11,940
45
12
Holder dette til brannkrav i kjeller hybel/leilighet?
7
1
Heisann, jeg har ett hus fra 73 der kjelleren var delvis innredet da vi kjøpte huset, var blandt annet ett lite kjøkken og kjellerstue, inngang og gang var felles.
Etter vi overtok har jeg innedet videre i kjeleren slik at det i tillegg har blitt ett lite bad i forbindelse med kjøkkenet og kjellerstua samt at jeg har byttet ut kjøkkenet (det gamle var fra byggeår).
har også blendet igenn døra fra "vår" boenhet og satt inn ei egen inngangsdør til det som nå er hybelen.
I ettertid har jeg blitt litt undrende rundt dette bla pga brannkrav.
Hvordan det er nå:
I det nye kjøkkenet og badet har jeg lagt opp lydhimling så der er det to lag med gips i himling, på veggen er det ferdigmalte panelplater på sidene som vender inn i hybelen og på andre siden som vender inn mot vår del er det ett lag gips og så ett lag med panelplater, på badet er det likt bare baderomsplater på veggene på badet, disse veggene er merket med BLÅ strek
I veggen mellom badet og vår kjellerbod har jeg plassert vannskapet, pga plass mangel ble det plassert slik at det vender ut mot vår kjellerbod, er benyttet ett Roth plastskap. merket med en GUL strek ellers er det også ei gjennomføring med lufterør som går fra ventilatorhetta på hybelkjøkkenet og inn i vår kjellerbod før det går ut.
I kjellerstua er det ikke gjort stort annet enn å sette opp panelplater på veggene, i taket her er det ett lag med gamle takplater (takess).
Det er satt inn tre store toppsvingte vinduer (125x115) i oppholdsrommet, merket med GRØNNE streker.
Inngangsdøra til hybelen er merket på tegninga med en kort GRØNN strek ut i fra Oppholdsrom.
Ytterveggene er betongbloker som er kledd med panelplater i heile kjelleren (utenom badet der det er baderomsplater).
Veggen mellom Oppholdsrom i hybel og vår gang er bygd i teglstein tegnet med RØD strek pluss pipe utenom der døra inn fra ganga våres før var, dette hullet har jeg tettet igjenn med ett lag gips og panelplater inn mot hybelen og ett lag panelplater ut mot vår gang, denne merket som en ROSA strek på tegning.
Veggen mellom Oppholdsrom i hybel og hybel kjøkken samt vår kjellerbod er bygd i betongblokker og kledd med panelplater på alle synlige plasser i hybelen, kun pusset i vår kjellerbod denne også merket med RØD strek.
Det er satt inn ett lite sikkerhetsvindu (80x50) på badet merket med en GRØNN strek.
Dør mellom kjøkken er også merket med en GRØNN strek
Det er plassert en kablet røykvarsler i taket i oppholdsrommet i hybelen som er koblet inn på vårt anlegg i resten av huset.
Planen videre er å rive taket i Oppholdsrommet og lage lydhimling der også med to lag gips.
Hva tenker dere om dette?
Er dette en forsvarlig hybel slik den er i dag?
Vil jeg kunne klare å få dette godkjent hos kommunen slik det er i dag?
Må jeg sett inn døra mellom vår gang og oppholdsrommet i hybelen igjenn for at dette skal bli mere lovelig?
på tegningene til komunen er det forøvrig ikke noe som stemmer med det som var da vi kjøpte, da er det regnet inn noen boder og diverse.
Etter vi overtok har jeg innedet videre i kjeleren slik at det i tillegg har blitt ett lite bad i forbindelse med kjøkkenet og kjellerstua samt at jeg har byttet ut kjøkkenet (det gamle var fra byggeår).
har også blendet igenn døra fra "vår" boenhet og satt inn ei egen inngangsdør til det som nå er hybelen.
I ettertid har jeg blitt litt undrende rundt dette bla pga brannkrav.
Hvordan det er nå:
I det nye kjøkkenet og badet har jeg lagt opp lydhimling så der er det to lag med gips i himling, på veggen er det ferdigmalte panelplater på sidene som vender inn i hybelen og på andre siden som vender inn mot vår del er det ett lag gips og så ett lag med panelplater, på badet er det likt bare baderomsplater på veggene på badet, disse veggene er merket med BLÅ strek
I veggen mellom badet og vår kjellerbod har jeg plassert vannskapet, pga plass mangel ble det plassert slik at det vender ut mot vår kjellerbod, er benyttet ett Roth plastskap. merket med en GUL strek ellers er det også ei gjennomføring med lufterør som går fra ventilatorhetta på hybelkjøkkenet og inn i vår kjellerbod før det går ut.
I kjellerstua er det ikke gjort stort annet enn å sette opp panelplater på veggene, i taket her er det ett lag med gamle takplater (takess).
Det er satt inn tre store toppsvingte vinduer (125x115) i oppholdsrommet, merket med GRØNNE streker.
Inngangsdøra til hybelen er merket på tegninga med en kort GRØNN strek ut i fra Oppholdsrom.
Ytterveggene er betongbloker som er kledd med panelplater i heile kjelleren (utenom badet der det er baderomsplater).
Veggen mellom Oppholdsrom i hybel og vår gang er bygd i teglstein tegnet med RØD strek pluss pipe utenom der døra inn fra ganga våres før var, dette hullet har jeg tettet igjenn med ett lag gips og panelplater inn mot hybelen og ett lag panelplater ut mot vår gang, denne merket som en ROSA strek på tegning.
Veggen mellom Oppholdsrom i hybel og hybel kjøkken samt vår kjellerbod er bygd i betongblokker og kledd med panelplater på alle synlige plasser i hybelen, kun pusset i vår kjellerbod denne også merket med RØD strek.
Det er satt inn ett lite sikkerhetsvindu (80x50) på badet merket med en GRØNN strek.
Dør mellom kjøkken er også merket med en GRØNN strek
Det er plassert en kablet røykvarsler i taket i oppholdsrommet i hybelen som er koblet inn på vårt anlegg i resten av huset.
Planen videre er å rive taket i Oppholdsrommet og lage lydhimling der også med to lag gips.
Hva tenker dere om dette?
Er dette en forsvarlig hybel slik den er i dag?
Vil jeg kunne klare å få dette godkjent hos kommunen slik det er i dag?
Må jeg sett inn døra mellom vår gang og oppholdsrommet i hybelen igjenn for at dette skal bli mere lovelig?
på tegningene til komunen er det forøvrig ikke noe som stemmer med det som var da vi kjøpte, da er det regnet inn noen boder og diverse.
Ved gjennomgang av utleiebygget vårt i januar 2015, ble det påpekt av kommunalt tilsynspersonell at vindu som er tiltenkt rømningsmulighet skal ha minimumsmål på 80x80cm.
Dette er vel ikke noe som går under oppholdsrom og da faller kravet om to rømningsveier bort?
Scenarie:
Man setter middagen på kok på komfyren og skrur på ventilatoren på full styrke. Samtidig går man inn på badet og tar en dusj, mens mobilen ligger på toalettet med radioen på fult volum. Dette er ikke en utenkelig situasjon. Det oppstår så en brann på kjøkkenet og røykdetektoren løser ut.
Spørsmålet er da:
Vil man kunne høre lyden fra røykvarsleren mens man står i dusjen, med så pass mye støy fra omgivelsene?
Vinduet på badet er så stort som jeg klarte å få til, er sikker på man skal kunne klare å komme seg ut av det hvis denne situasjonen skulle oppstå men om det holder er vel ett annet spørsmål.
En annen ting jeg har funnet på nettet er at det står at det må være rømningsvei ut fra annenvært rom, skillet mellom oppholdsrom og kjøkken er bare en halvvegg samt at taket er trukket litt ned for å dekke over bæring i taket (innestøpt såldrager eller tilsvarende)
regnes da kjøkken og oppholdsrom som ett rom eller to? i og med at det ikke finnes noen dør eller terskel/høydeforskjell på gulvet?
Er det virkelig krav til 2 rømningsveier på en hybel på bakkeplan?
I hybelen til Kaljon kan det oppstå en potensielt farlig situasjon dersom man befinner seg på badet og det oppstår en brann på utsiden. Dersom det var en gang på utsiden av badet mellom bad og kjøkken ville situasjonen vært en helt annen - av den grunn at det er mindre fare for branntilløp i en gang enn på et kjøkken.
Tilfeldig søk på nettet
http://www.nrbr.no/no/bolig/R%C3%B8mningsveier.9UFRjQZl.ips
Rømningsvei fra bolig
Hovedkravet til rømningsveier fra boliger (boenheter) er at det skal være minst én utgang fra hver boenhet.
Utgangen fra en bolig / leilighet skal enten:
føre til det fri eller
føre til et brannsikkert sted eller
føre til en rømningsvei (korridor) med to uavhengige rømningsretninger. I praksis skal korridoren ende ut i det fri eller i to separate trapperom som igjen fører til det fri.
I en enebolig på ett plan er det bare krav om en utgang rett ut på bakkeplan. Inngangsdøren kan være denne utgangen.
Dette gjelder den primære rømningsveien, hvor det i boliger og leiligheter kun er krav til én utgang - som normalt sett er gjennom boligens inngangsdør. Det er altså ikke krav til ytterligere dører som leder ut i friluft, slik man ser i næringsbygg med rømningsdører.
Nettsiden du linker til sier lite om alternative rømningsveier, som det er krav til i boliger. Soverom blant annet har krav til minimum to rømningsveier, hvor den primære kan ansees gjennom døren til soverommet, samt en alternativ rømningsvei gjennom et vindu som leder til friluft, eller at soverommet har dør til et annet tilstøtende rom med forsvarlig rømningsvei til friluft.
Nettsiden du liker til er også noe utdatert, hvor det er opplyst at vindu for rømning fra kjeller skal ha minimumsmål på 60cm bredde og 50cm høyde. Minimumskravene i dag er 80x80cm.
Det er som nevnt helheten av boligen/leiligheten som er av betydning. Dersom det er fare for at man kan bli innesperret i leilighetens alminnelige bruksrom ved en brann, kan det bli vurdert dit hen at det ikke er forsvarlig å bo der.
La oss anta at vi har en leilighet i sokkel. Denne har inngangsdør som vender ut på flatt terreng og slik at en med rimelighet kan løpe til høyre eller venstre etter å ha gått ut. Da mener jeg at denne ene døra gjør at leiligheten/branncalla er dekket jfr forskrift om rømningsvei, man kan rømme i to retninger. Glem sekundær rømning via vinduer etc. Det er heller ikke noe krav om to rømningsveier fra oppholdsrom/soverom inne i cella. Hvordan vil du rømme via vinduet i soverommet - i 15. etasje? Rømning fra 2. hvert rom? Igjen, hvordan gjør du det fra en leilighet i 15. etasje?
Det sagt, det er fint med ekstra rømningsvei, men en kan tillate seg at det ev er litt for lite e.l.
Forøvrig ville jeg personlig ha satt inn igjen en tung lyddør og leiet ut "del av egen bolig", mye mindre byråkrati. Lås døra og heng et veggteppe forran, etter sett opp en bokhylle.
En må sjekke dette nærmere, men hovedregelen er ikke at en krever rømningsvindu eller to rømningsveier fra alle rom i en leilighet. (Igjen, kjekt om det er mulig, men en kan f.eks. sette inn fastkarmvindu i kjellerstua og feste en glasshammer under blomsterbrettet om en ønsker det slik.)
Boligblokker som er lavere enn 8 etasjer skal ha rømningkorridorer eller svalganger som er bygget som egne brannceller. Vinduer og dører som leder ut til rømningsveier og svalganger ansees som godt nok. Boligblokker som er 8 etasjer eller høyere skal ha muligheter for rømning via vinduer, balkonger, svalganger og lignende, ved hjelp av brannvesenets stigebiler. Det er da det lokale brannvesenets utstyr som setter begrensninger for hvor høyt man får bygge, og hvordan blokken kan utformes. Antall etasjer og utforming utløser også krav til automatisk slokkeanlegg, røykventilasjon og lignende for å sikre trygge rømningsveier.
Gamle blokker fra 50 og 60-tallet kan ikke sees i sammenheng med dagens gjeldende lover. For hvert tiår har kravene blitt skjerpet, og utformingen av boligblokkene har endret seg med tanke på rømningskorridorer, branntrapper og svalganger - mye på grunn av rømningsmuligheter. Husk at regelverk sjeldent har tilbakevirkende kraft. Så lenge bygget er i sin opprinnelige tilstand, er det regelverket på byggetidspunktet som er det gjeldende regelverk for bygget.
Noen utdrag fra DSBs nettsider:
Noen utdrag fra Lovdata:
Utfordringen i hybelen til Kaljon er som nevnt at rømning fra badet skjer gjennom kjøkkenet. Spørsmålet er om dette kan ansees som en direkte rømningsvei til det fri, noe jeg tviler litt på ettersom kjøkken blir ansett som et risikoområde hvor en brann lett kan oppstå. Badet er et allment bruksrom, hvor det derfor kan bli vurdert dit hen at rømning gjennom kjøkken ikke er forsvarlig som eneste rømningsmulighet.
Det er IKKE krav om to rømningsveier ifra hvert oppholdsrom, ikke engang annethvert rom. Sitatet ditt fra DSB sier jo dette også ganske tydelig.
Det skall være minst to rømningsveier fra enhver BRANNCELLE for varig opphold. Et rom er IKKE et brancelle. Med branncelle menes en boligenhet (hybel/leilighet/enebolig) fleretasjers eneboliger har tillegskrav for etasjer over bakkeplan(rømningsvei i annet hvert rom)
Således en hybel der det er utgang direkte til bakkeplan kan en rømningsvei være nokk, men for å være sikker bør man ha to (ytterdør + et vindu eller annen dør)
Videre er kravet for rømingsvei via vindu fortsatt MINIMUM 60cm bredde og MINIMUM 50 høyde, men summen av åpningens høyde+bredde skall være over 150cm (dvs et vindu som er 90cm brei og 60cm høy i målt fri åpning er nokk)
"Sitat fra DSB den
§ 4-1. Rømningsveier
Fra enhver branncelle for varig opphold skal det være minst to rømningsveier.
I visse tilfeller vil det ikke være nok med to rømningsveier, dersom disse ikke reelt sett utgjør alternative muligheter for rømning. Det kreves to separate rømningsveier.
For små brannceller med direkte utgang til det fri, er det tilstrekkelig med en rømningsvei.
I bolig kan vindu erstatte en av de to trapper som er krevet som rømningsvei. Videre skal annet hvert rom i etasjer uten direkte utgang til rømningsvei ha vindu som kan benyttes til dette"
MVH
Sakke
Rømningsvei
Vinduer, kjellervinduer og dører som skal brukes som rømningsveier må falle innenfor kravene i TEK 10.
Rømningsvei Vinduer
•Teknisk forskrift krever sikkerhet ved brann. Link til TEK10 pr.1.mars 2011
•Det er visse minimumskrav til åpningens størrelse for at et vindu skal kunne brukes som rømningsvei.
•I henhold til veiledningen til TEK må vinduet i åpen stilling ha en fri åpning der høyde og bredde til sammen utgjør minst 1,5meter. Bredden må samtidig være minst 0,5meter og høyden minst 0,6meter.
•Sjekk om vindu har godkjent rømningsvei
Rømningsvei Kjellervinduer
•Hvis kjellerrom skal brukes til varig opphold, skal det ha godkjent rømningsvei.
•I henhold til veiledningen til TEK må vinduet i åpen stilling ha en fri åpning der høyde og bredde til sammen utgjør minst 1,5meter. Bredden må samtidig være minst 0,5meter og høyden minst 0,6meter.
•Underkanten på rømningsvinduet skal ikke ligge mer enn 1,2meter over golvet med mindre det er tatt spesielle forholdsregler for å lette rømningen, som f.eks en benk eller lignende, fast montert under vinduet.
•Sjekk om vindu har godkjent rømningsvei
MVH
Sakke
Så lurer jeg på om den blåa veggen skulle hatt dobbelt lag gips på ene siden(hybel) for å fylle brannkrav, lydtaket med to lag gips skall være OK.
MVH
Sakke
Leilighet i utleiebygget vårt som ikke ble godkjent ved kommunal inspeksjon i januar 2015.
Leiligheten ligger på bakkeplan. Soverom E152 og E153 har vindu med 100cm bredde og 60cm høyde. Soverom E153 ble ikke godkjent pga manglende alternativ rømningsvei, hvor vinduet på 100x60cm ikke er tilstrekkelig etter dagens krav. Vinduet må endres til 80cm fri innvendig høyde for at soverommet skal bli godkjent. Vinduene ble innsatt i 2006, og var den gang etter dagens krav. I forbindelse med mindre utbedringer og ombygging av leiligheten, samt tildeling av nye boligseksjonsnummer for boenhetene i huset, ble det nødvendig med gjennomgang av samtlige boenheter. Ettersom det er blitt utført endringer av leiligheten i 2014, ble det ilagt påbud om at rømningsveier må utbedres etter dagens gjeldende krav for at leiligheten skal bli godkjent. Soverom E152 ble godkjent da det ligger i umiddelbar nærhet til entré og hovedinngangsdør, hvor det derfor kan ansees som direkte rømningsvei til det fri.
Uansett så finner jeg ikke dokumentasjon for fri åpningshøyde på 80cm. Alt av TEK og vindusprodusenter opererer med 0,6m høyde og 0,5m bredde og bredde+høyde mer enn 1,5m.
Dette er fra DIBK (direktoratet for byggkvalitet) :
"Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 m, jf. figur 5. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning"
http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/11/13/
man må huske at det er fri åpning man snakker om her, er det toppsving vinduer så er det ikke bare invenndig karmmål som er målet for åpningen, hvis det åpnede vinduet blokkerer noe av denne åpningen så må dette trekkes fra.
MVH
Sakke
Enig!
Her er utdrag fra TEK 10.
§ 11-13.Utgang fra branncelle
(1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder.
Dette mener jeg slik som kjellG:
At hvis du kan rømme rett ut til terreng, så trenger du bare en rømningsvei.
Bluesman
Den store uenigheten her er ulik tolkning av loven og sammensetningen av de ulike paragrafene i lovverket. Dersom man leser godt gjennom er det definert forskjell på "rømningsvei" og "utgang".
Gjennomgang av lovverk - trinn for trinn, avsnitt IV. Tilrettelegging for rømning og redning:
takker for mange gode svar, Tydelig at dette er ett tema som kan være litt vrient å finne ut av.
Men for å ta utgangspunkt i siste posten til eybydal der det blir trekt frem veldig mye bra!
Jeg har luket vekk de punktene som ikke er gjeldende i denne sammenhengen.
Hvis jeg tar utgangspunkt i at hybelen er en egen branncelle (kan sikkert diskuteres i og med at det ikke er nok gips i enkelte vegger og manglende i ett tak)
Dette med funksjonshemming er i dette tilfellet ikke særlig aktuelt da det er ett lite trinn fra inngangsdøra og ned til gulvet (ca 10cm) hybelen er også såpass liten at det ikke vil være mulig å benytte seg av den hvis man er avhengig av rullestol, om det er noen som bruker krykker eller annet så vil værtfall jeg vurdere det slik at siden den er såpass liten (ca 7,5m fra yttervegg bad til yttervegg oppholdsrom) vil det ikke være noe problem.
Dersom eventuell brann oppdages tidlig nok vil man også her gå klar, eneste problemet som ble tatt opp tidligere her er hva om det begynner å brenne mens man er i dusjen og kansje ikke hører røykvarsleren pga mye støy fra omgivelsene, dette kan jeg rette opp i med å installere en egen sirene på bad eller på kjøkken, samt muligens en ekstra røykvarsler på kjøkkenet for å detektere brann enda raskere. Det er også installert komfyrvakt så eventull overoppheting på stekeplatene vil detekteres og strømmen vil bli kuttet før det vil bli så varmt at det vil begynne å brenne.
En eventuell brann på kjøkkenet vil være noe som oppstår i feks en kaffitrakter eller lignende, sannsyneligheten for at en brann i slike komponenter vil oppstå før det har vært såpass stor røykutvikling at brannalarmen vil gå, annser jeg som marginal.
Dessuten vil en slik brann utvikle seg mye senere enn hva en grytebrann vil gjøre.
Dette punktet kan diskuteres videre om det er nødvendig å iverksette tiltak med ekstra sirene og røykvarsler på kjøkken.
Varsling har jeg vært innom på forrige punkt og det kan som sakt diskuteres videre. Rømning vil skje ut av oppholdsrom via utgangsdør eller ett av vinduene, dette vil være tilfredstillende.
Dette er ivaretatt. Det er ingen problem problem å værken se eller komme seg ut av branncella.
Dette er heller ingen problem, hybelen er såpass liten at det må en eksplosjon til for å fylle denne med tempratuer, gasser og røyk for man har kommet seg ut.
(kan muligens diskuteres igjenn dette med ekstra sirene og røykvarsler på kjøkken)
Dette er ivaretatt slik det er bygget opp i dag, det er ingen krav om egen røykvarsler på baderom og det er det eneste rommet som ikke dekkes av detektoren som sitter i oppholdsrommet, røykvarsleren er seriekoblet med resten av huset og har egen batteribackup i sentralen.
Det er en utgang til sikkert sted via inngangsdør og en utgang ut igjennom vinduer i oppholdsrom (egentlig tre siden det er tre vinduer) Dette er i mineøyne ivaretatt.
Dette gjelder da for resten av huset også, Jeg har mere enn nok av balkongdører og store nok vinduer i samtlige rom til at dette skal være dekket fult ut.
Dette er ivaretatt. Inngangsdøra til hybelen er 210x90
Dette er ivaretatt. Inngangsdøra er utadslående.
Dette er ivaretatt. Rømning ut igjennom Inngangsdør leder ut til en sikker plass, samme gjør vinduer.
Dette er ivaretatt, Likt som punkt 5a
Dette er ivaretatt, Likt som punkt 7b
Jeg vil ikke leie ut til noen med husdyr men uansett vil jeg ikke se dette som noe problem. Etter hva jeg har forstått så omkommer de fleste husdyr i branner siden de blir redde og går og gjemmer seg på plasser som ingen kan få tak i de uten å måtte risikere livet sitt selv.
Ut i fra hva jeg har lest og kommet frem til av dette vil jeg si at det meste er ivaretatt, det kan som sakt stilles spørsmål ved om det er behov for en ekstra brannmelder og sirene på kjøkken/bad.
Samtidig lurer jeg også på om det er tilfredstillende å legge på to lag med gips på veggen inn på vår kjellerbod samt to lag med gips i tak i oppholdsrom for at hybelen skal bli en egen branncelle?
Relevante punkter finner man i regelverk/krav for eneboliger/bolighus (TEK etc.) dere det spesifiseres krav utifra lovens prinsipper.
MVH
Sakke
Først: sitatene i posten min er lovverkets absolutte minstekrav, og er altså ikke "retningslinjer og prinsipper for brannsikker bygning". Retningslinjer som TEK10 og lignede utarbeides av blant annet DSB og DiKB, hvor retningslinjene kun er måte å løse kravene i lovverket. Man kan fint benytte andre normer, så lenge de er innenfor minimumskravene.
For å holde tråden saklig er det leiligheten/hybelen til Kaljon som er temaet. Lovverkets avsnitt med "§ 11-11. Generelle krav om rømning og redning" er første punktet hvor det kan oppstå utfordringer. Den naturlige veien ut fra badet krever at man går gjennom et kjøkkenområde for å komme ut i friluft til sikkert sted. Dersom vi skal inkludere TEK10 for å få noen hjelpemidler og retningslinjer, blir kjøkken ansett som et brannbelastet område. På et kjøkken stilles det etter gjeldende TEK10 krav om branndeteksjon, komfyrvakt og øvrige krav til brannsikkerhet. I denne forstand kan det bli problematisk å anse rømning fra badet med "direkte utgang til sikkert sted", ettersom den naturlige rømningsveien er gjennom et risikoområde. Av den grunn kan det stilles krav til alternativ rømningsmulighet fra badet, for å unngå at personer kan bli fanget på badet dersom det oppstår en brann på kjøkkenet. Kaljon har opplyst at vinduet på badet er 50x80cm. Dette utgjør en total lengde + bredde = 130cm. I følge TEK10 er det uansett minstekrav til total lengde + bredde = 150cm for at lovverket skal ansees som oppfylt på forsvarlig måte.
Et større spørsmål er om leiligheten/hybelen er å anse som egen branncelle eller ikke. For at leiligheten skal ansees å være egen branncelle må byggkonstruksjonen tilsvare minimum brannklasse 1. Som et minimum for ikke-bærende konstruksjoner er dette EI-30 med termisk isolering og gips på begge sider. Dersom veggkonstruksjonene er bærende stilles det strengere krav. Det stilles også krav til at etasjeskillet er utført som EI-30 for at boenheten skal kunne ansees som en egen branncelle. Dersom hele byggverket sett under ett blir vurdert dit hen at det er et risikoobjekt, kan det stilles krav til at bygget må dimensjoneres etter brannklasse 2 - ikke uvanlig for eldre bygg, men med det vi vet av info om bygget i denne tråden vil jeg anta brannklasse 1 er riktig.
1) Det er to adskilte boenheter, uten gjennomgang og med egen inngang. Mao to brannceller uavhengig av antall leg gips.
2) Gitt 1, hvilke krav må branncelle hybel oppfylle mhp brannskille mot annen celle?
Mhp kjøkken som "farlig område". Finnes noen gradering av slikt i en leilighet?
Er f.eks en vedovn eller parafinovn/dagtank i gangen/rømningsveien farlig?
Hva med en vifteovn på gulvet på soverommet mellom seng og dør?
Hva om en må runde en åpen, brennende peis i stua for å komme ut?
Hva om det er en mørk lagerbod innenfor kjøkkenet, brannvakt på kjøkkenet?
TEK10s retningslinjer for brannceller:
http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/11/8/
Ja, det finnes graderinger av slikt som benyttes til vurdering av risikoområder, basert på statistikk for hvor de fleste brannårsaker oppstår.
::: Er f.eks en vedovn eller parafinovn/dagtank i gangen/rømningsveien farlig?
En vedovn blir betraktet som fast inventar og er et særskilt brannobjekt som har egne krav. Så lenge krav til brannmurer og gnistfangere/ubrennbare flater er ivaretatt så skal ikke en vedovn påvirke rømningsveiene i særlig grad.
Dagtank og parafin/oljeovn kan påvirke rømningsveier i stor grad. Dersom det oppstår brann i en gang hvor det er plassert dagtank kan man forvente at det raskt kan utvikle seg til store flammer, røykgasskonsentrasjoner og temperaturer som gjør det vanskelig å komme forbi. I slike tilfeller må det finnes alternative rømningsmuligheter.
::: Hva med en vifteovn på gulvet på soverommet mellom seng og dør?
En vifteovn er ikke et fast inventar og er derfor ikke omhandlet av noe lovverk/retningslinjer. Her handler det kun om sunn fornuft.
::: Hva om en må runde en åpen, brennende peis i stua for å komme ut?
For så vidt samme som en vedovn.
::: Hva om det er en mørk lagerbod innenfor kjøkkenet, brannvakt på kjøkkenet?
Hadde det vært en bod på innsiden av kjøkkenet så ville situasjonen vært en annen. Bod blir ikke betraktet som allment oppholdsrom/bruksrom.
Graderinger av risikoområder blir ofte gjort etter SINTEFs rapporter og veiledninger, og er ikke gjengitt i noe lovverk. SINTEFs rapporter og lignende blir benyttet som grunnlag for utarbeidelse og revisjoner av blant annet TEK10. På den måte kan rapporter bli benyttet i situasjoner hvor en ønsker å fremskaffe et vurderingsgrunnlag og detaljer/eksempler for å fatte beslutninger.
Det er riktig at det er forskjell på utgang og rømningsvei. Det er også riktig slik du sier at i en mindre bopel som ligger på bakkeplan med én direkte utgang til sikkert sted er minimumskravet. Samtidig må man ivareta de øvrige paragrafer i lovverket som tilsier at man skal kunne komme seg ut av boligen raskt og effektivt på en forsvarlig måte, før det er for seint. Dersom boligen på bakkeplanet er en 50 meter lang og smal tarm med kun én utgang, hvor soverommet ligger innerst i boligen, vil de fleste være enig i at én utgang alene ikke er forsvarlig.
Sitat fra veiledningen til TEK10:
Det kan også henvises til NEK 400:2014 ang nye krav til røyk- og branndeteksjon i risikoområder, grovt utsnitt:
Ettersom den naturlige utgangen fra badet i hybelen til Kaljon er gjennom kjøkken, KAN det som nevnt bli vurdert dit hen at dette ikke er å anse som en 100 % pålitelig vei alene - hvor det derfor kan stilles krav til en alternativ rømningsmulighet fra badet. Det er den totale helheten ved en befaring som avgjør om man kan komme seg ut fra badet på en trygg måte, om det f.eks. skulle oppstå en grytebrann på kjøkkenet mens man er på badet.
For å sammenligne denne med hybelen til Kaljon:
Det er en leilighet med kun én utgang som leder direkte ut til sikkert sted. Leiligheten ligger i 2 etasje hvor man på baksiden av huset kan gå rett ut på bakkenivå.
Kjøkkenet ligger som første rom i leiligheten, hvor det er kjøkkenet man kommer inn på når man går inn i leiligheten. Kjøkkenet er "adskilt" med en åpen kjøkken-øy uten vegger. Pr. definisjon kommer man altså ikke inn i en gang.
Sammenlignet med hybelen til Kaljon burde dette medføre en del utfordringer med tanke på sikker rømning fra leiligheten. I denne leiligheten ligger også badet som innerste rom, hvor det kun er et vindu på 60x60cm, hvor topp-kant på vindu er 210cm over gulvet. Med enkle ord: ikke godkjent som rømningsalternativ.
Likevel er denne leiligheten godkjent pga det er store vindu både på hovedsoverom og i stue. Kjøkkenet er det rommet med størst risiko i leiligheten, og er plassert slik at dette kan forhindre rømning via den naturlige utgangen. Til tross for dette er det er det ansett som forsvarlig, da man etter all sannsynlighet vil kunne klare å benytte ett av vinduene som en alternativ rømningsvei dersom det skulle bli nødvendig. Badet blir også ansett som et risikoområde pga vaskemaskin og tørketrommel. I denne leiligheten gir det ikke noe påvirkning da det er gode rømningsalternativer generelt, også fra begge soverom.
Det samme gjelder det minste soverommet, hvor det også kun er et 60x60 vindu, hvor kjøkkenet er plassert like utenfor. I dette tilfellet er det heller ikke ansett som et problem, da det kun er 3 meter mellom dør til soverommet og leilighetens utgangsdør, som gir en direkte og rask utgang til sikkert sted.
4. etasje, under oppføring, rømming bad langs kjøkkenbenk til utgang.
Ev rømming via balkong ukjent, men en må også da passere nær kjøkkenbenk.
Ikke problematisk og fullt lovlig. Kjøkkenet er stort og åpent, hvor brannutviklingen skal ha pågått en god stund før det blir stor konsentrasjon av røykgass og temperatur. Rømning fra badet kan skje ved at man går til høyre mot balkong dersom det oppstår en brann på kjøkkenet. TEK10 er nok benyttet ved bygging, som utløser krav til branndeteksjon på kjøkken - som igjen sørger for tidlig varsling som er godt hørbar på badet. Det skal være fullt mulig med rask og forsvarlig rømning fra badet i denne leiligheten.
Siden dette er et nyere bygg over flere etasjer er leiligheten etter all sannsynlighet egen branncelle med minimum EI-30 brannbegrensning. Teoretisk skal man da kunne oppholde seg i minst 30 minutter på balkongen i påvente av hjelp fra lokalt brannvern. Nettsiden og prospektet sier lite om brannsikkerheten i dette leilighetsbygget, men det er ikke utenkelig at det er installert sprinkleranlegg i hver leilighet (veldig vanlig i nyere leilighetsbygg), noe som reduserer kravene til rømningsalternativer.
Husk at TEK10 er bare en veiledning til hvordan lovverket kan oppnås. Samtidig viktig å huske at TEK10 er ikke uttømmende med svar på alle ulike byggemåter. Selv om TEK10 ikke har svar på et aktuelt tema (som i dette tilfellet er rømning gjennom kjøkken), så vil ikke det automatisk si at lovverket er oppfylt.
Det er normalt sett ikke et problem med rømning gjennom kjøkken, da man i de fleste boliger og bygg har andre naturlige rømningsalternativer dersom nødvendig. Som nevnt må det sees under en helhet.
For at en kommune skal kunne vurdere noe med hensyn til brann må de jo ha en lov å vise til, men jeg finner ingenting om gradering av farlige områder i boliger.
http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/11/
Veiledningen referer her til flere av SINTEFs publikasjoner.
§ 11-2 om risikoklasser i TEK10 tilsier at byggverk ment for overnatting er i risikoklasse 4 dersom det er kjente personer som oppholder seg i bygget, eller eventuelt risikoklasse 6 dersom det ukjente personer (eksempelvis hoteller og lignende).
§ 11-3 omhandler hvilken brannklasse byggverket tilhører. TEK10 sier ingen ting om hvordan brannklassene graderes. Veiledningen har en del preaksepterte ytelser for gradering av brannklasse, hvor minimumskravet er at samtlige preaksepterte ytelser er oppnådd. Dersom de preaksepterte ytelser ikke er oppnådd, eller byggverket er i brannklasse 4, må det utføres en selvstendig analyse - hvor det igjen henvises til SINTEFs publikasjoner.
§ 11-11 annet ledd, med generelle krav om rømning og redning er avsnittet som kan komme til anvendelse i hybelen til Kaljon. Den alminnelige rømningsveien fra badet er gjennom kjøkken. Statistikk og erfaring gjengitt i publikasjoner fra SINTEF tilsier at en brann på kjøkken kan utvikle seg raskt. Spørmålet blir da hvor raskt brannen blir observert. Her skal det tillegges sikkerhetsmarginer, og kjøkkenets utforming skal tas i betraktning. Tegningen til Kaljon har ingen målestokk, og kjøkkenet er ikke inntegnet, men døråpningene som er inntegnet gir et lite inntrykk størrelser og utforming. Jeg sier ikke at dette ikke er lov, men at man kan rissikere at det blir påpekt som ikke forsvarlig ved en befaring. Lovverket og TEK10 gir en helt klar opplysning om at dette er ett av punktene som skal tas i betraktning, uten at det er nærmere spesifisert.
Trudde det var slik at en hver separat boligenhet blir betraktet som en branncelle uavhengig av konstruktionsmåte (men man forutsetter da at det er bygget slik at brannkravene fylles) . TEK beskriver bare hvordan man oppnår kravene for brannsikkerhet mellom forskjellige brannceller. Det er uansett betraktet som en egen branncelle - bare at man har sviktet med å fylle kravene ???
MVH
Sakke
Definisjon på en branncelle:
For at et område i et byggverk skal kvalifisere til å ansees som en "branncelle", skal byggkonstruksjonen ha en oppbygging som hindrer spredning av brann. Kravene til byggkonstruksjonen er gjengitt i for eksempel TEK10 i form av tabeller og beskrivelser, hvor det er byggets bruk, størrelse, utforming og risikoklasser som avgjør kravene til byggkonstruksjonen for at det skal kunne ansees som en branncelle.
En bolig med to innganger til to ulike bopeler er ikke automatisk et byggverk med to brannceller. Byggkonstruksjonen skal hindre spredning mellom bopelene for at hver bopel skal kunne ansees som separate brannceller.
Helt riktig, men dette er kun definert som et minimumskrav. De øvrige paragrafer i samme kapittel skal også tilfredsstilles.
SItat fra TEK10 med veiledning:
En liten videosnutt fra DSB ang kjøkkenbranner:
https://www.youtube.com/watch?v=rfnFPKZGtrc
Trådstarter har lagt ut et bilde av den aktuelle hybelen, som er hovedtemaet i tråden. Det er en enkel og prinsipiell tegning uten særlige detaljer. Dører og vinduer er inntegnet, og gir et lite inntrykk av dimensjoner og avstander. Kjøkkenet er uten vindu, og man må gå gjennom hele kjøkkenet i nærhet langs kjøkkenbenk dersom man skal benytte alminnelig fluktvei fra badet. I dette tilfellet kan en tilsynsetat vurdere det dit hen at en brann på kjøkkenet kan utvikle seg raskt, hvor rommets størrelse gjør at det kan fort kan utvikle seg høy temperatur og røykgasskonsentrasjon. Det kan således bli ansett som potensiell fare for at man blir fanget på badet. Dette kan hjemles i §11-11 i plan og bygningsloven.
F.eks: Loven sier at rømningstid skal være kortere enn "branntid" (husker ikke ordlyden). Veiledningens presksepterte løsning definerer hva det vil si for f.eks alle etasjene innad i én boenhet/branncelle. Da er denne løsningen nok til å tilfredstille lovpatagrafen.
Det er riktig at veiledningen til TEK10 har preaksepterte ytelser som kan benyttes. I de fleste tilfeller hvor det er angitt preaksepterte ytelser, er veiledningen definert slik at samtlige av de preaksepterte ytelsene skal være ivaretatt som et minimumskrav.
§11-11 i plan og bygningsloven annet ledd har ingen preaksepterte ytelser definert, verken i forskriften eller veiledningen til TEK10. Det skal utføres en analyse om rømningstiden er tilstrekkelig, sitert: "Ved beregning av rømningstider ( verifikasjon ved analyse, jf. § 2-1 annet ledd bokstav b ) er det usikkerheter knyttet til alle inngående parametre eller variabler, og dermed både til beregnet tilgjengelig rømningstid og beregnet nødvendig rømningstid. Ved beregninger skal usikkerheter hver for seg og samlet vurderes og dokumenteres av ansvarlig prosjekterende. Usikkerheter i beregningene må legges til grunn ved vurdering av hvilken sikkerhetsmargin som er nødvendig."
§11-11 annet ledd er ikke automatisk tilfredsstilt selv om de preaksepterte ytelser er ivaretatt og tilfredsstilt for øvrige paragrafer.