En reise gjennom landet vårt viser også forskjellig arkitektur som mer går på tradisjon i de forskjellige landsdeler. Noen landsdeler har bygg som er reine kunstverk med utskjæringer og detaljer på tak og listverk.
Andre mer moderne stilarter finner en mer spredd innimellom. Men mange av moderne bygg har mye av det samme, kunstverk både i arkitektur og håndverk. Her er en arkitekt sitt arbeid jeg har sans for både innvendig og utvendig, spesielt Villa G.
Vil det si at man er lite opptatt av utseende på huset sitt?
Dvs kun er opptatt av det praktiske?
Alle er vel opptatt av boligens utseende, men så var det dette med behovspyramiden da... Selv om folk er opptatt av arkitektur, så er smaken forskjellig. Personlig så syns jeg arkitekturen går feil vei, med noen hederlige unntak. Det samme gjelder bilindustrien. (Og da snakker jeg kun om det estetiske, ikke kjørekomfort og teknikk.) Jeg begriper ikke hva som er vakkert med et flatt tak med tjærepapp?
Jeg liker denne tråden med litt av hvert. Her er det mye pent.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
En reise gjennom landet vårt viser også forskjellig arkitektur som mer går på tradisjon i de forskjellige landsdeler. Noen landsdeler har bygg som er reine kunstverk med utskjæringer og detaljer på tak og listverk.
Andre mer moderne stilarter finner en mer spredd innimellom. Men mange av moderne bygg har mye av det samme, kunstverk både i arkitektur og håndverk. Her er en arkitekt sitt arbeid jeg har sans for både innvendig og utvendig, spesielt Villa G.
Ja, Todd har mange fantastiske hus. Hadde et møte med han i sommer, for muligheten rundt å få tegnet bolig. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg, men det er jo ikke til å legge sjul på at kostnaden er BETYDELIG. (halve budsjettet til endel her på forumet ;D ) Jeg har også veldig sansen for Villa Storingavika. http://www.saunders.no/work/item/10-villa-storingavika
Dette er også et av husene Todd personlig var mest fornøyd med.
Signatur
Mvh Sverre Forskalingssnekker & Byggingeniør Daglig leder EnergiTek AS
Funksjonalisme (lat. «functio» (gen. functionis), fungere, utføre, fullbyrde), er et begrep, mest kjent innen formgiving og arkitektur, som hevder at der er en uløselig sammenheng mellom bruken av et objekt og formen på det. Begrepet er også benyttet innen sosiologi, antropologi, filosofi, språkvitenskap, politikk, psykologi, og historie. Forkortelsen «funkis» er et lån fra svensk og ble brukt for å betegne karakteristiske utslag av retningen som stil, til tider i en nedsettende mening. Uttalen «fønkis» er en misforståelse som kan skyldes en sammenblanding med begrepet «funky».
Betegnelsen funksjonalisme som navn på en retning innen moderne arkitektur brukes hovedsakelig i Skandinavia. I engelsk og andre europeiske språk brukes mest betegnelser som modern architecture, modernism eller international style. I skandinaviske språk brukes ordet både om perioden og de tilhørende stiluttrykkene, produkter av en strømning i tiden båret frem av ønsket hos toneangivende arkitekter om å kvitte seg med all unødvendig dekor og gamle stilelementer for å skape noe rent og fundamentalt nytt.
Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten den ble formgitt på. Et viktig slagord, opprinnelig formulert i 1896 av den amerikanske arkitekten Louis Sullivan, var «form følger funksjon« («form follows function»). Gjennom forenkling og rendyrking av formen ble funksjonalismen nyskapende. Et funksjonelt uttrykk var pr. definisjon vakkert. Stilen preges av et forenklet formspråk: store flater, rette linjer og geometriske former. Og bak det hele: «Lys, luft og hygiene» – et ekko av angsten fra tidens svøpe, tuberkulosen. Ulike varianter av funksjonalismen har betegnelser som Neue Sachlichkeit, Art Deco, Den internasjonale stil, eller rett og slett modernisme. I dag dekkes hele denne strømningen innen arkitekturen av betegnelsen moderne.
Bevisstheten om en sammenheng mellom form og funksjon er kommet til uttrykk gjentatte ganger tidligere i historien, uten at dette fikk varig gjennomgripende konsekvenser.
Førti år etter at Sullivan hadde formulert sin tese om at «form følger funksjon», slo funksjonalismen gjennom for alvor. Den nye arkitekturen ga mål og mening for arkitektene på en grunnleggende ny måte. Det funksjonalistiske prinsipp befridde arkitektene fra bindingen til historiske motiver og frigjorde radikale, sterke, kreative krefter som kom til uttrykk i det som fikk navnet funksjonalismen.
Stilen slo igjennom i 1920-årene her hjemme og ble populært kalt funkis. Ordet «funkis» er lånt fra svensk (skal ikke uttales «fønkis») og ble en tid regnet for å være vulgært, men brukes i dag vel så mye som begrepet det kommer fra.
Den sveitsisk-franske arkitekten Charles-Edouard Jeanneret, bedre kjent under navnet Le Corbusier (Kråka), ble funksjonalismens fremste målbærer og en av de viktigste årsakene til stilens gjennombrudd. Den aller viktigste årsaken til at det funksjonalistiske prinsippet fikk slik gjennomslagskraft, var de nye mulighetene som byggematerialene stål, stålarmert betong og glass åpnet for arkitektene. De nye mulighetene og den nye bevisstheten utløste en veldig kreativ kraft blant tidens ledende arkitekter.
Sammen med Paul Dermée startet han i 1920 tidsskriftet Esprit Nouveau. På den internasjonale utstillingen for dekorativ kunst, L’Exposition Internationale des Arts Decoratif, i Paris 1926, skapte Le Corbusier sensasjon med paviljongen «L’ésprit noveau» hvor han bla. stilte ut sin «Plan for Naboskap» – Plan Voisin. Hans bok «Vers une architecture» ble hans viktigste skrift, og boken fikk stor betydning for at funksjonalismen slo gjennom med slik kraft.
Det var kanskje Le Corbusiers «Fem punkter for en ny arkitektur» fra 1926 som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernistiske prosjektene.
Den formulerte funksjonalismens fem punkter: 1.Skjelett av stålarmert betong 2.Flatt tak med terrasse 3.Fri innvendig planløsning * 4.Horisontale vindusbånd 5.Den frie fasaden skulle komponeres (Anm. Fri planløsning betyr at bygget har et separat bæresystem av søyler slik utvendige og innvendige vegger kan plasseres uavhengig av byggets bærekonstruksjon. Det betyr også at konstruksjonen ikke begrenser bruken av åpninger og glass).
Regner vi denne boken som selve startsignalet, så begynte funksjonalismen i 1926.
Det er vanskelig å sette Le Corbusiers arkitektur i en bestemt bås. Til det spenner hans arkitektur for vidt. Hans krav til at fasadene skulle komponeres, førte til fornyet interesse for komposisjonsprinsipper som «det gylne snitt». Han kan karakteriseres som poetisk, monumental, minimalistisk, estet, osv.. Ikke alle byggene er like lette å få til å passe inn i «form follows function», f.eks. hans lille kirke Notre-Dame-du-Haut i Ronchamp i Frankrike.
Den tyske arkitekten Mies van der Rohe var den toneangivende eksponenten for den minimalistiske retningen. Her ble alt overflødig skåret vekk, innvendige rom ble dannet av ledende vegger som lot rommene flyte over i hverandre uten definerte grenser. Han er blitt tillagt slagordet «Less is more». Hans bygg er svært forskjellige fra Le Corbusiers betongbygg, kjennetegnet av luftig, minimalistisk eleganse i stål og glass, med utsøkt artikulering av de konstruktive ledd.
Bauhaus var en tysk design-, kunst- og arkitekturskole som fikk stor betydning for utviklingen innen funksjonalismen på de fleste områder innen formgiving. Den ble startet av den tyske arkitekten Walter Gropius i 1919. Den ble stengt av nasjonalsosialistene i 1933, men gjenåpnet etter krigen. Mies van der Rohe var i en periode skolens rektor. På tross av skolens store innflytelse på moderne formgiving ble skolen mer kjent for sine lærere enn for sine elever.
Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940.
Stilen preges av et forenklet formspråk; altså store flater, rette linjer og geometriske former.
Det første funksjonalistiske bygget i Norge var Skansen restaurant av arkitekt Lars Backer, bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som ett av de aller første funksjonalistiske bygg i Norden. Ove Bang ble en av våre aller fremste funksjonalistiske arkitekter. Arkitekt Arne Korsmo var viktig for utviklingen gjennom sine funksjonalistiske bygg som brakte estetiske, funksjonalistiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning. Som professor i arkitektur ved NTH (nå NTNU) fikk han stor betydning gjennom utdanning av de unge arkitekter.
Andre viktige arkitekter her hjemme var Fridtjof Reppen, Nicolai Beer, Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, Emil Moestue, Ole Lind Schistad, Leif Grung, Rolf Prag (innlandsfunkis) og Per Grieg, m. fl.
Ellers kan nevnes «Stygt og pent» av professor ved NTH, arkitekt Odd Brochmann, som nettopp tar for seg sammenhengen mellom form og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med utbytte leses av alle.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Ja, Todd har mange fantastiske hus. Hadde et møte med han i sommer, for muligheten rundt å få tegnet bolig. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg, men det er jo ikke til å legge sjul på at kostnaden er BETYDELIG.
Hvis du er byggingeniør så kan du jo tegne selv. Du vet jo selv hva du liker og du kan statikk/mekanikk. Du henter litt inspirasjon her og endrer litt der, slik arkitektene gjør, og vips så sparte du en mill. Du får et sabla fint bad for den prisen.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
En reise gjennom landet vårt viser også forskjellig arkitektur som mer går på tradisjon i de forskjellige landsdeler. Noen landsdeler har bygg som er reine kunstverk med utskjæringer og detaljer på tak og listverk.
Andre mer moderne stilarter finner en mer spredd innimellom. Men mange av moderne bygg har mye av det samme, kunstverk både i arkitektur og håndverk. Her er en arkitekt sitt arbeid jeg har sans for både innvendig og utvendig, spesielt Villa G.
http://www.saunders.no/work
Vi bygger i disse dager villa Dybvadskog, http://www.saunders.no/work/item/95-villa-dybvadskog
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Selv om folk er opptatt av arkitektur, så er smaken forskjellig.
Personlig så syns jeg arkitekturen går feil vei, med noen hederlige unntak. Det samme gjelder bilindustrien. (Og da snakker jeg kun om det estetiske, ikke kjørekomfort og teknikk.)
Jeg begriper ikke hva som er vakkert med et flatt tak med tjærepapp?
Jeg liker denne tråden med litt av hvert. Her er det mye pent.
Du kommer bare med en spissformulering. Kan du ikke heller forklare hva du mener og legge ved et bilde slik at det er mer forståelig.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Ja, Todd har mange fantastiske hus. Hadde et møte med han i sommer, for muligheten rundt å få tegnet bolig. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg, men det er jo ikke til å legge sjul på at kostnaden er BETYDELIG. (halve budsjettet til endel her på forumet ;D ) Jeg har også veldig sansen for Villa Storingavika. http://www.saunders.no/work/item/10-villa-storingavika
Dette er også et av husene Todd personlig var mest fornøyd med.
Forskalingssnekker & Byggingeniør
Daglig leder EnergiTek AS
Funksjonalisme (lat. «functio» (gen. functionis), fungere, utføre, fullbyrde), er et begrep, mest kjent innen formgiving og arkitektur, som hevder at der er en uløselig sammenheng mellom bruken av et objekt og formen på det. Begrepet er også benyttet innen sosiologi, antropologi, filosofi, språkvitenskap, politikk, psykologi, og historie. Forkortelsen «funkis» er et lån fra svensk og ble brukt for å betegne karakteristiske utslag av retningen som stil, til tider i en nedsettende mening. Uttalen «fønkis» er en misforståelse som kan skyldes en sammenblanding med begrepet «funky».
Betegnelsen funksjonalisme som navn på en retning innen moderne arkitektur brukes hovedsakelig i Skandinavia. I engelsk og andre europeiske språk brukes mest betegnelser som modern architecture, modernism eller international style. I skandinaviske språk brukes ordet både om perioden og de tilhørende stiluttrykkene, produkter av en strømning i tiden båret frem av ønsket hos toneangivende arkitekter om å kvitte seg med all unødvendig dekor og gamle stilelementer for å skape noe rent og fundamentalt nytt.
Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten den ble formgitt på. Et viktig slagord, opprinnelig formulert i 1896 av den amerikanske arkitekten Louis Sullivan, var «form følger funksjon« («form follows function»). Gjennom forenkling og rendyrking av formen ble funksjonalismen nyskapende. Et funksjonelt uttrykk var pr. definisjon vakkert. Stilen preges av et forenklet formspråk: store flater, rette linjer og geometriske former. Og bak det hele: «Lys, luft og hygiene» – et ekko av angsten fra tidens svøpe, tuberkulosen. Ulike varianter av funksjonalismen har betegnelser som Neue Sachlichkeit, Art Deco, Den internasjonale stil, eller rett og slett modernisme. I dag dekkes hele denne strømningen innen arkitekturen av betegnelsen moderne.
Bevisstheten om en sammenheng mellom form og funksjon er kommet til uttrykk gjentatte ganger tidligere i historien, uten at dette fikk varig gjennomgripende konsekvenser.
Førti år etter at Sullivan hadde formulert sin tese om at «form følger funksjon», slo funksjonalismen gjennom for alvor. Den nye arkitekturen ga mål og mening for arkitektene på en grunnleggende ny måte. Det funksjonalistiske prinsipp befridde arkitektene fra bindingen til historiske motiver og frigjorde radikale, sterke, kreative krefter som kom til uttrykk i det som fikk navnet funksjonalismen.
Stilen slo igjennom i 1920-årene her hjemme og ble populært kalt funkis. Ordet «funkis» er lånt fra svensk (skal ikke uttales «fønkis») og ble en tid regnet for å være vulgært, men brukes i dag vel så mye som begrepet det kommer fra.
Den sveitsisk-franske arkitekten Charles-Edouard Jeanneret, bedre kjent under navnet Le Corbusier (Kråka), ble funksjonalismens fremste målbærer og en av de viktigste årsakene til stilens gjennombrudd. Den aller viktigste årsaken til at det funksjonalistiske prinsippet fikk slik gjennomslagskraft, var de nye mulighetene som byggematerialene stål, stålarmert betong og glass åpnet for arkitektene. De nye mulighetene og den nye bevisstheten utløste en veldig kreativ kraft blant tidens ledende arkitekter.
Sammen med Paul Dermée startet han i 1920 tidsskriftet Esprit Nouveau. På den internasjonale utstillingen for dekorativ kunst, L’Exposition Internationale des Arts Decoratif, i Paris 1926, skapte Le Corbusier sensasjon med paviljongen «L’ésprit noveau» hvor han bla. stilte ut sin «Plan for Naboskap» – Plan Voisin. Hans bok «Vers une architecture» ble hans viktigste skrift, og boken fikk stor betydning for at funksjonalismen slo gjennom med slik kraft.
Det var kanskje Le Corbusiers «Fem punkter for en ny arkitektur» fra 1926 som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernistiske prosjektene.
Den formulerte funksjonalismens fem punkter:
1.Skjelett av stålarmert betong
2.Flatt tak med terrasse
3.Fri innvendig planløsning *
4.Horisontale vindusbånd
5.Den frie fasaden skulle komponeres
(Anm. Fri planløsning betyr at bygget har et separat bæresystem av søyler slik utvendige og innvendige vegger kan plasseres uavhengig av byggets bærekonstruksjon. Det betyr også at konstruksjonen ikke begrenser bruken av åpninger og glass).
Regner vi denne boken som selve startsignalet, så begynte funksjonalismen i 1926.
Det er vanskelig å sette Le Corbusiers arkitektur i en bestemt bås. Til det spenner hans arkitektur for vidt. Hans krav til at fasadene skulle komponeres, førte til fornyet interesse for komposisjonsprinsipper som «det gylne snitt». Han kan karakteriseres som poetisk, monumental, minimalistisk, estet, osv.. Ikke alle byggene er like lette å få til å passe inn i «form follows function», f.eks. hans lille kirke Notre-Dame-du-Haut i Ronchamp i Frankrike.
Den tyske arkitekten Mies van der Rohe var den toneangivende eksponenten for den minimalistiske retningen. Her ble alt overflødig skåret vekk, innvendige rom ble dannet av ledende vegger som lot rommene flyte over i hverandre uten definerte grenser. Han er blitt tillagt slagordet «Less is more». Hans bygg er svært forskjellige fra Le Corbusiers betongbygg, kjennetegnet av luftig, minimalistisk eleganse i stål og glass, med utsøkt artikulering av de konstruktive ledd.
Bauhaus var en tysk design-, kunst- og arkitekturskole som fikk stor betydning for utviklingen innen funksjonalismen på de fleste områder innen formgiving. Den ble startet av den tyske arkitekten Walter Gropius i 1919. Den ble stengt av nasjonalsosialistene i 1933, men gjenåpnet etter krigen. Mies van der Rohe var i en periode skolens rektor. På tross av skolens store innflytelse på moderne formgiving ble skolen mer kjent for sine lærere enn for sine elever.
Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940.
Stilen preges av et forenklet formspråk; altså store flater, rette linjer og geometriske former.
Det første funksjonalistiske bygget i Norge var Skansen restaurant av arkitekt Lars Backer, bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som ett av de aller første funksjonalistiske bygg i Norden. Ove Bang ble en av våre aller fremste funksjonalistiske arkitekter. Arkitekt Arne Korsmo var viktig for utviklingen gjennom sine funksjonalistiske bygg som brakte estetiske, funksjonalistiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning. Som professor i arkitektur ved NTH (nå NTNU) fikk han stor betydning gjennom utdanning av de unge arkitekter.
Andre viktige arkitekter her hjemme var Fridtjof Reppen, Nicolai Beer, Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, Emil Moestue, Ole Lind Schistad, Leif Grung, Rolf Prag (innlandsfunkis) og Per Grieg, m. fl.
Ellers kan nevnes «Stygt og pent» av professor ved NTH, arkitekt Odd Brochmann, som nettopp tar for seg sammenhengen mellom form og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med utbytte leses av alle.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Du henter litt inspirasjon her og endrer litt der, slik arkitektene gjør, og vips så sparte du en mill. Du får et sabla fint bad for den prisen.
Jeg ba deg nyansere med bilder hva du mener. Kan du gjøre det?
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
http://www.hibahus.no/index.asp?menuID=4846&menuPage=5