Tenkt senario: Tegner boligkjøpeforsikring. Står det er råte i vegg, under vindu etc.. Kjøper huset. Etter en stund ser man at hele bygget virker dårlig. Får inn takstmann, fagmann som ser at hele greia må rives. (selv med kjøpt-as-is, og avhendingsloven med å gjøre seg kjent med huset før man kjøper)
Har man da en god sak ? Vil jeg kunne få dekket noe kostnad av det å få bygget opp igjen hytta ? Og hvor laaang tid må jeg beregne på start av prosessen til kroner i hånda ? (for å kjøpe materialer)
Det kommer sterkt an på hva du hadde mulighet til å finne ut av før du kjøpte (inkludert hva som står i prospektet), og hva selger visste.
Problemer som står nevnt i prospektet kan du ikke klage på. Står det nevnt i prospektet at det er råte under vinduet, kan du ikke klage på at det er råte under vinduet.
Problemer som er åpenbare, som at et vindu er knust, kan du ikke klage på.
Problemer som det er lett å sjekke, for eksempel en lekkasje under kjøkkenbenken som du kunne funnet ved å åpne en skapdør, kan du ikke klage på.
Derimot så KAN du klage på det hvis det er store problemer som selger kjente til og som du ikke hadde noen praktisk mulighet til å oppdage før du kjøpte, for eksempel om selger nettopp har spikret opp smartpanel for å skjule at vegger er pill råtne.
Du KAN også klage hvis selger har holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger, for eksempel hvis selger har hatt en takstmann som sier at hytta må rives, og lar være å opplyse om dette i prospektet, eller lar være å fortelle at det er planlagt motorvei gjennom garderoben.
Det du klager på må totalt tilsvare et prisavslag som ligger over en grense på noen få prosent. (Jeg har hørt litt av hvert om akkurat hvor denne prosentgrensen går. Det er endel år siden jeg sjekket sist. Da var den "bestemt" ved rettspraksis).
Alt dette gjelder om ingen har noen boligkjøperforsikring eller boligselgerforsikring. Har en eller begge parter forsikring blir det jo selvsagt mer komplisert, siden det blir flere parter involvert og de vil ha ulike incentiver for å mene ting om saken.
Angående hvor lang tid det tar: Hvis selger setter seg på bakbeina må saken gjennom Forliksrådet, Tingretten og kanskje Lagmannsretten. Det kan ta over et år, med ventetider, ankefrister, prosessdokumenter og slikt. Hvis dere er oppfinnsomme og finner på nye ting å krangle om kan det ta flere år.
Skal du ha full oversikt over dette feltet er det ikke helt hensiktsmessig å finne ut av dette ved å stille spørsmål på et nettforum om hva som kan hende. Det finnes gode lærebøker innenfor feltet, og det finnes mye på nettet også.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Personlig ser jeg på boligkjøperforsikring som penger rett ut av vinduet. Mange eksperter har samme syn.
Får bare legge til en personlig motvekt mot denne....
Vi fikk veldig god hjelp av boligkjøperforsikringen da vi kjøpte. Viste seg at selger ikke hadde vært helt ærlig omkring en av veirettene til eiendommen, og strukket den alt for langt i prospekt og på visning.
Vi fikk advokat fra dag 1 som håndterte all kommunikasjon, ordnet med befaring med takstmann (og betalte for denne) og sendte varsel og til slutt stevning til tingretten for oss. Saken løst i vår favør da stevning var sendt etter 11 måneder med slåsskamp.
Ville det vært noe annerledes uten boligkjøperforsikring? Kunne du ikke gått direkte til advokat som fra dag 1 ville håndtert all kommunikasjon, ordnet med befaring og takstmann, sendt varsel, stevning og slikt? Hovedeffekten av boligkjøperforsikring i dette tilfellet var vel mest psykologisk, pluss at dere slapp å betale utleggene etterhvert for så å få dem tilbake til slutt når dere vant rettssaken og fikk tilbake saksomkostningene. Så effekten av boligkjøperforsikring her var en klapp på skulderen og et dyrt lån... Kanskje noen synes at det er verdt såpass mange tusen, men det synes ikke jeg.
For det store flertallet som IKKE går til sak etter et kjøp, er det enda klarere at dette er penger rett ut av vinduet.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
For det store flertallet som IKKE går til sak etter et kjøp, er det enda klarere at dette er penger rett ut av vinduet.
Synes dette oppsummerer det ganske bra. Og gå til sak - krever MYE "psykologisk" arbeide og tid. Tid som man kunne brukt på pusse opp istedet kjennes det som..
Det du klager på må totalt tilsvare et prisavslag som ligger over en grense på noen få prosent. (Jeg har hørt litt av hvert om akkurat hvor denne prosentgrensen går. Det er endel år siden jeg sjekket sist. Da var den "bestemt" ved rettspraksis).
Utbredringskostnaden må ligge på ca. 5 % av kjøpesum for at "vesentlighetskravet" skal være oppfylt. Men det finnes eksempler på at utbedringskostnader lavere enn dette også har blitt ansett som en mangel.
Ville det vært noe annerledes uten boligkjøperforsikring?
Ja, det hadde vært anerledes.
Vi måtte vurdert: - Orker vi å kjøre på med dette nå som det gått 11-12-13 måneder med blanke avslag? - Kan vi ta risiko på våre omkostninger hvis vi ikke når frem ?(noen lapper til takstmann, og ca 15 advokattimer før stevning som innboforsikring ikke dekker, 30-40' til sammen) - Vil vi oppnå et forlik som også inkluderer våre advokatutgifter hvis vi ikke havner i retten? - Tør vi å ta saken til tingretten og risikere motpartens omkostninger på 100-150' hvis dem får gjennomslag for sitt "skambud"? - Tør vi ta sjansen på at motpart ikke anker, slik at vi ikke lenger er dekket av noe som helst i lagmannsretten? - Tør vi ta sjansen på at gambler på å presse oss inn rettsystemet når dem vet at vi tar den økonomiske risikoen selv?
Jeg er glad for at jeg ikke hørte på et råd som du gir da vi kjøpte.
Men hvis man vet at man har psykologiske krefter til å kjempe mot nei-folkene i eierskifteforsikringen i 1-2-3 år og økonomisk ryggrad til å legge noen hundre tusen i potten for evt. saksomkostninger så er jeg enig med deg. Vi hadde ikke hatt råd til å tape, så det hadde vært vanskelig for oss å gå videre med denne saken på egenhånd.
Det er "enkelt" hvis man kan anta at man får rett (forskjell på å få rett, og å ha rett). Men i Tingretten sitter det ofte to parter som begge mener dem har rett, men bare en av dem får det. Vet du at kommet til å bli deg? Da er du bedre enn ca 50% av dem som havner i en slik konflikt.
Så svaret er: Ja, veldig anerledes. Vi kunne oppnådd samme resultat, men med større risiko.
Det du klager på må totalt tilsvare et prisavslag som ligger over en grense på noen få prosent. (Jeg har hørt litt av hvert om akkurat hvor denne prosentgrensen går. Det er endel år siden jeg sjekket sist. Da var den "bestemt" ved rettspraksis).
Utbredringskostnaden må ligge på ca. 5 % av kjøpesum for at "vesentlighetskravet" skal være oppfylt. Men det finnes eksempler på at utbedringskostnader lavere enn dette også har blitt ansett som en mangel.
Vesentlighetskravet er formulert i § 3-9. Dvs, når hvis boligen er solgt "as is" og man likevel påberoper seg at eiendommen er vesentlig dårligere stand enn man har grunn til å regne med.
Hvis man har mangel etter § 3-7 eller § 3-8 er det ingen vesentlighetskrav.
Ville det vært noe annerledes uten boligkjøperforsikring?
Ja, det hadde vært anerledes.
Vi måtte vurdert: [...]
Du nevner en liste med ting som kunne ha skjedd, men som ikke skjedde. Så i eksemplet du kom med, så ville det ikke ha vært noe annerledes uten boligkjøperforsikring, annet enn psykologisk støtte og et dyrt lån.
Så kan man selvsagt konstruere andre scenarioer slik du gjør nå. Og selvsagt går det an å finne tilfeller hvor det lønner seg med en slik forsikring, spesielt tilfeller der man har en dårlig sak (som man tilslutt taper) og likevel setter i gang mølla.
Eierskifteforsikringer og boligkjøperforsikringer fører til at flere reklamasjonssaker settes i gang, fordi "man er jo forsikret". Det synes jeg er trist. Det blir mer krangling og bryderi. Heldigvis greier Help, slik det ble nevnt, å hindre de fleste reklamasjonssakene fra å nå rettsvesenet.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Du nevner en liste med ting som kunne ha skjedd, men som ikke skjedde. ...
Ja, det jeg lister opp en rekke scenarier som alle var realistiske utfall da beslutningene om å ta saken videre til retten måtte tas. Heldigvis gikk det veien. Dog lå det ikke omkostninger i tilbudet vi fikk, så 30-40' i advokattimer og fagfolk dekket forsikringen.
Din argumentasjon forutsetter at man har kunnskap om at man vinner frem, med omkostninger, før saken er ferdig. Det hadde ikke vi.
Så i eksemplet du kom med, så ville det ikke ha vært noe annerledes uten boligkjøperforsikring, annet enn psykologisk støtte og et dyrt lån.
Vet du dette? Vet du at prosessrisiko på hundretusener ikke hadde påvirket vår avgjørelse om å gå videre? Vet du at motpart hadde gitt oss et like godt forlik om vi ikke hadde hatt samme "uendelige" resurser til å kjøre sak i rettsystemet som selger har?
Det kommer sterkt an på hva du hadde mulighet til å finne ut av før du kjøpte (inkludert hva som står i prospektet), og hva selger visste.
Problemer som står nevnt i prospektet kan du ikke klage på. Står det nevnt i prospektet at det er råte under vinduet, kan du ikke klage på at det er råte under vinduet.
Problemer som er åpenbare, som at et vindu er knust, kan du ikke klage på.
Problemer som det er lett å sjekke, for eksempel en lekkasje under kjøkkenbenken som du kunne funnet ved å åpne en skapdør, kan du ikke klage på.
Derimot så KAN du klage på det hvis det er store problemer som selger kjente til og som du ikke hadde noen praktisk mulighet til å oppdage før du kjøpte, for eksempel om selger nettopp har spikret opp smartpanel for å skjule at vegger er pill råtne.
Du KAN også klage hvis selger har holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger, for eksempel hvis selger har hatt en takstmann som sier at hytta må rives, og lar være å opplyse om dette i prospektet, eller lar være å fortelle at det er planlagt motorvei gjennom garderoben.
Det du klager på må totalt tilsvare et prisavslag som ligger over en grense på noen få prosent. (Jeg har hørt litt av hvert om akkurat hvor denne prosentgrensen går. Det er endel år siden jeg sjekket sist. Da var den "bestemt" ved rettspraksis).
Alt dette gjelder om ingen har noen boligkjøperforsikring eller boligselgerforsikring. Har en eller begge parter forsikring blir det jo selvsagt mer komplisert, siden det blir flere parter involvert og de vil ha ulike incentiver for å mene ting om saken.
Angående hvor lang tid det tar: Hvis selger setter seg på bakbeina må saken gjennom Forliksrådet, Tingretten og kanskje Lagmannsretten. Det kan ta over et år, med ventetider, ankefrister, prosessdokumenter og slikt. Hvis dere er oppfinnsomme og finner på nye ting å krangle om kan det ta flere år.
Skal du ha full oversikt over dette feltet er det ikke helt hensiktsmessig å finne ut av dette ved å stille spørsmål på et nettforum om hva som kan hende. Det finnes gode lærebøker innenfor feltet, og det finnes mye på nettet også.
Ville det vært noe annerledes uten boligkjøperforsikring? Kunne du ikke gått direkte til advokat som fra dag 1 ville håndtert all kommunikasjon, ordnet med befaring og takstmann, sendt varsel, stevning og slikt? Hovedeffekten av boligkjøperforsikring i dette tilfellet var vel mest psykologisk, pluss at dere slapp å betale utleggene etterhvert for så å få dem tilbake til slutt når dere vant rettssaken og fikk tilbake saksomkostningene. Så effekten av boligkjøperforsikring her var en klapp på skulderen og et dyrt lån... Kanskje noen synes at det er verdt såpass mange tusen, men det synes ikke jeg.
For det store flertallet som IKKE går til sak etter et kjøp, er det enda klarere at dette er penger rett ut av vinduet.
Synes dette oppsummerer det ganske bra.
Og gå til sak - krever MYE "psykologisk" arbeide og tid.
Tid som man kunne brukt på pusse opp istedet kjennes det som..
Utbredringskostnaden må ligge på ca. 5 % av kjøpesum for at "vesentlighetskravet" skal være oppfylt. Men det finnes eksempler på at utbedringskostnader lavere enn dette også har blitt ansett som en mangel.
Ja, det hadde vært anerledes.
Vi måtte vurdert:
- Orker vi å kjøre på med dette nå som det gått 11-12-13 måneder med blanke avslag?
- Kan vi ta risiko på våre omkostninger hvis vi ikke når frem ?(noen lapper til takstmann, og ca 15 advokattimer før stevning som innboforsikring ikke dekker, 30-40' til sammen)
- Vil vi oppnå et forlik som også inkluderer våre advokatutgifter hvis vi ikke havner i retten?
- Tør vi å ta saken til tingretten og risikere motpartens omkostninger på 100-150' hvis dem får gjennomslag for sitt "skambud"?
- Tør vi ta sjansen på at motpart ikke anker, slik at vi ikke lenger er dekket av noe som helst i lagmannsretten?
- Tør vi ta sjansen på at gambler på å presse oss inn rettsystemet når dem vet at vi tar den økonomiske risikoen selv?
Jeg er glad for at jeg ikke hørte på et råd som du gir da vi kjøpte.
Men hvis man vet at man har psykologiske krefter til å kjempe mot nei-folkene i eierskifteforsikringen i 1-2-3 år og økonomisk ryggrad til å legge noen hundre tusen i potten for evt. saksomkostninger så er jeg enig med deg. Vi hadde ikke hatt råd til å tape, så det hadde vært vanskelig for oss å gå videre med denne saken på egenhånd.
Det er "enkelt" hvis man kan anta at man får rett (forskjell på å få rett, og å ha rett). Men i Tingretten sitter det ofte to parter som begge mener dem har rett, men bare en av dem får det. Vet du at kommet til å bli deg? Da er du bedre enn ca 50% av dem som havner i en slik konflikt.
Så svaret er: Ja, veldig anerledes. Vi kunne oppnådd samme resultat, men med større risiko.
Er villaforsikringen din penger ut av vinduet for hvert eneste år huset ditt ikke brenner ned?
Vesentlighetskravet er formulert i § 3-9. Dvs, når hvis boligen er solgt "as is" og man likevel påberoper seg at eiendommen er vesentlig dårligere stand enn man har grunn til å regne med.
Hvis man har mangel etter § 3-7 eller § 3-8 er det ingen vesentlighetskrav.
Du nevner en liste med ting som kunne ha skjedd, men som ikke skjedde. Så i eksemplet du kom med, så ville det ikke ha vært noe annerledes uten boligkjøperforsikring, annet enn psykologisk støtte og et dyrt lån.
Så kan man selvsagt konstruere andre scenarioer slik du gjør nå. Og selvsagt går det an å finne tilfeller hvor det lønner seg med en slik forsikring, spesielt tilfeller der man har en dårlig sak (som man tilslutt taper) og likevel setter i gang mølla.
Eierskifteforsikringer og boligkjøperforsikringer fører til at flere reklamasjonssaker settes i gang, fordi "man er jo forsikret". Det synes jeg er trist. Det blir mer krangling og bryderi. Heldigvis greier Help, slik det ble nevnt, å hindre de fleste reklamasjonssakene fra å nå rettsvesenet.
Ja, det jeg lister opp en rekke scenarier som alle var realistiske utfall da beslutningene om å ta saken videre til retten måtte tas. Heldigvis gikk det veien. Dog lå det ikke omkostninger i tilbudet vi fikk, så 30-40' i advokattimer og fagfolk dekket forsikringen.
Din argumentasjon forutsetter at man har kunnskap om at man vinner frem, med omkostninger, før saken er ferdig. Det hadde ikke vi.
Vet du dette? Vet du at prosessrisiko på hundretusener ikke hadde påvirket vår avgjørelse om å gå videre? Vet du at motpart hadde gitt oss et like godt forlik om vi ikke hadde hatt samme "uendelige" resurser til å kjøre sak i rettsystemet som selger har?
Det visste ikke vi.