1 815    27    9  

U-Verdi- Beregninger

 8     0
Hei Folkens
Jeg trenger litt hjelp. 
Jeg skal bygge hus og er på tegne planlegge nivå, jeg har tegningene klare etter eget ønske, så spørsmålet er for egen læring og nytte
Hvordan regner jeg ut U-verdier på vegger?
Jeg skal bygge hus i sandwich elementer i betong som har følgende dimensjon
yttersikt 70mm x isolasjon 220mm x innersikt bærende 160mm.
Leverandøren har sagt at dette skal holde kravene til Passiv hus. 
Jeg har tenkt å isolere denne veggen ytterligere innvendig med 98x48, glava med  lambda verdi 35, 100mm fuktsperre, og lektet ut ytterligere 48x48 og glava lambdaverdi 37, 50mm.kledd inn i delvis MDF plater, og delvis gipsplater 12 mm

Råd og hjelp ønskes

mvh
Gurdis Singh 

   #1
 1 462     Trondheim     0
Du får altså passivhus standard med betongelementene, også skal du isolere ytterligere med 150 mm isolasjon? Må nesten spørre hvorfor, hva er tankegangen? Mulig du har en god forklaring eller bor i et "kuldehøl"
Signatur
  (trådstarter)
   #2
 8     0
Ingen god forklaring enn at vi voksne i familien er frosnepinner,etter over 30 år med fantastiske vintre har vi ikke fått det "kuldesperre genet" og ønsker å isolere og lyddempe huset ytterligere og å redusere strøm kostnaden dramatisk. Jeg vet det er over the top, men etter mye tankespill ser det ut som dette er en løsning som også vil dekke vår kosmetisk behov i form av å sette opp diverse artikler opp på veggen.

mvh
Gurdis Singh
   #3
 1 231     Bergen     0
Skutt fra hofta: Det eneste dramatiske som vil skje hvis du kler inn et passivhus med 160 mm ekstra isolasjon er at kostnadene øker dramatisk. Lyd og strømutgifter vil ikke være like særlig redusert.
  (trådstarter)
   #4
 8     0
Takker og bukker for tipset. Setter stor pris på all innspill.
Så er det slikt å forstå at veggen av type sandwich elementer med de nevnte dimensjonene et godt nok yttervegg??
   #5
 246     0
Det må dokumenteres. Det er leverandøren av dette fantastiske materialet sin oppgave å gjøre det. Men for din del er du ansvarlig for at du har dokumentasjonen klar.

Det er egentlig veldig enkelt men samtig holdt unna offentligheten: den marginale nytten av mer isolasjon i en vegg, et tak, et gulv er avtagende, og alltid negativ.
Varmegjennomgangsfunksjonen

f(x) = a/x, a,x>0,
der a = materialspesifikk varmeledningsevne og x tykkelsen på klimaskallet.

Den deriverte,

f’(x) = -a/x2.

nærmer seg null når veggtykkelsen (x) øker. Kostnaden pådras omtrent lineært, både materiell og arbeid, hvis ikke du (også naivt) tror på volumrabatt fra oligopolistene på typisk isolasjonsmateriell.

Dette var onsdagsdosen med enkel matematikk, slik at du er klar til begå flere politisk funderte dumheter denne måneden også.

Signatur
   #6
 2 741     0
For å beregne total U-verdi i en sandwich av ulike materaler: Olav Bjørn Lygre har flere ganger publisert et Excel regneark for å sette sammen flere lag, og beregne duggpunktet:

http://byggebolig.no/trearbeider-konstruksjoner-isolering/forskjellen-pa-lamdaverdi-og-u-verdi-mht-isolasjon/msg447806#msg447806

Denne kaller seg versjon 0.2, datert 28.12.2010 - jeg har lastet ned en 0.3, datert 25.10.2012, men finner ikke noen link til den. (Jeg er ikke fornøyd med søkefunksjonen her på BB!)

Hvis materialet du skal bruke ikke ligger i tabellen, kan du sette inn flere rader. Om du ikke vet lambda-verdien for materialet, bare f.eks. U-verdien, må du regne litt, eller prøve deg fram med lambda-verdier til det ender opp med den U-verdien du har fått oppgitt. Men vel å merke: Lambda er en materialkonstant, U-verdien er avhengig av tykkelsen. Regearket går ut fra at isoleringsevnen er poporsjonalt med tykkelsen. Om du f.eks setter opp en lambda-verdi for en 300 mm Leca Isoblokk slik at U-verdien blir den som er oppgitt i produkt-arket, må du også sette tykkelsen til 300 mm. Isoblokk er ikke homogen; om du setter tykkelsen til 250 mm for en 300 mm Isoblokk gir det ikke korrekt U-verdi for en 250 mm Isoblokk. For homgogene materialer fungerer det derimot OK.

Sett inn noen lag, noter deg total U-verdi ("Sum") i øverste rad, bygg på med den ekstra isolasjonen du planlegger og se hvordan U-verdien endres. Det er som Selvmurer skriver: De føste cm med skikkelig isolasjon kan bety enormt, men når du legger på mer og mer i tillegg får du raskt minimal effekt ut av det. Hvis "ytterskikt" og "innerskikt" er betong, gir det deg U=8,1. Med 220 mm EPS mellom dem får du U=0,159 - en reduksjon til 1/50. Så legger du på 100 + 50 mm glassvatt, og får en ytterligere reduksjon til 2/3.

Men stopp litt... 2/3 av hva? Av det allerede ganske minimale du sto på. Hadde du fyringsutgifter på 8100 kr med bare murveggene, så reduserte 220 mm EPS det til 159 kr. Glassvatten reduserer det videre til 93 kr. Så EPSen sparer deg for 7941 kr, glassvatten for 66 kr. Neppe kosteffektivt med glassvatten, for å si det forsiktig. Selv om penger ikke skulle bety noe: Det er også så liten forskjell at du ikke vil kunne merke det på at stua blir lunere.

(Med alle forbehold om at jeg bruker kalkulatoren riktig - jeg tror jeg gjør det Smile)
   #7
 246     1
Jeg lærte i sin tid at samlet U-verdi av en vegg med ulike skikt er summen av hvert enkelt homogent skikt sin U-verdi justert med en overgangsfaktor. Så langt bygningsfysikken. Det triste er når den ene etter den andre kommer inn her på forumet med sine Utopia-planer om å dælje på med helt marginale samfunnsøkonomiske (og om mulig enda mindre privatøkonomiske) tiltak for at huset de drømmer om for enhver pris ikke må bruke energi. Det råder et energieffektiviseringshysteria i samfunnet og norsk byggebransje hvor ukritiske rompediltere konkurerer om å være "flinkest i klassen" i å "ta ansvar" for å berge "miljøet" før sola går ned. Umiddelbart tenker man på kollektiv bortvasking av intellekt.

Ingeniørene er definitivt verst. De står også nærmest profesjonelt til å være i stand til å derivere en enkel førstgradsligning og tolke resultatet. Men nei. Det startet med sorten på Bygg-Reis-Deg for 14 år siden som liret av seg at det må da være bra at bygg er isolert best mulig. Nei, det er ikke bra, og grensen for når nok er nok og enda mer er for mye kommer forbausende fort. Bare prøv å tegne grafen for den marginale nytten av mer isolasjon, for eksempel type mineralull, så vil du se hvor fort den faller og flater ut mot nesten null. Skal tro hvordan det gikk med han her inne som ville bygge seg hus i massiv betong og ble kjent med at en over 9 meter tykk vegg (fra begge sider!) måtte til for å tekkes TEK10?

I 1997 var U-verdi vegg 0,30 W/m2K. 2007: 0,22 ditto. 2010: 0,18 ditto (tiltak). I 2017 klarte lovgiver (DiBK på delegert Stortingsfullmakt) å stagge seg i vegg-racet. Men nå var det golvets år: U[sub]golv[/sub] fra 0,13 W/m2K ned 33% til 0,10 ditto. Og byggekostnadene steg, nok en gang...
Signatur

   #8
 2 741     3
Du gjør hovedpoenget ditt ganske klart Smile

Men tar vi ditt "budskap" som generell holdning, blir det lett tolket som at "det er ikke noen vits i å (etter)isolere". Det er jo like feil! "Men det er ikke det jeg sier!" - nei, det er ikke det du sier, men det kan lett bli oppfattet slik!

Det som er vesentlig er å få alle elendig isolerte, "gamle" hus opp på en "rimelig" standard - "rimelig" her både i tolking "ikke-ekstrem-isolasjon" og "ikke-superkostbart". Si klart og tydelig til alle som bor i TEK10-hus eller nær opptil det: Slapp av, slapp av! Ingen grunn til panikk! De vi snakker om er de som bor i 50-talls-hus eller eldre, da man ikke hadde råd til isolasjonsmatter i ytterveggene. Men de må vi pushe på!

Jeg satt med kalkulatoren sist helg og besluttet meg for å ofre 3 cm takhøyde i kjellerstua (fra 213 til 210 cm) ved å legge ytterligere 30 mm EPS under de planlagte 28 mm EPS sporplatene for golvvarme. (Betong-golvet holder konstant 8 grader). Kostnad: Relativt besksjeden. Nytte: Relativt stor. Alternativ 1: Pigge opp golvet, pøse på med Leca - pris: Det mangedobbelte. Nytte: Omtrent den samme. Alternativ 2: Gi F og pøse på med varme, klare meg med kun 28 mm EPS spaltegolv rett på betong. På kort sikt: Sparer noen få kroner til 30 mm EPS. På lengre sikt: Kjellerstua blir dyrere å varme opp. Jeg valgte mellom-alternativet: Beskjeden kostnad, signifikant gevinst.

Lær folk å bruke en slik kalkulator. Da vil de skjønne bedre hvor langt det er noen vits i å gå. Og ikke lenger.

Ellers er det jo ikke bare norske ingeniører som går av henglsene - se på EU! Hvor mange biler det nå er som er kullsvarte bakfra i norske tunneler fordi EU har bestemt at for å spare strøm (!) skal ikke lenger bilens baklykter slås på automatisk når motoren startes. Eller at støvsugere, igjen: for å spare strøm, ikke kan ha motoreffekt på over 850 W (jeg tror det er 850W - korriger meg om jeg tar feil). Hvis din gamle støvsuger var på 1000 W, har du med sju timers støvsuging spart en singel kilowatt-time med en ny, EU-godkjent støvsuger (og stua di har gått glipp av 1 kWt oppvarming).

Det er noe som heter at "Vi må ikke la det beste bli det godes fiende". Her har vi en variant av det samme: Vi må like la protestene mot det mest ekstreme i energisparing føre til at vi eller andre blir negative til det som er god, riktig og verdifull energisparing. Vi må kunne si "Gå gjerne hit, men stopp gjerne her". Det er ikke nødvendig å holde igjen folk på startstreken for å sirkre oss at de ikke går for langt. Det er bedre at vi bremser dem når de bør bremse!
   #9
 1 462     Trondheim     1
Bygg gjerne et passivhus, noe mer lønner seg nok ikke? Skal du henge mye på veggen finnes løsninger for betong. Ønsker du ikke det forer du ut veggen og legger inn spikerslag, evt egnet plwtekledning for oppheng.
Signatur
  (trådstarter)
   #10
 8     0
Jeg må bare takke dere for all kunnskap, tips og læring dere kommer med her. Dette setter jeg meget stor pris på av hele mitt hjertet. Alle disse beregningene har allerede spart med for mange tusen kr. Og jeg har lært at det jeg hadde i tankene mine er bare smør på flesk som IKKE smaker godt i det hele tatt i dette tilfellet. Jeg håper at dere ikke gir dere ennå om dere kom på noe mer å lære meg.