Jeg har overhodet ingen erfaringer med Enova, men en ting vet jeg; Jeg kontakter IKKE dem hvis jeg lurer på noe 

De har nok forskjellig kompetanse. Jeg har også snakket med dem ang solfangere. Han kunne ikke mye om det selv men ledet meg til lesestoff om det. Det er vanskelig for dem å gi spesifikke råd om hva dere skal velge. Det vil avhenge av solforhold og hvor mye dere kommer til å bruke av energi. Rådene deres er ofte generelle.

Skal ikke uttale meg om kompetansenivået hos alle som jobber hos Enova, men hva som er best for hver enkelt er det sjelden et fasitsvar på heller.

Å velge kabler eller rør for å spre varme i huset er i utgangspunktet kun et valg på å bruke kun strøm for alltid til oppvarming, eller senere ha mulighet til å varme med hva som helst. Varme er enkelt og kan også være tilnærmet gratis å produsere. Elektrisitet vet vi vil bli både dyrere og dyrere. Vannbåren varme kan også varmes fra el-kolbe i starten, men du har mulighet til når som helst å la VP, Vedovn med vannkappe, solfangere, pellets eller hva som måtte være mest praktisk for dere overta etterhvert.

Gjør dere selv tjenesten med å ikke binde dere til kun å få varmen via sikringsskapet

Ja, jeg forstår at det ikke er enkelt å gi råd som er spesialtilpasset (selv om det er det de sier at de kan....), men jeg spurte faktisk om generelle råd. Og når man ikke en gang får det, blir jeg mildt sagt skeptisk til denne tjenesten.

Er det opp til meg velger vi selvsagt vannbåren varme. Men byggmester sier at over 50 % velger kabler, så da lurer jeg selvsagt på hvorfor det? Vannbårent er jo så mye mer fremtidsrettet. Føler selv at det blir som å velge mellom telefax og mobiltelefon ;D, men trenger noen gode argumenter for å overtale folk med.

At over halvparten velger elektriske varmekabler henger sammen med en kompleks forståelse av energibehov og boligbygging.
Spørsmålet ditt er svært omfattende så jeg skal forsøke snevre inn litt og gi noen tanker du eventuelt kan besvare.

Oppvarming av en bolig består av flere faktorer hvor økonomi spiller en vesentlig rolle. Det er mulig å gjøre det så billig som mulig eller så avansert som mulig eller noe et sted mellomde to. Prisen varierer selvsagt sammen med dette.

Varmen skal hentes ett sted. Det kan være fra fjell, grunn, vann, luft, sol, elektrisk eller annen moderne teknologi under utvikling. Pisforskjellene her er enorme. Å hente strømmen fra elektrisitet koster svært lite i investering mens mange av de andre koster inntil to til tre hundre tusen og enda dyrere.

Så skal energien fordeles rundt i boligen. Det kan gjøres på ulike måter som gjennom de elektriske ledningene, legge egne vannrør som leder varmt vann. Valget en gjør her styrer hvilke mulgheter en har med å velge både hva en kan hente energi fra og hva en kan levere energi ut fra. Å bruke de elektriske ledningene koster svært lite ekstra, noen tusen til en til to titusener ekstra. Vannbåren varmefordeling krever egne rør som er kun til dette formålet. Disse kommer utenom de vannrørene en må ha likevel og det koster en god del mer enn å benytte elektriske ledninger. Prisen avhenger selvsagt av størrelse på anlegg og bolig.

Så til slutt skal energien slippes løs. Har du valgt elektrisk er det elektriske varmeovner av ulike typer og de moderne brenner ikke støv lenger så det er et foreldet argument. De har masse muligheter til styring med gode termostater, dagsenking, nattsenking osv osv og de er raske å regulere og det er viktig. Radiatorer med vann som er strømfyrte finnes og elektriske vifteovner. Elektriske varmelister under vinduer for å stanse kaldras. Elektriske elementer til vannbaserte varmelister , BestBoard, finnes. Kanskje ikke importert til Norge, men det finnes.

Ulempen med elektrisk fordeling er at en kan aldri hente energi fra noe annet enn lysnettet og er avhengig av hva strømmen koster til enhver tid. Varmepumper kan en aldri benytte seg av, men en slipper store investeringskostnader. Vindmøller er et alternativ, men alle beregninger viser at den strømmen er enda dyrere enn konvensjonell kraft fra fossefall.

Ved å velge en vannbåren fordeling av energien må en ha apparater i siste ledd som varmes av vann. Det kan være vannrør nedstøpt i betong. Det er svært tregt å regulere og har derfor store ulemper. Vannrør kan legges i lette konstruksjoner og disse to systemene gir varme gulv. Ulempen er at parketten tåler begrenset med varme. Derfor bør boligen ha et godt forhold mellom gulvflater og varmebehov. I et dårlig isolert hus må kanskje gulvene være så varme at parketten sprekker av varmen.

Enkan ha apparater som avgir varme basert på vann på oversiden av gulvet kombinert med nedstøpt. Varmelister, radiatorer, konvektorer og en mengde andre muligheter. Fordeler her er at en kan benytte varmepumper av alle slag.
Her kan en kombinere det slik at en stanser kaldras fra store vinduer, varme i badegulv, ekstra varme under fliser i inngangsparti. Rask regulering for å nyttiggjøre tilfeldig energi fra mennesker og sol inn gjennom vinduene.

Nye godt isolerte boliger bruker så lite strøm at om en tenker økonomi blir det vanskeligere og vanskeligere å klare å forsvare avanserte anlegg økonomisk. Da ender en opp med at det må handle om komfort. En betaler ekstra for å ha komfort. Når en ikke klare tjene inn en varmepumpe økonomisk så er det ikke komfort for en merker ingen komfort fra en energipumpe så der må det ahndle om miljøgevinster en er villig til å betale for.

Når du skal foreta valg i en slik jungel er det mange forhold som må på bordet før en kan ta avgørelser eller gi råd.
Hvor mye penger vil du bruke, hvor mye spiller komfort inn, hva vil du betale for en miljøgevinst og ikke minst. Hvor stor bolig og hvor mye energi antar du at boligen vil bruke?

Legger du inn svar på de spørsmålene kan du få relativt nøyaktige anbefalinger.

Selv har jeg bygget en bolig med energiklasse B med avansert styring av vannbåren fordeling og avanserte ulike uttak av energi men fyrer opp det hele med en elektrisk varmekolbe.

At elektrisitet blir dyrere og dyrere i fremtiden er det ingen som kan garantere, det er ingen som kan si noe sikkert om fremtiden. Det er det eneste som er helt sikkert.

Byggmesterne har ingen ansvar for hva huset koster i drift etterpå, og det virker som at hovedfokuset ligger på å levere så enkelt som mulig innenfor dagens krav og standarder. Vannbåren varmefordeling burde vært et krav i forskriftene på linje med tetthet og isolasjon, og det blir det nok også med tiden.

Vannbåren varme kan også være både enkelt og rimelig sammenlignet med el-kabler, men det er mange tilleggsalternativer som kan velges og det blir tydeligvis mye "bryderi" for de som skal levere huset. Har derfor møtt svært forskjellige holdninger fra den kanten når kundene har valgt annet enn hva de har hatt som standardløsning. Noen er både positive, nysgjerrige og samarbeidsvillige overfor nye alternativer, mens andre, og spesielt de større aktørene er tvert om både negative og arrogante.

Det er til slutt kunder alle lever av, og tror de som også har fokus på kundenes bokvalitet og energikostnader i ettertid vil vinne på det.

Kunnskapsnivået om hva som finnes av alternativer, og hvordan varmeanlegg blir installert vil også gradvis bli bedre og bedre får vi regne med

Takk, Aasg, for en fyldig innføring med flere gode poenger .

Huset vi har valgt har et energibehov på 51 kWh/m2 og er 259 m2 totalt bruksareal (Mesterhus Nestun).
Som du nevner blir det mindre og mindre økonomi i å investere i dyre, energisparende løsninger når energibehovet er såpass lite. Men er det virkelig reelt å ha et så lite energibehov? For oss er miljø ganske viktig, men hvis det betyr å "tape" tusener i året, så..... Vi kan godt bruke penger på et relativt dyrt system dersom vi får pengene igjen på lang sikt. Komfort er jo også et poeng, ja. Har tenkt på det i forhold til luft-vann varmepumpe, for jeg hater virkelig surrelyder.

Lurer pgså på om det vil være nødvendig med vannbårenrør i 2. etg. Hører om folk som ikke har varme på soverom i 2.etg i det hele tatt og det går helt fint. Men jeg er skeptisk....

Bettum Monday, July 25, 2011

Byggmesterne har ingen ansvar for hva huset koster i drift etterpå, og det virker som at hovedfokuset ligger på å levere så enkelt som mulig innenfor dagens krav og standarder.

Akkurat, ja. Egentlig ganske merkelig det der. Det virker jo som om energiforbruk er en spesifikasjon på lik linje med antall kvadratmeter etc. Burde absolutt være et punkt som skal overholdes og mulig diskutere i etterkant.

SiljaV Monday, July 25, 2011

... For oss er miljø ganske viktig, men hvis det betyr å "tape" tusener i året, så..... Vi kan godt bruke penger på et relativt dyrt system dersom vi får pengene igjen på lang sikt. Komfort er jo også et poeng, ja. Har tenkt på det i forhold til luft-vann varmepumpe, for jeg hater virkelig surrelyder.

Lurer pgså på om det vil være nødvendig med vannbårenrør i 2. etg. Hører om folk som ikke har varme på soverom i 2.etg i det hele tatt og det går helt fint. Men jeg er skeptisk....

Ettermontering av vannbåren varme koster "litt" mer. Legger du rør har du frihet, også til å fyre med EL :)

Vi har valgt rør i tre etasjer, mest siden vi ikke ønsket en 2 KW ovn på ett rom eller to når resten av huset kan fyres tilnærmet uten strøm store deler av året.

Når det er sagt må jeg også si at varmebehovet på soverom ( i underetasje) og på loftet er meeeget moderat, selv i februar/mars.

Strømforbruk er jo avhengig av de som bor der. Det som oppgis er et standardisert tall på linje med bensinforbruk i en bil. Alle vet at om en belaster bilen ekstra går forbruket opp.

I en bolig er det kun oppvarming og gjerne med dagsenking og nattsenking som er med. Forbruksvann og lys, elartikler er ikke med.
En slik bolig vil ideelt bruke 13 tusen kWt på et år pluss alt det andre.
Vann er umulig å gjette på for det er såstore variasjoner men om en skal sette et standard tall kan en si 5 tusen kWt pr år. da er det 18 tusen som en kan ha innsparing på med varmepupe eller solfangere som noen er glade i. Problemet med solfangereer at effekten på dem er best når vi trenger minst. Hvis du ikke har svømmebasseng ute da.

Så går det strøm til kjøleskap, fryser, pc, tv, lamper og diverse andre duppeditter og avhengig av typer la oss si 5 tusen i året.

Da er vi på 23 tusen kWt i året og avhengig av sted i landet la oss si 25 tusen kroner.

La oss si at de 18 tusen med en rimelig varmepumpe og vannfordeling og vannavhengig fordeling kan spare inn halvparten. Når det kommer til stykket er ikke de fleste i normalt prisleie særlig mer effektive. La oss si at en sparer 10 tusen kroner i året i strøm. Varmepumpe med utstyr og fordeling og det hele koster garantert kr 200 tusen. Da tar det 20 år å gå butt i butt økonomisk og så er det driftsutgifter med service og diverse. Det skal også spares inn. Og max forventet levetid er 20 år.

Ikke særlig sannsynlig at det kan spares inn.

Du kan kjøpe en rimeligere varmepumpe med luft/vann. Men da bør du lese rapporten fra Sintef først. De fleste har myye problemer og stoore tgifter på disse før de er ferdig med de første ti årene. Det blir nok ikke mer driftssikket etter den tid.

Jeg har gjort beregninger på min egen bolig, som kan ligne på denne. Da har jeg benyttet kjente tall, kun dokumenterte opplysninger og ikke ønsketall fra selgere og folk som gjerne vil forsvare egne investeringer.
Etter det jeg kommer frem til er ikke noen av systemene i dag så gode at de vil gå med økonomisk overskudd på en klasse B bolig hvor en er litt vettug i omgangen med varmt vann. Jeg fyrer derfor med varmekolbe og følger nøye med på tallene. Eneste løsning for meg er at Rossi får ut fingeren, men med de siste tallene derfra ser det dårlig ut for hans oppfinnelse også. For å få lang levetid på enheten ser det ut til at effekten må reduseres såmye at dn heller ikke går så lett med økonomisk overskudd.
Den må i såfall settes opp på en litt annen måte med tilbakekoblinger og bruke store batterier til oppstarten.

Rent økonomisk er det vanskelig å selge noe annet enn elektriske løsninger. Komfort ja, miljø ja men økonomisk handler mer om skremmetall om hva sm skal skje i fremtiden. Men hva som skjer i fremtiden kan ingen si noe sikkert om.