Dyktige og dyktige, fru Blom. Du treffer sanneligen mye ulikt på dette nettstedet. For egen del er jeg ikke mer dyktig enn at jeg godt klarte å bygge mitt eget hus. Det står fortsatt i beste velgående. Det er økonom jeg profesjonelt er. Porebetongløsninger er flotte greier for økonomer og meget selvbyggervennlige. I ditt tilfelle mangler vel bare stilaset for å kunne gjøre arbeidet selv.
Porebetong er et "universelt" produkt. Produksjonsteknikken feirer 100 års jubileum dette tiåret. Egenskapene er vesentlig avhengig av spesifikk volumvekt. At norsk murerbransje ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap opp gjennom årene til å ivareta materialets behov for regnfrakk på 60 grader nord, kan ikke brukes mot materialet. Når hørte vi tilsvarende gnål som servert her mot trehus og maling/beis-bransjen for ubrukelige produkt eller slett utført malerarbeid til overflatevern av de hellige norske trekledninger som råtner og flasser? Hvor er den anstendige balansen?
Ad EDIT hvor du spør, du foreslår ikke puss på den gamle muren før multipor påføres utenfor? Jo, jeg gjør det. Du skriver i starten at yttervegg er malt. Maling i "vanlig" forstand er for glatt til at pussmateriale eller lim biter skikkelig på den. Malingen må fjernes før moderne semipermeabel puss og eventuelt nye multiporplater (ved utendørs tilleggsisolasjon) limes på. Det er mulig å feste multiporplater med sterkere skruer (ekspanderende i plasthylse) enn de jeg linket til i går. Da reduseres behovet (faller ikke helt bort) for nedpusset malingflater. Er klar over at det kan høres motstridende ut å råde til å pusse ned hele ytterveggen for ny puss for så å isolere innvendig. Men konsekvensen er da redusert takutstikk og endret fasade. Som igjen vil avhenge av veggens eksisterende tykkelse og av "ambisjonsnivå" for strømsparing. Hvis dette likevel er uproblematisk og lite annet (feks skjult el-anlegg) taler mot - isoler utvendig. Vinduene kan teknisk stå der de står om du er fornøyd med det estetiske. 10 cm tykkelse på platene er mitt privatøkonomiske utgangspunkt.
Ad PS Både sandsparkling med maling med diffusjonsåpen maling og lime fliser på primet underlag (stoppe suget) er helt kurante greier. Hos meg er veggene sandsparklet og malt innvendig. Unntak: på badet er fliser limt på primede og 2 x membransmurte vegger. Har du litt ujevne innervegger, og/eller småsprekker (riss) vil gjennomfarget puss med innbakt fibernett stabilisere dette. Bruk midlertidige lirer å pusse mot med rettholten for pussavtrekk. Har det inntrykk at med nye pussprodukter tilstrebes gjennomfarging av pussen heller enn etterfølgende maling. Teknikken: https://www.k-rend.co.uk/why-k-rend/videos/specific/lw1-dry-dash-finish Fargemuligheter: https://www.k-rend.co.uk/why-k-rend/videos/specific/free-sample-service
Bor selv i Siporex-hus fra 50-tallet. Vi har valgt å ikke etterisolere. Fasaden (den originale) har holdt seg meget bra. For 15 år siden ga vi den et strøk med Fiin Gammel fra Heydi. Jeg tviler på at vi trenger å gjøre noe mer med fasaden i min levetid.
Jeg synes egentlig ikke strømforbruket var så galt, men vi har nå uansett installert varmepumpe da vi også har et tilbygg hvor vi har lagt vannbåren varme.
Noen ganger er det kanskje best å la ting stå som de er? Don`t fix it if it ain`t broken!
Det er nok forskjell på en siporex blokk som ligger ute og en som er varm og fuktig på en side og kald på den andre. Derfor skal en ikke ta tester med blokker som ligger ute som noen bekreftelse på at en ikke kan få noe problem med frostsprengning av Siporex.
Ikke det? Den gang hetende Rescon Mapei AS gjorde i 2010 en vurdering av hva luftporer inni herdet betong har å si for betongens frostbestandighet. Siterer:
Hvorfor luftporer? Når vann fryser til is i overflaten av en betong, utvider det seg og presser ufrosset vann innover ibetongen. Det trykket som da oppstår kan for en vanlig betong bli så stort at betongen sprekker. Vi vet at betongs strekkfasthet er (relativt) liten. Ved å innføre små luftporer vil det trykket som oppstår kunne unnvike i de små luftporene og forhindre at ekspansjonen medfører at betongen slår sprekker. De små luftboblene fungerer som reservoarer for isens ekspansjon. (http://www.mapei.com/public/NO/linedocument/luft_i_betong_2010_lck.pdf , side 7).
Frostens oppførsel er et bygningsfysisk fenomen, avskåret fra både ufaglig tro og debatt. Det er en mega forskjell mellom betong og porebetong: porebetong har så mye som opptil 80% av sitt volum som små, finfordelte luftporer. Barna kaller den for flytestein.
Altså: at upusset porebetong gjennomgår langvarig fryse/tinetest (slik man generelt raskere gjør i laboratorietester av blokkprodukter) under naturlige forhold ute på pall, er beste bevis for blokkenes frostbestandighet. At norske murer-slasker ikke behersker pussfag og pusser feil slik at tett puss sprenges av og drar med seg blokkbiter i fallet, se det er noe helt annet.
Jeg dokumenterer spesifikk volumvekt på "ute-plata" til Ytong (monopolforhandler engros i Norge heter Xella Norge AS): https://www.ytongsiporex.no/no/docs/279254_DB_Multipor_WAP_NO.pdf Hvis en kubikk veier 110 kg, bør en 10 cm tykk kvadratmater rimeligvis veie rundt 11 kg. Forelegg prisforespørsel der, eventuelt Oslo-forhandler: http://stangegruppen.no/einarstange/produkt/ytong-multipore-100x390x600-mm/
Det følger av listeprisen her at 100 m2 multipor vil koste 56200, ex transport (hele 1100 kg!) og før volumrabatt. Kor er tilhengaren, Edvard?
Porebetong er et "universelt" produkt. Produksjonsteknikken feirer 100 års jubileum dette tiåret. Egenskapene er vesentlig avhengig av spesifikk volumvekt. At norsk murerbransje ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap opp gjennom årene til å ivareta materialets behov for regnfrakk på 60 grader nord, kan ikke brukes mot materialet. Når hørte vi tilsvarende gnål som servert her mot trehus og maling/beis-bransjen for ubrukelige produkt eller slett utført malerarbeid til overflatevern av de hellige norske trekledninger som råtner og flasser? Hvor er den anstendige balansen?
Ad EDIT hvor du
spør, du foreslår ikke puss på den gamle muren før multipor påføres utenfor?
Jo, jeg gjør det. Du skriver i starten at yttervegg er malt. Maling i "vanlig" forstand er for glatt til at pussmateriale eller lim biter skikkelig på den. Malingen må fjernes før moderne semipermeabel puss og eventuelt nye multiporplater (ved utendørs tilleggsisolasjon) limes på. Det er mulig å feste multiporplater med sterkere skruer (ekspanderende i plasthylse) enn de jeg linket til i går. Da reduseres behovet (faller ikke helt bort) for nedpusset malingflater. Er klar over at det kan høres motstridende ut å råde til å pusse ned hele ytterveggen for ny puss for så å isolere innvendig. Men konsekvensen er da redusert takutstikk og endret fasade. Som igjen vil avhenge av veggens eksisterende tykkelse og av "ambisjonsnivå" for strømsparing. Hvis dette likevel er uproblematisk og lite annet (feks skjult el-anlegg) taler mot - isoler utvendig. Vinduene kan teknisk stå der de står om du er fornøyd med det estetiske. 10 cm tykkelse på platene er mitt privatøkonomiske utgangspunkt.
Ad PS
Både sandsparkling med maling med diffusjonsåpen maling og lime fliser på primet underlag (stoppe suget) er helt kurante greier. Hos meg er veggene sandsparklet og malt innvendig. Unntak: på badet er fliser limt på primede og 2 x membransmurte vegger. Har du litt ujevne innervegger, og/eller småsprekker (riss) vil gjennomfarget puss med innbakt fibernett stabilisere dette. Bruk midlertidige lirer å pusse mot med rettholten for pussavtrekk. Har det inntrykk at med nye pussprodukter tilstrebes gjennomfarging av pussen heller enn etterfølgende maling.
Teknikken: https://www.k-rend.co.uk/why-k-rend/videos/specific/lw1-dry-dash-finish
Fargemuligheter: https://www.k-rend.co.uk/why-k-rend/videos/specific/free-sample-service
selvmurer av egen bolig i porebetong
Fasaden (den originale) har holdt seg meget bra. For 15 år siden ga vi den et strøk med Fiin Gammel fra Heydi. Jeg tviler på at vi trenger å gjøre noe mer med fasaden i min levetid.
Jeg synes egentlig ikke strømforbruket var så galt, men vi har nå uansett installert varmepumpe da vi også har et tilbygg hvor vi har lagt vannbåren varme.
Noen ganger er det kanskje best å la ting stå som de er? Don`t fix it if it ain`t broken!
Hvorfor luftporer?
Når vann fryser til is i overflaten av en betong, utvider det seg og presser ufrosset vann innover ibetongen. Det trykket som da oppstår kan for en vanlig betong bli så stort at betongen sprekker. Vi vet at betongs strekkfasthet er (relativt) liten. Ved å innføre små luftporer vil det trykket som oppstår kunne unnvike i de små luftporene og forhindre at ekspansjonen medfører at betongen slår sprekker. De små luftboblene fungerer som reservoarer for isens ekspansjon. (http://www.mapei.com/public/NO/linedocument/luft_i_betong_2010_lck.pdf , side 7).
Frostens oppførsel er et bygningsfysisk fenomen, avskåret fra både ufaglig tro og debatt. Det er en mega forskjell mellom betong og porebetong: porebetong har så mye som opptil 80% av sitt volum som små, finfordelte luftporer. Barna kaller den for flytestein.
Altså: at upusset porebetong gjennomgår langvarig fryse/tinetest (slik man generelt raskere gjør i laboratorietester av blokkprodukter) under naturlige forhold ute på pall, er beste bevis for blokkenes frostbestandighet. At norske murer-slasker ikke behersker pussfag og pusser feil slik at tett puss sprenges av og drar med seg blokkbiter i fallet, se det er noe helt annet.
selvmurer av egen bolig i porebetong