Huset mitt vil sansynligvis aldri stige i verdi. Det gir eg blaffen i, eg betalar gjerne mangfoldige millionar i tapt verdistigning for god livskvalitet på landet. Når eg vandrar heden har eg ikkje bruk for pengane likevel.
Fordelene med å bo i bygd: Trenger ikke bil, har vanlige butikker (opp til elektroforretning), legevakt og denslags (viktig når det er baby i hus) samt barnehage og skole innen gangavstand. Disse fordelene har en jo i by og, men her er det stille på natta. Når jeg bodde i by (sentrum) ble jeg fryktelig lei av trafikkstøy hele døgnet.
Skal jeg til en by med IKEA og denslags må jeg kjøre en time, det er ikke noe stress. Eneste ulempen med å bo her er å komme seg til flyplass til rare tider med offentlig transport, men en kan jo ikke få alt Anonymitet er jo borte på en liten plass, er ikke sikker på om dette er bra eller dårlig.
Skal jeg bo i by må jeg bo midt i sentrum, ellers ser jeg ingen vits med det. Dette har jo en klar sammenheng med at jeg jobber turnus og står veldig fritt til velge bosted.
Har nok ikke samme verdiøkning som i Oslo, men det gir jeg faen i da jeg ikke har planer om å selge ;)
Bor og jobber du i Oslo så trenger du heller ikke bil, det er god offentlig kommunikasjon, sykehus og legevakt 24 timer i døgnet, det finnes en del barnehager i Oslo også og her jeg bor er det HELT STILLE om natten. Jeg kjenner både naboen min og MANGE, siden vi ofte har hagefester. Det er selvsagt ditt valg at du MÅ bo i sentrum og ikke kan bo litt utenfor sentrum hvor det er både mer natur og stille og trygt for barn.
Jeg verdsetter å ha kort vei til Oslofjorden, Aker Brygge, gode skoler, høyskoler og et utrolig fint nærmiljø med flotte naboer, alle typer spesialforretninger og annen type forretninger, det urbane og muligheten til å kjøpe en lime eller 5 klokken 02 en lørdags natt når selskapet er tomme for det.
Det er helt uproblematisk å komme seg på jobb med bil eller offentlig kommunikasjon, og det er ikke nødvendig alltid å kjøre i rushriden. Det er hyggelig med teater, kino, (opera, ikke for meg), folk, fargerikt fellesskap, utvikling, storbyliv, nye restauranter og puber, og MYE MYE mer som kun en storby kan by på.
har de siste 16 årene bodd og eid/leid hus i 6 byer (Oslo, Trheim, kr sund, Elverum, Kongsberg og Lillehammer). Har i samme periode kun bodd på landet (mindre tettsted og knapt nok det) 2 steder.
Når jeg var ung og ungeløs er mitt førstevalg helt klart by, men med kids og alt det som følger med der, så er valget definitivt mindre tettsted eller landet om man vil og da gjerne et par timers kjøring til nærmeste storby/bysamfunn.
Har bosatt meg på "stedet Gud glemte" og stortrives. Men har helt klart planer om å flytte tilbake til by når kidsa er store, har egne barn og er veletablerte. Da kan jo vi slippe hushold, bo nært alle fasiliteter. Samt at kidsa kommer på besøk når de vil ha storbyferie...hehe.
Hva som er best og hva som er det gode liv for meg, har tydeligvis vært avhengig av min/vår livssituasjon. Som dere skjønner så har jeg flytta MYE pga jobb og har trivdes på alle plasser.
Trivsel sitter mye i hodet og innstilling er nå min mening.
En venninne av oss flytta på landet (altså 30 min kjøring utenfor Oslo på E-6....) i en alder av 36 år og gikk inn i en dyp depresjon pga ensomhet og øde. Hun hadde ikke lengre butikkene og kafeer etc rett i nærheten. Dessuten måtte hun jo hilse på naboene og bli kjent med de. Noe som var utenkelig i blokken hun bodde tidligere..haha.
Men som sagt, hun blei deprimert av det, hun hadde jo aldri bodd noen andre steder enn i byen før. Gikk vel ca 1 år før hun kom over det og så hvor godt hennes barn hadde av å bo på "landet". Hun kunne jo slippe de ut av huset uten at hun var konstant redd for trafikk, sprøyter, "stygge menn" osv....
I dag 3 år etter utvandringen til landet (altså 30 min kjøring utenfor Oslo) har hun, mannen og ungene et velfungerende liv hvor det å hilse på naboen og delta i et større nabofelleskap hvor man hjelper hverandre er en naturlig ting...hehehe.
Huset mitt vil sansynligvis aldri stige i verdi. Det gir eg blaffen i, eg betalar gjerne mangfoldige millionar i tapt verdistigning for god livskvalitet på landet. Når eg vandrar heden har eg ikkje bruk for pengane likevel.
Huset mitt vil sansynligvis aldri stige i verdi. Det gir eg blaffen i, eg betalar gjerne mangfoldige millionar i tapt verdistigning for god livskvalitet på landet. Når eg vandrar heden har eg ikkje bruk for pengane likevel.
Hvordan har du bedre livskvalitet en meg?
Som sagt er dette individuelt, eg får hetta av å vøre i en by (15-20.000 innb. og oppover Det virkar som du er smitta av samme basillen som Aasg, du gjentar deg sjlv til det uendelige, skjønnar du ikkje at det enkelte som heller vil sitte heime på altanen og nyte heimedyrka jordbær, isteden for å sitte på aker brygge?
Fordelene med å bo i bygd: Trenger ikke bil, har vanlige butikker (opp til elektroforretning), legevakt og denslags (viktig når det er baby i hus) samt barnehage og skole innen gangavstand. Disse fordelene har en jo i by og, men her er det stille på natta. Når jeg bodde i by (sentrum) ble jeg fryktelig lei av trafikkstøy hele døgnet.
Skal jeg til en by med IKEA og denslags må jeg kjøre en time, det er ikke noe stress. Eneste ulempen med å bo her er å komme seg til flyplass til rare tider med offentlig transport, men en kan jo ikke få alt Anonymitet er jo borte på en liten plass, er ikke sikker på om dette er bra eller dårlig.
Skal jeg bo i by må jeg bo midt i sentrum, ellers ser jeg ingen vits med det. Dette har jo en klar sammenheng med at jeg jobber turnus og står veldig fritt til velge bosted.
Har nok ikke samme verdiøkning som i Oslo, men det gir jeg faen i da jeg ikke har planer om å selge ;)
Bor og jobber du i Oslo så trenger du heller ikke bil, det er god offentlig kommunikasjon, sykehus og legevakt 24 timer i døgnet, det finnes en del barnehager i Oslo også og her jeg bor er det HELT STILLE om natten. Jeg kjenner både naboen min og MANGE, siden vi ofte har hagefester. Det er selvsagt ditt valg at du MÅ bo i sentrum og ikke kan bo litt utenfor sentrum hvor det er både mer natur og stille og trygt for barn.
Jeg verdsetter å ha kort vei til Oslofjorden, Aker Brygge, gode skoler, høyskoler og et utrolig fint nærmiljø med flotte naboer, alle typer spesialforretninger og annen type forretninger, det urbane og muligheten til å kjøpe en lime eller 5 klokken 02 en lørdags natt når selskapet er tomme for det.
Det er helt uproblematisk å komme seg på jobb med bil eller offentlig kommunikasjon, og det er ikke nødvendig alltid å kjøre i rushriden. Det er hyggelig med teater, kino, (opera, ikke for meg), folk, fargerikt fellesskap, utvikling, storbyliv, nye restauranter og puber, og MYE MYE mer som kun en storby kan by på.
Jo, kom på noe jeg savner her: Spesialbutikker for mat, les innvandrerbutikker. Ellers kommer jeg ikke på noe. Men, jeg ville nok ikke sagt det samme skulle jeg flyttet til en bygd hvor jeg ikke har noe kontaktnett og forbindelser fra før.
Natur og stille og barnevennlig er det her, mer enn fx Lørenskog eller Drotningsvik.
Men, vi har alle våre behov og lyster. Jeg trenger ikke lime midt på natten, kino og opera interesserer meg bare sånn passe. Og du har sikkert ikke sans for avfyring av hjemmelagede raketter :)
Og lokale forhold som du sier (naboskap, nærmiljø) har nok mye mer å si for trivsel enn om du bor i by eller bygd.
Jeg sitter på terrassen her i Oslo jeg jeg, uten en lyd annet enn fra sjøen, spiser ikke jordbær, men det har jeg i hagen sammen med plommer, rips, bringebær og stikkelsbær. Har på peisen for hyggen, har macen på fanget og nyter en deilig sommerkveld.
Mao så kan vi begge nyte det samme, både i Oslo og der du bor.
Men i morgen klokken 13 skal jeg ta en pils på Aker Brygge, i rosa skjorte. ;D
hvorfor gjøre det vanskelig når man kan gjøre det lett.
20 års erfaring.samme bedrift siden 1998.
JM Entreprenør jobber jeg
Det gir eg blaffen i, eg betalar gjerne mangfoldige millionar i tapt verdistigning for god livskvalitet på landet.
Når eg vandrar heden har eg ikkje bruk for pengane likevel.
Bor og jobber du i Oslo så trenger du heller ikke bil, det er god offentlig kommunikasjon, sykehus og legevakt 24 timer i døgnet, det finnes en del barnehager i Oslo også og her jeg bor er det HELT STILLE om natten. Jeg kjenner både naboen min og MANGE, siden vi ofte har hagefester.
Det er selvsagt ditt valg at du MÅ bo i sentrum og ikke kan bo litt utenfor sentrum hvor det er både mer natur og stille og trygt for barn.
Jeg verdsetter å ha kort vei til Oslofjorden, Aker Brygge, gode skoler, høyskoler og et utrolig fint nærmiljø med flotte naboer, alle typer spesialforretninger og annen type forretninger, det urbane og muligheten til å kjøpe en lime eller 5 klokken 02 en lørdags natt når selskapet er tomme for det.
Det er helt uproblematisk å komme seg på jobb med bil eller offentlig kommunikasjon, og det er ikke nødvendig alltid å kjøre i rushriden. Det er hyggelig med teater, kino, (opera, ikke for meg), folk, fargerikt fellesskap, utvikling, storbyliv, nye restauranter og puber, og MYE MYE mer som kun en storby kan by på.
Hva er problemet da?
Når jeg var ung og ungeløs er mitt førstevalg helt klart by, men med kids og alt det som følger med der, så er valget definitivt mindre tettsted eller landet om man vil og da gjerne et par timers kjøring til nærmeste storby/bysamfunn.
Har bosatt meg på "stedet Gud glemte" og stortrives. Men har helt klart planer om å flytte tilbake til by når kidsa er store, har egne barn og er veletablerte. Da kan jo vi slippe hushold, bo nært alle fasiliteter. Samt at kidsa kommer på besøk når de vil ha storbyferie...hehe.
Hva som er best og hva som er det gode liv for meg, har tydeligvis vært avhengig av min/vår livssituasjon. Som dere skjønner så har jeg flytta MYE pga jobb og har trivdes på alle plasser.
Trivsel sitter mye i hodet og innstilling er nå min mening.
En venninne av oss flytta på landet (altså 30 min kjøring utenfor Oslo på E-6....) i en alder av 36 år og gikk inn i en dyp depresjon pga ensomhet og øde. Hun hadde ikke lengre butikkene og kafeer etc rett i nærheten. Dessuten måtte hun jo hilse på naboene og bli kjent med de. Noe som var utenkelig i blokken hun bodde tidligere..haha.
Men som sagt, hun blei deprimert av det, hun hadde jo aldri bodd noen andre steder enn i byen før. Gikk vel ca 1 år før hun kom over det og så hvor godt hennes barn hadde av å bo på "landet". Hun kunne jo slippe de ut av huset uten at hun var konstant redd for trafikk, sprøyter, "stygge menn" osv....
I dag 3 år etter utvandringen til landet (altså 30 min kjøring utenfor Oslo) har hun, mannen og ungene et velfungerende liv hvor det å hilse på naboen og delta i et større nabofelleskap hvor man hjelper hverandre er en naturlig ting...hehehe.
Lekehusbloggen min
Terassebyggebloggen
260m2 bta trehus etter TEK07, Thermia Optimum G2 8kw i serie med 200ltr OZO Super. 180m energihull. Roth vannbåren varme.
Hvordan har du bedre livskvalitet en meg?
Som sagt er dette individuelt, eg får hetta av å vøre i en by (15-20.000 innb. og oppover
Det virkar som du er smitta av samme basillen som Aasg, du gjentar deg sjlv til det uendelige,
skjønnar du ikkje at det enkelte som heller vil sitte heime på altanen og nyte heimedyrka jordbær, isteden for å sitte på aker brygge?
Jo, kom på noe jeg savner her: Spesialbutikker for mat, les innvandrerbutikker. Ellers kommer jeg ikke på noe. Men, jeg ville nok ikke sagt det samme skulle jeg flyttet til en bygd hvor jeg ikke har noe kontaktnett og forbindelser fra før.
Natur og stille og barnevennlig er det her, mer enn fx Lørenskog eller Drotningsvik.
Men, vi har alle våre behov og lyster. Jeg trenger ikke lime midt på natten, kino og opera interesserer meg bare sånn passe. Og du har sikkert ikke sans for avfyring av hjemmelagede raketter :)
Og lokale forhold som du sier (naboskap, nærmiljø) har nok mye mer å si for trivsel enn om du bor i by eller bygd.
Jeg sitter på terrassen her i Oslo jeg jeg, uten en lyd annet enn fra sjøen, spiser ikke jordbær, men det har jeg i hagen sammen med plommer, rips, bringebær og stikkelsbær. Har på peisen for hyggen, har macen på fanget og nyter en deilig sommerkveld.
Mao så kan vi begge nyte det samme, både i Oslo og der du bor.
Men i morgen klokken 13 skal jeg ta en pils på Aker Brygge, i rosa skjorte. ;D
Men det har eg og (og mange andre her inne)
Det synst eg at du skal akseptere.