Jeg og min samboer har tenkt å kjøpe en leilighet. Har selvfølgelig ikke kjøpt leilighet i lag før. Vi ligger i en forvirrende situasjon akkurat nå. Situasjon er at kjæresten har egentlig ikke så lyst å stå som eier/ansvarlig for leiligheten. Men greien er at hun står som 100 % ansvarlig for lånet vi tar hos banken. ... Siden det er egentlig jeg som skal styre absolutt med all arbeidet helt fra å fikse lån til kjøp av leiligheten og videre drift av leiligheten, da tenker det er rettferdig at jeg står som hovedansvarlig for den også.
Det som vel er naturlig å gjøre her er at du kjøper leiligheten og tar hele lånet på deg. Hvis du nevner at du er samboer, så krever banken ofte at samboeren er medlånetaker, dvs at dere er solidarisk ansvarlig for lånet. Men at du er samboer har egentlig ikke banken noe med, så du trenger ikke nevne det. Dermed kan du gjøre som du ellers ville gjort -- kjøpt en leilighet i ditt lån med lån i ditt navn.
Siden dere begge skal bo i leiligheten bør dere inngå en leiekontrakt som sier noe om hvor mye din samboer skal betale i måneden for å bo der (det er din leilighet så du betaler for oppussing, kommunale avgifter, forsikring osv) og hva som er inkludert. Dere bør si noe om oppsigelsestid slik at du ikke har rett til å kaste henne ut på dagen og at hun ikke bare kan flytte og og slutte å betale. Trengt tatt trenger dere ikke avtale så mye mer enn beløpet da resten blir gitt av lov om husleieavtaler.
Hvis du er avhengig av din samboer for å få lånet, så må nok hun stå som medlånetaker. Dere vil begge da være ansvarlig for lånet, men bare du eier leiligheten. Det er da viktig at dere har en avtale som gjør at du ikke kan utnytte det. Hvis dere tar opp et lån på to mil tilsammen for å kjøpe boligen, men bare tinglyser på deg, så vil hun ha gitt deg en mil hvis dere ikke har en samboeravtale som sier at du skylder henne en mil.
Et ryddigere alternativ kan være at hun er kausjonist for lånet. Da kommer det jo klarere frem at dette lånet er ditt, og ikke hennes.
Villas forslag fungerer vel da bara om trådskaparen har finanser/kapasitet å ta opp hele lånet selv. Det vil i sin tur bety at det her kjøpes enten en alltfor liten eller nøktern leilighet ;)
Nei, men jeg har vart i samme situasjon, stemmer helt klart for alternativet som presenteres der man deler på lånet så mye som muligt, hvis begge klarer samme kontaninnsats 50/50, ellers ihht brøk og da og betaler ned på lånet etter det. Verdistigning eller tap følte vi at begge parter skal ta del av hvis det faktisk er en felles bolig man kjøper. Om det tar slutt og man ikke vil selge får den ene kjøpe ut den andre til et reellt markedspris.
Vi skal nok ha en samboerkontrakt mellom oss. Jeg har selvfølgelig lyst at kjæresten også tjener på dette om det skulle være en verdiøkning på leiligheten i framtiden.
Det andre spørsmålet som jeg egentlig ville høre litt mer, var nemlig det med fordeling av gjeld. Banken nevnte også at vi selv bestemmer hvor mye gjeld hver av oss kan sitte med. betyr det at vi kan fritt velge hvem som sitter med hele eller halve gjelden? Er dette i det hele tatt mulig. Begge er jo ansvarlig for lånet.
Så lenge du og din samboer står som medansvarlig for lånet er dere like ansvarlig for det totale lånet begge to. Hvis dere ikke skal være det må dere ta opp et lån hver med ulike lånenummer og hver låneansvar. Det banken ofte mener når de mener at de ikker blander seg opp i fordelingen er at det ikke spiller noen rolle for dem om du betaler 60%, 70% eller bare 30% av din andel så lenge hele lånet blir betjent etter avtalen dere har inngått med banken.
Jeg tror også dere skal stå fritt til å fordele gjelden på dere begge i forhold til skatt, dvs. at dere dere tjener mest på det kan lånet føres.
Men hvis dere begge står på lånet bør dere absolutt stå begge to på leiligheten, høres for meg helt feil ut at hun skal stå sammen med deg på lånet, men at leiligheten skal være din.
Siden det er egentlig jeg som skal styre absolutt med all arbeidet helt fra å fikse lån til kjøp av leiligheten og videre drift av leiligheten, da tenker det er rettferdig at jeg står som hovedansvarlig for den også.
Vi er sikkert mange som har vært i samme situasjon som deg. Og det du peker på her gjør meg egentlig litt sinna. Det er svært ofte slik at det er en person i et parforhold som synes at det er helt greit å kontakte bank og fikse opp i ting, mens den andre liker andre oppgaver. Det er også ofte slik at noen liker å være "handy" mens andre har oppussingsideene. I et parforhold prøver man ofte å utfylle hverandre. Om min kjære hadde påstått at hans ekstrainnsats i kontakt med banken og evt oppussing hadde telt mer enn mine middager og investeringer i vårt forhold og hjem. Så hadde det aldri blitt verken hjem eller forhold. Det som teller er hvem som betaler ned lån, og om man ønsker en annen fordelig enn 50/50 pga at man f.eks. har ulik lønn og derfor betaler ned forskjellig, eller av andre årsaker (en av partene har f.eks. et svært mye større innskudd til egenandel enn den andre). Jeg mener at det arbeidet man gjør med en samboerkontrakt sier en hel del i forhold til om man invisterer i et "VI" eller i et "JEG". Særlig der man har et ganske likt utgangspunkt hvor ingen av partene eier noe fra før.
Jeg lurer på hvorfor hun ikke vil eie denne leiligheten og heller spre på dine vegne (betale ned din gjeld)?
Jeg tror også dere skal stå fritt til å fordele gjelden på dere begge i forhold til skatt, dvs. at dere dere tjener mest på det kan lånet føres.
Det gjelder ektefeller, for samboere er det også mulig, men litt mer komplisert. I utgangspunktet regner myndighetene med at det deles 50/50, alt annet må egentlig begrunnes med en skriftlig avtale samboerne imellom.
Det som også er viktig er følgende sitat: "Pass på at dere velger en fordeling som holder over tid. For avtalen kan ikke endres uten at det har skjedd reelle endringer."
Jeg og kjæresten har planer om å bygge hus sammen om ikke så lenge. Totalkostnaden vil være 3.3 millioner. Problemet er at jeg har jobbet i 5 år og har 1.2 mil i egenkapital, har bil til 500k og er gjeldsfri. Har utbetalt ca 35000,- i måneden. Men jeg eier ingen bolig eller noen møbler. Hun er lærling og har utbetalt ca 12000,- i måneden. Hun har egenkapital på 100000,- pluss møbler til ca 50000,-. Bil til ca 50000,- og er gjeldsfri.
Hvordan løser vi dette på en fornuftig måte? Jeg har jo enormt mye større egenkapital og inntekt enn det hun har.. Når hun er ferdig som lærling er hun heller ikke garantert noen fast jobb med det første, derfor kan jeg se for meg at hun får utbetalt ca 10-15000 i måneden. Trekker vi i fra faste utgifter er det ikke mye igjen til å betale et lån. Er det fornuftig at vi har en eierandel på f.eks 80/20 % og at hun kan kjøpe seg inn med en større andel etterhvert som hun får bedre økonomi?
Enig i mye av det diddi skriver. Skulle en komme i en slik situasjon at en velger å skille lag, så bør en være staut nok til å forsøke å få til en så rettferdig fordeling som mulig. En fordeling slik at en fortsatt kan se sin eks i øynene!
Dessverre kan det for enkelte være vanskelig. Sørg derfor for at ikke "hun" betaler maten mens "han" betaler ned på sitt lån på sin bolig.
Problemområdet er vanskelig: skal brura sikke av med 50% av odelsgården etter 2 års ekteskap? Skal brura bli kastet ut fra odelsgården etter 20 års innsats uten å få med mer enn bunaden?
Det som vel er naturlig å gjøre her er at du kjøper leiligheten og tar hele lånet på deg. Hvis du nevner at du er samboer, så krever banken ofte at samboeren er medlånetaker, dvs at dere er solidarisk ansvarlig for lånet. Men at du er samboer har egentlig ikke banken noe med, så du trenger ikke nevne det. Dermed kan du gjøre som du ellers ville gjort -- kjøpt en leilighet i ditt lån med lån i ditt navn.
Siden dere begge skal bo i leiligheten bør dere inngå en leiekontrakt som sier noe om hvor mye din samboer skal betale i måneden for å bo der (det er din leilighet så du betaler for oppussing, kommunale avgifter, forsikring osv) og hva som er inkludert. Dere bør si noe om oppsigelsestid slik at du ikke har rett til å kaste henne ut på dagen og at hun ikke bare kan flytte og og slutte å betale. Trengt tatt trenger dere ikke avtale så mye mer enn beløpet da resten blir gitt av lov om husleieavtaler.
Hvis du er avhengig av din samboer for å få lånet, så må nok hun stå som medlånetaker. Dere vil begge da være ansvarlig for lånet, men bare du eier leiligheten. Det er da viktig at dere har en avtale som gjør at du ikke kan utnytte det. Hvis dere tar opp et lån på to mil tilsammen for å kjøpe boligen, men bare tinglyser på deg, så vil hun ha gitt deg en mil hvis dere ikke har en samboeravtale som sier at du skylder henne en mil.
Et ryddigere alternativ kan være at hun er kausjonist for lånet. Da kommer det jo klarere frem at dette lånet er ditt, og ikke hennes.
Det vil i sin tur bety at det her kjøpes enten en alltfor liten eller nøktern leilighet ;)
Nei, men jeg har vart i samme situasjon, stemmer helt klart for alternativet som presenteres der man deler på lånet så mye som muligt, hvis begge klarer samme kontaninnsats 50/50, ellers ihht brøk og da og betaler ned på lånet etter det. Verdistigning eller tap følte vi at begge parter skal ta del av hvis det faktisk er en felles bolig man kjøper. Om det tar slutt og man ikke vil selge får den ene kjøpe ut den andre til et reellt markedspris.
Vi skal nok ha en samboerkontrakt mellom oss. Jeg har selvfølgelig lyst at kjæresten også tjener på dette om det skulle være en verdiøkning på leiligheten i framtiden.
Det andre spørsmålet som jeg egentlig ville høre litt mer, var nemlig det med fordeling av gjeld. Banken nevnte også at vi selv bestemmer hvor mye gjeld hver av oss kan sitte med. betyr det at vi kan fritt velge hvem som sitter med hele eller halve gjelden? Er dette i det hele tatt mulig. Begge er jo ansvarlig for lånet.
Takk på forhånd for hjelpen :)
Så lenge du og din samboer står som medansvarlig for lånet er dere like ansvarlig for det totale lånet begge to. Hvis dere ikke skal være det må dere ta opp et lån hver med ulike lånenummer og hver låneansvar. Det banken ofte mener når de mener at de ikker blander seg opp i fordelingen er at det ikke spiller noen rolle for dem om du betaler 60%, 70% eller bare 30% av din andel så lenge hele lånet blir betjent etter avtalen dere har inngått med banken.
Men hvis dere begge står på lånet bør dere absolutt stå begge to på leiligheten, høres for meg helt feil ut at hun skal stå sammen med deg på lånet, men at leiligheten skal være din.
Vi er sikkert mange som har vært i samme situasjon som deg. Og det du peker på her gjør meg egentlig litt sinna.
Jeg lurer på hvorfor hun ikke vil eie denne leiligheten og heller spre på dine vegne (betale ned din gjeld)?
Det gjelder ektefeller, for samboere er det også mulig, men litt mer komplisert. I utgangspunktet regner myndighetene med at det deles 50/50, alt annet må egentlig begrunnes med en skriftlig avtale samboerne imellom.
Sjekk her:
http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10099865
Det som også er viktig er følgende sitat: "Pass på at dere velger en fordeling som holder over tid. For avtalen kan ikke endres uten at det har skjedd reelle endringer."
Hvordan løser vi dette på en fornuftig måte? Jeg har jo enormt mye større egenkapital og inntekt enn det hun har.. Når hun er ferdig som lærling er hun heller ikke garantert noen fast jobb med det første, derfor kan jeg se for meg at hun får utbetalt ca 10-15000 i måneden. Trekker vi i fra faste utgifter er det ikke mye igjen til å betale et lån. Er det fornuftig at vi har en eierandel på f.eks 80/20 % og at hun kan kjøpe seg inn med en større andel etterhvert som hun får bedre økonomi?
Trenger innspill ???
Dessverre kan det for enkelte være vanskelig. Sørg derfor for at ikke "hun" betaler maten mens "han" betaler ned på sitt lån på sin bolig.
Problemområdet er vanskelig: skal brura sikke av med 50% av odelsgården etter 2 års ekteskap? Skal brura bli kastet ut fra odelsgården etter 20 års innsats uten å få med mer enn bunaden?