Varmeveksleren fra Hei-tech forvarmer kaldvannet i dusjen så det blir veldig mye mindre vann som skal varmes til 70C. Det er tatt utgangspunkt i 10 graders kaldvann, men ved kaldere vann blir faktisk temperaturdifferansen i veksleren større, noe som burde tilsi ennå litt bedre varmegjenvinningseffekt.
Veiledende priser jeg fikk opplyst på Nordbygg-messan var ca 6.000,- kr, og om den bare klarer 50% fremfor de oppgitte 65% så vil en familie uansett ha spart inn denne på drøyt 2 år :D
6000 kroner er jo bare for selve veksleren. I tillegg kommer monteringen. Tilpasninger i nybygg er en ting, men ettermontering i gammelt bygg når man også går for en løsning som skal varme kaldtvannet inn i dusjen og ikke bare kaldtvannet inn i berederen, blir svært omfattende, noen ganger i praksis umulig.
Videre er problemet at slike varmevekslere, som alle varmevekslere over tid gror igjen. Gråvannet fra dusjen inneholder fett og fett avleierer seg. Det er nok å se hva som skjer i badekaret om man lar vannet stå der å bli kaldt, hos de som har en fiks ide om at varmen fra badevannet skal avgis lufta og varme badet.
Jeg kan selvfølgelig ha feil og at dette ikke er et problem eller at man har løsninger for å rense vekslerene på en grei måte, men slike problemstillinger ser ikke ut til å være nevnt i reklamen med et eneste ord.
Varmeveksling på gråvann og kloakk kan være veldig nyttig, men man bør være klar over at det er mange utfordringer forbundet med å ha et problemfritt anlegg.
Og selve sparegevinsten? Gjennomsnittilg strømforbruk for en enebolig i Norge er 20.000 kWh. En viss del går til oppvarming, en viss del går til husholdningsstrøm som PC, tv, komfyr, lys, kjøleskap osv og en viss del går til tappevarmtvann.
I en slik setting er 6000 kWh til varmtvann egentlig et ganske normalt tall. Å doble dette tallet vil være urealistisk etter mitt syn.
Så la oss anta at 6000 kWh er snittet for kjernefamiliens bruk av tappevarmtvann i eneboligen. 1500 kWh spart gir med dagens priser 1500 kroner og 4 års nedbetaling hvis veksleren koster 6000 kroner. Hvis så monteringen koster 6.000, er vi oppe i 8 år. Fortsatt gunstig, men så var det dette med vedlikehold og rensing av veksleren.....
Normalt har vel sluket i dusjen 50 eller 75 mm avløpsrør? Hva hvis det kommer noe dritt i sluket som skal gjennom dette tynne varmevekslerrøret? Hår? Må man da ha filter i sluket på badet for å fange opp hår og annen dritt? Hår og fett kombinert gir en effektiv propp.
Slik jeg ser det er tiden når dette går i balanse for lang. Verre blir det hvis man har vann-vann varmepumpe eller solpaneler på taket. Da produseres jo varmtvannet for en tredel av prisen og besparelsen blir en tredel. Og vips er nedbetalingstiden 3 ganger så lang.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Gass koster penger. Det som er intr. er å se om det fines muligheter for å heve temperaturen på vann inn på bereder vha. "gratis" energi, som f.eks. alt varmvannet som går rett i sluken, eller andre metoder. For hver grad heving pr. m3 vann er 1 kw. spart. om det er gass eller strøm eller ved eller varmepumpe om er energikilden i utganskpunktet er uvesentlig. Spart energi er spart.
Signatur
Det e ikkje den ting æ kan. - No først skjønne æ ingenting....
Så noen veldig fornuftige patenter på messa i Stockholm forrige uke. God varmegjenvinning, vedlikeholdsfritt og nokså rimelig sammenlignet med mye annet, og f.eks Oso sin overprisede sak. http://hei-tech.se/se/index-se.shtml
Har du planer om å importere & selga denne varmegjennvinnaren?
Jeg har lært at det trengs 1 watt for å varme 1 liter 1 grad.
Det er nesten riktig - dette er en tommelfingerregel, og da med watt-timer (Wh) og ikke watt. Mer eksakt tar det 4180J energi å varme 1 liter (kg) vann 1 grad. Konverterer en dette til Wh snakker vi om 1,16 Wh (Wh = J/s) for å varme 1 liter vann 1 grad, altså 1,16 kWh for å varme 1 kbm vann 1 grad.
Så omgjort til hverdagsmatematikk. Hvis man tar en "normal" dusj på mellom 5 og 10 minutter, og har ett vannforbruk på 15 liter i minuttet, så bruker man mellom 100 og 150 liter vann. (målte min dusj. den brukte 40 sekunder på å fylle 10 litersbøtta = 15liter i min.) Sannsynligvis minst 50 liter fra varmvannstanken. 50 nye liter inn på berederen, med en temperatur på 5 grader som skal varmes til 65 grader : 50x60x1,16 = energibehov på 3,48 KwH.
Signatur
Det e ikkje den ting æ kan. - No først skjønne æ ingenting....
Jeg har fremdeles ikke fått noe respons fra OSO. Sendte mail til mange personer på deres kontaktliste den 17 Mars 2010. Stusselig at de ikke tar dette med OSO ES alvorlig. De virker like uinteresserte på nett som da jeg ringte dem sist - rett etter nyttår. Tar vel ikke lang tid før dette produktet faller ut av deres sortiment. NEI - dette er skuffende - men forventet !!
... en "normal" dusj på mellom 5 og 10 minutter ...
Er ikke dette altfor mye som et gjennomsnitt? 5-10 minutter er lenge. Har du tatt tiden? Jeg vet om en tenåring som bruker minst så lenge, men for min egen del snakker vi nok om ca 2 minutter, og det er jo rikelig med tid synes jeg (med kort hår men lang kropp ;D)
Dette påvirker jo direkte lønnsomheten av varmeveksleren, så det er et viktig tall i forhold til denne tråden.
På to minutter forbruker du iflg. din test 30 liter vann ved ca. 37C. Holder kaldtvannet 10C heves altså temperaturen 27C. For å varme en liter vann 1C trengs 4185 J varme. Til 30 liter som varmes 27C trengs dermed ca 3400 kJ eller 3400 kWs eller 0,95 kWh.
En dusj koster dermed ca 1 krone i strøm. Mye mindre enn andre tall som er presentert her, tror jeg.
Jeg har lært at det trengs 1 watt for å varme 1 liter 1 grad.
Det er nesten riktig - dette er en tommelfingerregel, og da med watt-timer (Wh) og ikke watt. Mer eksakt tar det 4180J energi å varme 1 liter (kg) vann 1 grad. Konverterer en dette til Wh snakker vi om 1,16 Wh (Wh = J/s) for å varme 1 liter vann 1 grad, altså 1,16 kWh for å varme 1 kbm vann 1 grad.
Enhetene stemmer ikke helt, skal man være pirkete. 1 J = 1 Ws = 1/3600 Wh = 1/3600000 kWh.
Men sluttresultatet, at det går med 1,16 kWh for å varme 1 kbm vann 1 grad, stemmer.
Er i gang med nytt vann- og avløpssystem i huset, og da dukket ideen om varmegjenvinning opp. Fått en del input her nå, og har lyst til å gå i gang med et privat anlegg.
Planlegger å lage et godt isolert varmereservoar under kjellergulv, og ha samme prinsipp som den saken fra Oso. I tillegg vil jeg installere temperaturfølelere og styring som kan bypasse avløpsvann som er kaldere enn vann i reservoaret.
Trenger noen som kan hjelpe meg med beregninger ift optimal størrelse på reservoar og nødvendig isolasjon. Anlegget bør dimensjoneres for en familie på 5. Reservoaret har jeg tenkt å bygge med betong som isoleres med isopor (10-20 cm?) på innsiden. Innerst tenkte jeg støpe glassfiber som som males med en glatt 2-komponent maling som tåler gråvann.
I tillegg til det som er skrevet tidliger i tråden, har jeg også et forslag om å lage 2 påfølgende reservoar, for å øke virkningsgraden. I det første vil vannet være varmest (30-40 grader?), mens det i det andre vil ligge på kanskje 20. Ved å sende kaldvann gjennom det kalde reservoaret først og så det varme (2 spiraler), vil det da være mulig å hente ut mer energi enn om en har bare 1 spiral i ett reservoar (samme rørlengde totalt i begge tilfeller)? Skal i alle tilfeller kjøre noen tester på dette før jeg går i gang og bygger.
Har også tenkt ut noen måter for praktisk rensing av reservoar mm. Hvis noen vil være med på et eventuelt samarbeid om dette er det interessant!
Jeg har fremdeles ikke fått noe respons fra OSO. Sendte mail til mange personer på deres kontaktliste den 17 Mars 2010. Stusselig at de ikke tar dette med OSO ES alvorlig. De virker like uinteresserte på nett som da jeg ringte dem sist - rett etter nyttår. Tar vel ikke lang tid før dette produktet faller ut av deres sortiment. NEI - dette er skuffende - men forventet !!
6000 kroner er jo bare for selve veksleren. I tillegg kommer monteringen. Tilpasninger i nybygg er en ting, men ettermontering i gammelt bygg når man også går for en løsning som skal varme kaldtvannet inn i dusjen og ikke bare kaldtvannet inn i berederen, blir svært omfattende, noen ganger i praksis umulig.
Videre er problemet at slike varmevekslere, som alle varmevekslere over tid gror igjen. Gråvannet fra dusjen inneholder fett og fett avleierer seg. Det er nok å se hva som skjer i badekaret om man lar vannet stå der å bli kaldt, hos de som har en fiks ide om at varmen fra badevannet skal avgis lufta og varme badet.
Jeg kan selvfølgelig ha feil og at dette ikke er et problem eller at man har løsninger for å rense vekslerene på en grei måte, men slike problemstillinger ser ikke ut til å være nevnt i reklamen med et eneste ord.
Varmeveksling på gråvann og kloakk kan være veldig nyttig, men man bør være klar over at det er mange utfordringer forbundet med å ha et problemfritt anlegg.
Og selve sparegevinsten? Gjennomsnittilg strømforbruk for en enebolig i Norge er 20.000 kWh. En viss del går til oppvarming, en viss del går til husholdningsstrøm som PC, tv, komfyr, lys, kjøleskap osv og en viss del går til tappevarmtvann.
I en slik setting er 6000 kWh til varmtvann egentlig et ganske normalt tall. Å doble dette tallet vil være urealistisk etter mitt syn.
Så la oss anta at 6000 kWh er snittet for kjernefamiliens bruk av tappevarmtvann i eneboligen. 1500 kWh spart gir med dagens priser 1500 kroner og 4 års nedbetaling hvis veksleren koster 6000 kroner. Hvis så monteringen koster 6.000, er vi oppe i 8 år. Fortsatt gunstig, men så var det dette med vedlikehold og rensing av veksleren.....
Normalt har vel sluket i dusjen 50 eller 75 mm avløpsrør? Hva hvis det kommer noe dritt i sluket som skal gjennom dette tynne varmevekslerrøret? Hår? Må man da ha filter i sluket på badet for å fange opp hår og annen dritt? Hår og fett kombinert gir en effektiv propp.
Slik jeg ser det er tiden når dette går i balanse for lang.
Verre blir det hvis man har vann-vann varmepumpe eller solpaneler på taket. Da produseres jo varmtvannet for en tredel av prisen og besparelsen blir en tredel. Og vips er nedbetalingstiden 3 ganger så lang.
Det som er intr. er å se om det fines muligheter for å heve temperaturen på vann inn på bereder vha. "gratis" energi, som f.eks. alt varmvannet som går rett i sluken, eller andre metoder.
For hver grad heving pr. m3 vann er 1 kw. spart.
Har du planer om å importere & selga denne varmegjennvinnaren?
Det er nesten riktig - dette er en tommelfingerregel, og da med watt-timer (Wh) og ikke watt. Mer eksakt tar det 4180J energi å varme 1 liter (kg) vann 1 grad. Konverterer en dette til Wh snakker vi om 1,16 Wh (Wh = J/s) for å varme 1 liter vann 1 grad, altså 1,16 kWh for å varme 1 kbm vann 1 grad.
Hvis man tar en "normal" dusj på mellom 5 og 10 minutter, og har ett vannforbruk på 15 liter i minuttet, så bruker man mellom 100 og 150 liter vann.
(målte min dusj. den brukte 40 sekunder på å fylle 10 litersbøtta = 15liter i min.)
Sannsynligvis minst 50 liter fra varmvannstanken.
50 nye liter inn på berederen, med en temperatur på 5 grader som skal varmes til 65 grader : 50x60x1,16 = energibehov på 3,48 KwH.
Er ikke dette altfor mye som et gjennomsnitt? 5-10 minutter er lenge. Har du tatt tiden? Jeg vet om en tenåring som bruker minst så lenge, men for min egen del snakker vi nok om ca 2 minutter, og det er jo rikelig med tid synes jeg (med kort hår men lang kropp ;D)
Dette påvirker jo direkte lønnsomheten av varmeveksleren, så det er et viktig tall i forhold til denne tråden.
På to minutter forbruker du iflg. din test 30 liter vann ved ca. 37C. Holder kaldtvannet 10C heves altså temperaturen 27C. For å varme en liter vann 1C trengs 4185 J varme. Til 30 liter som varmes 27C trengs dermed ca 3400 kJ eller 3400 kWs eller 0,95 kWh.
En dusj koster dermed ca 1 krone i strøm. Mye mindre enn andre tall som er presentert her, tror jeg.
Enhetene stemmer ikke helt, skal man være pirkete. 1 J = 1 Ws = 1/3600 Wh = 1/3600000 kWh.
Men sluttresultatet, at det går med 1,16 kWh for å varme 1 kbm vann 1 grad, stemmer.
Planlegger å lage et godt isolert varmereservoar under kjellergulv, og ha samme prinsipp som den saken fra Oso. I tillegg vil jeg installere temperaturfølelere og styring som kan bypasse avløpsvann som er kaldere enn vann i reservoaret.
Trenger noen som kan hjelpe meg med beregninger ift optimal størrelse på reservoar og nødvendig isolasjon. Anlegget bør dimensjoneres for en familie på 5. Reservoaret har jeg tenkt å bygge med betong som isoleres med isopor (10-20 cm?) på innsiden. Innerst tenkte jeg støpe glassfiber som som males med en glatt 2-komponent maling som tåler gråvann.
I tillegg til det som er skrevet tidliger i tråden, har jeg også et forslag om å lage 2 påfølgende reservoar, for å øke virkningsgraden. I det første vil vannet være varmest (30-40 grader?), mens det i det andre vil ligge på kanskje 20. Ved å sende kaldvann gjennom det kalde reservoaret først og så det varme (2 spiraler), vil det da være mulig å hente ut mer energi enn om en har bare 1 spiral i ett reservoar (samme rørlengde totalt i begge tilfeller)? Skal i alle tilfeller kjøre noen tester på dette før jeg går i gang og bygger.
Har også tenkt ut noen måter for praktisk rensing av reservoar mm. Hvis noen vil være med på et eventuelt samarbeid om dette er det interessant!
Noe nytt fra oso?