2,160
3
0
VBV fra 2004 med Oso dobbeltbereder og montasjesentral - hva bør gjøres?
1,323
Østlandet
0
En kamerat av meg har kjøpt (stort) hus fra 2004 med VBV.
Er usikker på grunnflate men det er lagt gulvvarme i hele 1. etasje, hele underetasjen, som nå består av to leiligheter og bad i 2. etasje.
Det er lagt 20mm rør, i 1. etasjen ser det ut til å være lagt i sponplater med spor, overdekt av to lag gips og så fliser. I underetasjen er de innstøpt i betong.
Gulvarmesystemet består av en 198+120 L Oso "el-sentral" og en Oso "montasje-sentral".
Dette går så til to fordelere, med 9 kretser i 1. etasjen og 10 kretser i kjeller.
Styrt av LK Cq trådløse romtermostater og tilhørende mottakere og aktuatorer.
Tidligere eier av huset har drevet på egenhåmd og fått rotet til det meste. >:(
Stort sett ingenting av rør, fordelere eller annet er merket, de fleste aktuatorene var demontert, termostaten i berederen står tydeligvis på 60 gr, og shuntventilen var stengt.
Vi har åpnet shuntventilen og fått varme ut på gulvene, men aner ikke hvordan den skal/bør justeres. I tillegg har vi (tror vi) funnet ut av kursene i 1. etasje og fått montert aktuatorer og programmert romtermostater igjen.
Men vi kan jo ikke bare justere vanntemp med shuntventilen?
Er det kun termostat i bereder som bestemmer vanntemp ut på systemet eller skal det sitte en termostatstyrt blandeventil et sted?
Hva er den mest fornuftige innvesteringen her for å få et stabilt system med langt lavere strømforbruk? Vi tenker da først og fremst i retning luft/vann varmepumpe og en bedre styring.
Er usikker på grunnflate men det er lagt gulvvarme i hele 1. etasje, hele underetasjen, som nå består av to leiligheter og bad i 2. etasje.
Det er lagt 20mm rør, i 1. etasjen ser det ut til å være lagt i sponplater med spor, overdekt av to lag gips og så fliser. I underetasjen er de innstøpt i betong.
Gulvarmesystemet består av en 198+120 L Oso "el-sentral" og en Oso "montasje-sentral".
Dette går så til to fordelere, med 9 kretser i 1. etasjen og 10 kretser i kjeller.
Styrt av LK Cq trådløse romtermostater og tilhørende mottakere og aktuatorer.
Tidligere eier av huset har drevet på egenhåmd og fått rotet til det meste. >:(
Stort sett ingenting av rør, fordelere eller annet er merket, de fleste aktuatorene var demontert, termostaten i berederen står tydeligvis på 60 gr, og shuntventilen var stengt.
Vi har åpnet shuntventilen og fått varme ut på gulvene, men aner ikke hvordan den skal/bør justeres. I tillegg har vi (tror vi) funnet ut av kursene i 1. etasje og fått montert aktuatorer og programmert romtermostater igjen.
Men vi kan jo ikke bare justere vanntemp med shuntventilen?
Er det kun termostat i bereder som bestemmer vanntemp ut på systemet eller skal det sitte en termostatstyrt blandeventil et sted?
Hva er den mest fornuftige innvesteringen her for å få et stabilt system med langt lavere strømforbruk? Vi tenker da først og fremst i retning luft/vann varmepumpe og en bedre styring.
Denne termostaten sitter innenfor det nedre dekselet på berederen antar jeg?
Etter hva jeg forstår av andre tråder her på forumet kan det være to termostater som styrer hvert sitt varmeelement?
Men er det noen med kunnskaper og tips ang varmepumpe? Kan det nåværende systemet beholdes eller må man inn med større vannreservoar, større ekspansjonstank, større sirk pumpe eller annet?
Tar varmepumpen da over styringen og kun kjører etter utetemp eller skal de nåværende romtermostatene beholdes?
Mest sannsynlig er tanken fullt brukbar til varmepumpe, men ikkje ideel, men tviler på om det lønnser seg å skifte pga. det.
Resten av anlegget er greit nok, ingen grunn til å gjøre mykje endringer der.
Om vp. "tar over" styring kjem an på type vp. Ein del pumper styrer etter utetemp. og da kan ein klare seg uten romtermostater om anlegget lar seg innjustere greit i forhold til det, men ein kan godt kjøre med båre utetemp. kompensering og romtermostater samtidig, ikkje noko problem det, eg synes det best løysing da ein kan enkelt justere indivuduelt temp. i kvart rom.
Har ikkje pumpe utetempkompensering (noko billige pumper ofte ikkje har) bruker ein romtermostater tilsvarende i dag.