Så noen veldig fornuftige patenter på messa i Stockholm forrige uke. God varmegjenvinning, vedlikeholdsfritt og nokså rimelig sammenlignet med mye annet, og f.eks Oso sin overprisede sak.
Hvor mye varmtvann bruker man i året? 2 voksne, 2 barn. For 6000 kWh i snitt? 5000?
Hvor mye tjener man på å få hevet temperaturen på vannet inn i varmtvannstanken fra i snitt 8 til i snitt 25 grader? 1500 kWh pr. år?
Hvor stor bryderifaktor er det med denne greia? Skylling her og der, såpe, fett, skylle gjennom med varmtvann en gang i blant?
Plass tar den, vondt lukter den og besparingen er muligens noe nær null om fritiden er verdt en hundrelapp pr. time. Investeringskostnaden? Glem det.
Uansett er det flott at slike ting legges ut og dokumenteres. Tusen takk for bidraget, men jeg sier som forrige meningsytrer: Den saken kommer ikke inn i mitt hus :)
Med fare for å ta helt feil.. Normalt vannforbruk for en familie er vel ca. 750 kbm. pr. år. sånn grovt kalkulert kan vi vel anta at halvparten av dette hentes ut som varmt vann, eller temperert vann, enten gjennom bereder, eller ved at vaskemaskin varmer det, eller oppvaskmaskin etc. for å ikke gjøre regnestykket for komplisert kan vi vel anslå at ca. 250 kbm. vann av årsforbruket går gjennom berederen, eller varmes på ett eller anet vis. normal temperatur på vann inn er vel ca. 6 grader, som i de fleste beredere skal varmes opp til 65-70 grader. Jeg har lært at det trengs 1 watt for å varme 1 liter 1 grad. eller 1kw, pr kbm. pr. grad. 250 kbm x 60 grader = 15000 kw (årlig) dersom man kan ved gråvannsgjenvining f.eks. oppnå 30 grader på vann inn, og klarer vi dette på minst halvparten av varmvannsforbruket å er regnestykket: 125 kbm. x 30 grader = 3750 kw. x pris på strøm.
Er det noen som ser store feil i mitt regnestykke ? Jeg er av den oppfatning at vi snakker om kanskje opp mot 5000 kw. spart pr år for en normalfamilie, og med dagens strøm/energipris blir dette fort penger over noen år.
Signatur
Det e ikkje den ting æ kan. - No først skjønne æ ingenting....
har bestemt meg for å lage en løsning som er forholdsvis identisk med en tidligere skisse lenger opp her i tråden. Har tilgang til sluket under dusjen i kjelleren under badet. Ut fra sluket er det 75 mm. stuss rett ned. Jeg setter opp ett 110 mm. rør, med tett lokk i bunn,(som kan tas av for rengjøring ed behov) og setter ett 50 mm. rør midt inni dette, men ikke helt ned til bunnen. Har bestilt en kveil med 12 mm. bløtt kobberrør som jeg skal tvinne en spiral av (tvinner rundt et 75 mm. rør) Denne spiralen setter jeg da i mellom de andre to rørene. Blir da rett og slett en nesten 2 meter høy vannlås, med innbygd spiral for å koble kaldtsvannstilførselen på. Regner med hele greia koster en tusenlapp, med alle rørdeler som trengs, og kan ikke skjønne annet enn at dette blir enøk-butikk. ;D Min fordel er at vaskemaskinen henter sitt vann inn fra samme punkt som dusjen, og sender sitt utløp ned i samme sluk, så jeg oppnår samme gjennvinningseffekt på klesvaskemaskinen. Noen som har tall for hva man sparer ? ved for eksempel 30 grader på vann inn på blandebatteri, istedenfor 6 grader. Og ved normalt vanforbruk i dusjen.
edit: skrivefeil
Regner med det kommer bilder og slikt når du er ferdig?
Varmegjenvinning fra vaskemaskinen tror jeg ikke du får noe glede av. Den fyller vel gjerne på med varmtvann bare én gang, og så er resten skylling?
(korriger meg gjerne, jeg kan ikke allverden om vaskemaskiner)
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hvor mye varmtvann bruker man i året? 2 voksne, 2 barn. For 6000 kWh i snitt? 5000?
Hvor mye tjener man på å få hevet temperaturen på vannet inn i varmtvannstanken fra i snitt 8 til i snitt 25 grader? 1500 kWh pr. år?
Hvor stor bryderifaktor er det med denne greia? Skylling her og der, såpe, fett, skylle gjennom med varmtvann en gang i blant?
Plass tar den, vondt lukter den og besparingen er muligens noe nær null om fritiden er verdt en hundrelapp pr. time. Investeringskostnaden? Glem det.
Uansett er det flott at slike ting legges ut og dokumenteres. Tusen takk for bidraget, men jeg sier som forrige meningsytrer: Den saken kommer ikke inn i mitt hus :)
Med fare for å ta helt feil.. Normalt vannforbruk for en familie er vel ca. 750 kbm. pr. år. sånn grovt kalkulert kan vi vel anta at halvparten av dette hentes ut som varmt vann, eller temperert vann, enten gjennom bereder, eller ved at vaskemaskin varmer det, eller oppvaskmaskin etc. for å ikke gjøre regnestykket for komplisert kan vi vel anslå at ca. 250 kbm. vann av årsforbruket går gjennom berederen, eller varmes på ett eller anet vis. normal temperatur på vann inn er vel ca. 6 grader, som i de fleste beredere skal varmes opp til 65-70 grader. Jeg har lært at det trengs 1 watt for å varme 1 liter 1 grad. eller 1kw, pr kbm. pr. grad. 250 kbm x 60 grader = 15000 kw (årlig) dersom man kan ved gråvannsgjenvining f.eks. oppnå 30 grader på vann inn, og klarer vi dette på minst halvparten av varmvannsforbruket å er regnestykket: 125 kbm. x 30 grader = 3750 kw. x pris på strøm.
Er det noen som ser store feil i mitt regnestykke ? Jeg er av den oppfatning at vi snakker om kanskje opp mot 5000 kw. spart pr år for en normalfamilie, og med dagens strøm/energipris blir dette fort penger over noen år.
Jeg tror regnestykket ditt er helt på trynet.
Vi bruker 90-100 m3 vann i året (altså mer enn ditt regnestykke tar utgangspunkt i), og har et SAMLET strømforbruk ca. 30% lavere enn det du ender opp med kun for å varme varmtvann.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
har nok tatt utgagspunkt i ett veldig høyt vannforbruk ja.. Må innrømme det. Ser på nett at det anslås normalforbruk på 260 til 750 liter pr. døgn i norske "normalboliger". (95 til 275 m3 pr. år) Har bestandig hatt gratis og nok vann og sikkert vært flink til å sløse.
Men tror likevel jeg har lagt inn så store marginer på de andre faktorene at vi uansett snakker om betyelige besparelser ved effektiv gråvannsgjenvinning.
Signatur
Det e ikkje den ting æ kan. - No først skjønne æ ingenting....
har nok tatt utgagspunkt i ett veldig høyt vannforbruk ja.. Må innrømme det. Ser på nett at det anslås normalforbruk på 260 til 750 liter pr. døgn i norske "normalboliger". (95 til 275 m3 pr. år) Har bestandig hatt gratis og nok vann og sikkert vært flink til å sløse.
Men tror likevel jeg har lagt inn så store marginer på de andre faktorene at vi uansett snakker om betyelige besparelser ved effektiv gråvannsgjenvinning.
Besparelser får du definitivt. Greia som Bettum linker til oppgir 27C som temperatur. Legg deg litt under dette for å være "sikker". Det er nok også litt oppstarttid på en slik sak, så besparelsen varierer nok også med hvor lenge du dusjer. La oss si du skal ha 40C dusjvann, og kaldtvannet er 5C. Da må det heves med 35C. Får du varmtvannet opp til 20C, så trenger det bare heves med 20C til. Altså nesten 50% besparelse.
Jeg har samme opplegg som deg, med dusj i 1. etg og rørene ned i kjeller med full tilgang. Tar derfor gjerne i mot alt du måtte ha av bilder, fremgangsmåte og måledata
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
skal dokumentere hele greia her med bilder og priser og alle detaljer, så snart det er oppe å går. Tenkte slenge på ett par ekstra kuleventiler og noen termometre jeg har liggende for å kunne koble inn/ut denne dingsen, og ved hjelp av temp.avlesning på alle strategiske punkt få mye mer håndfaste data på hva man oppnår.
Signatur
Det e ikkje den ting æ kan. - No først skjønne æ ingenting....
Med fare for å ta helt feil.. Normalt vannforbruk for en familie er vel ca. 750 kbm. pr. år. sånn grovt kalkulert kan vi vel anta at halvparten av dette hentes ut som varmt vann, eller temperert vann, enten gjennom bereder, eller ved at vaskemaskin varmer det, eller oppvaskmaskin etc.
Det er ikke interessant hvor mange kubikkmeter vann man bruker i året. Det som er interessant er hvor mange liter vann som blir forvarmet av denne greia og som forsvinner videre inn i varmtvannsberederen. Kun disse literene med vann vil ha nytte av gråvannsløsningen. Og hvorfor det? Fordi dette er det eneste vannet som forvarmes via gråvannsløsningen.
Da blir neste spørsmål: Hvor mange liter vann snakker vi her om? Med rask hoderegning tar jeg ikke antall liter vann ut fra strømforbruket som medgår, men normalt bruker man 5000-6000 kWh på tappevarmtvannsoppvarming.
Forutsetningene er gjerne at varmtvannet har i snitt over året 10 grader inn og temperaturen internt i berederen er gjerne 70 grader. Man varmer altså vannet man bruker opp 60 grader og bruker 6000 kWh på denne jobben. Kan vannet forvarmes fra 10 grader til 25 grader, utgjør dette 15 grader og man sparer 1500 kWh.
Så er det slik at gråvannet man ikke bruker til å forvarme tappevarmtvannet til varmtvannsberederen vil gå fullstendig ubenyttet rett i kloakken. Og når nyttiggjøres ikke gråvannet? All den tiden man ikke bruker tappevarmtvann selvfølgelig. Til oppvaskmaskinen og vaskemaskinen f.eks. Det hjelper ikke at man pøser kloakken fullt av varmtvann hvis man ikke samtidig bruker varmtvann fra berederen. Og har man en stor kum til mellomlagring av gråvannet? Vel, gråvannet i kummen blir fort kaldt, spesielt om noen tapper kaltdtvann i vasken på kjøkkenet f.eks.
Så dette koker ned til 1500 kWh spart i året for normalfamilien. Og for hva? En ganske stor investering, og mye vedlikehold med spyling av subb og drit ut av gråvannsfella. kanskje vask med såpe og varmtvann også for alt jeg vet. Fett har en tendens til å avleire seg når vannet plutselig blir mye kaldere. Og gråvannet blir tilsvarende kaldere som vannet inn i berederen blir varmere.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Enig med deg at det er ikke er av interesse hvor mange kbm. vann, men hvor mye man kan spare, og ut fra ditt regnestykke er dette ett enøk-tiltak som gir 25 % besparelse av energi. :o (1500 kw på 6000) noe som må anses som ett veldig bra tiltak. Da er det egentlig bare 3 faktorer som avgjør om det er økonomisk. Totalforbruk i huset, kostnaden på installasjonen, og strømprisen. På linje med mange andre tiltak er det derfor vanskelig å forutse en økonomisk besparelse i kroner og øre, men 25 % besparelse betyr vel egentlig 4 års "nedbetalingstid". De fleste synes 10 til 20 år er akseptable nedbetalingstider. Det blir uansett opp til hver enkelt å regne på sine egne tall om tiltaket har noen "verdi" hos seg selv. På små hybler betyr det neppe noe særlig, men tro hva Oslo Plaza kunne spart på ett slikt tiltak...
Signatur
Det e ikkje den ting æ kan. - No først skjønne æ ingenting....
Snittforbruket pr person pr år var sist SSB gjorde en oppdatering ca 1900 kwt. De sa samtidig at de regnet med at dette også var for lavt for mange. Tante Olga på 90 med sitt ukentlige bad er jo også en del av snittet ;)
I mange familier med barn/ungdom er det dusjen som er det store sluket (bokstavelig talt). Med 10 dusjer i uka x 4 pers á 5 min x (40-10grader) x 14L/min = ca 5000 kwt med 10 minutter så blir det altså fort 10.000 kwt, og med siste nymotens "tropic rain"- dusjing 15.000kwt :D
Varmeveksleren fra Hei-tech forvarmer kaldvannet i dusjen så det blir veldig mye mindre vann som skal varmes til 70C. Det er tatt utgangspunkt i 10 graders kaldvann, men ved kaldere vann blir faktisk temperaturdifferansen i veksleren større, noe som burde tilsi ennå litt bedre varmegjenvinningseffekt.
Veiledende priser jeg fikk opplyst på Nordbygg-messan var ca 6.000,- kr, og om den bare klarer 50% fremfor de oppgitte 65% så vil en familie uansett ha spart inn denne på drøyt 2 år :D
http://hei-tech.se/se/index-se.shtml
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Med fare for å ta helt feil..
Normalt vannforbruk for en familie er vel ca. 750 kbm. pr. år.
sånn grovt kalkulert kan vi vel anta at halvparten av dette hentes ut som varmt vann, eller temperert vann, enten gjennom bereder, eller ved at vaskemaskin varmer det, eller oppvaskmaskin etc.
for å ikke gjøre regnestykket for komplisert kan vi vel anslå at ca. 250 kbm. vann av årsforbruket går gjennom berederen, eller varmes på ett eller anet vis. normal temperatur på vann inn er vel ca. 6 grader, som i de fleste beredere skal varmes opp til 65-70 grader. Jeg har lært at det trengs 1 watt for å varme 1 liter 1 grad. eller 1kw, pr kbm. pr. grad.
250 kbm x 60 grader = 15000 kw (årlig)
dersom man kan ved gråvannsgjenvining f.eks. oppnå 30 grader på vann inn, og klarer vi dette på minst halvparten av varmvannsforbruket å er regnestykket:
125 kbm. x 30 grader = 3750 kw. x pris på strøm.
Er det noen som ser store feil i mitt regnestykke ?
Jeg er av den oppfatning at vi snakker om kanskje opp mot 5000 kw. spart pr år for en normalfamilie, og med dagens strøm/energipris blir dette fort penger over noen år.
Regner med det kommer bilder og slikt når du er ferdig?
Varmegjenvinning fra vaskemaskinen tror jeg ikke du får noe glede av. Den fyller vel gjerne på med varmtvann bare én gang, og så er resten skylling?
(korriger meg gjerne, jeg kan ikke allverden om vaskemaskiner)
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Jeg tror regnestykket ditt er helt på trynet.
Vi bruker 90-100 m3 vann i året (altså mer enn ditt regnestykke tar utgangspunkt i), og har et SAMLET strømforbruk ca. 30% lavere enn det du ender opp med kun for å varme varmtvann.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Ser på nett at det anslås normalforbruk på 260 til 750 liter pr. døgn i norske "normalboliger". (95 til 275 m3 pr. år)
Har bestandig hatt gratis og nok vann og sikkert vært flink til å sløse.
Men tror likevel jeg har lagt inn så store marginer på de andre faktorene at vi uansett snakker om betyelige besparelser ved effektiv gråvannsgjenvinning.
Besparelser får du definitivt. Greia som Bettum linker til oppgir 27C som temperatur. Legg deg litt under dette for å være "sikker". Det er nok også litt oppstarttid på en slik sak, så besparelsen varierer nok også med hvor lenge du dusjer. La oss si du skal ha 40C dusjvann, og kaldtvannet er 5C. Da må det heves med 35C. Får du varmtvannet opp til 20C, så trenger det bare heves med 20C til. Altså nesten 50% besparelse.
Jeg har samme opplegg som deg, med dusj i 1. etg og rørene ned i kjeller med full tilgang. Tar derfor gjerne i mot alt du måtte ha av bilder, fremgangsmåte og måledata
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det er ikke interessant hvor mange kubikkmeter vann man bruker i året. Det som er interessant er hvor mange liter vann som blir forvarmet av denne greia og som forsvinner videre inn i varmtvannsberederen. Kun disse literene med vann vil ha nytte av gråvannsløsningen. Og hvorfor det? Fordi dette er det eneste vannet som forvarmes via gråvannsløsningen.
Da blir neste spørsmål: Hvor mange liter vann snakker vi her om? Med rask hoderegning tar jeg ikke antall liter vann ut fra strømforbruket som medgår, men normalt bruker man 5000-6000 kWh på tappevarmtvannsoppvarming.
Forutsetningene er gjerne at varmtvannet har i snitt over året 10 grader inn og temperaturen internt i berederen er gjerne 70 grader. Man varmer altså vannet man bruker opp 60 grader og bruker 6000 kWh på denne jobben. Kan vannet forvarmes fra 10 grader til 25 grader, utgjør dette 15 grader og man sparer 1500 kWh.
Så er det slik at gråvannet man ikke bruker til å forvarme tappevarmtvannet til varmtvannsberederen vil gå fullstendig ubenyttet rett i kloakken. Og når nyttiggjøres ikke gråvannet? All den tiden man ikke bruker tappevarmtvann selvfølgelig. Til oppvaskmaskinen og vaskemaskinen f.eks. Det hjelper ikke at man pøser kloakken fullt av varmtvann hvis man ikke samtidig bruker varmtvann fra berederen. Og har man en stor kum til mellomlagring av gråvannet? Vel, gråvannet i kummen blir fort kaldt, spesielt om noen tapper kaltdtvann i vasken på kjøkkenet f.eks.
Så dette koker ned til 1500 kWh spart i året for normalfamilien. Og for hva? En ganske stor investering, og mye vedlikehold med spyling av subb og drit ut av gråvannsfella. kanskje vask med såpe og varmtvann også for alt jeg vet. Fett har en tendens til å avleire seg når vannet plutselig blir mye kaldere. Og gråvannet blir tilsvarende kaldere som vannet inn i berederen blir varmere.
(1500 kw på 6000) noe som må anses som ett veldig bra tiltak.
Da er det egentlig bare 3 faktorer som avgjør om det er økonomisk. Totalforbruk i huset, kostnaden på installasjonen, og strømprisen.
På linje med mange andre tiltak er det derfor vanskelig å forutse en økonomisk besparelse i kroner og øre, men 25 % besparelse betyr vel egentlig 4 års "nedbetalingstid". De fleste synes 10 til 20 år er akseptable nedbetalingstider.
Det blir uansett opp til hver enkelt å regne på sine egne tall om tiltaket har noen "verdi" hos seg selv. På små hybler betyr det neppe noe særlig, men tro hva Oslo Plaza kunne spart på ett slikt tiltak...
I mange familier med barn/ungdom er det dusjen som er det store sluket (bokstavelig talt).
Med 10 dusjer i uka x 4 pers á 5 min x (40-10grader) x 14L/min = ca 5000 kwt
med 10 minutter så blir det altså fort 10.000 kwt, og med siste nymotens "tropic rain"- dusjing 15.000kwt :D
Varmeveksleren fra Hei-tech forvarmer kaldvannet i dusjen så det blir veldig mye mindre vann som skal varmes til 70C. Det er tatt utgangspunkt i 10 graders kaldvann, men ved kaldere vann blir faktisk temperaturdifferansen i veksleren større, noe som burde tilsi ennå litt bedre varmegjenvinningseffekt.
Veiledende priser jeg fikk opplyst på Nordbygg-messan var ca 6.000,- kr, og om den bare klarer 50% fremfor de oppgitte 65% så vil en familie uansett ha spart inn denne på drøyt 2 år :D
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)