Mye av tankene er nok de samme. Politikerne har en ide om at vi skal spare masse strøm. Dette kan man gjøre med resirkulering av varme fra ventilasjonsluften. Ventilasjonsanlegg skal også løse problemet med at folk knep igjen på luftingen. Problemet er at Ventilasjonsanleggene ofte ikke blir vedlikeholdt, er feilinstallert brukt feil osv.

Om det er bra vil bare tiden vise.
Men jeg er overbevist om at det nå er vikigere enn noensinne at det ikke tas snarveier eller slurves under bygging. Det store spørsmålet er om byggebransjen klarer å følge med mht. videreopplæring og ikke lenger bare "slå på et bord" for å dekke tabber. Vi gjør alle tabber og slik vil det alltid være. Men nå bør de rettes på en forsvarlig måte.

På 60 tallet ble det bygget gode hus. Mange av disse ble bygget med dobbel vindsperre og var ganske tette. Alle rom hadde ventiler i vegg som stort sett regulerte inneklima. Prinsippet er jo det samme idag, men det går gjennom kanaler og luften blir forvarmet. I tillegg er det filter som renser endel luften. Isolasjonstykkelsen var stort sett 10 cm i veggene, her vest på ihvertfall. På 80 tallet ble det bygget mye dårlig. Ventilasjon gjennom små åpninger i vinduer og avtrekk som skapte mye undertrykk i huset. Ikke gunstig i forhold til radon. Utfordringen i kaldt klima med veldig tykk konstruksjon er at diffusjonsgangen i konstruksjonen går senere. Det stiller krav til nøyaktig tett dampsperre og veldig dampåpen vindsperre, lufting ved vindsperre er også viktig.

Om det fungerer finner vi ut om noen år, jeg tror det vil fungere.

Jeg kan bare ikke se hvordan man kan mene at et hus ventilert via sprekker og utettheter og der den oppvarmede luften går rett ut til kråkene skal være bedre enn et hus med balansert ventilasjon med en god varmegjenvinner.
Et annet viktig moment er at bruksmønsteret endrer seg 30 minutter + i dusjen med godt og varmt vann var tilnærmet utenkelig på 60 tallet.

Ulempen (med tett hus og tykke vegger) er jo større konsekvenser ved slurv...

Erfaring viser at mange av disse gamle husene holder ekstremt godt. Og med riktig bruk av boligen (inndeling av varme og kalde soner, tøfler etc) er det også stor sannsynlighet for at du bruker mindre energi i brukstiden sammenlignet med en moderne bolig med samme utforming. Dette er dog dårlig tilpasset mine egne behov for komfort.
Personlig er jeg skeptisk til holdbarheten til en del av løsningene i nye hus med limskjøter, utstrakt bruk av plast samt den økte bruken av avansert teknisk utstyr. "Ække no problem det!". "Diffsperrer fra 70-tallet bruk holder enda!". "Filtrene i ventilasjonen skal bare skiftes to ganger årlig". Tidene endrer seg og man ønsker å sette opp eller ta ned lettvegger, rehabilitere og bygge ut. Nye hus er ikke like dynamiske som gamle hus. Og det begynner å bli en fryktelig høy brukerterskel for beboerne.
Hvis energieffektivisering er målet er det ugreit hvis det viser seg at produksjon og frakt av byggematerialer,byggeprosessen, brukstiden til boligen og rivings-prosessen er mer energikrevende enn før.

Klart det er en utfordring at husene nærmest trenger bruksanvisning, heldigvis er vi skrudd sammen sånn at vi kan lære. Og det gjør vi nok også så det går seg nok til for de fleste. Samtidig vil nok mange av de tekniske innretningene som må være i huset bli mer brukervennlig etterhvert.

Men jeg stiller meg tvilende til at hus fra 70 tallet bruker mindre energi en et tek10 hus. Det ville forundret meg mye. Forutsatt at husene brukes på samme måte med samme temp og dusjintervaller etc.

Ja, det var det da. Du må lese innlegget mitt som det det er. Et innlegg i en debatt og en generalisering som sådan.
Et hus fra 70-tallet har et høyere oppvarmingsbehov enn dagens TEK10-bolig gitt at utforming, plassering i landskap, oppvarmet BRA, antall personer, og krav til temp er likt. Men måten man bruker huset på KAN i mange tilfeller være viktigere for energibruken enn byggemetoden. Hvis da produksjon. frakt og riving krever mer energi enn i feks 1970 så er de nye byggeforskriftene skivebom ifht til sin begrunnelse i klimamålsettinger og behov for å energieffektivisere da nettoforbruket av energi i bygningens livsløp er større enn før.

Jeg vet ikke om det er sånn, men hvis hvis hvis, så er det traurig. Da finnes det måter å bygge hus på som er bedre men som ikke blir utprøvd fordi forutsetningene favoriserer en type bygg feilaktig..

Vanskelig regnestykke. La oss håpe husene blir stående en stund ihvertfall..... Da blir regnestykket bedre.

Det brukes jo mer i profiler nå enn tidligere, transportmessig er det bedre, isolasjonen er mer komprimert som også gir en gevinst.....

Interessant diskusjon. Dagens hus vil fungere under dagens forutsetninger. Men vi vet ikke hvordan fremtiden blir, eller hvordan de vil stå seg mot fortidens hus før vi har erfaring med dem over tid. Erfaringer fra Sverige bør gi oss noe å tenke på.

  Ift. gamle hus er det litt artig å merke seg at en alltid møter argumentasjonen om at "husene brukes så annerledes ift. fukt". Det er  ikke alltid tilfelle. Langt fra.

Mange hus ble bygget i en periode med stor bolignød. Rett etter 2. verdenskrig bodde folk svært tett , spesielt på mange industristeder, fordi behovet for arbeidskraft var stort, og utbudet av boliger ditto mindre. Jeg kan gi et lokalt eksempel;

Her omkring (og mange, mange andre steder) ble det bygget mer eller mindre prefabrikerte finskehus for å få "tatt unna" behovet raskt. Mitt forrige hus var et slikt, og det hadde et bto. areal på 360 kvm. De som solgte var kun to gamle mennesker som sikkert knakpt tilførte mer fukt enn koking av poteter og utpustluft. Men de hadde også en historie å fortelle;

Da huset var nytt i 1948 (og mange år fremover) var noe av betingelsen for lån fra den lokale private-eide fabrikken at husene ble fyllt opp. Så i vårt hus bodde det 24 personer med stort og smått over tid. Klær ble kokt, bleier likeså, og alle disse delte to dusjbad. Hybelrommene hadde spring, og en kunne være avhengig av å koke der også. Alle hadde poteter til middag hver dag denne tiden, og elektrisk vifte var nok ukjent til langt ut på 1960-tallet.

  Så at den totale fuktbelastningen fra bruk skulle kunne bli større over tid, når "alle" gjør om disse (og andre) hus til store eneboliger med 3-5 i husstanden er vel ikke spesielt realistisk. Vi dusjer nok oftere, ja, men vi har mekanisk avtrekk, er svært mye færre i huset,  har kjøkkenvifte, kondenstørketrommel, og fabrikkarbeidere med tøffe jobber og unger som fikk beskjeden "gå ut og ver" dusjet nok de også.  Og det er et paradoks at i disse nye "bedre" husene oppstår det til dels store skader etter få år, mens disse gamle gikk det fint med. Og gjør det ennå. Og isolasjon var der også. Med lokal bomulls- og ullvarefabrikk var det mye brukt til å isolere med. Selvsagt uten dampsperre. Og gitt denne bruken skulle det etter enkeltes begreper ikke vært mer igjen av huset med 20 cm. isolasjon mot loftet.

1948-2012 er 64 år. Et tek-10 hus må ha normalt vedlikehold (som alle hus), men i tillegg velfungerende mekanisk ventilasjon, og ingen ukyndige "gjør-det-selv"-arbeider på bygningskroppen  for å være like bra om 64 år....

Den som lever får se. Men mitt stalltips er at det er ikke ment å vare så lenge. Se bare rundt deg ellers i samfunnet. 

Og angående levetid på gammel plastfolie som dampsperre;

"Polyetylenfolie som var i bruk som dampsperre fram til 1975 hadde en effektiv levetid på toppen 10 år. Dette er altfor lavt når vi tenker på at foliene er nærmest utilgjengelige i bygningskroppen, samtidig som de skal hindre kondensdannelser i veggen. Polyetylen ble etter dette tilsatt nye stoffer som skulle virke stabiliserende. Vi vet foreløpig lite om dette har gitt den ønskede effekt. Uansett, ønsker man å bygge for kommende generasjoner er løsningen uholdbar.

Et annet problem med plastfolie er at den lett skades under byggeprosessen og senere ved oppsetting av bilder etc. Særlig i våre dager hvor det ikke lektes ut lengre, en 15 mm lang skrue og diffusjonssperra er perforert. Det er også vanskelig å få det tett gjennom åpninger for rør og ledninger. Ettersom isolasjonskravene skjerpes kan vi regne med store fuktskader i vegger og tak. Fuktig luft trenger lett inn og kondensert vann akkumuleres i isolasjonen. "

http://permaliv.blogspot.no/2011/03/plater-papp-folier.html

Har selv revet folie som "drysser". Så endel hus har nok blitt dampåpne med åra.