Har inntrykk av at de aller fleste av oss minimum gjør noen justeringer på et ferdighus. Et hus skal jo gjenspeile og realisere litt av hva vi står for og tror på ;-)

Denne tråden er tenkt som en samling med tips for en god planløsning, enten som en ”edit” på ferdige tegninger eller å tegne fra bunn.

Tomt og plassering av hus/garasje.
De fleste av oss kan ikke velge en tomt med utsikt, men ikke innsyn, solrik med innkjørsel på riktig side.
Vi må stort sett inngå et kompromiss mellom hva som faktisk er tilgjengelig av tomter og pris.
For de fleste av oss er hage mot syd og vest viktigere enn uteplasser mot nord og øst. En fin frokostplass mot øst kan være bra, men hvor mange ganger i løpet av et år kan den brukes i forhold til resten av hagen mot syd og vest?
I hovedsak bør hus og garasje plasseres slik at man får mest mulig tilgjengelig areal mot syd og vest.
En lun solkrok mot sydvest kan gi deg fine ute-timer så å si hele året.
Garasje kan plasseres nærmere grensa enn huset, men man skal fremdeles ha plass nok rundt til vedlikehold. Gulvhøyden på garasjen bør tilpasses veien bedre enn høyden på huset. Er det for bratt enten opp eller ned kan det være utfordrende på vinteren. På en liten tomt med maks utnyttelse av BYA kan en garasje med maks møne og gesimshøyde bli veldig dominerende. Det kan også være kommunale krav som setter begrensninger og eller krav på bruk av tomten. Eksempel: slik som at du må kunne snu bilen på egen grunn. Har du tenk utleie i boligen kan det være krav om avsatt parkeringsplass også til denne.

Symmetri og flyt.
Vi mennesker liker symmetri og balanse. Utvendig kan den visuelle balansen påvirkes av f.eks takoverbygg, veranda og vinduer.  Det betyr ikke at huset skal være symetrisk over senter, men at man med hjelp av visuelle virkemidler (f.eks litt større vinduer) får en form for balanse.
Har du et inngangsparti med f.eks dør rett frem til stue bør denne døra plasseres i forhold til inngangsdøra slik at man ikke (visuelt) går i sikksakk for å komme inn i stua. For flyt må man tenke på hva man gjør ofte. Matvarer blir brakt til kjøkkenet, og videre ut på bordet i stua eller på terrassen. Det bør være mulig å gå i hele huset uten å risikere å ”gå seg vill”. Tegn inn møbler og fast inventar, gir fort svar på om dører og vinduer er riktig plassert.

Inngangsparti.
Dette er kanskje det viktigste elementet ved huset. Er inngangspartiet bortgjemt bak huset med en smal sti for å komme seg dit, har man allerede en litt negativ følelse før man ringer på døra.
Foran døra bør man ha et lite overbygg slik at gjester står under tak men du åpner og du slipper å bli våt mens du fomler med nøkler. Også viktig at det ”fotgjengere” og ikke biler som kommer på besøk, slik at man ikke har parkeringsplass rett foran døra. Hvor man ønsker parkering av sykler og andre leker (kjelker?) bør også ofres en tanke. Ytterdører bør åpne i retningen en kommer til inngangen.

På innsiden av hoveddøra.
Hvis man ikke bor værhardt til vil et vindfang stort sett bare gjøre inngangspartiet trangt. De fleste har uansett en gang/hall på innsiden av døra slik at det som slipper inn av vær ikke kommer rett i stua.
For å unngå kaos rett innenfor døra er plass for å sette fra seg sko og plass for å henge av seg klær i bruk er viktig å få med. Pass også på å tegne nok plass til oppbevaring av klær som ikke er i bruk. Husk at i dagens Norge har ikke en person en jakke men kanskje 3-4 som regelmessig brukes og det tar plass, noe de fleste husprodusenter ikke helt har tatt inn over seg. Det settes normalt av for liten plass til oppbevaring av klær både ved dør og ellers i huset.
En romslig gang/hall kan forsterke det positive inntrykket et fint inngangsparti allerede har gitt.
Gjestetoalett i nærheten av inngangspartiet og helst mot ytervegg (lufting), er også greit å ha både for gjester og beboere (barn som må på do må gjerne VELDIG på do:)) Vindu i tilknytning til inngang (i dør eller ved siden av) er også bra. Får da litt lys inn i hallen og en kanskje også kan få gjennomlys i huset.

Trapp.
Plassering av trapp kan være en utfordring, særlig med underetasje.
Trappa er også en sentral del av huset som binder etasjene sammen og bidrar til husets flyt.
Trappa kan med fordel plasseres i nærheten av hoveddør, men ikke rett innenfor døra da det gjerne er en del møkk og sand der som man i så fall drar med seg opp eller ned.
Trapp er også noe man gjerne IKKE bytter ut sånn uten videre så å legge noen kroner i f.eks eiketrinn eller andre hardere tresorter kan være lurt. En påkostet trapp kan være prikken over i’en i det visuelle inntrykket og bør derfor ikke gjemmes bort, med mindre den bare har som funksjon å komme til ubebodd kjeller eller loft. Finnes mange varianter av trappeløp fra rett til spiral. Dette gir også mange muligheter til å finne gode løsninger.

Kjøkken/stue.
Åpen løsning eller ikke? Her bør den enkeltes smak være avgjørende. Det som uansett kan være en ide er å designe løsningen slik at man kan ha litt rot (møkkete tallerker fra middagen som akkurat er servert??) på kjøkkenet som ikke vises fra stua. Plasserer man andre rom på ”innsiden” av stua blir ofte mange kvadratmeter med stue opplevd som ”gang”.
Terrassedør bør plasseres slik at man ikke trenger å bære alt for en middag på terrassen rundt hele huset, døren bør derfor plassers slik at både stue og kjøkken kan bruke den. En bør unngå mange utganger fordi de som regel er et svakt punkt isoleringsmessig, er kostnadsdrivende og også ”tar plass” på terrassen i form av at det må settes av gangareal.
Plassering av kjøkken bør være i nærheten av hoveddør slik at alle matvarer som skal bæres i husets levetid får kortere vei. Hvis man har utsikt bør kjøkken/stue planlegges slik til at man kan nyte den herifra. Tips: Eget kjølerom er ”kjekt å ha” men krever en del energi da du må kjøle ned gangarealet i rommet, tenk heller integrert kjølehjørne eller 1 stort/alt. 2 kjøleskap. Matbod er kommet igjen på moten og her er det fint om den legges til kjøkken og ikke i en annen etasje.
Eget TV-rom er kommet for å bli, men det er en kjensgjerning at dens plassering er der hvor vi for det meste oppholder oss, bør derfor tenkes godt på og kanskje plassers slik at kjøkken osv ikke er for langt unna. Er vel snart standard med TV på hvert rom .

Soverom, bad og vaskerom.
Om man vi ha soverom oppe eller nede, samlet eller delt får også være opp til den enkelte å avgjøre. Senger bør så langt som mulig plassers på innervegger og ikke under vinduer.
Det som kan være lurt er å ha vaskerommet i nærheten av bad eller soverom. Skitne klær ”produseres” jo vanligvis på badet, mens de rene skal til klesskap på soverommene. Vaskerommet i en annen etasje enn soverom og bad medfører en del trappeløping. Halvparten av løpinga kan avhjelpes med en skittentøyssjakt. En kan også sette av plass i vaskerommet til en kurvsøyle slik at basisklær (les: undertøy) kan oppbevares der for hele familien.
Plassering av soverom i en ”privat” sone kan være kjekt når det kommer gjester og når det gjelder støy fra oppholdsrom til soverommene.
For bad er det blitt strenge krav til oppbyggingen men også utforming i form av areal til rullestol osv.  Før var 80x80cm dusjkabinett vanlig, i dag er det nesten uten unntak bare brukt der en rehabiliterer et gammelt bad, sett derfor av plass til et 100x100cm først som sist.  Toalettet bør, om mulig, plassers innenfor vask slik at en ikke behøver å ta de ekstra stegene for å ta den hygieniske biten av do-besøket.

Utforming av rom.
Når man tegner om et eksisterende hus ender man ofte opp med ”pistol-rom”, et rom formet omtrent som en pistol, et (eller flere) spisse hjørner som gir rommet flere kvadratmeter, som egentlig ikke kan brukes til annet enn gang. Spisse hjørner ”midt i rommet” gjør møblering vanskelig (fordyrende er det også) og rommet kan oppleves som ”hardt” og trangere enn det er. Vinduer må man ha i alle oppholdsrom men for plassering av møbler og bilder osv. trenger man veggplass også. Et rom for varig opphold skal ha minimum 15 kubikk med luft, ved 2,40 takhøyde tilsier dette at rommet minimum skal være på 6,25 kvm. Det tegnes nesten for ofte for mange vinduer, husk at disse normalt har lavere isoleringsverdi enn vegg og at de krever tiltak mot sol-oppvarming, innsyn, osv.
For smale rom er vanskelig å utnytte.

Dører.
Alle steder hvor døra med stor sannsynlighet blir stående åpen og den ikke skal kunne låses eller ha en støydempende funksjon, bør det vurderes skyvedør.
Steder hvor døra lukkes for hver passering (f.eks bad og toalett) bør ha vanlig dør.
Soverom som brukes av barn har en tendens til at stå oppe hele dagen mens voksne sitt soverom normalt har dør som er lukket, dette bør det tas hensyn til (slagretning). Slagretningen på dører bør være slik at døra ikke er i veien når den står åpen. Dører som går til smal gang bør slå inn i rommet mens boddører som sjeldent brukes kan med fordel slå ut, gir også bedre utnyttelse av arealet i boden. Dører på soverom bør plassers slik at når den stå opp så er det plass bak døren til en bokhylle (30cm) eller klesskap (60cm).
Doble dører kan gi en åpen og ”storslått” følelse når man skal inn i et rom, f.eks mellom hall og stue. Er det slagdører er det da viktig å huske på at de tar mye veggplass i åpen stilling. Viktig er det også å huske på at dører har en rømningsfunksjon og en bør derfor tenke på hva som er sikker rømning av rommet.

Bodplass.
Det meste vi legger i boden kunne kanskje blitt kastet, men det er litt kipt å kjøpe nye kofferter hver gang man skal på ferie, så noe bodplass bør man ha. Selvsagt kan man ha lagringsloft på garasjen, men noe av det man tar vare på tåler jo ikke frost. Bod trenger ikke vinduer og kan plasseres innenfor andre rom. Da boder ofte er ”for små” er det lurt å bruke skyvedør eller dør som slår ut av rommet.

Tekniske installasjoner.
Her begynner man å få en del forskjellig i nye hus. VVB og ventilasjonsanlegg har alle, men etter hvert kommer jo alternative energikilder, gulvvarme osv.
Plassering av vanninntak og VVB er viktig for hvor lang tid det tar før vannet i krana er kaldt eller varmt. Velger man en løsning med sirkulasjon på varmtvann slik at tiden til det kommer varmtvann i krana er kort, er det viktig å legge rørføring unna kaldtvannet ellers så får du ikke kaldt vann i krana ;-)
Teknisk rom bør plasseres i nærheten av bad og kjøkken (ikke nødvendigvis i samme etasje)
Ventilasjonsanlegg bør plasseres på yttevegg for å redusere vibrasjoner. Kort rørføring for inntak og avkast er en fordel men ikke et krav. Inntaket kan med fordel plasseres på nordvegg med tanke på kald tilførsel om sommeren (eller sydvegg for så varm som mulig tilførsel om vinteren) Tenker en på å innstallere vannbåren varme er det viktig å sette av god plass til teknisk utstyr, eks. vil en varmepumpe med vannbåren varme og tank, minst ta plass lik 3 stk kjøleskap.
El installasjoner i et hus blir større og større og nye krav gjør at en må sette av god plass til dette også.

Byggtekniske vurderinger.
De fleste hus vil ha bjelkelag på tvers av lengderetningen på huset. En stor stue på langs av huset vil ikke kreve ekstra bæring. En stue på tvers av huset vil ofte trenge ekstra bæring. Sørg her for å spesifisere at det skal være skjulte dragere. Vinduer i hjørner og ekstra lange vinduer vil også kreve ekstra bæring. Skyvedører og doble dører/doble skyvedører kan også kreve ekstra bæring
Å forlenge et hus på langs er enkelt, å øke bredden på et hus vil kreve noe ekstra. Å øke høyden på huset (innenfor reguleringsplanen) er heller ikke spesielt kostbart, men huset kan bli litt høyt og ”styltete” på utsiden. På 1,5 etg-hus bruks ofte løsninger som høyere knevegg for å oppnå mer effektive arealer i 2.etg, dette kan gi mange m2 ekstra uten de helt store tilleggskostnader.
Med normale norske husstørrelser er det meste teknisk mulig, men vil fordyre noe.

----
Skrevet av Jafo med noen tillegg og kvalitetsikring av Bidda