210    3    0  

VBV og effekten av underliggende isolasjon

 38     0
Noen som kan bistå med erfaringer, synsing eller noe faglig rundt hvor fornøyd man vil bli med gulvvarme basert på mitt utgangspunkt?

Rehabiliterte for ett år siden hele første etasje i et gammelt uisolert hus (høyt energiforbruk) og la vannbåren gulvvarme i sporplater. Bjelkelaget har jeg ikke rukket å isolere enda, så kjelleren er fortida god og varm, og varmekilden er fjernvarme, dvs relativt høy turtemperatur. Planen på sikt er luft/vann varmepumpe. Vi er fornøy med komforten gitt alder på hus, mangel på isolasjon og trekkproblematikk, men legger merke til at det er store forskjeller på overflatetemperatur ut i fra hvor i rommet vi er. Skyldes denne temperaturvariasjonene først og fremst mangel på isolasjon? Eller først og fremst høy turtemperatur?

Skal nå i gang med andre etasje og er lysten på gulvvarme også der, men denne gangen gidder vi ikke rive opp bjelkelaget. Utgangspunktet vil da være bjelkelag med stubbloftsfyll (den originale konstruksjonen), og freste spor til gulvvarmerør. Vi opplever i dag andre etasje som litt gulvkaldt, og frykter det vil føles enda kaldere hvis det originale grangulvet dekkes med parkett. Problematikken med trekk er derimot mindre.

Det jeg prøver å få klarhet i er viktigheten av å isolere bjelkelaget på forhånd for å få et godt resultat, eller vil jeg oppleve store temperaturvariasjonene også i andre etasje? Og hvor mye «varmetap» vil jeg eventuelt oppleve med at det blir godt og varmt inne i bjelkelaget og opp under den 3 meter høye himlingen i etasjen under? Grunnen til at jeg vurderer å hoppe over isolasjonen er kompleksiteten i prosjektet, gitt hvordan bjelkelag ligger, eksisterende barnerom m.m.

Alternativet er elektrisk gulvvarme, men har et håp om å få alt vannbåren all den tid jeg har tenkt å investere i varmepumpe.

HSt
   #1
 36,582     Lillestrøm kommune     0
Du må jo få installert en shunt regulator så du får korrekt gulvtemperatur ellers vil du skade gulvet med for høy temp.

Uten isolasjon under vil det selvfølgelig ikke fungerer normalt
jaf
   #2
 6,305     tromsø     0
For å få gulvarme til å "virke", bør en isolere. Mitt badegulv "virket" ikke, når det var -10 ute. Varmekabler gikk på full effekt og gulvet var kalt (rødt lys lyste på termostat). Varmetap var større en varme effekt. Etter isolering var lyset for det meste av og gulvet var varmt. Etter isolering ble alt bra. På eldre hus faller gjerne "isolasjonen" sammen over tid, om det er flis, leire, sand eller hva som helst. Da kan det blåse rett gjennom huset i mellom bjelker. Det blir trekk av temperatur forskjellen.
   #3
 3,587     0
TS: Du skriver ikke eksplisitt at du brukte alu varmefordelingsplater for å få varmen opp på oversiden av platene, rett oppunder parketten (eller whatever), men jeg tar for gitt at du brukte det. Ellers vil jeg tro at ganske mye av varmen går ned i bjelkelaget!

Har du takhøyde å gå på, finnes det jo EPS sporplater, både med og uten integrerte varmefordelingsplater. Typisk tykkelse: 30 mm. Se f.eks. https://bergli.mamutweb.com/Shop/List/Gulvvarme-sporplater-EPS/320/1. Jeg skal legge noe slikt i en ny kjellerstue i løpet av sommeren (da med en ekstra 30 mm EPS-plate under). Vær obs på at hvis du ikke har annen avstiving, og legger parketten rett på EPS-platene, kan du ikke bruke de aller tynneste parkett-variantene; de er ikke stive nok.

Ang. turtemperatur: De fleste parkett-produsenter sier at maks temperatur for at golvet ikke skal tørke ut og sprekke opp er rundt 27°C (enkelte treslag tåler heller ikke det, og frarådes med golvvarme!). Så som andre her sier: Fjernvarme er som regel et drøyt hakk for hett, om den ikke shuntes ned.

En annen side ved VBV, i motsetning til varmefolie etc: Et elektrisk system på x Watt/kvm insisterer på å avsette x Watt på hver eneste kvm, uansett hvor hett det allerede er - f.eks. der det ligger et tykt golvteppe, eller under en seksjon der det ikke er noen luftsirkulasjon. Et VBV-rør avgir varme i forhold til temperatur-forskjellen mellom vannet og omgivelsene. Er det allerede varmt nok (f.eks. på grunn av golvteppe eller seksjon) flyter vannet videre uten å varme opp ytterligere, og uten selv å bli nedkjølt, det tar med seg varmen videre til steder som enda ikke er tilstrekkelig varme. I utgangspunktet gir VBV jamnere varmefordeling enn andre løsninger.

Det betinger at vannet stadig har noe å gi før det forlater golvet! Har du lagt én eneste "kilometerlang" sløyfe i stua, kan det hende at vannet har gitt alt det har å gi før det kommer til den borteste enden. En varme-mann jeg snakket med satte en absolutt grense på 30 kvm golvareal per sløyfe. Er rommet større, deler du det opp i 2+ sløyfer. Gjerne med felles regulering, men med flere uttak fra fordelerstokken. Så snart du går over 20 kvm golv på én sløyfe bør du begynne å tenke deg om, var hans råd. Å legge flere parallelle sløyfer reduserer også pumpemotstanden, i forhold til én lang sløyfe - det reduserer behovet for pumpeeffekt, og reduserer pumpestøy.

Har du trekk fra vinduer etc. er det viktig at vannrørene ikke er tomme for energi når de kommer dit! Har du en laaang sløyfe med trekkfulle vinduer mot slutten av sløyfa, og det er der det vanskelig å holde temperaturen oppe, kan du eventuelt vurdere å snu sirkulasjonsretning i sløyfa. Antagelig er det ganske trivielt å prøve ut, men det er liten vits hvis du har korte sløyfer og/eller det ikke er ved vinduene det er kaldt.

Kjører du pr. idag u-shuntet fjernvarme (dvs. svært høy tur-temperatur) inn i golvvarmen, og vurderer å skifte til luft-vann VP, ville jeg vært litt bekymret for om den lavere tur-temperaturen gir nok varme - særlig hvis du har så lange sløyfer at de selv med fjernvarme-temperatur ikke har nok å gi deler av rommet mot enden av sløyfa.