Endrer ikke det faktumet at uansett boligmarked, så er 500 000 man bruker på noe, 500 000 man kunne brukt på noe annet.
Jeg har ikke sagt det fnugg om jeg synes det er fornuftig eller ufornuftig å bruke pengene på å slippe egeninnsats, men det er 500 000, og det er sjelden noen "fis i havet" for folk, uansett boligmarked.
500.000,- over 10 år med 4,5 % rente (det er vel kanskje snitt-renta de neste 10 årene - hvis vi er uheldig) fører til at en må betale ca 5.200,-/mnd., totalt ca 600.000 (hvor får du 800.000,- fra?). Av dette så kan en trekke fra rente-delen. Av avdragsdelen, så vil verdien av disse synke for hvert år som går (pga inflasjon), så i praksis så må en kanskje betale tilbake ca 500.000,- av de 500.000,- en låner - inkl. renter. Kanskje enda mindre.
For å si det på en annen måte: hvis en i dag har ei bruttolønn på 40.000,-/mnd og må betale 5.200 av dette på disse 500.000, så må en om 10 år fortsatt betale 5.200, men da tjener en kanskje 55.000,-/mnd, og 5.200 av 55.000,- er langt mindre enn 5.200,- av 40.000. Og, ja, alt annet blir dyrere også, men poenget med lånet er at det "står i ro" - derfor er det ikke så ugunstig å låne penger som en del tror.
Jeg tror nok at en del liker tanken på å være gjeldfri, og at den psykologiske biten spiller en større rolle enn den fysiske. Noe som er helt forståelig.
Men jeg ser at enkelte har misforstått meg litt: jeg sier ikke at 500.000,- er lite penger. Men det er en vesentlig forskjell på å bruke 500.000,- på hus (som stiger i verdi) eller 500.000,- på bil (som synker i verdi). Førstnevnte synes jeg kan forsvares, og er fornuftig, og er vanligvis langt bedre enn å la pengene stå i banken. Sistnevnte mener jeg er tullete.
Så når en bruker 500.000 på et hus, så er ikke dette penger som "forsvinner" på samme måte som om en bruker det på en PC, en bil eller noe annet som synker i verdi. Men det handler om prioriteringer. Alt til sin tid.
I dette tilfellet er forutsetningen at man sitter igjen med samme hus i begge scenarioer, de 500 000 er noe man bruker ekstra, ikke noe man "investerer i hus", man betaler de for å slippe arbeid.
Som eg forstår dette, så skal TS bygge hus, og ser for seg å spare 500K på egeninsats.
Eks. TS tek opp lån for å byggje hus med egeninsats lånar han kr 3000K over 25 år. Uten egeninnsats lånar han 3500K, men då må han låne dette over 30 år (kanskje 35 år også)
Det er dette som er realiteten for dei fleste. Kva vert forskjellen no då?
I dette tilfellet er forutsetningen at man sitter igjen med samme hus i begge scenarioer, de 500 000 er noe man bruker ekstra, ikke noe man "investerer i hus", man betaler de for å slippe arbeid.
Man slipper ikkje arbeid, for desse pengane skal på eit tidspunkt betalast tilbake med renter.
Derimot med å jobbe litt ekstra når man byggjer, så har man en "økonomisk frihet" i etterkant, som man kan kose seg med familien med.
I dagens marked så er 500.000 ekstra på lånet bare en fis i havet, og om få år vil du neppe angre på at du tok opp disse tusenlappene ekstra i lån.
At 500.000 er en "fis " på lånet er jeg uenig. Du må huske på at gjør man en egeninnstats for 500.000, kan man også¨se det sånn at da har man 500.000 til å innvestere enda mere i huset, og takst vil øke der til.
Selv kjøpte vi en gammel falle ferdig gård til ca 1,2 og gjorde alt selv. Stod på 24timer i døgner hele de to første sommerene. Fikk så taks på 2,1 og tenker jeg har bruket 400.000., Da kjøpte jeg meg også en bil til 100.000 som gikk inn i lånet.
Så ja det er å annbefale egeninnsats, men man må regne med å slite da. Selv valgte vi å trøkke til for fult den første sommeren, og fikk lagt nytt tak, kledning,vinduer, etterisloering og noe inne på regn dager. Hadde en snekker 2 dager i uka...
I dette tilfellet er forutsetningen at man sitter igjen med samme hus i begge scenarioer, de 500 000 er noe man bruker ekstra, ikke noe man "investerer i hus", man betaler de for å slippe arbeid.
Man slipper ikkje arbeid, for desse pengane skal på eit tidspunkt betalast tilbake med renter.
Derimot med å jobbe litt ekstra når man byggjer, så har man en "økonomisk frihet" i etterkant, som man kan kose seg med familien med.
Du skjønner vel hva jeg mener? Man slipper arbeid i byggeperioden.
Mange kan vel ha økonomisk frihet nok til å kose seg med familien selv om de leier arbeidere til å jobbe på huset.
Eks. TS tek opp lån for å byggje hus med egeninsats lånar han kr 3000K over 25 år. Uten egeninnsats lånar han 3500K, men då må han låne dette over 30 år (kanskje 35 år også)
Når du om 25 år enten er nedbetalt eller har 5 år igjen på lånet, så spiller det mye mindre rolle enn hva de fleste tror. Nettopp fordi prisstigning og lønnsøkning har bidratt til å gjøre lånet mye "billigere" enn hva det er på det tidspunktet når du tar opp lånet.
I dette tilfellet er forutsetningen at man sitter igjen med samme hus i begge scenarioer, de 500 000 er noe man bruker ekstra, ikke noe man "investerer i hus", man betaler de for å slippe arbeid.
Man slipper ikkje arbeid, for desse pengane skal på eit tidspunkt betalast tilbake med renter.
Derimot med å jobbe litt ekstra når man byggjer, så har man en "økonomisk frihet" i etterkant, som man kan kose seg med familien med.
Da velger jeg heller å kose meg med familien både når byggingen pågår og i ettertid, i stedet for å kun velge "i ettertid" (som du velger). Rentene kan du i praksis se bort i fra (se eksempel lenger oppe) og pengene du putter inn i huset er i praksis en sparekonto med høy rente. Så hvis en ønsker både økonomisk frihet og tid med familien så er det ikke så dumt å investere litt i å la andre gjøre ting med huset ditt.
Jeg har ikke sagt det fnugg om jeg synes det er fornuftig eller ufornuftig å bruke pengene på å slippe egeninnsats, men det er 500 000, og det er sjelden noen "fis i havet" for folk, uansett boligmarked.
Av dette så kan en trekke fra rente-delen. Av avdragsdelen, så vil verdien av disse synke for hvert år som går (pga inflasjon), så i praksis så må en kanskje betale tilbake ca 500.000,- av de 500.000,- en låner - inkl. renter. Kanskje enda mindre.
For å si det på en annen måte: hvis en i dag har ei bruttolønn på 40.000,-/mnd og må betale 5.200 av dette på disse 500.000, så må en om 10 år fortsatt betale 5.200, men da tjener en kanskje 55.000,-/mnd, og 5.200 av 55.000,- er langt mindre enn 5.200,- av 40.000. Og, ja, alt annet blir dyrere også, men poenget med lånet er at det "står i ro" - derfor er det ikke så ugunstig å låne penger som en del tror.
Jeg tror nok at en del liker tanken på å være gjeldfri, og at den psykologiske biten spiller en større rolle enn den fysiske. Noe som er helt forståelig.
Men jeg ser at enkelte har misforstått meg litt: jeg sier ikke at 500.000,- er lite penger. Men det er en vesentlig forskjell på å bruke 500.000,- på hus (som stiger i verdi) eller 500.000,- på bil (som synker i verdi). Førstnevnte synes jeg kan forsvares, og er fornuftig, og er vanligvis langt bedre enn å la pengene stå i banken. Sistnevnte mener jeg er tullete.
Så når en bruker 500.000 på et hus, så er ikke dette penger som "forsvinner" på samme måte som om en bruker det på en PC, en bil eller noe annet som synker i verdi. Men det handler om prioriteringer. Alt til sin tid.
Eks. TS tek opp lån for å byggje hus med egeninsats lånar han kr 3000K over 25 år.
Uten egeninnsats lånar han 3500K, men då må han låne dette over 30 år (kanskje 35 år også)
Det er dette som er realiteten for dei fleste.
Kva vert forskjellen no då?
Man slipper ikkje arbeid, for desse pengane skal på eit tidspunkt betalast tilbake med renter.
Derimot med å jobbe litt ekstra når man byggjer, så har man en "økonomisk frihet" i etterkant,
som man kan kose seg med familien med.
At 500.000 er en "fis " på lånet er jeg uenig. Du må huske på at gjør man en egeninnstats for 500.000, kan man også¨se det sånn at da har man 500.000 til å innvestere enda mere i huset, og takst vil øke der til.
Selv kjøpte vi en gammel falle ferdig gård til ca 1,2 og gjorde alt selv. Stod på 24timer i døgner hele de to første sommerene. Fikk så taks på 2,1 og tenker jeg har bruket 400.000., Da kjøpte jeg meg også en bil til 100.000 som gikk inn i lånet.
Så ja det er å annbefale egeninnsats, men man må regne med å slite da. Selv valgte vi å trøkke til for fult den første sommeren, og fikk lagt nytt tak, kledning,vinduer, etterisloering og noe inne på regn dager. Hadde en snekker 2 dager i uka...
Du skjønner vel hva jeg mener? Man slipper arbeid i byggeperioden.
Mange kan vel ha økonomisk frihet nok til å kose seg med familien selv om de leier arbeidere til å jobbe på huset.
Når du om 25 år enten er nedbetalt eller har 5 år igjen på lånet, så spiller det mye mindre rolle enn hva de fleste tror. Nettopp fordi prisstigning og lønnsøkning har bidratt til å gjøre lånet mye "billigere" enn hva det er på det tidspunktet når du tar opp lånet.
Da velger jeg heller å kose meg med familien både når byggingen pågår og i ettertid, i stedet for å kun velge "i ettertid" (som du velger). Rentene kan du i praksis se bort i fra (se eksempel lenger oppe) og pengene du putter inn i huset er i praksis en sparekonto med høy rente. Så hvis en ønsker både økonomisk frihet og tid med familien så er det ikke så dumt å investere litt i å la andre gjøre ting med huset ditt.