Ref undertak så hadde vi på hus fra '33 skifer på taket, overrasket var vi når vi skulle legge på plass de første steinene som hadde forskjøvet seg og det viste seg å ikke være noe undertakbelegg oppå rupanelen. Om det har helt smuldret bort eller om de ikke hadde råd vet jeg ikke. Også her var det åpent loft og vi kunne ikke se noen skader untatt der noen skifer stein tydeligvis hadde manglet over lang tid.

Får ting lov til å tørke er det derfor utrolig hva som kan fungere av gamle løsninger.

Den originale taksteinen ligger veldig tett og fint til tross for at lektingen bestod av ymse materialer. Avskjær av inn- og utvendig panel og bordkledning, gjerne lagt dobbelt for å få "riktig" tykkelse.

En bekjent mente det kunne bli vanskelig å få til igjen. Produksjonsmetodene i gamle dager ledet til mange små og store avvik på hver enkelt takstein. Mulig dette i kombinasjon med rufsete lekting og nøye legging ga et godt tilpasset resultat?
Når vi skal legge nytt takbelegg neste år med nye lekter kan disse ujevnhetene i steinen kanskje bli mere synlige/mer tidkrevende å få like tett som nå?

Dette gamle huset har en typisk utforming for boliger bygget I nyklassisistisk stil I årene frem mot 1935. Huset er bygget I 1 ½ etg og har en nærmest kvadratisk grunnflate. I tillegg har nordfasaden kun ett vindu og ytterdør.

Dette er en særdeles rasjonell og energieffektiv utforming.  Det er lite overflateareal å miste varme gjennom. Rom I overetasjen nyter godt av varmen direkte underifra.

Når valget om å bevare fasader og yttervegger ble tatt var det jo klart at energieffektivisering og komfort måtte gjøres på andre måter.

Ett grep var å flytte kjøkkenet til den siden I huset som bad og bereder står på. Med en mere sentralisert plassering av lagring og bruk reduseres varmetap I rør. Resultatet har vært til å ta og føle på! Første erfaring er null ventetid på varmtvann. Vannet har også vært skoldende varmt. Dette fikk meg til å skru av dekselet til berederen for å komme til termostaten. Den var satt på 75 grader!! Har lagt ved bilde. Jeg justerte den ned til 68-69 grader. Likevel er det virkelig hett når vannet får renne på varmt. Med steketermometeret målte vi 65 grader I baderomsvasken. Det vil si at hvis en Legionella skulle kløne det til med varmt og kaldt, når den skulle drikke fra springen, så ville den dø på dråpen!!

Med en vedovn som varmer vann og kommende solfanger ville vi utnytte varmtvannet bedre. En løsning ble oppvaskmaskin med varmtvannstilkobling. Istedenfor ett elektrisk varmeelement I maskinen, henter den varmtvann fra berederen. Vi kommer nok også til å fleske til med 9m2 vannbåren gulvvarme på badet.

Med alt dette varme vannet flytende rundt er det greit å unngå å sende det rett ut I sluket. Gråvannsvarmegjenvinneren tar alt vannet fra vasker, dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin og varmeveksler dette med vannet som skal inn I berederen. Her finnes flere løsninger. Feks http://www.meanderhr.com/
Med et så sentralisert system virket OSO ES som en god løsning. Har lagt ved bilde.

Vi har hatt som mål å få til oppvarmingsløsninger som spiller på adferden vår. En god innetemperatur oppnåes ved å tilpasse/agere aktivt til omgivelsene. Her er også behovet for innregulering eller vedlikehold minimert. Oppvarmingen skal også ha et så lavt innslag av elektrisitet med tilhørende komponenter som “mulig”.

Normalt har man en blandeventil på topp av berederen som man justerer max temperatur ut i rørsystemet. Berederen bør ha noen grader ekstra pga legionella.

Takk for innspill!
Har skrudd ned temperatur i tank til ca 66 grader (ikke noe presisjonsinstrument den termostaten) og blander inn mer kaldtvann i ventiler på toppen av tanken. Greit med varmt vann, men det får være grenser....

Må forøvrig gi tommelen opp for innsatsen til Ronny Myrseth og gutta i Moss Rørleggerservice AS. De føyer seg inn i rekken av gode håndverkere som har vært involvert i prosjektet!

Nå er endelig håndverkere av forskjellige slag ute og huset er vårt.

Det blir en uro i sjelen når du våkner til gulv som er dekket med papp og plast og så legger deg omtrent med skoene på. Mureren Sten Sjøstrand var en av disse som dekket gulvene våre med papp og plast. Men det har vært en glede å ha han her! Han jobbet 2-3 uker i strekk med masseovnen. Familien har blitt vant til han. Til og med uroen i sjelen min har blitt vant til han. Når han så ble ferdig var det helt fantastisk å se resultatet av det håndverket vi har sett han utføre underveis!

Masseovnen består av ca 2 tonn med teglstein. En indre kjerne av ildfast stein. Ett ytre skall av teglstein som ble til overs fra en byggeplass. En benk der røyk kanalen snor seg under og varmer skiferheller. En varmeveksler for vann. Og en ovn som kan avgi varme i ett døgn på ett ilegg. Det må sies at dette ilegget er på 10-15 vedkubber. Brennkammeret er voksent!

Med dette været må jeg si at det er helt greit at ovnen må tørke noen uker før vi kan prøve  den! Det ligger en enorm spenning i om ekstrautstyret virker som antatt.....

Jeg har fått litt tyn her inne for å male ett slipt et "fint slipt" betonggulv i boden. Synes du fortjener det samme med å pusse over dette håndtverket

Jeg er helt enig med 2rgeir, denne kunne fint stått upusset i 100 år før nestegenerasjon kom å pusset den glatt. Gledesdreper ;D

Er dette Dinesen gulv? Meget flott