9 037    12    1  

Egenkapital og lån

 17     0
Hei,

Mitt tidligere emne ble litt misledende, så jeg prøver å beskrive den og min situasjon i mer detaljer med håp om å få svar som kan hjelpe meg ytterligere.

Jeg er ei kvinne på 20 år som sparer alt jeg kan til å flytte. Per dags dato bor jeg sammen med min samboer, og vi leier for øyeblikket. Heldigvis tjener vi nok til å spare etter husleien er betalt. I tillegg til at jeg har fått en forstart på arven min, som gjør at jeg/vi teoretisk sett har et godt utgangspunkt til å kjøpe/bygge leilighet/hus om ikke altfor lenge.

For øyeblikket prøver jeg å regne ut litt iforhold til egenandel og lån. Dette er vanskelig når jeg ikke aner hva slags lønn jeg kommer til å ende opp med (fullfører siste året som lærling for øyeblikket), og når jeg kommer meg i fulltidsjobb (i forhold til om jeg ønsker å studere videre, noe som er usikkert foreløbig).

Derfor har jeg noen spørsmål til dere litt mer erfarne enn meg, og hadde satt uendelig stor pris på om dere kunne hjelpe meg å sette alt dette i perspektiv.

1. Når dere kjøpte/bygget boligen deres, hvor mye egenandel hadde dere? Hvor mye lån fikk dere? Og hva var totalkostnadene på boligen?

2. Om dere ikke har noe imot å svare på dette, hvor mye hadde dere i månedslønn i forhold til hvor mye dere betalte ned lånet hver måned?

3. Hvor mye til sammen med andre kostnader i forhold til boligen (strøm, varmtvann, andre avgifter..)


Det er de spørsmålene jeg kommer på for øyeblikket, kanskje jeg skriver spørsmål senere som kommentar på evne.

Tusen takk til de som tar seg tid til å lese og skrive svar på forhånd!

   #1
 1 129     0
Hei.
Jeg kjøpte i 1998 en leilighet. Den betalte jeg 270 000 for, og hadde 50 000 i egenkapital. Måtte ta opp 3 lån, med rentesats fra 6 til 10%. Tror jeg hadde faste utgifter på 11 tusen, og fikk 18 000 utbetalt.
Jeg bor i min tredje leilighet nå. Den er større, nyere og mer sentralt. Mine faste utgifter er
8000 og dekker lån, husleie ,strøm og forsikring. Jeg har utbetalt 30 000 hver måned.
Husk at det er en del mer utgifter ved en enebolig. Og det er alltid noe som må gjøres på tomta. Kanskje en leilighet med oppussingsbehov hadde vært en fin begynnelse for dere. Det er en fin samboertest.
Lykke til !
   #2
 1 699     Norge     0
Uansett livssituasjon vil det alltid være bedre å eie enn å leie, så lenge man kan betjene kostnadene.

Jeg kjøpte min første leilighet for 600, hadde 60 i EK, da måtte mine foreldre kausjonere.
Mener å huske jeg hadde ca 18-19 utbetalt hver mnd. Bodde alene. Hadde bil. Ble et par middager hos foreldrene i slutten av mnd, men det var fordi jeg brukte mer enn planlagt på fest og moro  Cool Husker at nudler var glimrende middag. Dette er vel 15 kg og 15 år siden  ::)

Solgte forresten 2,5 år etter med overskudd på 300, så god investering for min del  Grin
   #3
 254     0

Uansett livssituasjon vil det alltid være bedre å eie enn å leie, så lenge man kan betjene kostnadene.
Det er ikke alltid riktig. Hvis man vil måtte selge innen ganske kort tid vil dokumentavgift og omkostninger spise opp eventuell gevinst. Og om det er snakk om 1-2 år er det ikke sikkert man har noen gevinst. Da kan det være snakk om prisnedgang.

Men for min del:

Jeg kjøpte borettslagleilighet til 1,15 millioner i 2008. Jeg lånte ca 1,175 millioner pluss 80.000 i forbrukslån til møbler. Altså totalt ca 109%. Foreldrene måtte stå på lånet i nærmere ett år før jeg fikk fjernet de. Jeg var 25 år, nyutdannet ingeniør, så det var tungt i en periode, men 1-2 år senere hadde jeg betalt ned det viktigste og kommet meg litt ovenpå.

Hvis jeg ikke tar feil hadde jeg ca 29.000 i månedslønn etter skatt. Ca 6000 kr gikk til boliglånet, ca 3000 kr gikk til fellesutgifter, ca 1000 gikk til strøm o.l, ca 5000 kr gikk til forbrukslånene, ca 5000 kr gikk til BSU/lånekassen, så jeg hadde altså ca 9.000 å leve for.

I år solgte jeg leiligheten for 1,6 millioner (etter omkostninger), og kjøpte hus til 3,25 millioner. Nå har jeg gått inn med 15% egenkapaital, og jeg har et lån på 2,75 millioner til 3,3% rente. Jeg kunne gått inn med mer egenkapital, men velger heller å ha noe i aksjer, og så må jeg jo pusse opp for 250-500.000 i de neste par årene.  (Begge bad og noe utvendig.)
   #4
 18 588     Akershus     0

Uansett livssituasjon vil det alltid være bedre å eie enn å leie, så lenge man kan betjene kostnadene.


Det utsagnet er litt bastant. F.eks. Kjøpe i et fraflyttingsdistrikt når du selv har tanker om å bo der bare noen år?
Signatur
   #6
 5 486     0
1) Kjøpte vårt første hus (rekkehus) i 2008. Et par dager før finanskrisen traff oss, så vi traff vel pristoppen ganske perfekt. Det kostet oss 3.050.000. Prisantydningen var 3.200.000 og det var også den summen vi lånte. Egenkapital: 0,-. I praksis hadde vi altså negativ egenkapital på 150.000 (-5%). Igjen, dette var like før både finanskrise og påfølgende krav om egenkapital. Vi var nyutdannede. Min samboer hadde jobbet i ca 2 år, jeg hadde akkurat avsluttet min utdanning.

2) Vi hadde litt i overkant av 70.000 i samlet månedslønn før skatt på den tiden. Vi betalte 6.5% rente på huslånet, rundt 25-30.000 per måned hvis jeg husker rett. I tillegg hadde vi begge studielån + et billån. Bilen ble også belånt 100%, for øvrig. Det var lett å låne penger i 2008 (og vi hadde relativt god kontroll på risikoen og egen økonomi).

3) Bare i nedbetaling av lån mener jeg at vi betalte rundt 40.000 per måned. Strøm og andre løpende utgifter kom selvsagt på topp av dette. Gikk fint nok det, husker jeg. Men så hadde vi heller ingen barn på den tiden.

Dette høres kanskje litt uansvarlig ut, men vi hadde ganske god kontroll. Banken ville faktisk låne oss enda mer. De mente det var helt OK å låne 4M, og "kunne nok strekke seg til 5M også". Det var vi som holdt igjen, fordi vi visste at vår livssituasjon ville endre seg i løpet av låneperioden.

Det som er viktig når man skal vurdere hvor mye man kan/bør låne, handler om betalingsevne og håndtering av evt økt rente. Noen mener at en tommelfingerregel er at man kan låne inntekt x 3, eller tilsvarende regler. Dette er helt feil. Årsaken er at en liter melk koster det samme uansett hva du tjener. De med svært lav inntekt vil bruke hele sin inntekt på å opprettholde en normal levestandard. De har kanskje ikke en eneste krone til overs å bruke på betjening av lån. For de er dermed regelen lån = inntekt x 0. De med svært høy inntekt har kanskje muligheten til å bruke meste parten av sin lønn på betjening av lønn. For de blir regelen kanskje lån = 10 x inntekt. Hver enkelt må vurdere dette basert på egen inntekt. Det er ingen felles "regler" som gjelder for alle.
   #7
 181     Akershus     0

Derfor har jeg noen spørsmål til dere litt mer erfarne enn meg, og hadde satt uendelig stor pris på om dere kunne hjelpe meg å sette alt dette i perspektiv.

1. Når dere kjøpte/bygget boligen deres, hvor mye egenandel hadde dere? Hvor mye lån fikk dere? Og hva var totalkostnadene på boligen?


Sist vi kjøpte bolig med lånte penger i 2009 gikk vi inn med 25% egenkapital. Vi fikk tilbud om lån på 5 ganger inntekt, maks 9 millioner forutsatt at vi lånte under 80%. Vi lånte mye mindre en det. Totalkostnad for boligen var ca 5,5 mill.


2. Om dere ikke har noe imot å svare på dette, hvor mye hadde dere i månedslønn i forhold til hvor mye dere betalte ned lånet hver måned?


Utbetalt var noe over 100'/mnd, men vi brukte ikke mer enn ca 25' på renter/avdrag.


3. Hvor mye til sammen med andre kostnader i forhold til boligen (strøm, varmtvann, andre avgifter..)


Utgifter for oss pr mnd var ca 3-4' på strøm, avgifter, forsikring etc. Over tid ville det nok økt med ytterligere et par tusen pga vedlikehold etc.
Hvis vi skulle bodd der enda lenger ville vi nok også brukt noe på oppgraderinger over en 5-10 års periode.


[hr]
Moderator: La til en rekke manglende /quote-tagger
Siste redigering: 13. september 2014 18:33:29 av psv021

  (trådstarter)
   #8
 17     0

Hei.
Jeg kjøpte i 1998 en leilighet. Den betalte jeg 270 000 for, og hadde 50 000 i egenkapital. Måtte ta opp 3 lån, med rentesats fra 6 til 10%. Tror jeg hadde faste utgifter på 11 tusen, og fikk 18 000 utbetalt.
Jeg bor i min tredje leilighet nå. Den er større, nyere og mer sentralt. Mine faste utgifter er
8000 og dekker lån, husleie ,strøm og forsikring. Jeg har utbetalt 30 000 hver måned.
Husk at det er en del mer utgifter ved en enebolig. Og det er alltid noe som må gjøres på tomta. Kanskje en leilighet med oppussingsbehov hadde vært en fin begynnelse for dere. Det er en fin samboertest.
Lykke til !


Tusen takk for svar!

Jeg har vurdert samme ide som deg iforhold til leilighet og oppussing. Det eneste jeg er redd for er om det vil være verdt det. Og eventuelt hvor mange år vi må bo i leiligheten for at det skal bli verdt det eventuelt(?)

Igjen, hjertelig takk for godt svar Smile
  (trådstarter)
   #9
 17     0

Uansett livssituasjon vil det alltid være bedre å eie enn å leie, så lenge man kan betjene kostnadene.

Jeg kjøpte min første leilighet for 600, hadde 60 i EK, da måtte mine foreldre kausjonere.
Mener å huske jeg hadde ca 18-19 utbetalt hver mnd. Bodde alene. Hadde bil. Ble et par middager hos foreldrene i slutten av mnd, men det var fordi jeg brukte mer enn planlagt på fest og moro  Cool Husker at nudler var glimrende middag. Dette er vel 15 kg og 15 år siden  ::)

Solgte forresten 2,5 år etter med overskudd på 300, så god investering for min del  :D


Tusen takk for svar!
Er det noen som kanskje kan svare meg på noe med kausjonere? Hva vil det si for dem som kausjonerer, og evetuelt oss? Vil det gi oss høyere boliglån, lavere renter eller(?)
  (trådstarter)
   #10
 17     0


Uansett livssituasjon vil det alltid være bedre å eie enn å leie, så lenge man kan betjene kostnadene.
Det er ikke alltid riktig. Hvis man vil måtte selge innen ganske kort tid vil dokumentavgift og omkostninger spise opp eventuell gevinst. Og om det er snakk om 1-2 år er det ikke sikkert man har noen gevinst. Da kan det være snakk om prisnedgang.

Men for min del:

Jeg kjøpte borettslagleilighet til 1,15 millioner i 2008. Jeg lånte ca 1,175 millioner pluss 80.000 i forbrukslån til møbler. Altså totalt ca 109%. Foreldrene måtte stå på lånet i nærmere ett år før jeg fikk fjernet de. Jeg var 25 år, nyutdannet ingeniør, så det var tungt i en periode, men 1-2 år senere hadde jeg betalt ned det viktigste og kommet meg litt ovenpå.

Hvis jeg ikke tar feil hadde jeg ca 29.000 i månedslønn etter skatt. Ca 6000 kr gikk til boliglånet, ca 3000 kr gikk til fellesutgifter, ca 1000 gikk til strøm o.l, ca 5000 kr gikk til forbrukslånene, ca 5000 kr gikk til BSU/lånekassen, så jeg hadde altså ca 9.000 å leve for.

I år solgte jeg leiligheten for 1,6 millioner (etter omkostninger), og kjøpte hus til 3,25 millioner. Nå har jeg gått inn med 15% egenkapaital, og jeg har et lån på 2,75 millioner til 3,3% rente. Jeg kunne gått inn med mer egenkapital, men velger heller å ha noe i aksjer, og så må jeg jo pusse opp for 250-500.000 i de neste par årene.  (Begge bad og noe utvendig.)


Hjertelig takk for et godt svar, det setter jeg pris på!

Oppussing etc er jeg veldig redd for skal være en fallgruve for oss. Altså at vi kjøper en leilighet eller hus, også må det pusses opp - og plutselig er vi noen ti -eller hundretusen i underskudd. Samme redsel har jeg vel for møbler også.. Velvel, det ordner seg vel etterhvert Smile

Igjen, takktakk for svar!