HSt
   #191
 31 668     Lillestrøm kommune     0
De setter vel varmeveksleren på kaldtvann og dermed blander med mindre varmtvann. Med mindre man har sløsedusj (=rainfall dusj) ser jeg heller ikke at dette vil betale seg ned.

   #192
 10 486     Akershus     0
Interessant pris ...

Slike vekslere kobles mot mest mulig kaldtvann, dvs. at man kan ta vannet ut fra veksleren både inn på kaldt-siden i dusjen, og til innløpet til varmtvannstank.
Signatur
   #193
 46     Slependen     0
Komlo,

Vi vurderer fortløpende å bruke penger på SINTEF godkjenninger. HXtray plasseres oppå membran og sluk, så vil tror at mange rørleggere kan gå god for løsningen uten et SINTEF dokument.

Keal,

Du sier over at "Dessuten fungerer ikke dette med mindre du har en direktevarmer mellom varmeveksleren og dusjhodet, " Det er direkte feil. Hvor har du det fra? På vår hjemmeside opplyser vi at du kan spare enda mer energi om du bruker en direktevarmer sammenlignet med en varmtvanstank. Hvis dette er interesant kan du lese mer om det her. Hva du bruker spiller ingen rolle for våre produkter. Her kan du lese mer om de grunleggende prinsippene for varmegjenvinning fra dusj

Hst,

Du har skjønt prinsippet. Når det gjelder lønnsomhet er det ganske enkelt å beregne. På hvert produkt oppgis effekt i kW gitt normert dusj mengde. Feks så er HXtray 8,8kW ved 9.2l/min. Det vil si at du har spart 8,8kWh når du tilsammen har dusjet en hel time. Så kan du ta utgangspunkt i det og selv regne ut hvor mye din familie dusjer på ett år og beregne lønsomheten ut fra det. Det ta ca 1 min før varmeveksleren fungere optimalt.

Svein.
Signatur
   #194
 22 672     Akershus     1
Ad direktevarmer. De trekker 18 kW og mer i drift. Nylig fikk en hytteeier en hårreisende el-regning for ett døgn på hytta for å vinterstenge. Årsak: overgang til effekttariff!

Nå ble visst den saken dysset ned, men effekttariff kommer nok. Det er ikke nevnt i regnearket.

En kan stille et stort spørsmålstegn ved totaløkonomien i gjennomstrømningsvannvarmere.
Signatur
   #195
 3 405     0
Du sier over at "Dessuten fungerer ikke dette med mindre du har en direktevarmer mellom varmeveksleren og dusjhodet, " Det er direkte feil. Hvor har du det fra?

Hvor jeg har det fra? På http://www.meanderhr.com/ er en animert gif som viser vanngjennomstrømmingen. Der flyter vannet gjennom varmevekslere og videre til både "water heater" og kaldvannskrana. Det kan umulig være tanken at berederen i denne tegningen skal være plassert i teknisk rom nede i kjelleren!

OK, det kan gjøres på annen måte: Hvis varmeveksleren ikke skal forvarme vann til varming, men forvarme kaldvannet, da kan du hente varmtvannet fra en tradisjonell tank.

Men det nuller ut ethvert argument knyttet til varmetap fra varmtvanns-berederen - det vil du ha uansett, da, og du MÅ ha en tradisjonell varmtvannsbereder i tillegg.

Den andre effekten er at du ikke vil kunne avslutte dusjingen med en kald avriving. Det vil si: Hvis du lar det renne lenge nok slik at du får kjølt ned hele varmeveksleren og tømt systemet for forvarmet kaldtvann får du det til. Men det blir ganske treig respons.

Da vi var unger elsket vi å vippe kaldtvannshendelen brått opp for å få en styrt iskaldt vann, og så tilbake for å bli varmet opp igjen. Vi sløste nok bort mange liter varmvann på slik lek, og det kan vel ikke sies å være noen absolutt påkrevet mulighet. Men vi elsket det, og ble vant med å tåle temperaturskifter. Det var som mange kalde avrivinger i løpet av en dusjrunde. Den muligheten mister vi med forvarming av kaldvannet.

Hvis dere får innretningen Sintef-testet håper jeg inderlig at det ikke bare blir varmeveksleren isolert, men et "brukernivå" komplett system. Og at man måler med både sparedusj og sløsedusj (dvs. varierende vanngjennomstrømming, f.eks. fra 6 til 15 l/min), korte og lange dusj-lengder, ulike temperaturer på dusjvannet etc. Men det er vel slik at en skikkelig test som forteller forbruker hva som kan forventes ved ulike bruksmøsnstre vil være såpass omfattende at den blir for kostbar.
   #196
 352     0
Oppkoblingen på vår hxdrain er som følger:
Kaldt vann går via hxdrain før den går inn i bereder. Mellom bereder og hxdrain er dessuten kaldtvannet til dusjen koblet inn. Vi har kun en bereder og ingen direktevarmer. Vannet på kaldt siden inn i dusjen om du ønsker en kald styrt er ikke veldig varm. Dersom man sier at man har 35 grader ut av bolig og kaldt vann inn er 5 grader så vil man ved 50% gjenvinning ha i underkant av 20 grader på vannet. Det er nok til en kald sprøyt d. Jeg har bypass på gjenvinneren med kraner så om man ønsker kaldere så er det bare å stenge....

Det er en fordel med lik mengde vann inn som ut for å få gjenvinneren til å virke mest mulig effektivt
Signatur
   #197
 2 978     Vestlandet     0
Kor mange l/min eg brukar når eg dusjar anar eg ikkje. Heller ikkje snittemperatur på vatnet. Det som er interessant er jo kor mange prosent av enegien som vert gjenvunne.

Sett at ein installerer ein slik på eine badet, dusjar 10x6min, så har ein spart 8,8kwt under ideelle forhold. Men full effekt får ein ettereit minutt. Så med godvilje sparar ein 8kwt på 10 dusjar = 0,8kwt per dusj.
Med 500 dusjar på dette badet på eit år kan ein håpa å spara om lag 400kwt/år. Dersom ein betaler 1kr/kwt sparar ein 400kr/år.
Dersom ein betalar 24 000kr til saman for å få instalert denne vil ein spara pengar allereie etter 24 000/400=60år!
Dette er utan å ta med inflasjon og renter.
Signatur

   #198
 705     0
Nå ser jeg tråden har sporet av til å dreie seg mer om meanders produkter enn den opprinnelige ideen rundt diskusjon av forskjellige løsninger i forbindelse med varmegjenvinning av gråvann. Jeg syns det er best om meanders løsninger kan diskuteres i egen tråd, også kan vi fortsette on-topic.

Jeg tror ikke løsningen for en effektiv løsning er å varme forbruksvannet i dusjen med slik miljødusj løsninger og tilsvarende. Jeg bruker et knapt minutt når jeg dusjer og vil ha bortimot null effekt av en sånn løsning. Hos oss brukes badekaret flere ganger i uken, og rommer sikkert 2-300liter. Jeg har derfor mer tro på en løsning hvor vannet fra badekaret er med. Oppvaskemaskin og vaskemaskin kan nok kobles på også, selvom besparelsene er mindre. Videre må varmen magasineres før man trenger varmtvann neste gang. En del her påstår at varmetapet fra bereder/magasin er tapt, men det er jeg ikke enig i, da varmen blir avgitt til luft. Å isolere tanken er likevel å foretrekke.

Jeg ser utfordringene med disse tankene hvor det tres kobberspiraler nedi er i stor grad knyttet til avleiringer og rengjøring. Dette skjer som følge av at vannet blir stillestående. Jeg ville heller hatt gråvannet sirkulerende i en kveil i tanken. Med flere mindre rør, vil hastigheten på gråvannet i sirkulasjon bli lavere og overflaten på vannet som skal varmes større. Man har derfor mulighet for å hente ut mye mer av varmen. Jeg ville brukt en slik løsning som forvarmer for varmtvannsberederen, slik at vannet inn på denne er varmere. Da vil varmen fra dusjen kunne brukes til alle varmtvannsforbrukere, istedet for kun dusj.
Med fordel kan det settes på en sirkulasjonspumpe, hvor gråvannet sirkulerer konstant, og blir skiftet ut når nytt vann blir tappet inn på anlegget. Dette kan styres med en trykkstyrt pumpe og trykkstyrt ventil.

Det kan også kobles på en vann/vann varmepumpe som henter ut mer energi av gråvannet. Selv gråvann med 10grader inneholder mye energi som kan utnyttes.

Løsningen kan med enkelhet skaleres til å passe næringsbygg, hoteller osv også.
HSt
   #199
 31 668     Lillestrøm kommune     0
Skal badekar kunne gi varme så må en jo ha en akumulering av kaldt vann som så varmes opp. Denne må være isolert for det kan jo gå mange timer før varmtvann igjen forbrukes og vann fylles på Varmtvannsbreder. I store hus med mange husholdninger/hoteller o l. så er det selvfølgelig litt anderledes.

Jeg vil tro at en rensemetode for enheten bygges inn da dette sikkert gror igjen enten det er tank eller mye rør.

Utfordring er fortsatt pris tror jeg. Bruker en sparedusj så er ikke vannmengden så stor.
   #200
 352     0
For at dette skal være lønnsomt i en enebolig tror jeg at man må ha passive løsninger for å komme i mål. Når man blander inn pumper\ventiler og ekstra akkumulering osv så stiger fort prisene og begrenser seg mer til DIY prosjekter for de spesielt interreserte. Jeg vurderte OSO sin tank men før jeg kom igang med vårt bygeprosjekt i fjor fikk jeg beskjed fra teknisk ansvarlig ( Han som faktisk hadde konstruert tanken) at de hadde tatt denne bort fra produksjonen. De hadde bare ett salg på 10-12 i året.
Dermed gikk vi over til Meander sine løsninger som dog bare monteres på dusj.

Har man mye badekar bruk så fungerer dette dårligere,
Forslag til løsning må være om du har badekar med rom under slik at du kan benytte f.eks VXDrain i kombinasjon med en forvarmetank for tappevannet ditt. Da kan du sirkulere mellom disse når du tar opp sluket i badekaret (kan benyttes en termostat for dette i avløpsrøret) som igjen starter en pumpe. Blir riktignok ett hobbyprosjekt om økonomi skal gå opp men er brukbar løsning Wink
Signatur