Det er ikke bare bygging nærmere enn fire meter fra grensen som krever brannsikring, det er all bygging nærmere enn åtte meter fra annen (også din egen...) bygning (med unntak for egen garasje/bod under 50 eller 70m2?) som gjør det. Altså vil den som bygger sist få alt ansvar for brannsikring (om ikke nabo som bygde først tok "sin halvdel") så lenge avstanden til nabobygg er under åtte meter. Så kan det jo avtales hvordan kostnaden skal deles, men det er kommunen uvedkommende. Siste bygger får ikke ferdigattest (neppe midlertidig brukstillatelse heller) om brannkravene ikke er tilfredsstilt.
Korrekt. Husk at vanligvis vil 2x4m fra grensen være åtte og medføre ingen brannsikring, her vil førstemann på 1m fra grensen slippe og nestemann måtte legge seg 7m unna for å slippe - noe som rent objektivt er urimelig.
Spørsmålet her er om kommunen kan pålegge FØRSTEMANN som bygger nærmere enn fire meter fra grensen brannsikring for ikke å redusere verdien/mulighetene for naboen. Jeg mener å ha sett det som vilkår for å gi disp fra 29-4 på avstand, men er usikker på om det gjøres i tilfellene der det er gitt samtykke.
Den vanligste er at både bygging og brannsikring avklares når nabosamtykke gies et av to alternativ: Alt. 1 Jeg er kjent med at jeg fraskriver meg retten til å før opp tiltak på min eiendom nærmere ovennevnte tiltak enn det som er fastsett i loven, om avstand mellom tiltak. Jeg gir med dette erklæring om at ovennevnte eiendom får tillatelse til å plassere tiltaket ____ m fra eiendomsgrense mot min eiendom, jf. plan- og bygningsloven § 29-4. Denne erklæringen kan tinglyses som heftelse på min eiendom.
Alt. 2 Vilkåret for mitt samtykke er at tiltaket på naboeiendommen blir utført brannteknisk på en slik måte at det ikke får konsekvenser for min rett til å føre opp tiltak på min eiendom etter gjeldende plan- og bygningslov med forskrifter. Jeg gir med dette erklæring om at ovennevnte eiendom får tillatelse til å plassere tiltaket ____ m fra eiendomsgrense mot min eiendom, jf. plan- og bygningsloven § 29-4. Denne erklæringen kan tinglyses som heftelse på min eiendom.
Så vidt jeg vet og husker, så gir ikke § 29-4 kommunen anledning til å stille vilkår når de godkjenner plasseringen av byggverk. 29-4 gir derimot kommunen anledning til å kreve en annen plassering, men ikke vilkår knyttet til den godkjente plasseringen. Kommunen kan altså ikke godkjenne en plassering nærmere nabogrensen enn 4 meter (eller halve høyden), uten disp eller samtykke.
Dispensasjonsbestemmelsene i kapittel 19 gir derimot kommunen anledning til å stille vilkår dersom de innvilger dispensasjon. Så her kan kommunen sette krav om brannsikring slik at naboeiendomen ikke blir påvirket. (Det er ofte nødvendig for å ikke sette hensynet i 29-4 vesentlig til side.)
Dersom naboen derimot samtykker, så kan kommunen som kjent godkjenne så nærme samtykket tillater. Men jeg tror altså ikke kommunen kan sette ytterlige vilkår.
Dersom kommunen ikke ønsker å godkjenne denne «samtykkeplasseringen , så må de kreve en annen plassering. Dette kan hjemles i tekniske bestemmelser som dagslys, utsyn osv.
29-4 er en bestemmelse som faktisk sikrer naboeiendommer, uten at naboene egentlig trenger å foreta seg noe spesielt.
Et avstandssamtykke er i mange tilfeller en ganske stor begrensning på egen eiendom, spesielt når det kan medføre reduserte muligheter til å bygge på egen eiendom. I alle fall fordyrende muligheter.
Et avstandssamtykke er ofte en blanding av offentligrettslige forhold (godkjenning av plassering), og privatrettslige forhold (hvem skal brannsikre).
Men mange har den oppfatningen at det «vilkåret man setter i avstandssamtykket er noe kommunen følger opp, men det stemmer altså ikke. Det må man gjøre selv.
Dette vises når nabo nr. to skal bygge. Han er da igjen avhengig av samtykke eller disp, når han skal/vil bygge nærmere grensa enn 4 meter. Her kan førstemann plutselig nekte. Det da ikke relevant for kommunen om førstemann faktisk har brannsikret eller ikke. Det forrige samtykket er ikke relevant i den nye saken. Dersom kommunen gir disp fra avstandsbestemmelsene for nabo nr. to, så er det nabo nr. to sitt fulle ansvar å sikre sitt tiltak slik at brannkravet er oppfylt. Han får da ikke gjennomslag hos kommunen, hvis førstemann ikke har brannsikret slik vilkåret i det første samtykket var. Da må nr. to ta full brannsikring hos seg, så eventuelt gå til privat sak mot nabo for å få dekket ekstrakostnadene sine.
Man trenger ikke disp for å bygge innenfor 4 m grensen når det foreligger samtykke. Akkurat fått rammetilatelse hvor avstand er under 4m. Men man må bare enten si man sørger for brannsikring eller at det er mer enn 8m og nabo godtar at det ikke gjøres brannsikring.
Vurdere å kjøpe ei tomt X, men liker ikke denne tinglysingen.
_____ - Det aksepteres/tillates bygging innenfor 4-metersgrensen på hver av de respektive tomtene 'X og Y'. ----------
Innenfor firemetersgrensen tolker jeg som innenfor et areal som alle steder er minst fire meter fra tomtegrense. Å bygge nærmere grense enn fire meter tolker jeg som bygging utenfor firemetersgrense. Tar jeg feil?
Hvis min tolkning er rett, er det mindre fare for at naboens hus og også garasje/bod (som normalt kan bygges en meter fra grense) vil komme for tett på, dette er ikke på forhånd tillatt/akseptert og vil trenge dispensasjon. Eller misforstår jeg totalt?
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Jeg tolker at man tillater bygging mellom 0-4m fra grensen. Det er følgelig andre ting, som PBL som kommer inn. Det gis skjeldent tilatelse av kommunen for bygging nærmere enn 4 meter uten brannsikring, med mindre nabo eksplisitt gir samtykke til det. Det er ganske begrensende på små tomter. Kan egentlig ikke se når man bør gi det, med mindre penger (kompensasjon) eller andre forhold sier det.
Det er nok bare eksempel på at en avtale kan feiltolkes med dårlig ordbruk, det tinglyses normalt ikke det en har lov til uten tinglysningen. En vedlagtskisse ville fjernet all tvil.
Dersom det betyr mer enn 4m fra grensen betyr det at eier godtar at nabo bygger på tomten sin. Unødvendig i mineøyne, med mindre reguleringsplan er veldig klønete.
Korrekt. Husk at vanligvis vil 2x4m fra grensen være åtte og medføre ingen brannsikring, her vil førstemann på 1m fra grensen slippe og nestemann måtte legge seg 7m unna for å slippe - noe som rent objektivt er urimelig.
Spørsmålet her er om kommunen kan pålegge FØRSTEMANN som bygger nærmere enn fire meter fra grensen brannsikring for ikke å redusere verdien/mulighetene for naboen. Jeg mener å ha sett det som vilkår for å gi disp fra 29-4 på avstand, men er usikker på om det gjøres i tilfellene der det er gitt samtykke.
Alt. 1
Jeg er kjent med at jeg fraskriver meg retten til å før opp tiltak på min eiendom nærmere ovennevnte tiltak enn det som er fastsett i loven, om avstand mellom tiltak. Jeg gir med dette erklæring om at ovennevnte eiendom får tillatelse til å plassere tiltaket ____ m fra eiendomsgrense mot min eiendom, jf. plan- og bygningsloven § 29-4. Denne erklæringen kan tinglyses som heftelse på min eiendom.
Alt. 2
Vilkåret for mitt samtykke er at tiltaket på naboeiendommen blir utført brannteknisk på en slik måte at det ikke får konsekvenser for min rett til å føre opp tiltak på min eiendom etter gjeldende plan- og bygningslov med forskrifter. Jeg gir med dette erklæring om at ovennevnte eiendom får tillatelse til å plassere tiltaket ____ m fra eiendomsgrense mot min eiendom, jf. plan- og bygningsloven § 29-4. Denne erklæringen kan tinglyses som heftelse på min eiendom.
Eksempel på skjema under.
nabosamtykke.-erklaring-om-avstand..pdf
Ja, men i dette tilfellet ser det ikke ut som at man har gjort det:
Dispensasjonsbestemmelsene i kapittel 19 gir derimot kommunen anledning til å stille vilkår dersom de innvilger dispensasjon. Så her kan kommunen sette krav om brannsikring slik at naboeiendomen ikke blir påvirket. (Det er ofte nødvendig for å ikke sette hensynet i 29-4 vesentlig til side.)
Dersom naboen derimot samtykker, så kan kommunen som kjent godkjenne så nærme samtykket tillater. Men jeg tror altså ikke kommunen kan sette ytterlige vilkår.
Dersom kommunen ikke ønsker å godkjenne denne «samtykkeplasseringen , så må de kreve en annen plassering. Dette kan hjemles i tekniske bestemmelser som dagslys, utsyn osv.
Et avstandssamtykke er i mange tilfeller en ganske stor begrensning på egen eiendom, spesielt når det kan medføre reduserte muligheter til å bygge på egen eiendom. I alle fall fordyrende muligheter.
Et avstandssamtykke er ofte en blanding av offentligrettslige forhold (godkjenning av plassering), og privatrettslige forhold (hvem skal brannsikre).
Men mange har den oppfatningen at det «vilkåret man setter i avstandssamtykket er noe kommunen følger opp, men det stemmer altså ikke. Det må man gjøre selv.
Dette vises når nabo nr. to skal bygge. Han er da igjen avhengig av samtykke eller disp, når han skal/vil bygge nærmere grensa enn 4 meter. Her kan førstemann plutselig nekte. Det da ikke relevant for kommunen om førstemann faktisk har brannsikret eller ikke. Det forrige samtykket er ikke relevant i den nye saken. Dersom kommunen gir disp fra avstandsbestemmelsene for nabo nr. to, så er det nabo nr. to sitt fulle ansvar å sikre sitt tiltak slik at brannkravet er oppfylt. Han får da ikke gjennomslag hos kommunen, hvis førstemann ikke har brannsikret slik vilkåret i det første samtykket var. Da må nr. to ta full brannsikring hos seg, så eventuelt gå til privat sak mot nabo for å få dekket ekstrakostnadene sine.
Innenfor firemetersgrensen tolker jeg som innenfor et areal som alle steder er minst fire meter fra tomtegrense. Å bygge nærmere grense enn fire meter tolker jeg som bygging utenfor firemetersgrense. Tar jeg feil?
Hvis min tolkning er rett, er det mindre fare for at naboens hus og også garasje/bod (som normalt kan bygges en meter fra grense) vil komme for tett på, dette er ikke på forhånd tillatt/akseptert og vil trenge dispensasjon. Eller misforstår jeg totalt?