Ja - jeg har trukket fra slike utgifter og aldri fått spørsmål om dette.
Oblygre: Det gjelder å holde tunga beint i munnen her. Skatteetaten kjenner kun byggeåret for en bolig. Om boligen påbygget / rehabilitert / pusset opp mellom byggår og senere salg (eksempelvis en bolig fra 1950 omsatt i 2000) rapporteres det ikke hva som er boligens tilstand, selv om markedsprisen kan hende gir en indikasjon.
Om ikke man legger tidsmessig riktig nøktern standard til grunn (i dag) som innslagspunkt, hadde boliger fra "oldtiden" hverken hatt varmtvann, toalett eller strøm. Følgelig: En godkjent boenhet kan vedlikeholdes til dagens nøkterne standard og du kan fradragsføre nødvendig vedlikehold.
Uten at jeg har rukket å lete gjennom alle forhåndsuttalelser om skatt, burde det være mulig å finne noe der også.
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
Om du er sikker på dette, spør skatteteaten (dei er på fjesboka).
Ein må skille mellom loven seier og kva folk gjer, eg og har fått trekt ifrå ting som eg ikkje hadde krav på, at eg fekk fradrag for det ville ikkje seie at eg derved har opparbeida meg rett til å få fradaget. Skatteunndragelse er det rette ordet.
Og det er ikkje fra eigedommen er ny dette regnes, kun om det er ei oppgradering fra tidlegere, i praksis fra kjøper kjøpte den eller eventuelle tidligere ikkje fradragsberettigede oppussinger i eigertida.
Så kan ein dokumentere kva standard huset hadde ved kjøp, regnes oppgradering eller vedlikehold utifra det.
Modernisering av formuesobjektet kan også i en viss utstrekning anses som vedlikehold. Det er et vilkår for fradrag at det foreligger et visst behov for vedlikehold.
(se f.eks. eksemplet om vinduer lenger ned)
5.3 Forbedring av formuesobjekt, generelt Arbeider som fører til forbedring av et objekt utover den stand det en gang har vært i, er ikke vedlikehold. Således vil førstegangsmaling av hus ikke være vedlikehold. Det samme gjelder første gangs isolering, f.eks. ved innblåsing av mineralull i vegger på et eldre hus og førstegangs katodisk beskyttelse av betong. Ved avgjørelsen av om det er skjedd en forbedring må det tas hensyn til utviklingen som har funnet sted i materialbruk mv. siden gjenstanden var ny. Foretas utskifting av eldre deler med nye som etter dagens nivå tilsvarer samme standard (lav, middels eller høy) som formuesobjektet har vært i tidligere, skal hele kostnaden regnes som vedlikehold, jf. FIN 23. september 1975 i Utv. 1975/586. Forutsetningen er at den eldre delen trengte utskifting.
Settes det inn ny baderomsinnredning til kr 200 000, mens utskiftning av den gamle ville kostet kr 130 000, innrømmes det fradrag for kr 130 000. Hvis det er klart at et forbedringsarbeid/endringsarbeid utføres før det er naturlig ut fra et normalt vedlikeholdsintervall, reduseres fradraget forholdsmessig.
For eksempel vil utskifting av vedovn til parafinbrenner eller pelletsovn være en påkostning. Det kan gis fradrag for vedlikehold dersom det var nødvendig å skifte ut eller reparere vedovnen, men bare med det beløp dette ville ha kostet. Tilsvarende gjelder hvor det er brukt bedre eller dyrere materialer enn opprinnelig, for eksempel dersom det er brukt glasert takstein istedenfor sementstein. Legges det ny type kledning, f.eks. plast/stålpanel, utenpå hus av tre, må det vurderes om vedlikehold var nødvendig, og om det nødvendige var maling eller eventuelt utskifting av den tidligere trekledningen.
Skiftes et koblet vindu (middels standard tidligere) med et vindu med to lags isolerglass (middels standard i dag), gis det fradrag fullt ut for disse kostnader når det var nødvendig å skifte ut vinduet. Skiftes det derimot ut med et vindu med tre-lags glass (høy standard i dag), må fradraget begrenses til hva det ville koste å skifte ut vinduet med to-lags glass. De resterende kostnader anses som en forbedring som må tillegges formuesobjektets kostpris (aktiveres).
Om ikke man legger tidsmessig riktig nøktern standard til grunn (i dag) som innslagspunkt, hadde boliger fra "oldtiden" hverken hatt varmtvann, toalett eller strøm.
Jo, det hadde de, fordi det ikke ville vært mulig å leie dem ut i dagens marked uten disse bekvemmelighetene, men det betyr ikke at utleier har rett på direkte fradrag for slike påkostninger, og særlig ikke der det er snakk om å installere noe helt nytt som ikke har vært der før, eksempelvis varmtvannsbereder, vannrør eller sikringsskap. (Se f.eks. eksemplet om vedovn > pelletsovn fra Lignings-ABC'en).
Påkostninger utover det som godtas som vedlikehold skal dermed aktiveres og (i den grad det er mulig) avskrives sammen med bygningen -men boligeiendom er ikke avskrivbar...
Oblygre: Det gjelder å holde tunga beint i munnen her. Skatteetaten kjenner kun byggeåret for en bolig. Om boligen påbygget / rehabilitert / pusset opp mellom byggår og senere salg (eksempelvis en bolig fra 1950 omsatt i 2000) rapporteres det ikke hva som er boligens tilstand, selv om markedsprisen kan hende gir en indikasjon.
http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/Bil-og-bolig/Bolig/Likningsverdi/Ny-likningsverdi-pa-boligeiendommer/Nyttige-definisjoner/ - Byggeår
Om ikke man legger tidsmessig riktig nøktern standard til grunn (i dag) som innslagspunkt, hadde boliger fra "oldtiden" hverken hatt varmtvann, toalett eller strøm. Følgelig: En godkjent boenhet kan vedlikeholdes til dagens nøkterne standard og du kan fradragsføre nødvendig vedlikehold.
Uten at jeg har rukket å lete gjennom alle forhåndsuttalelser om skatt, burde det være mulig å finne noe der også.
Ein må skille mellom loven seier og kva folk gjer, eg og har fått trekt ifrå ting som eg ikkje hadde krav på, at eg fekk fradrag for det ville ikkje seie at eg derved har opparbeida meg rett til å få fradaget. Skatteunndragelse er det rette ordet.
Og det er ikkje fra eigedommen er ny dette regnes, kun om det er ei oppgradering fra tidlegere, i praksis fra kjøper kjøpte den eller eventuelle tidligere ikkje fradragsberettigede oppussinger i eigertida.
Så kan ein dokumentere kva standard huset hadde ved kjøp, regnes oppgradering eller vedlikehold utifra det.
http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Handboker/Lignings-ABC
(se f.eks. eksemplet om vinduer lenger ned)
/
Jo, det hadde de, fordi det ikke ville vært mulig å leie dem ut i dagens marked uten disse bekvemmelighetene, men det betyr ikke at utleier har rett på direkte fradrag for slike påkostninger, og særlig ikke der det er snakk om å installere noe helt nytt som ikke har vært der før, eksempelvis varmtvannsbereder, vannrør eller sikringsskap.
(Se f.eks. eksemplet om vedovn > pelletsovn fra Lignings-ABC'en).
Påkostninger utover det som godtas som vedlikehold skal dermed aktiveres og (i den grad det er mulig) avskrives sammen med bygningen -men boligeiendom er ikke avskrivbar...