Grunnen til at mange fortsatt velger elektriske varmekabler er nok at prisene på ferdig lagt gulvvarme er ganske høy.
Selve rørene koster veldig lite hvis de kjøpes på riktig sted, så det kan være noe man kan vurdere å gjøre som egeninnsats.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Selv om vi får mange svært hyggelige tilbakemeldinger på hvor mye kunder har spart på diverse varmeløsninger vi har levert basert på sol, varmepumpe, vedovner med vannkappe, pellets etc så er det likevel ikke det som gjør de mest fornøyde.
Det som i ettertid for mange teller tyngst er komfort- og luksusfølelsen det er å kunne sløse med varme og varmtvann! Akkurat som vi bygger stadig større og finere boliger, pusser opp kjøkken og bad, kjøper ny bil og alt det andre som vi uansett aldri kan klare å spare inn.
Vi bor i et kaldt og til tider mørkt og trist land. Å kunne slappe av med behagelig varme og en lang dusj eller ei flaske rødvin i boblebadet varmet fra solen, eller den samme vedovnen vi ellers kosefyrer i. D er DET som mange kunder sier at gir de litt ekstra lykke i hverdagen.
Vi kan regne oss gule og grønne på hva som lønner seg mest. Fasiten er det fremtidige energipriser som bestemmer til slutt. Vi bruker stort sett opp pengene uansett på et eller annet, så da kan det like gjerne være på å ha det godt og varmt
Gulvvarmerør kjøpt på riktig sted koster 4 kroner per meter. Legger du med CC20 så blir varekost 20 kroner per m2, altså 20*300 = 6000 for et hus på 300m2. Problemet er så at man her til lands kan ende opp med å betale det femdobbelte per meter. I tillegg kommer selvfølgelig arbeidet. Det blir fort dyrt,
Et annet moment for gulvvarme, enten det er el eller vann, er at det ikke stjeler plass i rommet. En vedovn tar jo ganske stor plass når man tar med sikkerhetsavstander og panelovner og radiatorer plasseres gjerne der hvor man helst skulle hatt sofaen.
Nå kan man diskutere flere moment her. Det ene er at man setter opp regnestykker med de rimeligste rørene man kan finne. Også på slike rører det kvalitetsforskjeller og rør lagt i gulvet bør/må ha forventet levetid som er like lenge som en forvener at en bolig skal holde. Om ytterrøret ryker ved trekking av nye innerrør så har man virkelig lagt egget. Eller gjort en dårlig investering. At man kan legge 300 kvm for 6 tusen kroner er et artig regnestykke men det er til dels virkelighetsfjernt.
Å regne egeninnsats som uten kostnad synes jeg er en artig måte å regne på. Det stemmer aldri med virkeligheten. De som bygger og skal legge ned store mengder egeninnsats bruker vesentlig lenger tid på bygging enn andre og da løper kostnadene på byggelånet. Det er uomtvistelig. De som har så mye penger at de ikke trenger låne noe for å bygge gidder stort sett ikke bruke masse tid på egeninnsats. To grunner. For det første har de ofte en jobb hvor de tjener mer enn håndverkere de leier inn og så verdsetter de fritiden til at de heller leier folk ennå bo på en byggeplass etter arbeidstid i månedsvis. En slipper å ta direkte penge fra lønninsposen, men det koster likevel. Om en ser på statistikken over oppløste forhold så er det to ting som ødelegger forhold og det er når man får første barn og når man har stor egeninnsats på bygging eller store renoveringsprosjekt. SSB sitt tallmaterialefor de som vil grave i det. Og hvor mange husbyggere er ikke utslitte mens huset står der med litt mangler hist og pist. Kjenner personlig flere.
Selv synes jeg det er hyggelig å gå en tur mens gartnerne ruller ut plen og vanner den for meg. Men det er valg av hva som er viktigst hele veien. Vi verdsetter alle ulikt. Men verdiløst blir ting aldri.
Gulvvarme er ikke det som nødvendigvis er den beste løsningen eller gir best komfort. Det er mange faktorer som spiller inn. Nedstøpt varme kan en kun bruke med hell på tosteder. Under ytterfliser i gangen med styring etter gulvvarme og på fliselagte bad hvor det uansett skal være litt fr varmt.
På stua, om en har vinduer eller får besøk av mer enn to personer elle fyrer i en peis, så vil nedstøpt gulvvarme føre til at en får store temperatursvingninger. Grunnen er rett og slett betongens termodynamikk og den kan ingen gjøre noe med. Hos de fleste fører dette til at rommene blir vekselsvis ubehagelig kalde eller ubehagelig varme. Har selv bodd i en slik bolig en vinter og syntes ikke noe særlig om det. Flere andre jeg kjenner har gjort samme feilen.
Løsningen er å legge rørene i lette konstruksjoner med varmefordelere. Da forsvinner problemet totalt og det blir raskt å regulere. MEN det fører til en ekstra kostnad en må ta med i regnestykket.
Fremdeles har en problemet med kaldras fra vinduene. Sintef/byggforsk har gjort målinger på det og i typisk norsk klime vil et vindu med dagens spesifikasjoner føre til kaldras når vinduet er over 1 meter høyt. Kaldraset går 2 til 3 meter inn på gulvet. Der er gulvvarmen uten evne til å takle dette uten unntak så lenge gulvet er av treverk eller laminat. På fliser er gulvet som regel varmere, vinduene på bad er som regel mindre og fliser avgir mer varme enn treverk/lakk/laminat.
For å løse dette må en enten ha en varme som stopper kaldraset, eller ha dyrere vinduer som gjør at det må være kaldere før en får merkbart kaldras. Men uanset så kommer det ekstra kostnader om en vil ha komfort. Bare gulvvarmen makter det ikke.
Enkelte trekker inn et helseaspekt på både den positive og den negative siden og bruker det. At det med gulvvarme skal føre til mer sykdom finner jeg ingen studier som bekrefter. Da gjelder ikke det momentet. At gulvvarme gir bedre sirkulason i føtter og tær hos forlk med tette blodårer og dårlig sirkulasjon i bena er medisinsk bekreftet gjennom studier så det er et holdbart argument for.
En studie fra sverige kom frem til at ved å gå fra radiatorer med god styring til gulvvarme med god styring økte energiforbruket med over 5% me under 10% grunnet større tap ned mot bakken nederste etasje er en solid studie, men den er ikke bekreftet av nye studier. Men heller ikke motbevist.
Enkelte harde parketter tåler overhodet ikke gulvvarme i følge produsenten Kährs. De andre vil ikke ha over en viss lav temperatur på undersiden av parketten. Dermed trengs det såpass isolasjon i boligen at det er ikke alle hus som bør ha slik varme grunnet at boligen krever mer energi for å holde temperaturen oppe om vinteren. Konklusjoner at i litt dårligere isolerte bolger skal en væreforsiktig med vannbåren gulvvarme. Men de aller fleste parketter og hus tåler det, men ikke absolutt alle.
På en moderne bolig med god isolasjon mot grunnen er det ikke gulvkaldt lenger så en kan diskutere behovet for gulvvarme for å få god komfort. Det er i alle fall ingen tvil om at avanserte varmesystemer vil koste vesentlig mer enn elektriske systemer. Og om det er økonomisk lønnsomt er svært tvilsomt. Det er kun en propaganda om at strømmen vil bli mye dyrere i fremtiden som får et økonomisk regnestykke til å gå opp. Da kan en like gjerne tro på propaganda fra Rossi som sier at han fra neste år skal selge effektforsterkere for 30 tusen kr pr stk som har en effektgrad som er høyere enn noen varmepumpe, og der kan e sette på en elektrisk enhet til 30 tusen kroner og da kan en bruke elektrisk overføring.
Den ene profetien er vel like sannsynlig som den andre men ingen varmepumper har en konstant funksjon året rundt med seksgangeren. :-)
De som selger et produkt vil alltid se hele verden slik som det passer for deres produkt og så blir det opp til den enkelte kunde å skrelle ned det hele og finne ut hva som passer for den enkeltes krav og behov.
Jeg har brukt en god del tid på å rote i slike tilbud og det eneste som er pålitelig når det kommer til stykket, det er tall og opplysninger som kommer fra Tüv, Sintef, Byggforsk og tilsvarende. Når disse tester utstyr kommer de alltid uten unntak frem til dårligere tall enn hva produsenten har oppgitt. Hva skal vi da tro om utstyr som ikke er testet av slike instutisjoner dersom en ikke har mulighet til å teste utstyret med avansert utstyr selv.
Noen produsenter har tall som er såpass riktige at det ikke spiller noen praktisk rolle, men enkelte oppgir ting som er himmellangt fra virkeligheten. Som når Sintef fant et avvik på en nærmere 20 ganger det oppgitte tallet.
Og håndverkere er enda værre. En rørlegger i Horten gav meg et tilbud på vannbåren gulvvarme hvoir han ville sittet igjen med kr 8.000,- pr time i arbeidspenger.
Ikke for at dette er en fasit, dette er bare noen tanker fra meg i farten.
Fremdeles har en problemet med kaldras fra vinduene. Sintef/byggforsk har gjort målinger på det og i typisk norsk klime vil et vindu med dagens spesifikasjoner føre til kaldras når vinduet er over 1 meter høyt. Kaldraset går 2 til 3 meter inn på gulvet. Der er gulvvarmen uten evne til å takle dette uten unntak så lenge gulvet er av treverk eller laminat. På fliser er gulvet som regel varmere, vinduene på bad er som regel mindre og fliser avgir mer varme enn treverk/lakk/laminat.
Har du noe dokumentasjon på dette? I vinter med 35minus kunne ikke jeg merke noe til kaldras på mine vinduer på 1,5m. Det er kanskje mulig å måle, men det var ikke noe jeg la merke til!
Høres noe overdrevet ut spør du meg. Men ved vindushøyder på 2,5m+++ er det nok sikkert et poeng.
En studie fra sverige kom frem til at ved å gå fra radiatorer med god styring til gulvvarme med god styring økte energiforbruket med over 5% me under 10% grunnet større tap ned mot bakken nederste etasje er en solid studie, men den er ikke bekreftet av nye studier. Men heller ikke motbevist.
Dette punktet kan jeg heller ikke si jeg har sett noe dokumentasjon for. I sintefs prosjektrapport 317 kommer det fram at ved Oslo klima og grunnflate på 150m2 vil du få et økt varmetap mot grunn på 750kWh årlig i et lavtemperatur annlegg. Når man da tar med at man realistisk kan spare 10% av husets totale energikostnader med et gulvvarmeannlegg kontra paneleovner/radiatorer pga lavere innetemperatur (samme komfort) så sitter man igjen med en besparelse på rundt 1250kWh årlig når man har trukket fra ekstra varmetap mot grunnen. Har man radiatoren plassert på yttervegg, noe de fleste har, vil jo også varmetap fra yttervegg være større enn ved gulvvarme pga høyere temperatur langs veggen og nærmest oppheve dette tapet.
På en moderne bolig med god isolasjon mot grunnen er det ikke gulvkaldt lenger så en kan diskutere behovet for gulvvarme for å få god komfort.
Tja, det er vel kanskje noe individuelt. Hos meg er det for kaldt på gulvet vinterstid, selv med parkett og 20cm isolasjon. Der hvor vi har laminat er det i allefall for kaldt! Merker stor forskjell når man har en fot på parketten og en på laminaten. Så for meg og min familie er det helt klart en stor grad av ekstra komfort med gulvvarme på noen og tyve grader framfor panelovner, selv med isolasjonstykkelse som påkrevet av siste TEK.
Det er klart det kan bøtes påmed ullsokker, men jeg liker ikke å gå med ullsokker inne.
På det første punktet er det mye dokumentasjon av ymse kvalitet men det finnes også pålitelige mlinger. Og det trenger ikke oppstå hos deg. Det kommer an på hvilken u-verdi vinduene har og hvor mye varme du har i gulvet. Siden du har laftet vegg slipper den ut mer energi enn en vanlig vegg fra samme byggeperiode og du holder derfor noe høyere energinivå i gulvet enn det som er normalt. Det betyr at du vil stanse et kaldras raskere enn enannen bolig.
Det beste eksemplet er at om folk sitter inntil et vindu på en kald dag og kjenner at det er litt kaldt nære vinduet så dannes det et kaldras. Da kan en regne ut hvor langt en slik temperaturforskjell vil seile ut på gulvet før den er borte. Men mange vil nok ha problemer med å skille kaldras fra at gulvet oppfattes som litt kaldt fra grunnen av. En del legger også varmesløyfene tettere langs ytterveggen enn på andre deler av gulvet. Det er for å stanse varmetapet ut gjennom veggen og kaldraset ned over gulvet.
Så lenge et vindusglass vil holde kaldere temperatur enn innluften vil det alltid dannes et kaldras.
Til og med innvendig i vinduet skjer varmetapet i storgrad ved at luften mellom glassene settes i bevegelse med nedadgående ved det ytterste glasset og oppadstigende ved det innerste. Det virker som en syklon som flytter varmen ut gjennom glasset. Det er også et kaldras.
En kan selvsagt sette inn vinduer med enda bedre u-verdi, men til slutt får en problemer med dugging, på utsiden. Mine vinduer dugger av og til på utsiden slik at jeg ikke ser noe ut. Om jeg hadde hatt vinduer som var enda bedre isolert ville perioden med dugg blitt enda lenger. Nå finnes det nanopartikler som gjør at vann/duggavsettningspunktet endres som en sannsynligvis kan legge på som et skikt på vinduer. Hva det vil gjøre med sikten igjen er usikkert. Kanskje vinduene ikke blir særlig gjennomsiktige. ;)
Om man kan spare 10% ved lavere temperatur skal jeg ikke benekte, men der kommer en inn på brukers vaner og hvor varmt en ønsker ha det inne. Det viser seg vel i praksis at det er eldre folk som fyrer med ved som er mest energieffektive. De fyrer kun i de nødvendige periodene og kun i noen få rom i huset.
Som Bettum er inne på så bruker folk med avanserte varmeanlegg ofte mye mer energi, nettop fordi at de ønsker god komfort og det er for de fleste yngre det samme som å gå barbent og med t-trøye/tynnkledd inne om vinteren. I nesten alle rom. Og de værste har til og med varm garasje slik at en slipper sette seg i en kald bil.
De eldste vannbårne gulvvarmene ble montert på tidlig sekstitall. Noen i konas familie bygget på tidlig sekstitall med vannbåren varme i gulvene og den boligen har nok ikke vært rimelig i forhold til varmesystemer og energiforbruk, men den har vært svært behagelig.
Poenget jeg vil åpne en diskusjon omkring er at det er ikke sikkert at avanserte systemer med vannbåren varme nødvendigvis er det eneste salige. Når noen derfor tar til orde for at vannbåren varmedistribusjon burde være lovpålagt i nye hus, da synes jeg det lukter fortjenesteproteksjonisme. At noen vil øke markedet de jener penger på selv om det absolutt ikke er en løsning som er den udiskutabelt beste for alle som bygger.
Det er et flertall av de som bygger nytt i dag som bygger basert kun på elektrisitet og en vedovn og en skal ikke se bort fra at de blir økonomisk vinnere både på kort og lang sikt. Det ser ikke ut til at huskjøpere er villige til å betale for avanserte varmesystemer i forhold til hva de koster å innstallere når nyere boliger selges.
Selv om det fra myndighetenes side anbefales stort å innstallere elektriske varmepumper så er det med visshet om at det store flertallet beholder sine oljefyrte innstallasjoner. Dersom alle med oljefyrte kjeler gikk over til varmepumper ville landets elektriske ledningssystem bryte sammen umiddelbart.
Vi har mange ulike løsninger i dag. Forskjellge folk velger forskjellige løsninger og det tror jeg er bra. Det værste vi kan gjøre er å true alle til å tror på at det finnes en universell løsning som er best for alle og best for samfunnet. Den løsningen er det ingen som kan levere pr dags dato.
nederst her er det en tabell som viser kaldras ved utetemp på bare minus 10 grader. Da vil et vindu etter dagens standrd gi kaldras av merkbar betydnign allerede ved 1 meters høyde. http://www.norgesvinduet.no/index.php?id=117
her ser du hvilke enrginnivåer som skal til for å stanse kaldras og sammenlignet med energiavgivelse i gulv vil dette fort handle om en til tre meter inn på gulvet http://www.wimpel.no/Produkter.aspx?docid=230
Det med temperaturen på gulvet er et bra eksempel på at vi ser alle problemer og løsninger på en personlig måte, med den måten vi ser verden omkring oss. Jeg også, selvsagt.
Parkett vil oppleves som varmere å gå på og med mye mer enn 20 cm isolasjon vil det oppleves som mer behagelig enn å gå på laminat med 20 eller 15 cm isolasjon. Fliser uten varme vil være svinkalde forde fleste.
Britax har også betydelig kaldere vintre enn jeg har og må tenke på det ved bygging. Temperaturen er en av grunnene til at jeg flyttet. Dermed har vi ulike behov og bør foreta ulike valg for å finne det som passer best til hver vår bolig. Husene er også vidt forskjellige. Det ene er et laftet hus på skrå tomt med høy underetajse i et kaldt klima med strenge vintre, det andre er nyfunkis på flat tomt uten kjeller i et mildere klima med vintre uten særlig mye kulde. Isolasjonsklassen er også forskjellig. Derfor ville det sannsynligvis bli feil for en av oss om vi valgte samme varmesystem helt ut.
Jeg har jukset litt siden jeg bruker oppvarming som avgir en vesentlig del av energien gjennom stålevarme som avgir energien i overflaten av gulvet. Siden varmen avgis ved relativt lav temperatur spiller det ingen rolle om et møbel blokkerer varmelista, bortsett fra at det blokkeres da selvsagt for varmestrålene også. Men på samme måte som med vannbåren varme i gulvetstiger ikke temperaturen til kritisk nivå. Det er et problem med varmekabler, der pøses det bare på med energi og blir varmere og varmere og en kan faktisk smelte innholdet i en saccosekk.
Ser ikke helt sammenhengen i mye av det du har linket til som dokumentasjon. Som i sintef artikkelen er det ikke nevnt kaldras en eneste gang. De fleste vet hva kaldras er, det er ikke problemet, spørsmålet er heller om du merker kaldras som et problem straks vinduene er over 1m høye etter dagens byggekrav, noe jeg mener av egen erfaring ikke stemmer. Det er sikkert målbart, men det betyr ikke at det regnes som et problem.
Drar opp min kompis sitt hus igjen som har 2m høye 1m brede vinduer x4 i stua (u:1.2), og ved 15minus kjente ikke jeg noe til kaldras, men med et måleapparat kunne jeg sikkert ha målt en grad eller 2 forskjeller innover gulvet, men at det føltes ukomfortabelt er ikke tilfelle. Oppvarmingen er lavtemperatur gulvvarme.
Edit,fant til slutt en setning med kaldras i sintefrapporten, men bare at 3lag vinduer kan redusere kaldras vs 2 lag ruter. Ikke akkurat "rakettforskning".
Du påstår at kaldras ikke er et problem en merker noe til og det kan ingen påstå er feil for deg, men for en stor del av byggenæringen er kaldras et problem man har slitt med i alle år.
Ved en hastighet på kaldsraset som er tilsvarende raskt gangtempo opplever de fleste et kaldras som ubehageliig om det holder lavere temperatur enn den øvrige luften i rommet. Det mange kaller for trekk. Komforttemperaturer og opplevelse av ubehag er selvsagt forskjellig fra person til person, men dette er en standard man har funnet som det som stemmer for de fleste.
For å få luften til å bli så kald at den får denne farten og dermed lav nok temperatur kreves det ved minus 10 ute et vindu på 1 m høyde om U-verdien er 1,2. Om vinduet har en u-verdi på 0,8 må det være over 2 meter for å oppnå samme ubehag. Det er ikke linjære verdier det er snakk om.
Ved minus tredve ute vil kaldraset fra et meterhøyt vindu med u-verdi 1,2 bli betydelig ubehag for de aller fleste og det er de færreste som da uten å merke noe kan sitte helt inntil vinduet barføtt uten å kjenne noe. Men noen vil det alltid være.
Selve rørene koster veldig lite hvis de kjøpes på riktig sted, så det kan være noe man kan vurdere å gjøre som egeninnsats.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det som i ettertid for mange teller tyngst er komfort- og luksusfølelsen det er å kunne sløse med varme og varmtvann! Akkurat som vi bygger stadig større og finere boliger, pusser opp kjøkken og bad, kjøper ny bil og alt det andre som vi uansett aldri kan klare å spare inn.
Vi bor i et kaldt og til tider mørkt og trist land. Å kunne slappe av med behagelig varme og en lang dusj eller ei flaske rødvin i boblebadet varmet fra solen, eller den samme vedovnen vi ellers kosefyrer i. D er DET som mange kunder sier at gir de litt ekstra lykke i hverdagen.
Vi kan regne oss gule og grønne på hva som lønner seg mest. Fasiten er det fremtidige energipriser som bestemmer til slutt. Vi bruker stort sett opp pengene uansett på et eller annet, så da kan det like gjerne være på å ha det godt og varmt
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
At man kan legge 300 kvm for 6 tusen kroner er et artig regnestykke men det er til dels virkelighetsfjernt.
Å regne egeninnsats som uten kostnad synes jeg er en artig måte å regne på. Det stemmer aldri med virkeligheten. De som bygger og skal legge ned store mengder egeninnsats bruker vesentlig lenger tid på bygging enn andre og da løper kostnadene på byggelånet. Det er uomtvistelig. De som har så mye penger at de ikke trenger låne noe for å bygge gidder stort sett ikke bruke masse tid på egeninnsats. To grunner. For det første har de ofte en jobb hvor de tjener mer enn håndverkere de leier inn og så verdsetter de fritiden til at de heller leier folk ennå bo på en byggeplass etter arbeidstid i månedsvis. En slipper å ta direkte penge fra lønninsposen, men det koster likevel. Om en ser på statistikken over oppløste forhold så er det to ting som ødelegger forhold og det er når man får første barn og når man har stor egeninnsats på bygging eller store renoveringsprosjekt. SSB sitt tallmaterialefor de som vil grave i det. Og hvor mange husbyggere er ikke utslitte mens huset står der med litt mangler hist og pist. Kjenner personlig flere.
Selv synes jeg det er hyggelig å gå en tur mens gartnerne ruller ut plen og vanner den for meg. Men det er valg av hva som er viktigst hele veien. Vi verdsetter alle ulikt. Men verdiløst blir ting aldri.
Gulvvarme er ikke det som nødvendigvis er den beste løsningen eller gir best komfort. Det er mange faktorer som spiller inn. Nedstøpt varme kan en kun bruke med hell på tosteder. Under ytterfliser i gangen med styring etter gulvvarme og på fliselagte bad hvor det uansett skal være litt fr varmt.
På stua, om en har vinduer eller får besøk av mer enn to personer elle fyrer i en peis, så vil nedstøpt gulvvarme føre til at en får store temperatursvingninger. Grunnen er rett og slett betongens termodynamikk og den kan ingen gjøre noe med. Hos de fleste fører dette til at rommene blir vekselsvis ubehagelig kalde eller ubehagelig varme. Har selv bodd i en slik bolig en vinter og syntes ikke noe særlig om det. Flere andre jeg kjenner har gjort samme feilen.
Løsningen er å legge rørene i lette konstruksjoner med varmefordelere. Da forsvinner problemet totalt og det blir raskt å regulere. MEN det fører til en ekstra kostnad en må ta med i regnestykket.
Fremdeles har en problemet med kaldras fra vinduene. Sintef/byggforsk har gjort målinger på det og i typisk norsk klime vil et vindu med dagens spesifikasjoner føre til kaldras når vinduet er over 1 meter høyt. Kaldraset går 2 til 3 meter inn på gulvet. Der er gulvvarmen uten evne til å takle dette uten unntak så lenge gulvet er av treverk eller laminat. På fliser er gulvet som regel varmere, vinduene på bad er som regel mindre og fliser avgir mer varme enn treverk/lakk/laminat.
For å løse dette må en enten ha en varme som stopper kaldraset, eller ha dyrere vinduer som gjør at det må være kaldere før en får merkbart kaldras. Men uanset så kommer det ekstra kostnader om en vil ha komfort. Bare gulvvarmen makter det ikke.
Enkelte trekker inn et helseaspekt på både den positive og den negative siden og bruker det. At det med gulvvarme skal føre til mer sykdom finner jeg ingen studier som bekrefter. Da gjelder ikke det momentet. At gulvvarme gir bedre sirkulason i føtter og tær hos forlk med tette blodårer og dårlig sirkulasjon i bena er medisinsk bekreftet gjennom studier så det er et holdbart argument for.
En studie fra sverige kom frem til at ved å gå fra radiatorer med god styring til gulvvarme med god styring økte energiforbruket med over 5% me under 10% grunnet større tap ned mot bakken nederste etasje er en solid studie, men den er ikke bekreftet av nye studier. Men heller ikke motbevist.
Enkelte harde parketter tåler overhodet ikke gulvvarme i følge produsenten Kährs. De andre vil ikke ha over en viss lav temperatur på undersiden av parketten. Dermed trengs det såpass isolasjon i boligen at det er ikke alle hus som bør ha slik varme grunnet at boligen krever mer energi for å holde temperaturen oppe om vinteren. Konklusjoner at i litt dårligere isolerte bolger skal en væreforsiktig med vannbåren gulvvarme. Men de aller fleste parketter og hus tåler det, men ikke absolutt alle.
På en moderne bolig med god isolasjon mot grunnen er det ikke gulvkaldt lenger så en kan diskutere behovet for gulvvarme for å få god komfort.
Det er i alle fall ingen tvil om at avanserte varmesystemer vil koste vesentlig mer enn elektriske systemer. Og om det er økonomisk lønnsomt er svært tvilsomt. Det er kun en propaganda om at strømmen vil bli mye dyrere i fremtiden som får et økonomisk regnestykke til å gå opp. Da kan en like gjerne tro på propaganda fra Rossi som sier at han fra neste år skal selge effektforsterkere for 30 tusen kr pr stk som har en effektgrad som er høyere enn noen varmepumpe, og der kan e sette på en elektrisk enhet til 30 tusen kroner og da kan en bruke elektrisk overføring.
Den ene profetien er vel like sannsynlig som den andre men ingen varmepumper har en konstant funksjon året rundt med seksgangeren. :-)
De som selger et produkt vil alltid se hele verden slik som det passer for deres produkt og så blir det opp til den enkelte kunde å skrelle ned det hele og finne ut hva som passer for den enkeltes krav og behov.
Jeg har brukt en god del tid på å rote i slike tilbud og det eneste som er pålitelig når det kommer til stykket, det er tall og opplysninger som kommer fra Tüv, Sintef, Byggforsk og tilsvarende. Når disse tester utstyr kommer de alltid uten unntak frem til dårligere tall enn hva produsenten har oppgitt. Hva skal vi da tro om utstyr som ikke er testet av slike instutisjoner dersom en ikke har mulighet til å teste utstyret med avansert utstyr selv.
Noen produsenter har tall som er såpass riktige at det ikke spiller noen praktisk rolle, men enkelte oppgir ting som er himmellangt fra virkeligheten. Som når Sintef fant et avvik på en nærmere 20 ganger det oppgitte tallet.
Og håndverkere er enda værre. En rørlegger i Horten gav meg et tilbud på vannbåren gulvvarme hvoir han ville sittet igjen med kr 8.000,- pr time i arbeidspenger.
Ikke for at dette er en fasit, dette er bare noen tanker fra meg i farten.
Har du noe dokumentasjon på dette?
I vinter med 35minus kunne ikke jeg merke noe til kaldras på mine vinduer på 1,5m.
Det er kanskje mulig å måle, men det var ikke noe jeg la merke til!
Høres noe overdrevet ut spør du meg.
Men ved vindushøyder på 2,5m+++ er det nok sikkert et poeng.
Dette punktet kan jeg heller ikke si jeg har sett noe dokumentasjon for.
I sintefs prosjektrapport 317 kommer det fram at ved Oslo klima og grunnflate på 150m2 vil du få et økt varmetap mot grunn på 750kWh årlig i et lavtemperatur annlegg.
Når man da tar med at man realistisk kan spare 10% av husets totale energikostnader med et gulvvarmeannlegg kontra paneleovner/radiatorer pga lavere innetemperatur (samme komfort) så sitter man igjen med en besparelse på rundt 1250kWh årlig når man har trukket fra ekstra varmetap mot grunnen. Har man radiatoren plassert på yttervegg, noe de fleste har, vil jo også varmetap fra yttervegg være større enn ved gulvvarme pga høyere temperatur langs veggen og nærmest oppheve dette tapet.
Tja, det er vel kanskje noe individuelt.
Hos meg er det for kaldt på gulvet vinterstid, selv med parkett og 20cm isolasjon.
Der hvor vi har laminat er det i allefall for kaldt!
Merker stor forskjell når man har en fot på parketten og en på laminaten.
Så for meg og min familie er det helt klart en stor grad av ekstra komfort med gulvvarme på noen og tyve grader framfor panelovner, selv med isolasjonstykkelse som påkrevet av siste TEK.
Det er klart det kan bøtes påmed ullsokker, men jeg liker ikke å gå med ullsokker inne.
Det betyr at du vil stanse et kaldras raskere enn enannen bolig.
Det beste eksemplet er at om folk sitter inntil et vindu på en kald dag og kjenner at det er litt kaldt nære vinduet så dannes det et kaldras. Da kan en regne ut hvor langt en slik temperaturforskjell vil seile ut på gulvet før den er borte. Men mange vil nok ha problemer med å skille kaldras fra at gulvet oppfattes som litt kaldt fra grunnen av. En del legger også varmesløyfene tettere langs ytterveggen enn på andre deler av gulvet. Det er for å stanse varmetapet ut gjennom veggen og kaldraset ned over gulvet.
Så lenge et vindusglass vil holde kaldere temperatur enn innluften vil det alltid dannes et kaldras.
Til og med innvendig i vinduet skjer varmetapet i storgrad ved at luften mellom glassene settes i bevegelse med nedadgående ved det ytterste glasset og oppadstigende ved det innerste. Det virker som en syklon som flytter varmen ut gjennom glasset. Det er også et kaldras.
En kan selvsagt sette inn vinduer med enda bedre u-verdi, men til slutt får en problemer med dugging, på utsiden. Mine vinduer dugger av og til på utsiden slik at jeg ikke ser noe ut. Om jeg hadde hatt vinduer som var enda bedre isolert ville perioden med dugg blitt enda lenger. Nå finnes det nanopartikler som gjør at vann/duggavsettningspunktet endres som en sannsynligvis kan legge på som et skikt på vinduer. Hva det vil gjøre med sikten igjen er usikkert. Kanskje vinduene ikke blir særlig gjennomsiktige. ;)
Om man kan spare 10% ved lavere temperatur skal jeg ikke benekte, men der kommer en inn på brukers vaner og hvor varmt en ønsker ha det inne. Det viser seg vel i praksis at det er eldre folk som fyrer med ved som er mest energieffektive. De fyrer kun i de nødvendige periodene og kun i noen få rom i huset.
Som Bettum er inne på så bruker folk med avanserte varmeanlegg ofte mye mer energi, nettop fordi at de ønsker god komfort og det er for de fleste yngre det samme som å gå barbent og med t-trøye/tynnkledd inne om vinteren. I nesten alle rom. Og de værste har til og med varm garasje slik at en slipper sette seg i en kald bil.
De eldste vannbårne gulvvarmene ble montert på tidlig sekstitall. Noen i konas familie bygget på tidlig sekstitall med vannbåren varme i gulvene og den boligen har nok ikke vært rimelig i forhold til varmesystemer og energiforbruk, men den har vært svært behagelig.
Poenget jeg vil åpne en diskusjon omkring er at det er ikke sikkert at avanserte systemer med vannbåren varme nødvendigvis er det eneste salige. Når noen derfor tar til orde for at vannbåren varmedistribusjon burde være lovpålagt i nye hus, da synes jeg det lukter fortjenesteproteksjonisme. At noen vil øke markedet de jener penger på selv om det absolutt ikke er en løsning som er den udiskutabelt beste for alle som bygger.
Det er et flertall av de som bygger nytt i dag som bygger basert kun på elektrisitet og en vedovn og en skal ikke se bort fra at de blir økonomisk vinnere både på kort og lang sikt. Det ser ikke ut til at huskjøpere er villige til å betale for avanserte varmesystemer i forhold til hva de koster å innstallere når nyere boliger selges.
Selv om det fra myndighetenes side anbefales stort å innstallere elektriske varmepumper så er det med visshet om at det store flertallet beholder sine oljefyrte innstallasjoner. Dersom alle med oljefyrte kjeler gikk over til varmepumper ville landets elektriske ledningssystem bryte sammen umiddelbart.
Vi har mange ulike løsninger i dag. Forskjellge folk velger forskjellige løsninger og det tror jeg er bra. Det værste vi kan gjøre er å true alle til å tror på at det finnes en universell løsning som er best for alle og best for samfunnet. Den løsningen er det ingen som kan levere pr dags dato.
Kaldras innover gulvet såfremt det ikke dugger på utsiden av glasset ved kuldeperioder enova
http://www.enovaanbefaler.no/sitepageview.aspx?articleID=3414
Her skriver enova om at det er kun vinduer med bedre verdi enn dagens krav som nærmest eliminerer kaldraset
http://hjemme.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=3199
nederst her er det en tabell som viser kaldras ved utetemp på bare minus 10 grader. Da vil et vindu etter dagens standrd gi kaldras av merkbar betydnign allerede ved 1 meters høyde.
http://www.norgesvinduet.no/index.php?id=117
her ser du hvilke enrginnivåer som skal til for å stanse kaldras og sammenlignet med energiavgivelse i gulv vil dette fort handle om en til tre meter inn på gulvet
http://www.wimpel.no/Produkter.aspx?docid=230
Sintef om enrgi og kaldras
http://www.sintef.no/uploadpages/31328/ByggAktuelt_6-2011.pdf
masse skrot men en del om vinduer og energi.
http://www.sintef.no/Publikasjoner-SINTEF/Sok-i-publikasjoner/?query=vinduer
Parkett vil oppleves som varmere å gå på og med mye mer enn 20 cm isolasjon vil det oppleves som mer behagelig enn å gå på laminat med 20 eller 15 cm isolasjon. Fliser uten varme vil være svinkalde forde fleste.
Britax har også betydelig kaldere vintre enn jeg har og må tenke på det ved bygging. Temperaturen er en av grunnene til at jeg flyttet. Dermed har vi ulike behov og bør foreta ulike valg for å finne det som passer best til hver vår bolig. Husene er også vidt forskjellige. Det ene er et laftet hus på skrå tomt med høy underetajse i et kaldt klima med strenge vintre, det andre er nyfunkis på flat tomt uten kjeller i et mildere klima med vintre uten særlig mye kulde. Isolasjonsklassen er også forskjellig. Derfor ville det sannsynligvis bli feil for en av oss om vi valgte samme varmesystem helt ut.
Jeg har jukset litt siden jeg bruker oppvarming som avgir en vesentlig del av energien gjennom stålevarme som avgir energien i overflaten av gulvet. Siden varmen avgis ved relativt lav temperatur spiller det ingen rolle om et møbel blokkerer varmelista, bortsett fra at det blokkeres da selvsagt for varmestrålene også. Men på samme måte som med vannbåren varme i gulvetstiger ikke temperaturen til kritisk nivå. Det er et problem med varmekabler, der pøses det bare på med energi og blir varmere og varmere og en kan faktisk smelte innholdet i en saccosekk.
Ser ikke helt sammenhengen i mye av det du har linket til som dokumentasjon.
Som i sintef artikkelen er det ikke nevnt kaldras en eneste gang.
De fleste vet hva kaldras er, det er ikke problemet, spørsmålet er heller om du merker kaldras som et problem straks vinduene er over 1m høye etter dagens byggekrav, noe jeg mener av egen erfaring ikke stemmer.
Det er sikkert målbart, men det betyr ikke at det regnes som et problem.
Drar opp min kompis sitt hus igjen som har 2m høye 1m brede vinduer x4 i stua (u:1.2), og ved 15minus kjente ikke jeg noe til kaldras, men med et måleapparat kunne jeg sikkert ha målt en grad eller 2 forskjeller innover gulvet, men at det føltes ukomfortabelt er ikke tilfelle. Oppvarmingen er lavtemperatur gulvvarme.
Edit,fant til slutt en setning med kaldras i sintefrapporten, men bare at 3lag vinduer kan redusere kaldras vs 2 lag ruter. Ikke akkurat "rakettforskning".
Ved en hastighet på kaldsraset som er tilsvarende raskt gangtempo opplever de fleste et kaldras som ubehageliig om det holder lavere temperatur enn den øvrige luften i rommet. Det mange kaller for trekk. Komforttemperaturer og opplevelse av ubehag er selvsagt forskjellig fra person til person, men dette er en standard man har funnet som det som stemmer for de fleste.
For å få luften til å bli så kald at den får denne farten og dermed lav nok temperatur kreves det ved minus 10 ute et vindu på 1 m høyde om U-verdien er 1,2. Om vinduet har en u-verdi på 0,8 må det være over 2 meter for å oppnå samme ubehag. Det er ikke linjære verdier det er snakk om.
Ved minus tredve ute vil kaldraset fra et meterhøyt vindu med u-verdi 1,2 bli betydelig ubehag for de aller fleste og det er de færreste som da uten å merke noe kan sitte helt inntil vinduet barføtt uten å kjenne noe. Men noen vil det alltid være.