Jeg og kjæresten har planer om å bygge hus sammen om ikke så lenge. Totalkostnaden vil være 3.3 millioner. Problemet er at jeg har jobbet i 5 år og har 1.2 mil i egenkapital, har bil til 500k og er gjeldsfri. Har utbetalt ca 35000,- i måneden. Men jeg eier ingen bolig eller noen møbler. Hun er lærling og har utbetalt ca 12000,- i måneden. Hun har egenkapital på 100000,- pluss møbler til ca 50000,-. Bil til ca 50000,- og er gjeldsfri.
Hvordan løser vi dette på en fornuftig måte? Jeg har jo enormt mye større egenkapital og inntekt enn det hun har.. Når hun er ferdig som lærling er hun heller ikke garantert noen fast jobb med det første, derfor kan jeg se for meg at hun får utbetalt ca 10-15000 i måneden. Trekker vi i fra faste utgifter er det ikke mye igjen til å betale et lån. Er det fornuftig at vi har en eierandel på f.eks 80/20 % og at hun kan kjøpe seg inn med en større andel etterhvert som hun får bedre økonomi?
Trenger innspill ???
Hva om dere avtaler en eierbrøk, f.eks 80/20? Dvs av de 3,3 MNOK så er du ansvrlig for 2,64 MNOK mens din samboer er ansvarlig for 660.000. Av dine 2,64 er 1,2 MNOK EK så du må ta opp et lån på 1,44 MNOK - mens din samboer må ta opp en lån på 560.000. Dere kan jo sikkert også løse dette ved et felles lån, der dere innbetaler ulik prosentuell andel. Det som er litt tricky er hvordan man så fordeler øvrige "driftskostnader" (oppussing, vedlikehold, fellesutgifter etc etc). En mulig løsning kan være at alle driftskostnader knyttet til leiligheten fordeler etter samme brøk som eierbrøk, mens øvrige (mat, husholdning etc) fordeles jevnt. Tar forholdet slutt, og dere må selge så vil brøken angi hvem som sitter igjen med hva. Husk også å nedtegne dette i en samboerkontrakt.
Mulig det er jeg som er rar, men er ikke det normale at når man er i et forhold og går til det skritt å kjøpe en bolig at paret ser på sin økonomi som felles og sin bolig som felleseie?
Hadde jeg vært i den situasjoen hadde jeg ihvertfall tenkt at egenkapitalen er summen av begges egenkapital og at boligen er felleseie (50/50). Videre vil det være summen av begges inntekt som er parets inntekt. Jeg hadde følt meg utrolig kjip ovenfor samboeren om jeg hadde holdt henne utenfor eierskapet til boligen hun bodde i sammen med meg fordi hun ikke satt like godt økonomisk i det som meg. Hadde jeg derimot flyttet sammen en kompis eller en person jeg ikke hadde et kjæreste-forhold med som jeg anså som varig hadde det derimot vært grunn til å tenke anerledes.
Jeg ville løst dette ved å se på den økonomiske situasjonen under ett. Dvs felleseid bolig og felles lån. Jeg ville også vurdert å inngått en samboerkontrakt som gjør at det er klart at hver av partene skal gå ut av forholdet med det de skjøt inn dersom det skjer et brudd.
Mulig det er jeg som er rar, men er ikke det normale at når man er i et forhold og går til det skritt å kjøpe en bolig at paret ser på sin økonomi som felles og sin bolig som felleseie?
Hadde jeg vært i den situasjoen hadde jeg ihvertfall tenkt at egenkapitalen er summen av begges egenkapital og at boligen er felleseie (50/50). Videre vil det være summen av begges inntekt som er parets inntekt. Jeg hadde følt meg utrolig kjip ovenfor samboeren om jeg hadde holdt henne utenfor eierskapet til boligen hun bodde i sammen med meg fordi hun ikke satt like godt økonomisk i det som meg. Hadde jeg derimot flyttet sammen en kompis eller en person jeg ikke hadde et kjæreste-forhold med som jeg anså som varig hadde det derimot vært grunn til å tenke anerledes.
Jeg ville løst dette ved å se på den økonomiske situasjonen under ett. Dvs felleseid bolig og felles lån. Jeg ville også vurdert å inngått en samboerkontrakt som gjør at det er klart at hver av partene skal gå ut av forholdet med det de skjøt inn dersom det skjer et brudd.
Jeg forstod det slik at Sindre ønsket innspill på hvordan de kunne løse en situasjon med ulik eierbrøk. Jeg bare skisserte en mulig løsning. Det jeg glemte å svare på var hvordan hans samboer kan gjøre et senere oppkjøp. Det kan jo løses på forskjellige måter; hvis de f.eks ønsker å endre eierbrøken fra 80/20 til 70/30 om noen år må man jo finne verdien av 10%. Det kan enten gjøres ved at man får noen meglervurderinger (evt leier inn en takstmann), eller at man blir enige om å bruke kjøpssummen i år 0 (dvs 3,3 MNOK)som utgangspunkt - det finnes sikkert alternative løsninger også.
Ja, gitt at man ønsker ulik eierbrøk er jo det en løsning. Det jeg synes er litt merkelig er at problemstillingen overhodet eksisterer...
Tja, jeg ser da absolutt at det er en reell problemstilling - og at man kan velge ulike tilnærminger til dette. Man er jo sikret en fair fordeling ifht hva man gikk inn med, ved et evt samlivsbrudd.
Realsam: Hvis du mener at dama skal være med på lån men ikke eie, vil hun kunne få lån uten at hun er eier i boligen?
Sindre2: Fy F*** for en tankegang. Lever du i steinalderen? Hvis dama de er fin (i dine øyne), har pupper og du får lov å klå på de så er det helt utrolig at du tenker i da baner at du skal eie mer fordi du tjener mer. Helt utrolig at noen kan komme på den tanken i det hele tatt, helt utrolig, vi lever i 2013 og ikke 1013. Tenk om dama de er dritlekker og er dritflink med unger, det er jo mye mer verdt enn at du tjener mer, eller?
Sindre2: Fy F*** for en tankegang. Lever du i steinalderen? Hvis dama de er fin (i dine øyne), har pupper og du får lov å klå på de så er det helt utrolig at du tenker i da baner at du skal eie mer fordi du tjener mer. Helt utrolig at noen kan komme på den tanken i det hele tatt, helt utrolig, vi lever i 2013 og ikke 1013. Tenk om dama de er dritlekker og er dritflink med unger, det er jo mye mer verdt enn at du tjener mer, eller?
Det var vel kanskje ikke helt sånn jeg mente det. Men det er jo et faktum at halvparten av alle ekteskap går i vasken, for samboere er det kanskje større sjanse for at man vil gå til hvert sitt. Selv om man ikke greier å se for seg at forholdet vil ta slutt akkurat nå, så synes jeg man bør tenke på det, for sjansen er der selv om man ikke vil det.. Mulig jeg er trangsynt men det er hvertfall sånn jeg tenker nå, men jeg er åpen for forslag til andre løsninger - var jo derfor jeg spurte her.
Hvordan ville du gjort det ettersom jeg har mye større egenkapital? Jeg har spart alt jeg har klart i snart 7 år, mens hun har spart i snaut 1 år. Dersom forholdet skulle ta slutt synes du da at alt vi tilsammen har spart opp hver for oss skal fordeles 50/50? Er det fair å gi samboeren min halvparten av det jeg har spart opp ?
Det vi tjener etter vi har flyttet sammen er jeg enig i at bør deles 50/50 på grunn av det du skriver med barn, helgejobbing, jobbreise, ulik lønn, oppussing osv Noe annet ville vært urettferdig.
Sindre2: Fy F*** for en tankegang. Lever du i steinalderen? Hvis dama de er fin (i dine øyne), har pupper og du får lov å klå på de så er det helt utrolig at du tenker i da baner at du skal eie mer fordi du tjener mer. Helt utrolig at noen kan komme på den tanken i det hele tatt, helt utrolig, vi lever i 2013 og ikke 1013. Tenk om dama de er dritlekker og er dritflink med unger, det er jo mye mer verdt enn at du tjener mer, eller?
Det var vel kanskje ikke helt sånn jeg mente det. Men det er jo et faktum at halvparten av alle ekteskap går i vasken, for samboere er det kanskje større sjanse for at man vil gå til hvert sitt. Selv om man ikke greier å se for seg at forholdet vil ta slutt akkurat nå, så synes jeg man bør tenke på det, for sjansen er der selv om man ikke vil det.. Mulig jeg er trangsynt men det er hvertfall sånn jeg tenker nå, men jeg er åpen for forslag til andre løsninger - var jo derfor jeg spurte her.
Hvordan ville du gjort det ettersom jeg har mye større egenkapital? Jeg har spart alt jeg har klart i snart 7 år, mens hun har spart i snaut 1 år. Dersom forholdet skulle ta slutt synes du da at alt vi tilsammen har spart opp hver for oss skal fordeles 50/50? Er det fair å gi samboeren min halvparten av det jeg har spart opp ?
Det vi tjener etter vi har flyttet sammen er jeg enig i at bør deles 50/50 på grunn av det du skriver med barn, helgejobbing, jobbreise, ulik lønn, oppussing osv Noe annet ville vært urettferdig.
Håper på flere innspill og forslag! :)
Hvis dette er et problem for deg, så tar du og dama og spytter inn samme egenandel hver og resterende penger du har hardt spart deg opp setter du i banken på en "administrator rettet til "spare"" konto dersom du frykter det blir slutt en dag...
Alternativ 2 er at dere leier bolig et par år for å teste forholdet med felles utgifter og økonomi. Jeg hadde også mye mer egenkapital enn fruen da vi gikk inn i kjøp av bolig. Tanken slo meg ikke engang å ta 70/30 deling av boligen... Her er det 50/50 og det er ubetalelig å ha en deilig dame som attpåtil elsker å lage mat, vaske klær og stryke meg på ryggen ;-)
Satt litt på spissen selvsagt, men jeg bidrar ofte med å diske opp en god Italiensk middag på lørdagskveldene. (Grandiosa) ;-)
[hr]administrator: redigerte bort et litt uheldig synonym for sparekonto. Er klar over at tonen i denne tråden har vært litt løs og spøkefull, men tok uansett denne... ::)
Sindre2: Fy F*** for en tankegang. Lever du i steinalderen? Hvis dama de er fin (i dine øyne), har pupper og du får lov å klå på de så er det helt utrolig at du tenker i da baner at du skal eie mer fordi du tjener mer. Helt utrolig at noen kan komme på den tanken i det hele tatt, helt utrolig, vi lever i 2013 og ikke 1013. Tenk om dama de er dritlekker og er dritflink med unger, det er jo mye mer verdt enn at du tjener mer, eller?
Det var vel kanskje ikke helt sånn jeg mente det. Men det er jo et faktum at halvparten av alle ekteskap går i vasken, for samboere er det kanskje større sjanse for at man vil gå til hvert sitt. Selv om man ikke greier å se for seg at forholdet vil ta slutt akkurat nå, så synes jeg man bør tenke på det, for sjansen er der selv om man ikke vil det.. Mulig jeg er trangsynt men det er hvertfall sånn jeg tenker nå, men jeg er åpen for forslag til andre løsninger - var jo derfor jeg spurte her.
Hvordan ville du gjort det ettersom jeg har mye større egenkapital? Jeg har spart alt jeg har klart i snart 7 år, mens hun har spart i snaut 1 år. Dersom forholdet skulle ta slutt synes du da at alt vi tilsammen har spart opp hver for oss skal fordeles 50/50? Er det fair å gi samboeren min halvparten av det jeg har spart opp ?
Det vi tjener etter vi har flyttet sammen er jeg enig i at bør deles 50/50 på grunn av det du skriver med barn, helgejobbing, jobbreise, ulik lønn, oppussing osv Noe annet ville vært urettferdig.
Håper på flere innspill og forslag! :)
Hvis det blir brudd etter 1 mnd så er det jo ikke det, da er hun jo bare en som er ute etter penger. Men hvis det her er snakk om ett forhold og dere planlegger barn så må dine oppsparte midler ses på som en innvestering i dere som par, alt annet ville i mine øyne vært merkelig. Når det er snakk om 10 talls millioner, mange hus osv. blir det helt annerledes, men her er dere to med helt normal økonomi som jeg mener bør ses på som ett. Du snakker om alt vi har spart opp hver for oss, det er ikke noe hver for oss i ett forhold, det er OSS! Hvis du er såpass usikker på forholdet at du må tenke disse tankene, kanskje hun ikke er den rette? Når det gjelder ting/arv (hytte, bolig osv) som man har fått før man går inn i ett forhold må ses på litt annerledes, men her var det kun snakk om normalt oppsparte penger og lønn. Men for å se litt annerledes på det, hvis du tror at forholdet ikke holder, kan ikke du med det du har spart opp og din lønn faktisk bygge huset alene?
Noen velger å gå inn med 50/50 eierskap, mens noen velger en brøk som tilsvarer det man går inn med. Hvilken variant man velger mener jeg det blir feil av andre å mene noe om.
Det kom et råd om at de går inn med like kronebeløp, og Sindre putter resten i banken. Hva er poenget med det? Sindres samboer vil jo ha det samme kronemessige eierskapet i boligen hvis Sindre går inn med mer EK. Da kan man jo like gjerne gå inn med ulik brøk, og få en bedre bolig - det vil jo begge ha glede av. Det at brøken er i favør Sindre har jo overhodet ingen praktisk betydning - tar forholdet slutt vil hans samboer sitte igjen med beløpet hun gikk inn med + verdiøkning.
Hva om dere avtaler en eierbrøk, f.eks 80/20? Dvs av de 3,3 MNOK så er du ansvrlig for 2,64 MNOK mens din samboer er ansvarlig for 660.000. Av dine 2,64 er 1,2 MNOK EK så du må ta opp et lån på 1,44 MNOK - mens din samboer må ta opp en lån på 560.000. Dere kan jo sikkert også løse dette ved et felles lån, der dere innbetaler ulik prosentuell andel. Det som er litt tricky er hvordan man så fordeler øvrige "driftskostnader" (oppussing, vedlikehold, fellesutgifter etc etc). En mulig løsning kan være at alle driftskostnader knyttet til leiligheten fordeler etter samme brøk som eierbrøk, mens øvrige (mat, husholdning etc) fordeles jevnt. Tar forholdet slutt, og dere må selge så vil brøken angi hvem som sitter igjen med hva. Husk også å nedtegne dette i en samboerkontrakt.
Hadde jeg vært i den situasjoen hadde jeg ihvertfall tenkt at egenkapitalen er summen av begges egenkapital og at boligen er felleseie (50/50). Videre vil det være summen av begges inntekt som er parets inntekt. Jeg hadde følt meg utrolig kjip ovenfor samboeren om jeg hadde holdt henne utenfor eierskapet til boligen hun bodde i sammen med meg fordi hun ikke satt like godt økonomisk i det som meg.
Hadde jeg derimot flyttet sammen en kompis eller en person jeg ikke hadde et kjæreste-forhold med som jeg anså som varig hadde det derimot vært grunn til å tenke anerledes.
Jeg ville løst dette ved å se på den økonomiske situasjonen under ett. Dvs felleseid bolig og felles lån. Jeg ville også vurdert å inngått en samboerkontrakt som gjør at det er klart at hver av partene skal gå ut av forholdet med det de skjøt inn dersom det skjer et brudd.
Jeg forstod det slik at Sindre ønsket innspill på hvordan de kunne løse en situasjon med ulik eierbrøk. Jeg bare skisserte en mulig løsning. Det jeg glemte å svare på var hvordan hans samboer kan gjøre et senere oppkjøp. Det kan jo løses på forskjellige måter; hvis de f.eks ønsker å endre eierbrøken fra 80/20 til 70/30 om noen år må man jo finne verdien av 10%. Det kan enten gjøres ved at man får noen meglervurderinger (evt leier inn en takstmann), eller at man blir enige om å bruke kjøpssummen i år 0 (dvs 3,3 MNOK)som utgangspunkt - det finnes sikkert alternative løsninger også.
Tja, jeg ser da absolutt at det er en reell problemstilling - og at man kan velge ulike tilnærminger til dette. Man er jo sikret en fair fordeling ifht hva man gikk inn med, ved et evt samlivsbrudd.
Hvis du mener at dama skal være med på lån men ikke eie, vil hun kunne få lån uten at hun er eier i boligen?
Sindre2:
Fy F*** for en tankegang. Lever du i steinalderen? Hvis dama de er fin (i dine øyne), har pupper og du får lov å klå på de så er det helt utrolig at du tenker i da baner at du skal eie mer fordi du tjener mer. Helt utrolig at noen kan komme på den tanken i det hele tatt, helt utrolig, vi lever i 2013 og ikke 1013. Tenk om dama de er dritlekker og er dritflink med unger, det er jo mye mer verdt enn at du tjener mer, eller?
Det var vel kanskje ikke helt sånn jeg mente det. Men det er jo et faktum at halvparten av alle ekteskap går i vasken, for samboere er det kanskje større sjanse for at man vil gå til hvert sitt. Selv om man ikke greier å se for seg at forholdet vil ta slutt akkurat nå, så synes jeg man bør tenke på det, for sjansen er der selv om man ikke vil det.. Mulig jeg er trangsynt men det er hvertfall sånn jeg tenker nå, men jeg er åpen for forslag til andre løsninger - var jo derfor jeg spurte her.
Hvordan ville du gjort det ettersom jeg har mye større egenkapital? Jeg har spart alt jeg har klart i snart 7 år, mens hun har spart i snaut 1 år. Dersom forholdet skulle ta slutt synes du da at alt vi tilsammen har spart opp hver for oss skal fordeles 50/50? Er det fair å gi samboeren min halvparten av det jeg har spart opp ?
Det vi tjener etter vi har flyttet sammen er jeg enig i at bør deles 50/50 på grunn av det du skriver med barn, helgejobbing, jobbreise, ulik lønn, oppussing osv
Håper på flere innspill og forslag!
Hvis dette er et problem for deg, så tar du og dama og spytter inn samme egenandel hver og resterende penger du har hardt spart deg opp setter du i banken på en "administrator rettet til "spare"" konto dersom du frykter det blir slutt en dag...
Alternativ 2 er at dere leier bolig et par år for å teste forholdet med felles utgifter og økonomi.
Jeg hadde også mye mer egenkapital enn fruen da vi gikk inn i kjøp av bolig. Tanken slo meg ikke engang å ta 70/30 deling av boligen... Her er det 50/50 og det er ubetalelig å ha en deilig dame som attpåtil elsker å lage mat, vaske klær og stryke meg på ryggen ;-)
Satt litt på spissen selvsagt, men jeg bidrar ofte med å diske opp en god Italiensk middag på lørdagskveldene. (Grandiosa) ;-)
[hr]administrator: redigerte bort et litt uheldig synonym for sparekonto. Er klar over at tonen i denne tråden har vært litt løs og spøkefull, men tok uansett denne... ::)
Hvis det blir brudd etter 1 mnd så er det jo ikke det, da er hun jo bare en som er ute etter penger. Men hvis det her er snakk om ett forhold og dere planlegger barn så må dine oppsparte midler ses på som en innvestering i dere som par, alt annet ville i mine øyne vært merkelig. Når det er snakk om 10 talls millioner, mange hus osv. blir det helt annerledes, men her er dere to med helt normal økonomi som jeg mener bør ses på som ett. Du snakker om alt vi har spart opp hver for oss, det er ikke noe hver for oss i ett forhold, det er OSS!
Hvis du er såpass usikker på forholdet at du må tenke disse tankene, kanskje hun ikke er den rette?
Når det gjelder ting/arv (hytte, bolig osv) som man har fått før man går inn i ett forhold må ses på litt annerledes, men her var det kun snakk om normalt oppsparte penger og lønn.
Men for å se litt annerledes på det, hvis du tror at forholdet ikke holder, kan ikke du med det du har spart opp og din lønn faktisk bygge huset alene?
Det kom et råd om at de går inn med like kronebeløp, og Sindre putter resten i banken. Hva er poenget med det? Sindres samboer vil jo ha det samme kronemessige eierskapet i boligen hvis Sindre går inn med mer EK. Da kan man jo like gjerne gå inn med ulik brøk, og få en bedre bolig - det vil jo begge ha glede av. Det at brøken er i favør Sindre har jo overhodet ingen praktisk betydning - tar forholdet slutt vil hans samboer sitte igjen med beløpet hun gikk inn med + verdiøkning.