1,000    5    3  

Nytt rekkehus med avtrekksvarmepumpe og el varmekabler i 1. etg.

 347     Hordaland     1
Jeg funderer nå på å kjøpe et rekkehus med to etasjer, stue og kjøkken oppe og soverom og bad i første.  Huset skal leveres med el varmekabler i bad og hall i første etasje og vannbåren varme under vindu i stuen og kjøkken i andre etasje.  Jeg er bekymret over at det vil bli lite utnytting av avtrekksvarmepumpen når jeg har erfart at i rekkehus med to etasjer, kreves det mest varme på i første, og i dette huset vil det da gå mest direkte el varme. Jeg tror faktisk at TEK 10 kravet med 40 prosent fornybar ikke kan i praksis oppfylles dersom det bygges med så mye direkte el oppvarming nede.  Jeg har tenkt å foreslå for arkitekten å bytte til vannbåren varme i hall og bad i første etasje.  Velges det en Nibe 750 så har vel den kapasitet til å ha to radiatorer i annen etasje i tillegg til badegulv og hall på 20 kvm i første etasje?

   #1
 1,749     Norge     0
Hvis du skal ha avtrekkspumpe, så skal den dimensjoneres etter hvor mye luft du skal trekke ut fra boligen. Liten bolig liten pumpe, stor boilg stor pumpe. Setter du opp en for stor pumpe vil du tape mer. Husk at den lufta du tar ut, skal også kald luft inn som må varmes opp.
Dette har blitt både diskutert og regnet på tidligere her på BB.
Har du begrensninger på å sette opp varmepumpe utedel der du skal flytte?
Bluesman
   #2
 98     Stange     0

Det er et godt spørsmål som i tilfelle må regnes på.

Jeg deler synspunktene til Bluesman

Årsaken til at det foreslås så mye elektrisk, kan være kapasiteten på avtrekks varmepumpen. Med dagens gode ventilasjonsanlegg, er det lite restverdi i avkastluften varmepumen skal "forsyne seg av". Noen ganger er det også slik at når systemet på kalde dager kaller på varme, øker avtrekksvarmepumpen samtidig ventilasjonen og dermed varmebehovet slik at man får en "ond sirkel"

Selv om effekten av en luft/vann varmepumpe er dårlig på de kaldeste dagene, vil det etter min mening gi en bedre energiutnyttelse året sett under ett. Borehull eller tilsvarende er selvsagt best, men det koster som alle vet en mer.

Skal man først ha vannbåren varme, ville jeg ha lagt nettopp det i hele 1 etg dersom det er støpte gulv og også i andre våtrom med påstøp på bjelkelag. Om man av kostnadshensyn vil unngå vannbåren varme i tregulv,kan det løses med en viftekonvektor tilkoblet husets varmesentral

Etter min mening er det sløsing av energi å legge varmekabler når man har vannbåren varme. Legger man varmekabel på et bad, vil døren i mange tilfeller stå åpen. Man risikerer da at varmekablene på badet blir husets hovedvarmekilde.

For å få bedre varmefølelse med vannbåren varme på bad, er løsningen tett avstand mellom rørene og en IR (infrarød) termostat som måler overflate temperatur på gulvet.
Signatur
  (trådstarter)
   #3
 347     Hordaland     0
Jeg tar kostnaden med å bytte ut varmekablene med vannbåren varme. Jeg må forsikre meg om at det er ekstra el kasett som gir nok ekstra varme. Kostnadens forskjellen på varme kabler og vannbåren varme er ikke så stor og det er utvilsomt viktigere nå å tenke fornybar energi etter klima møtet i Paris. Jeg fikk mail i dag om økte el sertifikat utgifter på strømmen. Det blir nok dyrere strøm med tiden. Tenker jeg feil når jeg anslår ca 60 prosent varmebehov i første etasje? Jeg skal diskutere dette med arkitekten i morgen. En venns hus har peis nede i første etasje og huset trenger in gen varme i annen etasje. Derfor prøver jeg å få arkitekten til å skjønne at det blir feil fordeling av fornybar varmen i huset. Huset jeg kjøper har også en ledig vegg mot sør som har god plass til en utvendig luft vann pumpe dersom avkast pumpen ikke strekker til.
   #4
 98     Stange     1
Selv om strømmen virker å være rimelig de nærmeste årene, er det mye som tyder på at den blir dyrere på sikt. Det eneste som er vanskelig å spå om er som kjent fremtiden Smile Med et vannbårent anlegg har du i allefall et ypperlig distribusjonsnett for alternativ energi i fremtiden. Tror ikke 60 % i kjeller er så langt unna sannheten, men det avhenger av mange faktorer som romtemperatur, ventilasjon og hvor mye varme som får anledning å stige opp. Min erfaring er at en oppvarmet betongplate i underetasje i allefall gir en god og behagelig grunnvarme for hele huset. Jeg ville valgt en sentral med luft/vann varmepumpe som både tar tappevann og gulvvarme. Regner du 32 w/m2 oppvarmet areal er du i nærheten av hvor stor backup som skal til i et TEK 10 hus. Ved valg av løsning er det viktig å tenke på at slitedeler som eksempelvis pumpe, og innedel etc lett kan skiftes ut så man slipper en kjempekostnad om noen år.
Signatur
   #5
 1,015     Revetal     1
At utbyggere prosjekterer med vannbåren varme i kun deler av en bolig er for meg komplett ufattelig, og får meg til å tenke med skepsis på hvilke andre idiotiske valg som også gjøres i samme utbygging.

Jeg har trukket meg fra flere prosjekter der det nettopp i spesielt bad er planlagt varmekabler, og vannbåren ellers for å virke mer luksuriøst salgsmessig.

Når vi vet at vi i Norge bruker varme på bad hele året, og av praktiske grunner også i inngangsparti og vaskerom for å tørke klær, sko og gulv, så er det håpløst å ikke også la disse rommene få en mulighet til å varmes opp av hva som måtte passe best senere.

Det merkeligste er at vannbåren varme først og fremst koster skjorta for den første kvadratmeteren, deretter er det i praksis bare billige rør for hver ekstra kvadratmeter. Varmekabler har mer en flat pris/m2, vannbåren blir billigere pr m2 jo mer av behovet som dekkes.

I ditt eksempel blir idiotiet komplett fordi avtrekk må du ha hele året, og varmepumpen vil derfor varme disse komfortsonene med overskuddsvarme du ellers garantert ellers kommer til å bruke elektrisitet til. Din avtrekksvarmepumpe vil ellers blåse mesteparten av varmen rett til kråka så fort varmtvannsbehovet er dekket opp.

Det er slike eksempler som gjør at nye boliger i Norge ofte bruker langt mer energi enn beregnet, kun fordi vi som er "profesjonell part" enten ikke har peiling på hva vi holder på med, eller rett og slett kun tenker på hva som gir mest profitt på kundenes bekostning i tiår fremover.

Videre har du helt rett i at dette umulig kan oppfylle TEK10 med 40% ikke-elektrisk fornybar energi til oppvarming, i tillegg til 70% ventilasjonsgjenvinning. Her gjelder forøvrig all varmeenergi til både rom, ventilasjon og varmtvann. Avtrekksvarmepumpa klarer i beste fall ventilasjonsbiten ift gjenvinning, det er ikke en mirakelmaskin som kan bruke samme energi to ganger, større avtrekk betyr bare tilsvarende nedkjøling, så 40% er i praksis uoppnåelig selvom hele huset har vannbåren varme, med varmekabler i betongsålen nede er du som sagt garantert dårlig butikk.
Signatur