7,006
19
3
Bruker dere byggforsk/våtromsnormen?
967
Stavangerområdet
0
Til håndtverkere på forumet:
Hva er deres holdning til Byggforsk og våtromsnormen? Hvordan bruker dere det i jobben?
Det er et seriøst spørsmål. Grunnen til at jeg spør er fordi her i Rogaland får jeg inntrykk av at byggforsk ikke brukes like mye som basis for byggeskikk, slik som det gjør f.eks. i Sør-Trøndelag. Jeg er ingen ekspert på byggforsk, men jeg kommer tidvis over løsninger som ikke er anbefalt av byggforsk, f.eks. lufting på kaldt loft. Når jeg spør så får jeg svar "slik gjør vi det ikke her i distriktet". Jeg har bodd like mange år i Trondheim, og der virker det som de er mer kjent ved innholdet i byggforsk. Jeg undrer på hvorfor det er slik.
Hva er deres holdning til Byggforsk og våtromsnormen? Hvordan bruker dere det i jobben?
Det er et seriøst spørsmål. Grunnen til at jeg spør er fordi her i Rogaland får jeg inntrykk av at byggforsk ikke brukes like mye som basis for byggeskikk, slik som det gjør f.eks. i Sør-Trøndelag. Jeg er ingen ekspert på byggforsk, men jeg kommer tidvis over løsninger som ikke er anbefalt av byggforsk, f.eks. lufting på kaldt loft. Når jeg spør så får jeg svar "slik gjør vi det ikke her i distriktet". Jeg har bodd like mange år i Trondheim, og der virker det som de er mer kjent ved innholdet i byggforsk. Jeg undrer på hvorfor det er slik.
Byggforsk er et sett av preaksepterte løsninger. Fordelen med å bruke det er jo dermed at man slipper å dokumentere at den løsningen man velger er akseptabel. Man kan altså bruke mer tid på å produsere fremfor å dokumentere, noe som selvsagt gir seg utslag på bunnlinjen.
I praksis kan man prosjektere et oppdrag på relativt kort tid ved hjelp av Byggforsk, samtidig som alle løsningene er dokumentert godt. Dette er lønnsomt for både prosjekterende og kunden.
Når 3. parts kontrollen settes i verk vil vi som bruker Byggforsk overlevere en enkel prosjektering å kontrollere.
Når det er sagt så finnes det sikkert utallige andre løsninger som fungerer vel så bra. Ønsker man å bruke tid på å dokumentere og beregne de valg man gjør så er ikke det nødvendigvis feil.
Derimot tror jeg "slik gjør vi det her" henger igjen fra gamle metoder og skikker, dvs at man ikke dokumenterer, men gjør slik man alltid har gjort uten å vite om det egentlig er akseptabelt. Da er man på en sti som kan bli både lang og dyr...
Fullfører man et prosjekt etter byggforsks bestemmelser er dette langt mindre omfattende enn å gjennomføre alle sjekk ihht våtromsnorm, eksempelvis trykktesting av gulvetstetthet.
Ser at det er mange mindre aktører som benytter "slik gjør vi det her" - og disse bruker lett begreper som at vi forholder oss til våtromsnormen - men påser at det aldri kommer skriftlig i kontrakt (noe som også krever at firmaet er sertifisert for normen, hvilket et fåtall er).
Interessant. Jeg er akkurat i gang med å utarbeide kontraktene til en stor rehab-jobb jeg skal i gang med (2 bad, vaskerom, +++). Jeg ser at ingen av mine tilbydere (som er seriøse og velreonomerte) er godkjente FFV bedrifter. Jeg har hatt en dårlig erfaring med en oppussing av et bad en gang. Dette gjør at jeg har lyst å kreve at våtromsnormen skal følges ved å skrive det i kontrakten, men de kan de ikke siden de ikke er sertifisert?
For folk flest er fall i dusjssonen tilstrekkelig og så fremt gulvet ellers er plant med antydning til - vil vannsøl som naturlig kommer renne mot sluket. Bygges våtrommet etter FFV skal man ikke akseptere et slikt avvik - mens etter TEK10 er dette tilstrekkelig. Skriver du en kontrakt hvor det er krav om FFV, vil du kunne ende opp med våtrom som du siden vil irritere deg over
Både jeg og foretaket jeg driver er godkjent FFV-bedrift, men vi har enda ikke bygget bad bad kontraktsfestet ihht Våtromsnormen.
Våre kontrakter henviser utelukkende til NBI (Byggforsk) med preaksepterte løsninger som i alle tilfeller gir et resultat som gir et holdbart, tett baderom med lang levetid.
Finnes det noen enkel måte å spesifisere teknisk krav til bad som kan brukes i kontrakt? Fordi en av fordelene med å skrive "ihht. våtromsnormen" er at man slipper å skrive detaljerte tekniske spesifikasjoner i kontrakt. "Nytt bad" er ikke en god formulering desverre. Timberjack nevner NBI.
På jobb inngår vi aldri kontrakter uten å spesifisere en eller annen form for spesifikasjon, referanse, standard eller norm. Det er den eneste måten å sikre at begge parter er enige om hva som skal leveres på forhånd.
Det er faktisk fall mot sluk som var et av krangelpunktene på badet som jeg rehabiliterte sist. Der ble gulvet støpt med avretningsmasse/thermomasse og var helt i vater. Når det ble lagt på slukmansjett av neopren, med resultat av at det ble et lokalt motfall i sluket. Dette ble ikke oppdaget før badet var ferdig, og da samlet det seg pytter på gulvet. Murer ville ikke gjøre noe med det fordi "vi hadde dusjkabinett og varme i gulvet, så det ville tørke ut". Jeg hadde heller ikke sikret meg i kontrakten, så derfor ble det slik det ble.
Våtromsnormen som referansesamling er i seg selv ikke dårlig. Den er full av mangler og ufornuftige løsninger, men med erfaring og litt sunn fornuft kan man gjøre det beste ut av det. Men å si at man har bygget et våtrom etter våtromsnormen blir noe annet. Våtromsnormen bærer preg av å være laget av ingeniører til ingeniører.
Det som gjelder er referanser. Se gjerne etter fagbrev eller mesterbrev.
Dette stemmer 100%. Og det er som regel de dårligste håndverkerne som er raskest ute og tar kurs.
I Bergen har ivertfall alle som vil kunne tatt kurset, dette pga pengegriske kursledere som er totalt udugelige i arbeidslivet.
Forslag her - badet skal bygges opp og overleveres slik at det tilfredstiller kriteriene nevnt i Byggforskserien Byggforvaltning 727.817 - Tilstandsanalyse av våtrom Tilstandsregistrering nivå 1.
Aktuel publikasjon heftes ved kontrakten.
Du må uansett spesifisere hvilke materialer som skal benyttes og at disse skal være kompatible med hverande. I det badet er ferdig, skal du ha et sett med FDV dokumentasjon på installert materiale. Det være seg
1) Rørsystem og VVS
2) Elektrisk - les samsvarserklæring
3) Membran, ev våtromsplater med videre
Til plt 3: Har selv hatt "håndverkere" som spesifiserte oppbygging vhj av Litexplater - men gikk på Right Priced Tiles og kjøpte billigste sort, for å sprare penger. Forbrukerrettslig har de da sagt at de skal reparere "bilen" med orginaldeler og springer på Biltema og kjøper erstatninger. Resultat, saftig reduksjon i pris.
Jeg er helt enig.
Min erfaring er at det er de værste tullingene som har tatt kurset. Når de er ferdige har jeg ikke sett ett bad seom er 100% etter normen. Det er et kontraktsbrudd hvis det er avtalt at normen skal følges. Man må huske at løsningene i normen er tett knyttet til ffveierne. Meget inhabilt. Byggforsk er noe bedre, men det er løsninger der jeg har reagert på også.
Kanskje derfor jeg tiltrekkes den.... :P
Spøk til side, som sagt er ikke våtromsnormen Nirvana for meg. Men jeg leter etter en enkel beskrivelse, kvalitet, overenstemmelse av jobben som skal gjøres. Blir det gjort, bryr jeg meg ikke om norm eller ikke. Men hvordan kan jeg som forbuker sikre kvaliteten?
Derfor skriver vi ingeniører detaljerte spesifikasjoner, slik at når vi ber om en blå firkanta boks, så får vi det og ikke en rosa rund en... Det hørest kanskje banalt ut, men jeg har all erfaring både privat og profesjonelt at slike misforståelser skjer. Produktet blir ikke bedre enn spesifikasjonen heter det.
Da må du nok dessverre gjøre det selv.
Som ingeniør skriver man og tegner en hel masse papirer. Papirene kvalitetssikres. Alt blir knallbra på papiret. Problemet kommer når man er i felten. Da er det håndtverk. Ting blir ikke gjort etter papiret. Dette er vel argumentet (fagforeningen gir) for at ingeniører ikke får koble strøm.
a) Hvordan kan du påstå at ufaglærte har sertifikat, når et av de absolutte kravene er at man har fagbrev innen faget man tar sertifiseringen innen?
b) Hvilke mangler og ufornuftige løsninger er det du tenker på?
Har a-modul og c-modul, og har en 120% stilling som har med med vannskader å gjøre. Benytter meg av løsninger som er skissert i bvn opptil flere ganger i uken, og har fortsatt til gode å ikke finne svar på det jeg ikke veit.....
For å ta en annen observasjon: Det virker ikke som det vanlig at forbrukere/oppdragsgivere krever kontrakt her i Rogaland/Nord-Jæren. Jeg har ikke møtt noen håndtverkere som har sagt nei til det, men jeg møter spørring og undring når jeg sier at jeg skal ha det. Byggmester sier at han pleier å kjøre en befaring, gi et tilbud/kalkyle og så forholde seg til det +-15%. "Ingen" andre kjører kontrakt sies det.