Det er vel ikke mange land hvor en by med Oslos størrelse regnes som storby. De fleste utlendinger ser vel på Oslo som litt provinsiell. Smaken er som baken, delt i to. Selv synes jeg det er optimalt å bo i nærheten av Oslo, men samtidig kunne bo i enebolig. Andre synes en leilighet mitt i byen er det eneste mulige. Vi får glede oss over at det er fritt valg hvor en vil bosette seg.
Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg nok bodd i en større by, men med barn (både små barn og tenåringer) så setter jeg veldig pris på tryggheten på landet. Og, ikke minst plassen.
Trygt i forhold til kriminalitet osv, bilulykker osv vil jeg tro at det er flere av i bygdene.
Sønnen min er veldig opptatt av ting som snøfres, gresklippertraktor og mopeder. Her er det fint å øvelseskjøre osv. Det hadde jeg sett på som utrolig slitsom i byen. Han kan også fint ta seg en tur opp i skogen alene med mobeden.
Jeg har bodd i noen byer (Lillehammer, Hamar og York) og har trivdes utrolig godt, men det er veldig dyrt og stressende.
Ang bygdedyret så er jeg mer eller mindre overbevist om at dette er en foreldet term, som ofte brukes av mennesker som har lyst på noe å klage over. Jeg har bodd i veldig mange små bygder på øst og vestlandet, og har aldri sett noe til dette.
Det er vel ikke mange land hvor en by med Oslos størrelse regnes som storby. De fleste utlendinger ser vel på Oslo som litt provinsiell. Smaken er som baken, delt i to. Selv synes jeg det er optimalt å bo i nærheten av Oslo, men samtidig kunne bo i enebolig. Andre synes en leilighet mitt i byen er det eneste mulige. Vi får glede oss over at det er fritt valg hvor en vil bosette seg.
Jeg kan nyansere innlegget mitt. De norske byene er selvsagt småbyer i forhold til store utenlandske byer. Men siden vi bor i Norge så oppfattet jeg det slik at det var norske byer og tettsteder vi snakker om og jeg oppfatter det slik at vi har tre store byer, Oslo, Bergen og Trondheim, samt en rekke mindre byer. Så når jeg bruker ordet storby så er det altså de tre byene omtalt over jeg mener.
For ikke lenge siden så gikk det en dokumentar om narkotikaproblemene i Hedmark, og da i området Hamar/Kongsvinger, det er som kjent stor arbeidsledighet og store narkotikaproblemer i dette området. Det er vel ikke et slikt nærområde man ønsker at barn skal vokse opp i.
Men det er et høyt kostnadsnivå i Oslo og mange har ikke ressurser til å etablere seg der, og det kombinert med inngrodd aversjon mot sossene i Oslo er noe av innsigelsene. Men Oslo er stort og det er fullt mulig å kjøper leiligheter til 3 mill/80 kvm i Oslo sentrum, som ligger i meget stille gater. Litt utenfor sentrum finner man også rimelige eneboliger med hage, hvor pendlervei til Oslo er kort og man kan nyte godt av Oslolønninger men samtidig få et rimeligere bosted enn hva det koster på Gimle.
Jeg ser på Asker og Bærum også mer eller mindre som Oslo, men her er det betydelig mer landlig, men prisleiet er høyt, og det er ikke unaturlig å betale mellom 3 og 10 mill for ett mål tomt. Men når man selger et hus i dette området får man også igjen for en BETYDELIG større prisstigning per år enn hva man får for en bolig usentralt i Finnmark, Oppland, Hedmark og Østfold. Det burde bety mye for prisbevisste forumdeltakere.
Det var ikke en kritikk av din beskrivelse, mer for å sette det litt i perspektiv. Selvfølgelig er Oslo en stor by i norsk målestokk, men liten i internasjonal sammenheng. Man må velge om man vil bo sentral og trangt eller usentralt og med bedre plass. Imidlertid er det et problem at ungdom som er oppvokst i Oslo Vest og Bærum ikke har råd til å kjøpe bolig i området de er vokst opp. Noen adresser er blitt veldig prestisjefylt med dertil høye priser noe som presser ut folk med normale inntekter.
Det er jo vi normale mennesker som skaper etterspørsel som medfører at noen adresser blir dyre og at oppussingsobjekter har høyere pris enn hva ferdige hus/leiligheter har.
Jeg vil fokusere litt på oppfattelsen av Oslo/Bærum, siden det kan synes som om at alle ikke-Osloborgere tror at ALLE i Oslo bor i blokk og rekkehus, og midt i sentrum.
Det finnes leiligheter og blokker i Oslo sentrum hvor det vokser opp harmoniske barn. Folk som har hund går flere ganger tur med dem i Oslos parker, eller tar med seg hunden(e) i av markene som er 1600 kvadratkilometer stor, og hvor man ikke trenger å gå i kø, som enkelte hevder.
I indre by er boligbebyggelsen overveiende bygårder og blokker med mer enn 3 etasjer. Antall eneboliger var 2782. I ytre by utgjorde bygårder og blokker noe over halvparten, mens eneboliger, rekkehus og vertikaltdelte boliger utgjorde noe over en tredel av alle boliger.
Bebyggelsen er preget av leiegårder og forretningsgårder i kvartaler i indre by, mens drabantbyer, villaområder og næringsområder med frittliggende bygninger er det dominerende i ytre by.
Det er med andre ord eneboliger i alle prisklasser og for de fleste økonomier i Oslodistriktet.
For ikke lenge siden så gikk det en dokumentar om narkotikaproblemene i Hedmark, og da i området Hamar/Kongsvinger, det er som kjent stor arbeidsledighet og store narkotikaproblemer i dette området. Det er vel ikke et slikt nærområde man ønsker at barn skal vokse opp i.
Hvor har du det fra? Hamar har ca 2,9% arbeidsledige.
Syntes storby er helt greit, men superdeilig å komme hjem for å nyte stillheten. Her jeg bor har nok narkotika problematikken økt mye de siste årene, da det for ca 10 år siden var nermest et fremmedord. Men det er som regel innflyttere som drar det med seg, og noen lurer det på ungene. Men her passer ungene på hverandre, og da er bygdedyret veldig bra å ha Så hovedsaklig er de narkomane litt for seg selv, og ikke en del av samfunnet forøvrig. Ble foresten kjent med en som var ferdig med avrusningsprogram. Men begynte desverre på`n igjen Vi i venne gjengen og han, hadde en avtale på at idet han skulle starte avrusningsprogrammet igjen, sto vi der med åpne armer. Mens når han var på kjøret, kjente vi ikke hverandre. Det gav han motivasjon tre ganger, men desverre tok han overdose til slutt. Han var en flott gutt, og vi unnet han virkelig å lykkes i livet. Slike ting kan man gjøre på bygda, men det går på å gi og ta.
For ikke lenge siden så gikk det en dokumentar om narkotikaproblemene i Hedmark, og da i området Hamar/Kongsvinger, det er som kjent stor arbeidsledighet og store narkotikaproblemer i dette området. Det er vel ikke et slikt nærområde man ønsker at barn skal vokse opp i.
Hvor har du det fra? Hamar har ca 2,9% arbeidsledige.
Det er sikkert korrekt det du skriver, men uansett er de områdene jeg beskriver lavkonjunkturområder. Og om det er noe bedre å la barn vokse opp der enn i enebolig i Oslo tror jeg ikke.
I Oslo er det iallefall jobber å få, mens det i det omtalte området ikke startes nye og større bedrifter så veldig ofte, selv om det selvsagt finnes NOEN hjørnestensbedrifter i området.
Trygt i forhold til kriminalitet osv, bilulykker osv vil jeg tro at det er flere av i bygdene.
Sønnen min er veldig opptatt av ting som snøfres, gresklippertraktor og mopeder. Her er det fint å øvelseskjøre osv. Det hadde jeg sett på som utrolig slitsom i byen. Han kan også fint ta seg en tur opp i skogen alene med mobeden.
Jeg har bodd i noen byer (Lillehammer, Hamar og York) og har trivdes utrolig godt, men det er veldig dyrt og stressende.
Ang bygdedyret så er jeg mer eller mindre overbevist om at dette er en foreldet term, som ofte brukes av mennesker som har lyst på noe å klage over. Jeg har bodd i veldig mange små bygder på øst og vestlandet, og har aldri sett noe til dette.
Men, dette er jo opp til hver enkelt:)
Jeg kan nyansere innlegget mitt. De norske byene er selvsagt småbyer i forhold til store utenlandske byer. Men siden vi bor i Norge så oppfattet jeg det slik at det var norske byer og tettsteder vi snakker om og jeg oppfatter det slik at vi har tre store byer, Oslo, Bergen og Trondheim, samt en rekke mindre byer. Så når jeg bruker ordet storby så er det altså de tre byene omtalt over jeg mener.
For ikke lenge siden så gikk det en dokumentar om narkotikaproblemene i Hedmark, og da i området Hamar/Kongsvinger, det er som kjent stor arbeidsledighet og store narkotikaproblemer i dette området. Det er vel ikke et slikt nærområde man ønsker at barn skal vokse opp i.
Men det er et høyt kostnadsnivå i Oslo og mange har ikke ressurser til å etablere seg der, og det kombinert med inngrodd aversjon mot sossene i Oslo er noe av innsigelsene. Men Oslo er stort og det er fullt mulig å kjøper leiligheter til 3 mill/80 kvm i Oslo sentrum, som ligger i meget stille gater. Litt utenfor sentrum finner man også rimelige eneboliger med hage, hvor pendlervei til Oslo er kort og man kan nyte godt av Oslolønninger men samtidig få et rimeligere bosted enn hva det koster på Gimle.
Jeg ser på Asker og Bærum også mer eller mindre som Oslo, men her er det betydelig mer landlig, men prisleiet er høyt, og det er ikke unaturlig å betale mellom 3 og 10 mill for ett mål tomt. Men når man selger et hus i dette området får man også igjen for en BETYDELIG større prisstigning per år enn hva man får for en bolig usentralt i Finnmark, Oppland, Hedmark og Østfold. Det burde bety mye for prisbevisste forumdeltakere.
Jeg vil fokusere litt på oppfattelsen av Oslo/Bærum, siden det kan synes som om at alle ikke-Osloborgere tror at ALLE i Oslo bor i blokk og rekkehus, og midt i sentrum.
Det finnes leiligheter og blokker i Oslo sentrum hvor det vokser opp harmoniske barn. Folk som har hund går flere ganger tur med dem i Oslos parker, eller tar med seg hunden(e) i av markene som er 1600 kvadratkilometer stor, og hvor man ikke trenger å gå i kø, som enkelte hevder.
I indre by er boligbebyggelsen overveiende bygårder og blokker med mer enn 3 etasjer. Antall eneboliger var 2782. I ytre by utgjorde bygårder og blokker noe over halvparten, mens eneboliger, rekkehus og vertikaltdelte boliger utgjorde noe over en tredel av alle boliger.
Bebyggelsen er preget av leiegårder og forretningsgårder i kvartaler i indre by, mens drabantbyer, villaområder og næringsområder med frittliggende bygninger er det dominerende i ytre by.
Det er med andre ord eneboliger i alle prisklasser og for de fleste økonomier i Oslodistriktet.
Hvor har du det fra? Hamar har ca 2,9% arbeidsledige.
http://www.aftenposten.no/jobb/article3751013.ece :-\
Det er sikkert korrekt det du skriver, men uansett er de områdene jeg beskriver lavkonjunkturområder. Og om det er noe bedre å la barn vokse opp der enn i enebolig i Oslo tror jeg ikke.
I Oslo er det iallefall jobber å få, mens det i det omtalte området ikke startes nye og større bedrifter så veldig ofte, selv om det selvsagt finnes NOEN hjørnestensbedrifter i området.
Ja, da er han plutselig for å desentralisere. ;D