Hvis det er svikt i veggen vil jo fuger sprekke opp og fliser løsne. Det er ikke OK. Det er jo en grunn til at man skal bruke "døde" materialer som gips og litex bak fliser.
Byggmester sier at grunnen til at det er brukt isopor er at jeg ville ha sisternekassa innenfor membran. Kassa ble jo først bygget utenfor membran, og da brukte de gipsplater. Og han sier at denne isoporen er veldig fin (dyrere enn gipsplater) - og at de bruker den når de setter opp slike kasser. Grunnen til svikten er iflg ham at toalettet ikke enda er blitt skrudd skikkelig fast.
Spørsmålet mitt er: (føler vel jeg gjentar meg selv) Blir det ok at toalettet hviler mot isopor - om isoporen igjen hviler mot stålrammen. Om dette blir skrudd hardt fast? Eller må det alltid være et hardt materiale mellom toalett og ramme? Vil det - uansett om det strammes hardt fast - være en (liten) svikt fordi isopor er så mykt/porøst - selv om man kanskje ikke merker den..? Og så lurer jeg på om man ikke fortsatt kunne brukt gipsplater selv om kassa er bygget innenfor membran. Det er jo forøvrig gipsplater over hele badet ellers - så hvorfor ikke kassa også ??? Dette vet jeg vel svaret på - men kan noen fortelle meg hvorfor det ble brukt isopor (m/våtromsplater) ...
Lissen: Er det bare byggmesteren som har våtromsertifikat? Har han bare bygget gulvet og koordinerer resten av arbeidene? Ordner han de andre arbeiderne/firmaene eller har dere skaffet noen selv? Vet du om han har våtromsertifikat modul A og eller modul B?
Byggmester og murer har våtromssertifikat. Jeg vet ikke om det er modul A eller B. Han har bygget gulv + sisternekassen, og ellers koordinerer han arbeidene - og får inn rørlegger og elektriker når de trengs til det de skal gjøre. Rørlegger gjør forøvrig alt rørarbeidet her.
Hva Våtromsnormen gjelder, så er dette bare en anbefalt norm, og ikke noe krav. Det er noen forskjeller i krav til utførelse i forhold til PBL. For eksempel er det etter Våtromsnormen krav til fall mot sluk over *hele* gulvet, mens det i henhold til PBL ikke er det.
Det er korrekt at BVN, kun er en norm, og ikke forskrift. MEN, alle løsninger i BVN er i samsvar, eller bedre enn NBI. Som igjen er en konkretisering av PLB/TEK. Hvis PLB skulle inneha alle tenkelige konstruksjonsmetoder som finnes, ville nok den være større en hele lovsamlingen tilsammen. PLB legger føringer til TEK, som visualiserer seg i VTEK, som igjen er konkretisert i NBI, som atter BVN er bygget ut i fra.
Som du nå ser nytter det ikke å lese PLB på leting etter en enklere metode.
Dette har BE avklart på sitt forum.
Rørleggerne støtter seg på rørhåndboka, som er en forenklet utgave av PLB/TEK/NS/NBI/EN... etc. da det ikke er mulig å ha med seg all info i papirform (dette ville dere ikke betalt for, jeg tenker da på konstant oppslag...)
I denne står det på side 94 generelt at Sitat: ”Fallet skal være minimum 1:100 i rommet og minimum 1:50 i dusjsonen”.
Videre står det i NBI "bad og våtrom" side 73: ”Det er ikke påkrevd at hele badegolvet skal ha fall mot sluk dersom det er utført tiltak som hindrer at vann fra dusj e.l. væter hele golvet ved vanlig bruk”.
Til slutt, det med membran under WC er det ikke krav om, da et rom med bare WC og vask ikke er våtrom. Følgelig er det heller ikke nødvendig med en luke under for at vannet skal komme ut. Eventuell lekasje vil komme inne i cisterna likevel, så det er ikke noe problem.
.Thag
Dette er helt korrekt: At det på toalett! ikke er krav til "membran" Men også her stiller TEK krav til installasjonen, om at: Sitat: Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan påvirkes negativt av fukt skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett skikt
Hvis du ikke er enig i at det å se, det pipler vann ut på parketten på do. Er bedre enn at den får dryppe uhemmet i veggen. Må jeg si meg forundret av din holdning.
Et rørbrudd inne i cisterna, er ikke problemet i denne sammenheng, (med mindre en har høselproblemer, vil det oppdages rimelig fort) det er det sprekker/dårlige pakninger etc. som er. Altså den stille faren.
Innbyggingstoalett er en rimelig "ny" sak i regelform (den eksisterer faktisk ikke i klartekst)
Derfor er regelverket tilpasset gulvmodeller, med cisterne inne i rommet, hvor problemene ikke uhemmet fikk slike skader.
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Spørsmålet mitt er: (føler vel jeg gjentar meg selv) Blir det ok at toalettet hviler mot isopor - om isoporen igjen hviler mot stålrammen. Om dette blir skrudd hardt fast? Eller må det alltid være et hardt materiale mellom toalett og ramme? Vil det - uansett om det strammes hardt fast - være en (liten) svikt fordi isopor er så mykt/porøst - selv om man kanskje ikke merker den..?
Nei det er ikke "godt nok" at isoporen hviler mot ramma, hvis de mener at dette vil rette seg etter endelig montasje, så la de ta seg ut... innenfor de 5 årene, vil de nok måtte komme igjen. Jo du vil merke svikten, også etter at de har dratt. Kanskje ikke så mye med en gang, men så begynner fliser å falle av.
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Ser i flere tråder spørsmål om det er rørlegger som bygger badet, eller at man blir oppfordret til å snakke med rørlegger hvis det har oppstått ett problem eller man er i tvil om forskjellige løsninger er godkjente/bra nok. Er det noen spesiell grunn til dette? Har rørleggere generelt mer kunnskap ang våtrom og oppbygging av våtrommet?
Bad og våtrom er faget til rørlegger, finnes ingen vanntekniske installasjoner i rommet, vil det jo heller ikk være behov for membraner etc. Det var og NRL som tok iniativ til BVN.
Rørlegger er også den første som må inn, ved en oppbygging av våtrom/rom med vanntekninske installasjoner.
Som denne tråden+ andre viser, har ikke byggmestre el. nok kjennskap til vannets forædreske oppførsel, når den får rom for det. Med dette sier jeg ikke at det kun er rørlegger som kan våtrom, det finnes selvfølgelig andre grupper som er multifaglige, med nok kunnskap til å bygge et våtrom. Men med det, er det rørlegger som blir skutt, hvis badet får skader, fordi det er "hans" medium.
En kan jo sende spørsmålet tilbake:
Hvorfor skal kun elektrikker legge støm ? Er det fordi det kun er han som er faglig utdannet, eller for de er beskyttet av forskrifter.
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Jeg må spørre om én ting til - mulig det står et sted - men jeg finner det ikke for øyeblikket: Skal fliser legges bak toalettet - eller skal de skjæres til og legges rundt? Jeg vil vel tro at de skal legges bak - det sier seg vel selv - men jeg må bare være helt sikker.
(føler jo at det er jeg som må ha hele oversikten her)
Igjen - takk for all GOD hjelp jeg har fått fra dere!
Skal fliser legges bak toalettet - eller skal de skjæres til og legges rundt? Jeg vil vel tro at de skal legges bak - det sier seg vel selv - men jeg må bare være helt sikker.
"Skal" er et bobastisk ord ;D Men det er normalt å legge fliser bak skålen, da det er problematisk å tilpasse disse til skålformen. Fliser vil også til en viss grad "hjelpe" på stivheten.
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Rørleggeren er den første som å inn på badet. Andre fagrupper har kanskje ikke nok kjennskap til vannets oppførslel når det gjelder rør og rørarbeider. Men de har som regel kjennskap innen sitt fagfelt. Rørleggeren blir vel bare skutt hvis det er han som står ansvalig for oppyggingen av badet eller hvis det ikke finnes tvil på att han har gjort feil?
Eller hvis det er slik at stort sett bare rørleggere har kjennskap til oppygging av bad, burde det være ett av kravene for å kunne ta våtromsertifikat modul B- Ledelse av prosjektering og utførelse at man er rørlegger.
Hvem som tok iniativ til BVN sier vel ikke så mye om hvem som har mest kunnskap, men hvem som først skjønte at det burde gjøres noe for å heve kvaliteten på badet.
BVN er laget i samarbeid mellom de forskjellige yrkesgruppene som utfører arbeider i et våtrom, for å ha en tverrfaglig forståelse for våtromsproblematikk og -arbeid. Så de foskjellige yrkesutøverne forstår vel att det er greit å holde seg til sitt fag, også våtrom.
Hvis du ser på det på en annen måte:
Hadde det ikke vært for snekkere hadde det ikke vært mye for rørleggeren å legge rørene i.
Signatur
Utdannet tømrer, våtromsertifikat, ekstra kompetanse innen fukt, råte og soppskader.(sanering), næringsdrivende
Byggmester sier at grunnen til at det er brukt isopor er at jeg ville ha sisternekassa innenfor membran. Kassa ble jo først bygget utenfor membran, og da brukte de gipsplater. Og han sier at denne isoporen er veldig fin (dyrere enn gipsplater) - og at de bruker den når de setter opp slike kasser.
Grunnen til svikten er iflg ham at toalettet ikke enda er blitt skrudd skikkelig fast.
Spørsmålet mitt er: (føler vel jeg gjentar meg selv) Blir det ok at toalettet hviler mot isopor - om isoporen igjen hviler mot stålrammen. Om dette blir skrudd hardt fast? Eller må det alltid være et hardt materiale mellom toalett og ramme? Vil det - uansett om det strammes hardt fast - være en (liten) svikt fordi isopor er så mykt/porøst - selv om man kanskje ikke merker den..?
Og så lurer jeg på om man ikke fortsatt kunne brukt gipsplater selv om kassa er bygget innenfor membran. Det er jo forøvrig gipsplater over hele badet ellers - så hvorfor ikke kassa også ??? Dette vet jeg vel svaret på - men kan noen fortelle meg hvorfor det ble brukt isopor (m/våtromsplater) ...
Byggmester og murer har våtromssertifikat. Jeg vet ikke om det er modul A eller B.
Han har bygget gulv + sisternekassen, og ellers koordinerer han arbeidene - og får inn rørlegger og elektriker når de trengs til det de skal gjøre. Rørlegger gjør forøvrig alt rørarbeidet her.
Det er korrekt at BVN, kun er en norm, og ikke forskrift. MEN, alle løsninger i BVN er i samsvar, eller bedre enn NBI. Som igjen er en konkretisering av PLB/TEK.
Hvis PLB skulle inneha alle tenkelige konstruksjonsmetoder som finnes, ville nok den være større en hele lovsamlingen tilsammen. PLB legger føringer til TEK, som visualiserer seg i VTEK, som igjen er konkretisert i NBI, som atter BVN er bygget ut i fra.
Som du nå ser nytter det ikke å lese PLB på leting etter en enklere metode.
Dette har BE avklart på sitt forum.
Rørleggerne støtter seg på rørhåndboka, som er en forenklet utgave av PLB/TEK/NS/NBI/EN... etc. da det ikke er mulig å ha med seg all info i papirform (dette ville dere ikke betalt for, jeg tenker da på konstant oppslag...)
I denne står det på side 94 generelt at
Sitat:
”Fallet skal være minimum 1:100 i rommet og minimum 1:50 i dusjsonen”.
Videre står det i NBI "bad og våtrom" side 73:
”Det er ikke påkrevd at hele badegolvet skal ha fall mot sluk dersom det er utført tiltak som hindrer at vann fra dusj e.l. væter hele golvet ved vanlig bruk”.
Dette er helt korrekt: At det på toalett! ikke er krav til "membran" Men også her stiller TEK krav til installasjonen, om at:
Sitat:
Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan påvirkes negativt av fukt skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett skikt
Hvis du ikke er enig i at det å se, det pipler vann ut på parketten på do. Er bedre enn at den får dryppe uhemmet i veggen. Må jeg si meg forundret av din holdning.
Et rørbrudd inne i cisterna, er ikke problemet i denne sammenheng, (med mindre en har høselproblemer, vil det oppdages rimelig fort) det er det sprekker/dårlige pakninger etc. som er. Altså den stille faren.
Innbyggingstoalett er en rimelig "ny" sak i regelform (den eksisterer faktisk ikke i klartekst)
Derfor er regelverket tilpasset gulvmodeller, med cisterne inne i rommet, hvor problemene ikke uhemmet fikk slike skader.
Nei det er ikke "godt nok" at isoporen hviler mot ramma, hvis de mener at dette vil rette seg etter endelig montasje, så la de ta seg ut... innenfor de 5 årene, vil de nok måtte komme igjen. Jo du vil merke svikten, også etter at de har dratt. Kanskje ikke så mye med en gang, men så begynner fliser å falle av.
Bad og våtrom er faget til rørlegger, finnes ingen vanntekniske installasjoner i rommet, vil det jo heller ikk være behov for membraner etc.
Det var og NRL som tok iniativ til BVN.
Rørlegger er også den første som må inn, ved en oppbygging av våtrom/rom med vanntekninske installasjoner.
Som denne tråden+ andre viser, har ikke byggmestre el. nok kjennskap til vannets forædreske oppførsel, når den får rom for det. Med dette sier jeg ikke at det kun er rørlegger som kan våtrom, det finnes selvfølgelig andre grupper som er multifaglige, med nok kunnskap til å bygge et våtrom.
Men med det, er det rørlegger som blir skutt, hvis badet får skader, fordi det er "hans" medium.
En kan jo sende spørsmålet tilbake:
Hvorfor skal kun elektrikker legge støm ? Er det fordi det kun er han som er faglig utdannet, eller for de er beskyttet av forskrifter.
(føler jo at det er jeg som må ha hele oversikten her)
Igjen - takk for all GOD hjelp jeg har fått fra dere!
NBR anbefaler disse to, avhengig av størrelse.
Byggeblankett 3501
Byggeblankett 3502
NRL har også egne rettet mot rørleggerarbeider.
"Skal" er et bobastisk ord ;D Men det er normalt å legge fliser bak skålen, da det er problematisk å tilpasse disse til skålformen. Fliser vil også til en viss grad "hjelpe" på stivheten.
Eller hvis det er slik at stort sett bare rørleggere har kjennskap til oppygging av bad, burde det være ett av kravene for å kunne ta våtromsertifikat modul B- Ledelse av prosjektering og utførelse at man er rørlegger.
Hvem som tok iniativ til BVN sier vel ikke så mye om hvem som har mest kunnskap, men hvem som først skjønte at det burde gjøres noe for å heve kvaliteten på badet.
BVN er laget i samarbeid mellom de forskjellige yrkesgruppene som utfører arbeider i et våtrom, for å ha en tverrfaglig forståelse for våtromsproblematikk og -arbeid. Så de foskjellige yrkesutøverne forstår vel att det er greit å holde seg til sitt fag, også våtrom.
Hvis du ser på det på en annen måte:
Hadde det ikke vært for snekkere hadde det ikke vært mye for rørleggeren å legge rørene i.