Vi står nå ved et veivalgt. Formaet  "A" som vi har brukt til forprosjekt, en venn av familien er medeier, og som har sendt inn byggesøknad som entreprenør på vår vegne, med alle håndverkere klare, og kalkyle innenfor vår økonomiske ramme har ikke greid å komme opp med en bankgaranti.  Vi har fått fasade, plan og plasserings på tomten-tegninger, søknaden er inne med forbehold om at de får kontrakt for bygget og bygger det.  Vi har betalt alt etter levering.  Ingen skylder noen noe. Firma A sier at de vil gjøre et siste forsøk med banken sin nå denne uka. Men forstår oss hvis vi går til noen andre. De ber oss avvente litt. De prøver hardt å beholde muligheten.

Vi syns det allerede har gått litt mye tid, da vi bebudet huset ferdig til sommeren da vi startet samarbeidet i mars, og det er ikke påbegynt med graving ennå. Vi har selv skaffet en uavhengig graver og betongentreprenør som kan starte november/desember-månedskiftet. Det er få ledige graverfirma her i området. Så disse må vi beholde. Alle andre underleverandører er via Firma A.

Da vår venn og firmamedeier i A, bekjentgjorde den dårlige nyheten fredag, tok jeg kontakt med et lokalt godt renomert firma her vi bor. De inviterte oss på møte i morgen allerede. Jeg reier bort etter dette og det går nye uker før jeg har anledning.

Jeg føler at vi her ikke har råd til å la være å dra i dette møtet. Vi heller nå mer til den oppfatting at det nye firmaet er et bedre valg. Det er større, og vil ikke mangle garanti, eller gå konkurs.  Og vi ønsker ikke at vår venn skal skaffe bankgaranti, om firmaet hans vandrer på en knivsegg, og ikke er solvent nok for banken han bruker. Vi ønsker fremfor alt at vi skal være venner etter dette.  Vi tar gjerne imot råd, siden vi nok er naive i samarbeid med venner. Men de har aldri lagt skjul på at de vanligvis ikke bygger eneboliger. Og at de forstår oss om vi bytter ansvarshavende.

Hvordan hadde du handlet i vårt sted?