#41
 29     0

En kan ha 20% vindusareal av BRA i tek10 mener jeg. Du mente dere har 10-15% om jeg forstod deg rett?

Vel, du må ha minst 10% av BRA i TEK10. Vi har 10%-15%, hvordan er dette mindre enn i et TEK10 hus? Det er ikke vanlig at TEK10 hus har 20%.

   #43
 4,148     Oslo Vest     0
Enkelt fortalt er det slik at dersom man følger minimumskravene i TEK10 kan man ha inntil 20 % av BRA som vindusareal.

Ved å f.eks øke u.verdi på vegg, evt mer isolasjon osv kan vindusarealet økes.

Siden de aller fleste er opptatt av pris velges det å bygge med minimumskrav.

Vi har valgt yttervegger med u-verdi 0,12, 40 cm isolasjon i gulv og tak og u-verdi 0.7 på vinduer som standard, og kan derfor bygge betydelig større vindusareal enn de nevnte 20 %.

Så den enkleste måten å få større vindusareal er mer isolasjon.
Signatur
   #44
 9,677     Kysten     0
Og dette klarer du også å få til dersom du bygger passivhus og skal ha det klassifisert som det?

Jeg mener å huske at areal vindu kan økes dersom en kompenserer med vindu med lavere uverdi enn kravet, det kan ikke gjøres ved å kompensere andre deler av bygget. Men dette gjelder tek10.

Passivhus har vel et krav om en gitt energiramme og denne skal oppfylles, det sies vel ingenting om hvordan.
   #45
 4,148     Oslo Vest     0
Jeg oppfatter det slik at det stilles spesifikke krav til tetthet, u-verdier, varmegjenvinning og oppvarming.

Og i prinsippet er det viktigste å bygge med minst mulig varmetap og ha et oppvarmingssystem med mest mulig varmegjenvinning.

Klippet fra pssiv.no

Beregnet årlig energibehov til romoppvarming må ikke overstige 15 kWh/m² per år.
Maksimalt effektbehov til romppvarming må ikke overstige 10 W/m².

De viktigste kriteriene for passivhuskonseptet er:

Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15 kWh/m²år
Maksimalt effektbehov til oppvarming skal ikke overstige 10 W/m²

Passiv utnyttelse av sol. Dette oppnås med at mye av vindusarealet vender mot sør (+/- 30 °).

Så kompakt bygningskropp som mulig, for å redusere arealet mot det fri, og dermed redusere varmetapet.

Superisolert bygningskropp, med U-verdier under 0.15 W/m²K og helst ned mot 0.1 W/m²K (vegg, tak, gulv).

Kuldebrofrie ytterkonstruksjoner, med kuldebroverdi under 0.01 W/mK (regnet med utvendig areal).

Superisolerte vinduer, med total U-verdi for vinduskonstruksjon lik eller under 0.80 W/m²K.

En klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer, med et lekkasjetall under 0.6 oms/t (ca. 7 ganger bedre enn dagens norske forskriftskrav).

Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, med virkningsgrad på minst 80 %.

Vifteeffekten må også være lav (SFP < 1.5 kW/m³/s)

Energieffektive hvitevarer og belysning (A-merkede produkter), for å minimere behovet for elektrisitet.

En betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av kompakte varmepumpeenheter som tar varme fra avtrekksluften, og/eller termiske solfangere.

Det lave resterende energibehovet (elektrisitet og termisk behov) kan dekkes av lokalt produsert fornybar energi (solceller, vindmøller, biobrenselkjel, eller lignende).

Denne artikkelen beskriver det godt:

Signatur
   #46
 5,188     Østlandet     0

Her var det litt feil, et passivhus skal ikke ha små vinduer, da får vinduene høyere u-verdi på grunn av karmen som er dårlig isolert.
Hvis dette var riktig ville et drivhus ha bedre U-verdi enn de fleste bolighus. Merkelig påstand...


Jeg har prøvd å finne ut noe om funksjonen til takutstikk. Det lille jeg klarer å finne sier at vanlig størrelse på takutstikk har i beste fall veldig lite å si for vedlikehold av vinduer og fasader. Det hjelper litt, men bare litt. Regn faller sjelden rett ned. Og man prøver stadig å finne bedre maling og trebehandling som minsker behov for mye vedlikehold på kledning på hus.
Hvor får du slike ideer fra?
1. Takutstikk har fungert bra i hundrevis av år.
2. Dagens miljøvennlige vann- og plastmaling er så dårlig at det fører til mer vedlikehold. Dette går feil vei.

http://www.bt.no/bolig/Dette-huset-ble-malt-for-to-ar-siden-2678744.html
Signatur
   #47
 29     0


Her var det litt feil, et passivhus skal ikke ha små vinduer, da får vinduene høyere u-verdi på grunn av karmen som er dårlig isolert.
Hvis dette var riktig ville et drivhus ha bedre U-verdi enn de fleste bolighus. Merkelig påstand...
Vi snakker om mange små vinduer kontra få, større vinduer med samme glassareal. Det er ingen merklig påstand at få, men større vinduer har bedre U-verdi en flere, mindre vinduer pga. karmen. Vet ikke om det gjelder NorDan da de har isolert karm, men det gjelder hvertfall de uten.

   #48
 9,677     Kysten     0
Det er rett som du skriver at små vindu har høyere uverdi enn store forutsatt samme karm og glass. Men veggen har enda lavere uverdi. Så for å få så lavt varmetap som mulig er det en fordel å redusere vindusareal.
  (trådstarter)
   #49
 445     Drøbak     0


Jeg har prøvd å finne ut noe om funksjonen til takutstikk. Det lille jeg klarer å finne sier at vanlig størrelse på takutstikk har i beste fall veldig lite å si for vedlikehold av vinduer og fasader. Det hjelper litt, men bare litt. Regn faller sjelden rett ned. Og man prøver stadig å finne bedre maling og trebehandling som minsker behov for mye vedlikehold på kledning på hus.
Hvor får du slike ideer fra?
1. Takutstikk har fungert bra i hundrevis av år.
2. Dagens miljøvennlige vann- og plastmaling er så dårlig at det fører til mer vedlikehold. Dette går feil vei.

http://www.bt.no/bolig/Dette-huset-ble-malt-for-to-ar-siden-2678744.html


Jeg etterspør kunnskapsbaserte - eller i det minste velbegrunnete - forklaringer for ting jeg ser rundt meg. Jeg har en sunn skepsis når det gjelder både "tradisjon" og nyvinninger innen bygging. Jeg er også overrasket at det ikke finnes en mer "vitenskapelig" tilnærming til byggeteknikker. Det kan ikke være så vanskelig å gjennomføre eksperimenter på dette området...
MBT
   #50
 145     Rogaland     0

Takutstikk er vanligvis ikke pent rent estetisk og har et større varmetap, så det er bra at bransjen gjør innovasjon på dette området. Så får vi se om fordelene oppveier ulempene, og i alle tilfeller kan det godt være at folk foretrekker estetikk foran noen kroner mer i vedlikehold i et livsperspektiv. Det må den enkelte finne ut selv.