Vill tro det er fordi stort sett alle jobber der, det er jo ikke til å slå under en stol att oslo har mange arbeidsplasser, også jeg hadd flyttet dit hvis jeg hadde fått en bra jobb der, men enn så lenge har jeg god jobb utenfor:-) Og når det kommer til fritidsaktiviteter:-P bob og akebane, 3 alpinanlegg innen 15 km, store idretshaller (Lillehammer), Familiepark, mm, så jeg har mere enn nok:P
Ja, bare se på den dumme tittelen du har og den ovenfra og ned profilen du har. Jeg er best, jeg alene vite hører til Oslo-folk. Takke meg til bergensere !
Den største feilen vi gjør er å anse alle fra Oslo som en homogen gruppe, alle fra Byen som homogene gruppe, alle fra landsbygda som en gruppe etc.
Jeg har bodd i flere byer som Oslo, Trondheim har bodd utenlands, meldt utflytting, og bodd i byer vesentlig større enn de norske. Jeg har bodd på små steder i Norge hvor alle kjenner alle og mer til.
Hva gjør det meg til? En byboer, en småstedsboer? Og må jeg absolutt rangere de ulike stedene? Jeg liker Oslo for enkelte ting men andre steder for noe annet. Jeg liker en bolig for en ting, en annen for noe annet.
Det gode liv er en sammensatt tilværelse, den er litt av alle de tingene vi setter pris på. Så er det istor grad tilfeldigheter i livene våre som gjør at vi ender opp som bergensere, totninger eller møringer, søring eller noe annet. Poenget er å søke gleden der vi finner den, finne gleden der vi er. Det tror jeg er det gode liv.
Den største feilen vi gjør er å anse alle fra Oslo som en homogen gruppe, alle fra Byen som homogene gruppe, alle fra landsbygda som en gruppe etc.
Dette er interessant, og en veldig elementær psykologisk effekt: Gruppetilhørighet. Effekten er påvist i en rekke eksperimenter, men man diskuterer vel fortsatt hvorfor det er slik. Noen mener det er en mekanisme for å forenkle verden. Vi har et behov for å forstå verden rundt oss (og menneskene i den), men det blir umulig å ha samme detaljoppfatning om alle. Derfor forenkler vi verden ved å dele den inn i grupper: Vi prøver å finne fellesnevnere og identifiserer oss med andre mennesker - og ser deretter på disse som individer. De andre, som faller utenfor gruppen, ser vi på som en stor masse. Vips, verden er enklere - vi trenger bare bry oss med detaljer om et lite utvalg av alle mennesker vi har kjennskap til.
Dette er forøvrig også den psykologiske mekanismen bak rasisme...
Det artige er at gruppetilhørighet kan endre adferd (i markedsføring brukes denne effekten hyppig, der vil adferd være synonymt med "å kjøpe et gitt produkt"). Man oppfører seg slik man forestiller seg at andre individer i gruppen man identifiserer seg med oppfører seg. Legg merke til hvor mange reklamer som (mer eller mindre skjult) forsøker å skape et bilde av en gruppe du gjerne vil tilhøre (pene, lykkelige mennesker som lever et perfekt liv - fordi de kjøpte Produktet! Vil du tilhøre gruppen? Kjøp Produktet!
En annen artig effekt er at gruppetilhørighet blir markert sterkere gitt et par faktorer, der en av faktorene er angrep utenfra. Når noen angriper en gruppering (verdiene som definerer en gruppering) blir tilhørigheten sterkere. Eksempel: Jeg er ingen fan av støyende buekorps selv om jeg er bergenser. Men dersom en østlending kommer og forteller meg at buekorps er noe tull, ender jeg fort opp med å forsvare buekorps. Etter en slik diskusjon syntes jeg i en periode etterpå at buekorps egentlig ikke er så ille, det er en flott tradisjon, det definerer Bergen, osv osv... Gruppetilhørigheten min til Bergen er styrket som følge av "angrepet" utenfra, og buekorps er en sentral del av Bergen - ergo sympatiserer jeg plutselig med buekorps!
Så kan man jo lure litt på hva som skjer ved gjentatte eksterne angrep på mennesker som tilhører en spesifikk religion. Selv om gruppetilhørigheten er svak opprinnelig, vil eksterne angrep på verdier i f.eks. en religion styrke tilhørigheten - og den tilhørende forventede adferden (som i sin ytterste konsekvens leder til ekstremisme, selvsagt). Det var f.eks. denne effekten som gjorde at et omtrent samlet tysk folk gikk i krig for nazismen, selv om de aller færreste nok identifiserte seg med de ekstreme deler av nazismen.
Denne tråden er i seg selv et lite studie på denne effekten. Overskriften tvinger leseren til å identifisere seg med en (av to) grupper umiddelbart og så går diskusjonen. Etter hvert oppstår det andre grupperinger (Oslo vs ikke-Oslo er jo en gjenganger). Som bergenser identifiserer jeg meg plutselig med han fra Haugesund eller Trondheim!
Den øvre delen av innlegget er veldig inspirert av de ideene som Luhmann kommer med. Behovet for forenkling for å kunne forholde seg til omgivelsene. I følge Luhmann handler alt om forenkling slik at vi kan takle det.
Lenger nede er det mer Weber sine tanker, litt slik Simmel tolker det og noe av det amerikanskinspirerte systemteoretiske ledelsesfilosofiiske som Parson "misstolker" Weber for å få det til å passe til sine teorier.
Litt artig at du hele veien henger det på det psykologiske. Det er egentlig innenfor sosiologien det hører hjemme. Psykologene er spesialister på det som skjer i en pesons hjerne, men sosiologene er spesialistene på samspillet i såvel dyadene som triadene selv om psykologene gjerne ønsker å "eie" kunnskapen på det feltet.
Men jeg er ikke uenig med deg, absolutt ikke. Det er et spennende innlegg og jeg tror vi kunne hatt noen særdeles spennende diskusjoner .
Sosiologi er vel psykologi i flertall? Absolutt et interessant tema ja. På samme måte som mitt eget fagfelt (geologi) er psykologi en relativt umoden vitenskap, og det er fortsatt mye som er vist eller indikert eksperimentelt men ikke fullt ut forstått.
Jeg syntes dette er interessant ift markedsføring (forbrukerpsykologi) (som også sklir over i sosiologi). De samme mekanismene som får deg til å kjøpe et gitt produkt uten å forstå at du gjorde det pga reklamen du så for 14 dager siden spiller en rolle i diskusjoner om husbygging (og mer eller mindre relaterte temaer).
Hva er det som gjør at folk nesten automatisk blir aggressive når Oslo blir nevnt?
Slik jeg oppfatter det er det vel ikke mange som opplever så mye annet enn Oslo sentrum, og derfor ikke har mye erfaring med andre deler av Oslo.
Jeg opplever det også slik at en Osloborger mer eller mindre automatisk blir oppfattet som blærete og snobbete. Hvorfor?
Jeg har ikke noe imot at folk ikke liker Oslo og ikke vil bo her, men at man kategorisk misliker Oslo uten for mye kunnskap om Oslo synes jeg er interessant som fenomen.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Det er stor forskjell på de ulike delene av Oslo og folk har som regel ikke bodd i f.eks. villastrøkene på vestkanten som er fine. Jeg mener Oslo er genialt pga nærhet til marka, det virker som om alle ender opp der til slutt, tbanen er gull, bysykler er gull, været er som regel ok, og det går faktisk ann å bade. Det er et alt i ett sted som er genialt sommer som vinter.
Men jeg må si andre byer er like bra, men det blir litt personlige preferanser når det kommer til størrelse. Stiligste byen så langt er longyearbyen på våren. Det er evig vakkert, røft, og spennende om man liker friluft.
At man blir agressiv og angriper Oslo er bare en annen side av forsvar for eget bosted. For mange handler det å bo i Oslo om en boform som er for kostbar og jobbene omjobber en kunne fått om en hadde satset mer på karriære.
jeg har et vennepar som har en bolig inntil Frognerparken, bak Colosseum kino. En slik enebolig er egentlig uoppnåelig for de aller fleste om en ikke har et solid tosifret beløp å legge inn i kjøp av boligen. Dette sitter ubevisst i mange og de vet innerst inne at Oslo inneholder mange brutte drømmer. For akademikere er et professorat på Universitetet i Oslo høyden av hva en kan oppnå i Norge. Å sitte på et annet og lite "bedritent" studiested utover landet gjør for mange at de kommer automatisk i en forsvarsposisjon. Faan ta de jævlene som har stjålet drømmen min!! Torango er siving på vestkanten med egen bolig. (håper du unnskylder, men jeg kom akurat på deg som et eksempel. Ikke vondt ment) Hvor mange vil ikke ha han som en drøm de aldri fullførte. En utdanning de ikke tok, en jobb de aldri fikk. Etc.
Og så er det oss og dem problematikken. Det er vi som er de gode, det er i Stavanger verdiene egentlig skapes, jævla søringer som tømme havet og trur de vet hvordan vidda skal benyttes. Oslofolket som kommer ned på sørlandet og briefer med ribb`ene sine og oppfører seg som om de eier hele verden.
Etterpå ¨å er det svenskene som er noen duster, har en konge som ikke kan skrive, og de late folka rundt middelhavet som går av med pensjon som 50-åringer og bare jobber svart. Angående svart. Jævla innvandrere og for ikke å snakke om de som bor i de landene. Arabereog jalla som sitter med ræva i været mot Mekka. Eller skinnies, for ikke å snakke om de jævla guuks. Osv osv.
Vi vil alltid se ned på grupper med mennesker som vi ikke tilhører. Det er menneskets innlærte mønster.
Jeg skulle ønske vi kunne sendes rundt i verden gjennom slike stråler som i Star Trek. Da kunne jeg bodd i varme strøk langt fra andre mennesker og jobbet sentralt i de mest utforende jobbene og besøkt bekjente overhele verden uten at det tok tid. For de jeg kjenner er jo enkeltpersoner og ikke slik som de andre som bor på samme sted. ;D ;D ;D ;D
God sommer til alle, både i by og land.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Og når det kommer til fritidsaktiviteter:-P bob og akebane, 3 alpinanlegg innen 15 km, store idretshaller (Lillehammer), Familiepark, mm, så jeg har mere enn nok:P
Den største feilen vi gjør er å anse alle fra Oslo som en homogen gruppe, alle fra Byen som homogene gruppe, alle fra landsbygda som en gruppe etc.
Jeg har bodd i flere byer som Oslo, Trondheim har bodd utenlands, meldt utflytting, og bodd i byer vesentlig større enn de norske. Jeg har bodd på små steder i Norge hvor alle kjenner alle og mer til.
Hva gjør det meg til? En byboer, en småstedsboer? Og må jeg absolutt rangere de ulike stedene? Jeg liker Oslo for enkelte ting men andre steder for noe annet.
Jeg liker en bolig for en ting, en annen for noe annet.
Det gode liv er en sammensatt tilværelse, den er litt av alle de tingene vi setter pris på. Så er det istor grad tilfeldigheter i livene våre som gjør at vi ender opp som bergensere, totninger eller møringer, søring eller noe annet.
Poenget er å søke gleden der vi finner den, finne gleden der vi er. Det tror jeg er det gode liv.
Dette er interessant, og en veldig elementær psykologisk effekt: Gruppetilhørighet. Effekten er påvist i en rekke eksperimenter, men man diskuterer vel fortsatt hvorfor det er slik. Noen mener det er en mekanisme for å forenkle verden. Vi har et behov for å forstå verden rundt oss (og menneskene i den), men det blir umulig å ha samme detaljoppfatning om alle. Derfor forenkler vi verden ved å dele den inn i grupper: Vi prøver å finne fellesnevnere og identifiserer oss med andre mennesker - og ser deretter på disse som individer. De andre, som faller utenfor gruppen, ser vi på som en stor masse. Vips, verden er enklere - vi trenger bare bry oss med detaljer om et lite utvalg av alle mennesker vi har kjennskap til.
Dette er forøvrig også den psykologiske mekanismen bak rasisme...
Det artige er at gruppetilhørighet kan endre adferd (i markedsføring brukes denne effekten hyppig, der vil adferd være synonymt med "å kjøpe et gitt produkt"). Man oppfører seg slik man forestiller seg at andre individer i gruppen man identifiserer seg med oppfører seg. Legg merke til hvor mange reklamer som (mer eller mindre skjult) forsøker å skape et bilde av en gruppe du gjerne vil tilhøre (pene, lykkelige mennesker som lever et perfekt liv - fordi de kjøpte Produktet! Vil du tilhøre gruppen? Kjøp Produktet!
En annen artig effekt er at gruppetilhørighet blir markert sterkere gitt et par faktorer, der en av faktorene er angrep utenfra. Når noen angriper en gruppering (verdiene som definerer en gruppering) blir tilhørigheten sterkere. Eksempel: Jeg er ingen fan av støyende buekorps selv om jeg er bergenser. Men dersom en østlending kommer og forteller meg at buekorps er noe tull, ender jeg fort opp med å forsvare buekorps. Etter en slik diskusjon syntes jeg i en periode etterpå at buekorps egentlig ikke er så ille, det er en flott tradisjon, det definerer Bergen, osv osv... Gruppetilhørigheten min til Bergen er styrket som følge av "angrepet" utenfra, og buekorps er en sentral del av Bergen - ergo sympatiserer jeg plutselig med buekorps!
Så kan man jo lure litt på hva som skjer ved gjentatte eksterne angrep på mennesker som tilhører en spesifikk religion. Selv om gruppetilhørigheten er svak opprinnelig, vil eksterne angrep på verdier i f.eks. en religion styrke tilhørigheten - og den tilhørende forventede adferden (som i sin ytterste konsekvens leder til ekstremisme, selvsagt). Det var f.eks. denne effekten som gjorde at et omtrent samlet tysk folk gikk i krig for nazismen, selv om de aller færreste nok identifiserte seg med de ekstreme deler av nazismen.
Denne tråden er i seg selv et lite studie på denne effekten. Overskriften tvinger leseren til å identifisere seg med en (av to) grupper umiddelbart og så går diskusjonen. Etter hvert oppstår det andre grupperinger (Oslo vs ikke-Oslo er jo en gjenganger). Som bergenser identifiserer jeg meg plutselig med han fra Haugesund eller Trondheim!
Oh well, dette var en liten digresjon - god natt!
Lenger nede er det mer Weber sine tanker, litt slik Simmel tolker det og noe av det amerikanskinspirerte systemteoretiske ledelsesfilosofiiske som Parson "misstolker" Weber for å få det til å passe til sine teorier.
Litt artig at du hele veien henger det på det psykologiske. Det er egentlig innenfor sosiologien det hører hjemme. Psykologene er spesialister på det som skjer i en pesons hjerne, men sosiologene er spesialistene på samspillet i såvel dyadene som triadene selv om psykologene gjerne ønsker å "eie" kunnskapen på det feltet.
Men jeg er ikke uenig med deg, absolutt ikke. Det er et spennende innlegg og jeg tror vi kunne hatt noen særdeles spennende diskusjoner .
Jeg syntes dette er interessant ift markedsføring (forbrukerpsykologi) (som også sklir over i sosiologi). De samme mekanismene som får deg til å kjøpe et gitt produkt uten å forstå at du gjorde det pga reklamen du så for 14 dager siden spiller en rolle i diskusjoner om husbygging (og mer eller mindre relaterte temaer).
Hva er det som gjør at folk nesten automatisk blir aggressive når Oslo blir nevnt?
Slik jeg oppfatter det er det vel ikke mange som opplever så mye annet enn Oslo sentrum, og derfor ikke har mye erfaring med andre deler av Oslo.
Jeg opplever det også slik at en Osloborger mer eller mindre automatisk blir oppfattet som blærete og snobbete. Hvorfor?
Jeg har ikke noe imot at folk ikke liker Oslo og ikke vil bo her, men at man kategorisk misliker Oslo uten for mye kunnskap om Oslo synes jeg er interessant som fenomen.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Men jeg må si andre byer er like bra, men det blir litt personlige preferanser når det kommer til størrelse. Stiligste byen så langt er longyearbyen på våren. Det er evig vakkert, røft, og spennende om man liker friluft.
jeg har et vennepar som har en bolig inntil Frognerparken, bak Colosseum kino. En slik enebolig er egentlig uoppnåelig for de aller fleste om en ikke har et solid tosifret beløp å legge inn i kjøp av boligen. Dette sitter ubevisst i mange og de vet innerst inne at Oslo inneholder mange brutte drømmer. For akademikere er et professorat på Universitetet i Oslo høyden av hva en kan oppnå i Norge. Å sitte på et annet og lite "bedritent" studiested utover landet gjør for mange at de kommer automatisk i en forsvarsposisjon. Faan ta de jævlene som har stjålet drømmen min!! Torango er siving på vestkanten med egen bolig. (håper du unnskylder, men jeg kom akurat på deg som et eksempel. Ikke vondt ment) Hvor mange vil ikke ha han som en drøm de aldri fullførte. En utdanning de ikke tok, en jobb de aldri fikk. Etc.
Og så er det oss og dem problematikken. Det er vi som er de gode, det er i Stavanger verdiene egentlig skapes, jævla søringer som tømme havet og trur de vet hvordan vidda skal benyttes. Oslofolket som kommer ned på sørlandet og briefer med ribb`ene sine og oppfører seg som om de eier hele verden.
Etterpå ¨å er det svenskene som er noen duster, har en konge som ikke kan skrive, og de late folka rundt middelhavet som går av med pensjon som 50-åringer og bare jobber svart. Angående svart. Jævla innvandrere og for ikke å snakke om de som bor i de landene. Arabereog jalla som sitter med ræva i været mot Mekka. Eller skinnies, for ikke å snakke om de jævla guuks. Osv osv.
Vi vil alltid se ned på grupper med mennesker som vi ikke tilhører. Det er menneskets innlærte mønster.
Jeg skulle ønske vi kunne sendes rundt i verden gjennom slike stråler som i Star Trek. Da kunne jeg bodd i varme strøk langt fra andre mennesker og jobbet sentralt i de mest utforende jobbene og besøkt bekjente overhele verden uten at det tok tid. For de jeg kjenner er jo enkeltpersoner og ikke slik som de andre som bor på samme sted. ;D ;D ;D ;D
For et tosifret beløp ville jeg også flyttet dit. Da hadde jeg hatt mye penger til overs. ;D