13,569
29
0
Ingenør/siv.ing hva er de og hva kan de?
410
Trondheim
0
Dette er et sånn type spørsmål jeg gjærne skule likt og lat som jeg viste svaret på og sjeldent vil ønsket og spøre høyt om men bedre å spørre en å lure.
så til spørsmålet.
hva kan en byggingenør hva kan en sivilingenør?
hva deles det opp i kan ikke være en type byggingenør for alle fagene, kun skille mellom bygg og tenknisk bygg?
har aldri møtt en byggingenør heller ikke siving som har peiling på mur/flis de kan jo noe men meget lavt nivå til å liksom skulle lede og kontrollere arbeidet. de fleste er jo heldigvis klare på at de ikke har peiling og i de fleste tilfeller blir faglig leder hos oss brukt som ypperste kompetanse selv om han ikke har noe vidre utdannelse.
skjønner jo at ingenørene har litt mer innsikt i ting som lover. ledelse, NS, brannforskrifter, isolasjon, lydisolasjon plate/linje/vind/snølaster osv men hva mer?
så til spørsmålet.
hva kan en byggingenør hva kan en sivilingenør?
hva deles det opp i kan ikke være en type byggingenør for alle fagene, kun skille mellom bygg og tenknisk bygg?
har aldri møtt en byggingenør heller ikke siving som har peiling på mur/flis de kan jo noe men meget lavt nivå til å liksom skulle lede og kontrollere arbeidet. de fleste er jo heldigvis klare på at de ikke har peiling og i de fleste tilfeller blir faglig leder hos oss brukt som ypperste kompetanse selv om han ikke har noe vidre utdannelse.
skjønner jo at ingenørene har litt mer innsikt i ting som lover. ledelse, NS, brannforskrifter, isolasjon, lydisolasjon plate/linje/vind/snølaster osv men hva mer?
Sivilingeniørene har norges høyeste tekniske utdannelse. Den er i hovedsak teoretisk. De kan utdanne seg innenfor en rekke fagdisipliner, f.eks siv.ing bygg, siv ing elektro. Utdannelsen er 5 årig. En ingentingjør har bare 3 års utdannelse, og den er mer praktisk rettet. For å si det sånn - det beste med siv.ingene er at de får riktig fett betalt for å sitte på et kontor og knote på PC'en. Ikke er de ute i regnvær, de har det lunt og godt, kan lukke seg inne på kontoret og surfe, kaffetrakteren er i nærheten. Hva mer kan man ønske seg?
Doktoringeniører da ???
Dette er riktig, men Høyskoleingeniør er en beskyttet tittel hvor man må ha ingeniørutdannelsen for å kunne bruke.
I tilegg til 5 årig sivilingeniør (på universitet) har de doktorgrad i sitt fagfelt (bygg,maskin,kjemi mm), tar 3-4 år.
Dette kan gjøres på NTH ( NTNU ) oxo, men poenget var at sivilingeniører ikke var norges høyeste tekniske utdannelse.
http://no.wikipedia.org/wiki/Doktorgrad
Betegnelsene er nå mer internasjonale og heter Bachelor (3-årig) Master (5-årig)..
Jeg vil ikke påstå at en ingeniør har mer praktisk rettet utdannelse enn siv ing.. Det er bare en litt mindre omfattende teoretisk utdannelse. Og jeg vil påstå at den beste kompetansen kommer ved erfaring etter endt utdannelse for begge grupper. Utdannelsen er mer ett grunnlag å bygge videre på.
Det er også mange ingeniører og siv ing som er ute og får praktisk erfaring.
Selv har jeg både en ingeniørutdannelse fra den gang det het det.. og en Master fra nyere tid innen byggfag. Mine arbeidsgivere sørget for at jeg som ung ingeniør ble kastet ut blant "gutta på gulvet" og fikk praktisk erfaring.... Noe jeg absolutt trengte etter skolebenken...
Dette er også hentet fra Wiki:
"En fullført bachelorgrad er normalt et opptakskrav til mastergradsstudier (andre syklus). På mastergraden kan en bygge på med en doktorgrad (tredje syklus), som er toppen av utdanningshierarkiet i Norge."
De fleste anser det å ta doktorgraden som utdanning.
Jo enig i det. En vil jo sette opp dokorgrad under "Utdanning" i CV. Poenget mitt var at det går en linje mellom det å ta fag/eksamen hvor man lærer ferdig fordøyd/presentert fagstoff og det å forske på noe som ingen andre har gjort før. Resultatet av forskningen kvalitetsikres i disputasen på lik linje som en vanlig eksamen. Ergo utdanning.
</flisespikkeri>
Bachelor er uten tvil en lettere teoretisk utdannelse - men så kan man jo spørre seg hva man får mest bruk for senere også. Dette er veldig situasjonsavhengig, og ikke minst avhengig av fagfelt man fortsetter i. Enkelte deler av bransjen stiller store krav til presise beregninger som virkelig tyner maksimalt ut av det man har lov til. Andre er mer romslige, og ser mer på totalbildet og viktigheten av f.eks et funksjonelt bygg. Det er mange nyanser, ingenting er så svart-hvitt som det kanskje kan se ut.
Det er mange med MSc - Master of Science, eller BSc - Bachelor of Science - som er ute "på gulvet" og har veldig godt av det. Jeg hadde tilnærmet ingen praktisk erfaring før jeg ble sendt ut på byggeplass etter endt utdanning. Sjelden har jeg lært så mye forskjellig med tanke på prosjektplanlegging, gjennomføring, økonomisk styring og lignende.
Samtidig får man virkelig igjen for all den teorien man lærte seg, og ser det praktiske i å kunne forstå de beregningene man gjorde tidligere.
Bachelor (ing.) er ikke fullteoretisk slik en universitetsutdannelse er, her blir det lagt opp til noe erfaring med det "virkelige liv". Om det er en lett teoretisk utdannelse, tja. Yrkesskolen er i såfall fjærlett og fagskolen er "ekstra lett". Master vil som oftest si at man spesialiserer seg i en snever del av faget, noe som kun gir verdi hvis man skal holde på med denne biten av faget senere.
For å oppsummere litt,
Ing(BSc) er en 3årig teknisk utdannelse, linjene er mange.
Siv.Ing(MSc) er en 5årig teknisk utdannelse, linjene er mange.
Begge disse utdannelsene er som oftest preget av teoretiske fag. Et unntak kan feks være Industri Design, som er et av de mest populære fagene på NTNU gløshaugen.
De 3 første årene på MSc-utdanningen er temmelig identisk med de 3 årene på BSc-utdanningen. Vanskelighetsgraden på stoffet er også temmelig likt, men eksamene på MSc er tøffere i den forstand at karakterskalaen starter høyere. Dvs du må ha en høyere prosentandel riktige svar for å stå, og videre for karakterene D, C osv. Enkelte linjefag kan også variere en del, men det er ikke uvanlig at MSc og BSc studenter har felles forelesninger i Trondheim, der jeg selv studerte.
De 2 siste årene på MSc er mye fordypningsfag, man kan velge seg inn på et litt snevrere fagfelt innen linja man går på. Utdanningen avsluttes med en selvstendig fordypnings/forskningsoppgave som kalles "diplom" oppgaven eller "Master"oppgaven, en oppgave som går over ett semester, selv om mange bruker lengre tid i praksis.
Etter fullført BSc-utdanning kan man søke seg rett inn på på 4. året i MSc-utdannelsen. Dvs at alle fag på BSs utdanningen gir innpass i MSc-utdanningen.
Trådstarter spør bla om hvor mye en Ing/Siv.ing kan om mur/flis, svaret er vel at dersom du virkelig lurer, så bør du spørre en håndverker.
Selv er jeg utdannet Materialteknolog, men jeg tipper en typisk byggingeniør har fagkompetansen sin innen struktur, styrkeberegninger, div byggeforskrifter, statikk, materialkunnskaper, samferdsel osv. Han skal feks lede arbeidet ved en byggeplass, og trenger således ikke detaljekunnskap om det innvendige arbeidet som snekkere og håndverkere tar seg av i bygget.
Hans9001: Vi er enige, jeg siktet til at bachelor var lettere rent teoretisk enn master, i form av at man har ytterligere to år med teori. Basisen er i utgangspunktet veldig lik i starten, men man får litt forskjellig fokus når den ene utdannelsen er ferdig etter 3, mens den andre er ferdig 2 år senere. Da er det viktigere å ta "de grove trekkene" på 3 år, mens på 5 har man mulighet til å gå i dybden...
på det siste det må jeg si meg helt uenig med deg, for å lede arbeidet trenger han mye mer detaljkunnskap enn den enkelte håndverker. dette er kunskap det virker på meg som finnes for de tekniske fagene og for betong og tre. men jeg har som sagt ikke møtt noen ingenører med gode detlajkunskaper innen murerfaget. som leder og fagligleder må ingenøren ha gode faglige kunnskaper slik at han kan bestille riktig materialer planlegge en rasjonellframdrift kunne kontrollere og kvalitetsikre det arbeidet som blir utført.
Forskjellen mellom cand.scient og siv.ing og master er at man skriver en hovedfagsoppgave på slutten som tar 1,5år og ikke 0,5år. Hovedfagsoppgaven er en minidoktorgrad som forsvares på slutten. Oppgaven kan vare kun teoretisk, eller som min, ganske praktisk orientert.
Jeg legger ved en kopi av oppgaven min for å vise hvor mye arbeid det ligger i en høyere grad. Oppgaven inkluderte klatring i 100m høye master på Titran for å installere sensorer.
thesis.pdf
For kuriositetens skyld legger jeg ut min prosjektoppgave fra siste året.
Den er litt mer "praktisk" rettet; vi lagde et nettbasert beregningsverktøy for NS og EC-standardene for treverk.
Sluttrapport_02_06.pdf
Off-topic, men jeg tillater meg allikevel: Jeg var i en tre/stål problemstilling i forrige uke. Har et spenn over stua (på ca. 5m) hvor det går en (ca. 180x200) I-bjelke. Denne var hengt opp i en pyntemur som var kledd foran pipa. Vi har fjernet denne muren og måtte sette opp ny bjelke. Løsningen ble å lage en T-bjelke ved å lime en 6x2" til en 68x45mm på kortsiden. Denne bærer nå drageren (og 2.etg). Det står som fjell. Stivt er det også.
mrkozmic: Jeg mimrer tilbake til når jeg selv spankulerte på gløshaugen. Dette var på elektro, så jeg synes thesisen din var interssant!
Når det gjelder bachelor vs. master og teoretiker vs. praktiker, så observerer jeg at masterutdanningen (på NTNU) er mer teoretisk rettet enn f.eks. bachelorutdanningen (på f.eks. HiST). Det gjør at man finner flere reine teoretikere blant 100 mastere enn blant 100 bachelorer. Jeg har jobbet i ingeniørstilling i over 10 år nå, så jeg har sett mitt snitt av mastere som ikke kan opp og ned på praktiske ting (men uhyre dyktige teknologer/teoretikere).
Men det sagt: Jeg tror det ikke er utdanningen som former praktikere og teoretikere. Det er nok utsnittet av folkene som går der. Svært mange som begynner på bachelorutdanning har bakgrunn fra bransjene og vet derfor hvordan ting henger sammen i praksis. De utdanner seg til bachelorer fordi de vil lære teorien bak praksisen eller at det eksempelvis vil bli elektroinstallatører.
Masterutdanningen på sin side henter folkene sine typisk rett fra allmenfag på videregående. De kjenner ikke fagfeltet i praksis, og må da lære alt fra bunn. Når NTNU som et eksempel er mer teoretisk fokusert, vil folkene også bli det. De studentene som tar masterutdanning når de allerede har en bachelorutdanning er ofte dyktige fagfolk på grunn av sin bakgrunn.
I min tid var det faktisk krav om å ha minimum 18 ukers praksis i industrien for å få papir på sivilingeniør. Vet ikke om det er sånne krav i dag.
Men for all del: Vi må ha både praktikere og teoretikere. Dette forumet samler nok mest praktikere...
hvor mange typer byggingenører finnes det?
kort oppsumering av hva en byggingenør skal kunne, feks link til læreplaner.
har opplevd dette som et problem ved flere anledninger. når ingenørene som skal bestille lede kontrolle osv vet mindre enn lærlingene kan det skje mye rart.
har opplevd ting som ikke fleksibeltflislim for å legge på nye betong og motsatt. skiferlim(betong,jordfuktig) for å legge naturstein i flis format. reklamasjoner på saltutslag på teglvegger og mye annet rart.
så er det mulig å ta en ingenørutdannelse der en får god innsikt i murerfaget? vi har jo ikke engang en uavhengigbransjeorganisasjon etter mursenteret la ned.
http://www.hist.no/content.ap?thisId=616
Andre skoler har trolig andre sammensetninger.
Så kan man jo lure på hva man skal med det å kunne bakgrunnen for elementmetoden når alt man gjør når man er ferdig er å bruke et program. Og det vi lærer er å vurdere om resultatene som kommer ut gir mening. Er meshing riktig, gir responsen mening, kan det være effekter som gjør at resultatet er feil?
Det er lett å si at du har litt snølast her og vindlast der, men ved større konstruksjoner skjer det fort uventede ting som knekking, vipping, setninger som du absolutt ikke vil ha. For eksempel er det gjerne en geotekniker som regner på hvordan en stor og dyp byggegrop skal utføres med spunting, der det blir tatt hensyn til hvordan grunnvann og jordtrykk vil oppføre seg. Store kaier holdes ofte på plass av flere jordankere, hvordan skal det se ut og hvordan skal det festes så hele kaien ikke vipper ut.
Men sivinger er ikke svaret på alt, går det først galt så går det jævlig galt, noe du kan se på ørten youtubevideoer. Det er blant annet flere store ting som har gått til helvete i oljebransjen pga dårlige vurderinger av regneresultater. F.eks. sleipner a der hele betongunderstellet imploderte pga dårlig meshing, og kiellandplatformen der det var et stag som røk etter det jeg husker.
Og som du sier så kan ingen nyutdannede sivinger noe særlig, vi kan det teoretiske men det er utrolig viktig å kombinere en stor andel praksis med det teoretiske slik at man tar de beste avgjørelsene. Vi har derfor krav om 12 uker studierelevant praksis så vi ikke er helt grønne når vi kommer ut (du har kanskje sett oss på byggeplasser, forvirrete folk med helt rene klær :p) og det er også derfor jeg henger her for å plukke opp litt praktiske erfaringer. SivIng-utdannelsen er derfor egentlig bare starten av læreprosessen, så du får unnskylde oss om vi ikke vet alt om hvordan detaljene skal være. Vi lærer fortløpende som alle andre :)
Dette kan du virkelig ikke mene seriøst. Hvordan er det mulig at en mann skal tilegne seg detaljkunnskap på mange fagomeråder, på et nivå som er mye høyere enn de som driver med det til vanlig? Man er ikke supermennesker fordi om man har en siv.ing tittel. Det er fagfolkene sin plikt å ha den detaljkunnskapen. Det er derfor de kalles fagfolk, og har ansvar selv for det de gjør. Tror du virkelig at prosjektlederen for feks det nye sykehuset i trondheim sitter med detalj kunnskap på alt som gjøres? Han har sikkert aldri lagt flis. Det har han heller ikke bruk for da han heldigvis har fagfolk som kan det.
Googler du litt så ser du at flere ledere har utdannelse som biolog, kjernefysiker siving maskin osv. Det å lede er ikke å kunne alt om det tekniske som skjer i bedriften du er leder i men å kunne kombinere andre brilliante folk sine egenskaper til et vanvittig bra produkt. Og dette er det skrevet en million bøker om.
Det mest ekstreme eksempelet er muligens venturekapitalister. De klarer først å få andre til å investere en halv milliard i et venturefond, og så bruker de pengene til å investere i nyoppstartede bedrifter, for så å utvikle dem og selge dem. Ikke søren at de kan en brøkdel av det bedriftene driver med, men de har alikevel evnen til å lede en del av bedriftene til suksess slik at investorene i venturekapitalfondet får pengene tilbake med en forhåpentligvis hyggelig avkastning.
Isåfall gjør igge ingeniøren (lederen) jobben sin. Han skal lede prosjektet og sørge for at ting blir gjort riktig. Vet han ikke hvordan ting skal gjøres så skal han sørge for at noen som kan gjør det. Tenk på Jens Stoltenberg: Han kan neppe alt om alt i dette landet...
ting jeg viste lite eller ingenting om da jeg fikk svennebrev bestått meget godt og hadde også best karakterer i klassen på skolen. (ikke for å skryte ingen som vet hvem noen er online uansett, men for å vise at selv om jeg var intrisert og "flink" kunne jeg meget lite om veldig mange viktige ting.)
NS(inkl tollesranseklasser mm.), klassifisering og kvaliteter på flis, plasering av dilitasjonsfuger, valg av primer, valg av flislim, valg av sparkelmasser, valg av fugemasser, system garantier og mye mye mer. dette er ting som er helt avgjørende for om et prosjekt blir bra eller en katastrofe. heller ikke mesterutdannelsen sikrer at en kan dette.
det vil helst gå godt ved at både prosjekterende og utførende gjerne har noen som er intriserte og våkne nok til å søke veiledning hos produsenter osv når det trengs. men det er i hvertfall ikke utdannings systemet sin feil at det som regel går bra. og det blir ikke bedre, nå skal alle fagområdenen lære litt om alle fagene i tilegge til å lære sitt eget fag. ikke noe galt i det i seg selv men det må jo gå utover en allerede tynn utdannelse.
å bruke stoltenberg som eksempel blir å ta ting litt ut av proposjoner da. jeg holder fast på at en som skal lede et bygg må ha kunskaper utover der den enkelte håndverker har, med tanke på materialer osv. det blir selvfølgelig vannskelig å ha eksperter for alle fag grupper på mindre prosjekter men det vil også være mindre nødvendig.
og den teorien som skal til for å ha det nødvendige over blikket er i mine øyne enklere enn alt en håndverker må kunne for å utføre arbeidene. men det blir for mye å forvente at håndverkerne skal kunne dette, det blir jo selvfølgelig også for mye å forvente at en byggingenør skal ha denne kunskapen for mange eller alle fagene. derfor bør de jo også dele seg opp i mange fag-grupper.
Det du snakker om er formenn, og de har den relevante praksisen i tillegg til økonomi/prosjektleder-kompetanse, enten i form av bedriftskurs eller en ingeniørgrad i tillegg til sin erfaring.