøring som ikke har noe krav til å være snøfri og isfri til enhver tid, så er jeg sikker på at slanger like under overflaten, som sirkulerer glykol i temperatursjiktet 5-15 grader vil funke ypperlig. Når det gjelder Isolering nedover tror jeg det er smart. Kjører man sløyfen, manuelt bestemt ut fra behovet, så ønsker man selvfølgelig at varmen skal konsentreres oppover. Ikke så viktig å få telefri grunn under. I løpet av vinteren kan man ha lange perioder med tørrvær og ingen nedbør, hvor det ikke er nødvendig å kjøre sirkulasjon, som vil fryse bakken nedover. Normalt så kommer det sjeldent nedbør når det er veldig kaldt. En slik "smeltesløyfe" vil først og fremst trengs ved temeraturer fra kanskje minus 6-7 og opp til 3-4 pluss grader. Er det kaldere er det sjeldent nedbør, og varmere tar naturen seg av smeltingen. Jeg er ganske sikker på at når jeg går løs på uteområdet, så vil jeg prøve få til noe slikt, så veldig spennende å høre andres erfaringer
Primært sett kan man si at du behøver minimum 150 watt/m2 for at anlegget i det hele tatt skal ha en funksjon. For private anlegg hvor man kun benytter anlegget sporadisk, så er det vanlig å prosjektere 200 - 350 watt/m2 for et slikt anlegg. Bor du i et område med mye snøfall og man ønsker å kunne holde det snøfritt, må man gjerne opp i 500 watt/m2 eller mer.
Når du vet hvor stort arealet ditt er, og bruksønske, kan man beregne hvor stor effekt anlegget ditt bør ha. Når man så ved sløyfelengde, underdekke og overdekke, så kan man komme frem til fornuftig rørdimensjon, temperatur og sirkulasjonsmengde.
Hvilken temperatur holder rørene i systemer som er satt i drift?
La oss si du har 80 meter sløyfelengde for 2 hjulspor på 10 meter. Det er -5 grader med snø og is utendørs. Du tilfører vann med 45 grader turtemperatur i sløyfen. Etter 80 meter sløyfe kan tur-temperaturen ha falt ned til 5 grader. Jeg har ikke beregnet dette, så dette er kun et eksempel. Temperaturfallet skyldes at vannet blir nedkjølt av utendørsomgivelsene med -5 grader. Dette gir deg en deltatemperatur på 40 grader. La oss si du eksempelvis kjører 30 grader turtemperatur, med -10 grader utendørstemperatur, så vil situasjonen bli enda verre.
Dersom man ser på et ordinært gulvvarmeanlegg, så ønsker man minst mulig deltatemperatur i anlegget. Med turtemperatur på 35 grader, er det ikke unormalt med 5 eller 10 grader deltatemperatur. I et utendørs snøsmelteanlegg er varmetapet hundre ganger større. For at returtemperaturen ikke skal bli for lav, må man øke turtemperaturen.
Sløyfer for utendørs snøsmelteanlegg er også vanligvis nokså lang. For å unngå at man behøver 80 grader turtemperatur vil man kunne øke gjennomstrømningen, for å redusere deltatemperaturen. Ved økt gjennomstrømning, øker også trykket, hvor det derfor er naturlig å også øke rørdimensjonen for å ha balanse i anlegget. Alle disse tre faktorene henger sammen.
Aller helst bør du vurdere å ha snøsmelteanlegget som en lukket sløyfe, mot en egen varmeveksler. Snøsmelteanlegget bør være en glykolsløyfe, for å unngå at vannet fryser når temperaturen kryper ned mot 0 grader. Det er relativt kostbart å ha et slikt anlegg i drift gjennom hele vintersesongen, hvor man gjerne ønsker å stoppe anlegget i visse perioder. Dersom du har vann i sløyfene, vil vannet fryse, og i verste fall vil koblinger og rør kunne bli ødelagt.
https://www.uponor.no/vvs/system/meltaway.aspx
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Her ser det jo ut som at tilførselsrørene er 25mm så da bør det jo fungere med det hele veien.
https://www.uponor.no/~/media/countryspecific/norway-bld/download-centre/current/bld_solutions/handbooks/bld-melt-4012-03-2007-handbok-meltaway.pdf?version=3