Hvorfor i alle dager skal du ha vbv i plater når du kan legge det i sparkel eller betong?
Kan ikke svare for TS, men for mitt eget vedkommende er det to grunner, i kjellerstua:
Mot det dårlig isolerte kjellergolvet får jeg 60 mm isolasjon under parketten (30 mm "ren" isolasjon + 30 mm plater med spor til VBV og varmefordelingsplater på toppen). Betong gir tilnærmet null ekstra isolasjon.
Dette er ei kjellerstue som ikke brukes hver dag. Normalt er den ikke varmet til mer enn 13-14 grader. Når jeg skal bruke kjellerstua, reagerer VBV i isopor adskillig raskere enn VBV i betong; jeg behøver ikke planlegge det et døgn i forveien for å få opp temperaturen.
Et tredje, kanskje marginalt, punkt: Jeg har null peiling på betongarbeide, og kan ikke gjøre jobben på egen hånd, men må ha folk til. Isopor handterer jeg selv.
TS skal bygge nytt med etasjeskiller i uorganisk materiale. I dette tilfellet er det mer enn nok isolasjon mot grunn og om man legger rør i sparkel kan de ligge ganske nærme overflaten og oppvarmingen går fort.
TS skal bygge nytt med etasjeskiller i uorganisk materiale. I dette tilfellet er det mer enn nok isolasjon mot grunn og om man legger rør i sparkel kan de ligge ganske nærme overflaten og oppvarmingen går fort.
Ok, veldig interessant. Legge dem i sparkel, hva er det? En slags avrettingsmasse? Har du en link?
Jeg ville legge dem utenfor på grunn av tregheten, men som du sier, så faller jo det argumentet bort. Takk for den.
Minimum er 35mm sparkel som ligger over 16mm rør - da kommer jo rørene veldig nærme overflaten. Under sparkelen har vi trynnlydsplater, aka isolasjon.
Nå er jo tregheten i mine øyne et mindre problem når man bygger hus etter TEK. For det første er varmebehovet mye mindre, ergo kostnaden med å ha gulvet varmt hele tiden er relativt liten. For det andre er det ofte en varmepumpe involvert og den er mest effektiv med jevn belastning, heve og senke temperaturen gjør den mindre effektiv.
Kan man legge isolasjon og så denne sparkelen oppå? Da vil jo det være et veldig tynt lag som skal varmes opp og man kan fortsatt bruke termostatstyring og ikke tidsstyring?
Kan man legge isolasjon og så denne sparkelen oppå? Da vil jo det være et veldig tynt lag som skal varmes opp og man kan fortsatt bruke termostatstyring og ikke tidsstyring?
Ja, ser ingen grunn til at man ikke kan bruke XPS eller annen trykkfast isolasjon mellom lagene her. Men du bør sjekke med fagfolka f.eks. hos gulventreprenøren.
TS skal bygge nytt med etasjeskiller i uorganisk materiale. I dette tilfellet er det mer enn nok isolasjon mot grunn og om man legger rør i sparkel kan de ligge ganske nærme overflaten og oppvarmingen går fort.
Hvis man legger rør i denne sparkelen som et lag direkte oppå betongen, vil det da forsvinne mye av energien over i betongen?
- Man antar at perlekre minner mest om skjeggkre. Det vil si at den først og fremst lever av cellulose og andre organiske næringsstoffer.
- Den vil trolig innta hele bygningskonstruksjonen, ikke bare våtrom og bad.
Altså, den lever av cellulose og organiske næringsstoffer, men hvilke organiske næringsstoffer? Kan man identifisere en liste over bygningsmaterialer som er organiske næringsstoffer, altså mat for disse beistene?
Minimum er 35mm sparkel som ligger over 16mm rør - da kommer jo rørene veldig nærme overflaten. Under sparkelen har vi trynnlydsplater, aka isolasjon.
Nå er jo tregheten i mine øyne et mindre problem når man bygger hus etter TEK. For det første er varmebehovet mye mindre, ergo kostnaden med å ha gulvet varmt hele tiden er relativt liten. For det andre er det ofte en varmepumpe involvert og den er mest effektiv med jevn belastning, heve og senke temperaturen gjør den mindre effektiv.
Er en del ting jeg lurer på med denne "flytsparkelen".
1. Dette er jo som et støpt lag, akkurat som betong, men på grunn av at den er så tynn, så er det tilsvarende treghet som om det var lagt i sporplater av tre eller isopor. Hvilke tall tallfester dette? Altså, hva er tregheten i sporplater kontra flytsparkel?
2. Hvis dette støpes med kontakt mellom rommene, så blir jo det umulig å få soner, altså at man har forskjellig temperatur i rommene.
3. Hvordan blir det med varmefordeling? Når man bruker sporplater, så har man gjerne varmefordelingsplater av metall. Trenger man ikke slikt også i denne flytsparkelen?
1. Dette kan eg ikkje, så har ikkje tal på dette. Men jo tynnare avrettingsmasse/betong/sparkel - jo raskare å regulera.
2. Du kan fortsat ha soner og ha forskjellig temp i forskjellige rom. Er betongen i eit rom varma opp til 30 grader og betongen i naborommet til 20 grader, vil midt mellom desse vera 25 grader. Det vil altså vera mellom 20 og 25 grader i enden av det kaldaste rommet der det grensar mot varmt rom. Betongen i varmast rom vil delvis varma opp betongen i kaldast rom.Du kan få temperaturforskjell, men ettersom det ikkje er isolasjon mellom røyra vert skiljet meir "glidande" om det gir meining? Ein bør vel nytta golvfølarar.
Kanskje dette kan regulerast med å ikkje leggja varmerøyra så nært tilstøtande rom? Betong leiar jo varme godt. Detta er det mange som kan mykje meir enn meg om.
3. Treng ikkje varmefordelingsplater viss du gjer det slik. Betong har god varmeleiingsevne, er altså varmefordelande. Grunnen til at ein nyttar varmefordelingsplater i/oppå platene er at spon/eps/xps, eller kva platene ein veljer er laga av, fungerer som isolasjon mellom varmerøyre, og ein får derfor ujamn varme. Betongprodukt er jo elendige som isolasjon, og vil derfor fordela varmen godt.
Eg vurderer forøvrig å leggja varmerøyr i betong/avrettingsmasse i sokkeletasjen, med forskjellige soner.
Kan ikke svare for TS, men for mitt eget vedkommende er det to grunner, i kjellerstua:
Mot det dårlig isolerte kjellergolvet får jeg 60 mm isolasjon under parketten (30 mm "ren" isolasjon + 30 mm plater med spor til VBV og varmefordelingsplater på toppen). Betong gir tilnærmet null ekstra isolasjon.
Dette er ei kjellerstue som ikke brukes hver dag. Normalt er den ikke varmet til mer enn 13-14 grader. Når jeg skal bruke kjellerstua, reagerer VBV i isopor adskillig raskere enn VBV i betong; jeg behøver ikke planlegge det et døgn i forveien for å få opp temperaturen.
Et tredje, kanskje marginalt, punkt: Jeg har null peiling på betongarbeide, og kan ikke gjøre jobben på egen hånd, men må ha folk til. Isopor handterer jeg selv.
Ok, veldig interessant. Legge dem i sparkel, hva er det? En slags avrettingsmasse? Har du en link?
Jeg ville legge dem utenfor på grunn av tregheten, men som du sier, så faller jo det argumentet bort. Takk for den.
Minimum er 35mm sparkel som ligger over 16mm rør - da kommer jo rørene veldig nærme overflaten. Under sparkelen har vi trynnlydsplater, aka isolasjon.
Nå er jo tregheten i mine øyne et mindre problem når man bygger hus etter TEK. For det første er varmebehovet mye mindre, ergo kostnaden med å ha gulvet varmt hele tiden er relativt liten. For det andre er det ofte en varmepumpe involvert og den er mest effektiv med jevn belastning, heve og senke temperaturen gjør den mindre effektiv.
Ja, ser ingen grunn til at man ikke kan bruke XPS eller annen trykkfast isolasjon mellom lagene her. Men du bør sjekke med fagfolka f.eks. hos gulventreprenøren.
Hvis man legger rør i denne sparkelen som et lag direkte oppå betongen, vil det da forsvinne mye av energien over i betongen?
Her nevnes:
- Man antar at perlekre minner mest om skjeggkre. Det vil si at den først og fremst lever av cellulose og andre organiske næringsstoffer.
- Den vil trolig innta hele bygningskonstruksjonen, ikke bare våtrom og bad.
Altså, den lever av cellulose og organiske næringsstoffer, men hvilke organiske næringsstoffer? Kan man identifisere en liste over bygningsmaterialer som er organiske næringsstoffer, altså mat for disse beistene?
Er en del ting jeg lurer på med denne "flytsparkelen".
1. Dette er jo som et støpt lag, akkurat som betong, men på grunn av at den er så tynn, så er det tilsvarende treghet som om det var lagt i sporplater av tre eller isopor. Hvilke tall tallfester dette? Altså, hva er tregheten i sporplater kontra flytsparkel?
2. Hvis dette støpes med kontakt mellom rommene, så blir jo det umulig å få soner, altså at man har forskjellig temperatur i rommene.
3. Hvordan blir det med varmefordeling? Når man bruker sporplater, så har man gjerne varmefordelingsplater av metall. Trenger man ikke slikt også i denne flytsparkelen?
2. Du kan fortsat ha soner og ha forskjellig temp i forskjellige rom. Er betongen i eit rom varma opp til 30 grader og betongen i naborommet til 20 grader, vil midt mellom desse vera 25 grader. Det vil altså vera mellom 20 og 25 grader i enden av det kaldaste rommet der det grensar mot varmt rom. Betongen i varmast rom vil delvis varma opp betongen i kaldast rom.Du kan få temperaturforskjell, men ettersom det ikkje er isolasjon mellom røyra vert skiljet meir "glidande" om det gir meining? Ein bør vel nytta golvfølarar.
Kanskje dette kan regulerast med å ikkje leggja varmerøyra så nært tilstøtande rom? Betong leiar jo varme godt.
Detta er det mange som kan mykje meir enn meg om.
3. Treng ikkje varmefordelingsplater viss du gjer det slik. Betong har god varmeleiingsevne, er altså varmefordelande. Grunnen til at ein nyttar varmefordelingsplater i/oppå platene er at spon/eps/xps, eller kva platene ein veljer er laga av, fungerer som isolasjon mellom varmerøyre, og ein får derfor ujamn varme. Betongprodukt er jo elendige som isolasjon, og vil derfor fordela varmen godt.
Eg vurderer forøvrig å leggja varmerøyr i betong/avrettingsmasse i sokkeletasjen, med forskjellige soner.