Vi skal ha Kasjmirgeiter i den ene delen, midt på det største bygget blir det redskap, den andre grenen inneholder isolert rom og oppstalling for egne hunder. På noe sikt er det også muligheter for sau og en hest.
Bygget ligger øverst i en liten rekke av bygninger i tunet. Gamlehuset ligger nederst mot sør, så kommer et knøttlite anneks, deretter fjøset. Den bebyggelige delen av eiendommen er noe brattlendt og smal. Også i eldre tider var det vanlig å legge driftsbygget øverst; det var lettere å bære høyet opp til låven og trille gjødsla ned igjen enn omvendt.
Når driftsbygget er ferdig kommer ikke hammeren til å ruste, da går vi i gang med nytt våningshus.
Fin sag, skulle gjerne hatt en slik mellom hendene. Enn så lenge klarer jeg meg med min elektriske kjedesag. Ved starten på kurset var ikke selvtilliten så høy når lærer Kåre ba oss skjære på høyre eller venstre side av streken. Eller skjære den bort. Med motorsag tenkte jeg, det går aldri bra. Men det gjorde det. Skarpt kjede og stø hånd gir fine resultater og god presisjon.
Start med bunnen av sagtuppen med ganske flat vinkel og følg streken med en bevegelse fra deg. Skjær bare litt nedi, når du har kommet så langt som snittet skal være drar du noe bakover og mot deg igjen mens du legger press på sagen rett ned og kutter vinkelrett ned i emnet. Etter litt øvelse går du nå rett igjennom så langflisen fyker.
Jeg vil nødig si noe negativt om andre kaffebryggere, men jeg vet at denne gir en god kaffeopplevelse. Med ditt kallenavn og tilhørende bilde vil jeg anta at du gjerne vil bruke innretningen til å servere noe annet varmt enn kaffe til noen og. Anbefales!
Ikke så mye kokkekunster hos meg i grunnen, men Nespresso-maskin har vi... ;D Dyre dråper.
Mulig du har nevnt det, men bruker dere tømmer fra egen skog?
Nei, dessverre ikke ennå. Vi har allerede felt en god del tømmer, men jeg mangler sag. Derfor er en solid båndsag til tømmer ganske høyt på ønskelisten.
Litt om svalene på langsidene. Disse ble lagt til under planleggingen for å øke det totale gulvarealet. Tanken var at det er billige kvadratmeter å forlenge sperrene og lage et vanlig bindingsverk ytterst. Dette er ikke så langt unna gamle tradisjoner, der kjernen var grindverk og taket var trukket ut i svaler på begge sider.
Artigt prosjekt, og enda artigare at noken bygge ny driftsbygning i 2014 i dinne gamle stilen, stå på! Låva mi på ca 180 år er og bygd som grindverk, dog litt skeivare enn di nye
Signatur
Svennebrev som tømrar, kombinerar det med kobber og blikkenslager familiefirma.
Takk Wallace, jeg vil gjerne se noen bilder av din gamle låve også!
Tenkte jeg skulle si litt om taket. Sperrene har jeg skrevet om før, men ikke om takvinkelen. Den er laget etter den gamle oppskriften som kalles treungsrøyst eller treungsrøst. Der er høyden fra mønet til toppen av beten 1/3 av betelengden. Dette gir litt over 33 grader takvinkel
Undertaket eller sutaket som vi vanligvis kaller det her vestpå er laget av 1" bord i varierende bredder. Dette siste er noe vi har lagt vekt på, store flater med ens bredder (og gjerne smale bord) gir lett en kjedelig overflate.
Sutaksbordene er hentet rett fra sagbruket, noenlunde billige bord av gran og furu. Blåmann forekommer, men til en viss grad var de greit nok i et såpass røft miljø.
Hvordan ligger huset til i forhold til resten på gården?
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Vi skal ha Kasjmirgeiter i den ene delen, midt på det største bygget blir det redskap, den andre grenen inneholder isolert rom og oppstalling for egne hunder. På noe sikt er det også muligheter for sau og en hest.
Bygget ligger øverst i en liten rekke av bygninger i tunet. Gamlehuset ligger nederst mot sør, så kommer et knøttlite anneks, deretter fjøset. Den bebyggelige delen av eiendommen er noe brattlendt og smal. Også i eldre tider var det vanlig å legge driftsbygget øverst; det var lettere å bære høyet opp til låven og trille gjødsla ned igjen enn omvendt.
Når driftsbygget er ferdig kommer ikke hammeren til å ruste, da går vi i gang med nytt våningshus.
En kammerat av meg kjøpte denne Kress sagen til grindverksbygging:
http://www.kress-elektrik.com/Power-tools.71+M54075aba804.0.html?&tx_commerce_pi1%5BcatUid%5D=14&tx_commerce_pi1%5BshowUid%5D=84
Tror det er den billigste av denne typen sag, kom på rundt 3500,- ferdig fraktet og momsett inn i kongeriket, fra Tyskland.
Fin sag, skulle gjerne hatt en slik mellom hendene. Enn så lenge klarer jeg meg med min elektriske kjedesag. Ved starten på kurset var ikke selvtilliten så høy når lærer Kåre ba oss skjære på høyre eller venstre side av streken. Eller skjære den bort. Med motorsag tenkte jeg, det går aldri bra. Men det gjorde det. Skarpt kjede og stø hånd gir fine resultater og god presisjon.
Start med bunnen av sagtuppen med ganske flat vinkel og følg streken med en bevegelse fra deg. Skjær bare litt nedi, når du har kommet så langt som snittet skal være drar du noe bakover og mot deg igjen mens du legger press på sagen rett ned og kutter vinkelrett ned i emnet. Etter litt øvelse går du nå rett igjennom så langflisen fyker.
Ikke så mye kokkekunster hos meg i grunnen, men Nespresso-maskin har vi... ;D Dyre dråper.
Mulig du har nevnt det, men bruker dere tømmer fra egen skog?
Nei, dessverre ikke ennå. Vi har allerede felt en god del tømmer, men jeg mangler sag. Derfor er en solid båndsag til tømmer ganske høyt på ønskelisten.
Låva mi på ca 180 år er og bygd som grindverk, dog litt skeivare enn di nye
Tenkte jeg skulle si litt om taket. Sperrene har jeg skrevet om før, men ikke om takvinkelen. Den er laget etter den gamle oppskriften som kalles treungsrøyst eller treungsrøst. Der er høyden fra mønet til toppen av beten 1/3 av betelengden. Dette gir litt over 33 grader takvinkel
Denne http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?art_id=723 illustrasjonen viser det.
Og bildene.
Sutaksbordene er hentet rett fra sagbruket, noenlunde billige bord av gran og furu. Blåmann forekommer, men til en viss grad var de greit nok i et såpass røft miljø.