Jeg vet ikke hvor kurven for byggekostnad krysser kurven for energiinnsparing, hvis man velger f.eks. f.eks. Isorast 37 eller 43 cm i stedet for 31 cm. De kurvene skulle jeg likt å sett for alle de forskjellige byggemetodene....
Side 9 i vedlagte dokument forteller litt om dette...
Takk for link. Nyttig kurve det der også, men den kurven viser hvor mye dyrere man kan bygge (isolere) ved forskjellige energipriser. Det jeg egentlig lurer på, er hvor mye dyrere det blir for hvert av de forskjellige byggesystemene blir om man lager dem tykkere?
F.eks.; hvor mye øker byggekostandene hvis man velger 80 mm tillegsisolasjon til sin 30 cm BeWi-vegg? Eller 43 cm Isorast istedet for 31 cm? Eller 48 mm påforing til sin Jackon/KUB-vegg? (o.s.v...) Svar på slike spørsmål vil kunne si noe om hvor lang tid man trenger for å spare inn slike tilleggskostnader. 5 år? 10 år? 20 år?
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Da er det jo bare å kontakte dei forskjellige levrandørene for tilbud/pris, priser vil variere med påslag/rabatt fra mellomlevrandør osv. Så jeg hadde nok spurt fks Jackon om anbefalte utsalgs priser på Jackon sine produkter for så å få ca kostnad ut til kunde. Det som ofte kan være tilfelle er at bestillingsmengde vil ha innvirkning på pris.
Det jeg egentlig lurer på, er hvor mye dyrere det blir for hvert av de forskjellige byggesystemene blir om man lager dem tykkere?
Hei Arnstein B, Jeg har sett slike sammenlikninger i utlandet, bl.a. hos Isorast. Problemet er at de blir fort utdaterte ettersom byggevarekostnadene endrer seg. Videre er det viktig å ta med arbeidskostnadene for å få en reell sammenligning. Nå finnes det jo priskalkulatorer for bruk i anbudsregning som vil kunne gi noe av den informasjonen du etterspør, i hvertfall for tradisjonelle byggemetoder med bærekonstruklsjoner i tre, stål og betong.
Til din og leseres informasjon holder jeg på med et passivhus prosjekt i Rogaland, ved kysten. Bygget får en BRA på 550 m2. Jeg skal benytte Isorast 437 og 375 systemblokker. Diskusjonen om vindtetting anser jeg som irrelevant for pussede fasader (så lenge pussystemet er intakt) men beskyttelsen mot fuktighet (langvarig slagregn) er høyst relevant. Pussystemet må velges med omhu. Jeg er blitt anbefalt å benytte en silikonbasert puss. Denne er fortsatt diffusjonsåpen men overflaten er vannavstøtende. Jeg har imidlertid ikke konkludert endelig. Når det gjelder faren for mugg og sopp er vel denne faren langt mindre ved bruk av organisk PS-isolasjon/byggemateriale enn ved bruk av treverk/anorgisk isolasjon. Dette fordi materialet (PS) ikke inneholder næringsstoffer og pga. cellestrukturen som hindrer dyp inntrengning av fuktighet. Faktisk kan PS (polystyren) ligge i vann i årevis uten å synke ... eller ta nevneverdig skade annet enn litt algevekst. Når det er sagt ser jeg poenget med å beskytte seg optimalt mot slagregn. En luftet forhud ville redusere tiden for opptørkingen vesentlig. Dermed kunne normale organiske pussystemer også benyttes i vårt klima.
Dette hørtes jo veldig spennende ut. Håper du holder oss oppdatert i byggeperioden.
Er dette Isorast-materialet damp-tett? I så fall vil det jo være veldig greit i forhold til all diskusjonen rundt tetting på innsiden og utsiden av veggen.
Men generelt i tradisjonelle vegger er det vanlig å ha en tettere innside enn utside, mhp damp, for å ikke sperre inne fuktighet. Vet ikke hvordan Isorast løser dette, eller om det i hele tatt er relevant for denne type vegg.
Har ikke lest gjennom alt jeg har skrevet i denne tråden, men hvis du oppfatter det slik at jeg er i gang å bygger med isorast, så må jeg ha uttrykt meg uklart. Jeg bor greit nok som jeg gjør og har ingen byggeplaner i den nærmeste fremtid.
Jeg er arkitekt/bygningsingeniør og liker å holde meg oppdatert på de forskjellige byggemetodene som finnes. Forsøker også å presentere dem objektivt på mine hjemmesider (link i signatur). Såvidt jeg har fått med meg, trengs det ikke noen flere sjikt enn armert grunnpuss og sluttpuss på utsiden, og f.eks. gips/gipspuss på innsiden. Dette gjelder vel alle de forskjellige forskallingssytemene (Isorast, BeWi, Jackon, KUB m.fl.). EPS (expandert polystyren, aka "Isopor" har en lukket cellestruktur, så i utgangspunktet skal det ikke kunne trenge fukt inn i en slik vegg. Korriger meg gjerne...
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Det jeg egentlig lurer på, er hvor mye dyrere det blir for hvert av de forskjellige byggesystemene blir om man lager dem tykkere?
Til din og leseres informasjon holder jeg på med et passivhus prosjekt i Rogaland, ved kysten. Bygget får en BRA på 550 m2. Jeg skal benytte Isorast 437 og 375 systemblokker. Diskusjonen om vindtetting anser jeg som irrelevant for pussede fasader (så lenge pussystemet er intakt) men beskyttelsen mot fuktighet (langvarig slagregn) er høyst relevant. Pussystemet må velges med omhu. Jeg er blitt anbefalt å benytte en silikonbasert puss. Denne er fortsatt diffusjonsåpen men overflaten er vannavstøtende. Jeg har imidlertid ikke konkludert endelig. Når det gjelder faren for mugg og sopp er vel denne faren langt mindre ved bruk av organisk PS-isolasjon/byggemateriale enn ved bruk av treverk/anorgisk isolasjon. Dette fordi materialet (PS) ikke inneholder næringsstoffer og pga. cellestrukturen som hindrer dyp inntrengning av fuktighet. Faktisk kan PS (polystyren) ligge i vann i årevis uten å synke ... eller ta nevneverdig skade annet enn litt algevekst. Når det er sagt ser jeg poenget med å beskytte seg optimalt mot slagregn. En luftet forhud ville redusere tiden for opptørkingen vesentlig. Dermed kunne normale organiske pussystemer også benyttes i vårt klima.
Mvh.
Knut Sønsteby Sivilingeniør og byggherre
Knut, du må komme med oppdatering på isorast prosjektet ditt! :-)
Vurderer isorast sjølv til passivhus om eit par år.
Tja, du har muligens et poeng der. Mange av mine oppdragsgivere på Vestlandet mener det samme. Jeg vet ikke hvor kurven for byggekostnad krysser kurven for energiinnsparing, hvis man velger f.eks. f.eks. Isorast 37 eller 43 cm i stedet for 31 cm. De kurvene skulle jeg likt å sett for alle de forskjellige byggemetodene....
Mao, hvor mange kWh sparer man inn ved å redusere U-verdien fra f.eks. 0.17 til 0.13? Evnt. helt ned til 0.10? Og, hvor mye øker da prisen på bygget?
I en tysk Isorast-brosjyre oppgis det at prisforskjellen mellom 31 og 43 cm er NOK 350/kvm inkl. mva. Et 8x15 m, to-etasjers hus har grovt regnet 150 kvm vegg. Det betyr at byggekostandene grovt regnet blir kr 50.000 dyrere. Hvis gjennomsnittlig kW-pris blir f.eks. kr 1.50 de neste 20 årene, betyr det at du må spare inn ca 3.000 kWh/år for at prisforskjellen skal lønne seg. Og, det virker kanskje ikke usannsynlig?
I tillegg har du et hus med langt høyere annenhåndsverdi. Det vil ikke forundre meg om folk gjerne betaler 100.000 ekstra for en superisolert bolig om 10 år...? Energiklassifisering/merking av bygg tror jeg kommer om ikke så lenge.
Mange mennesker ønsker dessuten å bidra til mindre CO2-utslipp, så det dreier seg ikke kun om byggekostnader..
Dette er jo noe av bakgrunnen for min andre tråd her i forumet ("Sammenlikning av økonomien for diverse byggemetoder"), som forøvrig ikke har gitt meg EN ENESTE pris ennå... Er det virkelig ikke en eneste sjel blant forumets 4000 medlemmer som kjenner prisen på noe som helst av det jeg spør om...?
Mest mulig perfekt vindtetting er forøvrig noe alle burde tilstrebe, uansett hvor man bor.
Litt OT, men hva mener du om de forskjellige vindtettingsalternativene som finnes i dag? Altså Windbreaker e.l. kontra papp.
Side 9 i vedlagte dokument forteller litt om dette...
Oppvarmingssystemer for boliger av lavenergi- og passivhusstandard.pdf
Det jeg egentlig lurer på, er hvor mye dyrere det blir for hvert av de forskjellige byggesystemene blir om man lager dem tykkere?
F.eks.; hvor mye øker byggekostandene hvis man velger 80 mm tillegsisolasjon til sin 30 cm BeWi-vegg? Eller 43 cm Isorast istedet for 31 cm? Eller 48 mm påforing til sin Jackon/KUB-vegg? (o.s.v...)
Svar på slike spørsmål vil kunne si noe om hvor lang tid man trenger for å spare inn slike tilleggskostnader. 5 år? 10 år? 20 år?
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Hei Arnstein B,
Jeg har sett slike sammenlikninger i utlandet, bl.a. hos Isorast. Problemet er at de blir fort utdaterte ettersom byggevarekostnadene endrer seg. Videre er det viktig å ta med arbeidskostnadene for å få en reell sammenligning. Nå finnes det jo priskalkulatorer for bruk i anbudsregning som vil kunne gi noe av den informasjonen du etterspør, i hvertfall for tradisjonelle byggemetoder med bærekonstruklsjoner i tre, stål og betong.
Til din og leseres informasjon holder jeg på med et passivhus prosjekt i Rogaland, ved kysten. Bygget får en BRA på 550 m2. Jeg skal benytte Isorast 437 og 375 systemblokker. Diskusjonen om vindtetting anser jeg som irrelevant for pussede fasader (så lenge pussystemet er intakt) men beskyttelsen mot fuktighet (langvarig slagregn) er høyst relevant. Pussystemet må velges med omhu. Jeg er blitt anbefalt å benytte en silikonbasert puss. Denne er fortsatt diffusjonsåpen men overflaten er vannavstøtende. Jeg har imidlertid ikke konkludert endelig.
Når det gjelder faren for mugg og sopp er vel denne faren langt mindre ved bruk av organisk PS-isolasjon/byggemateriale enn ved bruk av treverk/anorgisk isolasjon. Dette fordi materialet (PS) ikke inneholder næringsstoffer og pga. cellestrukturen som hindrer dyp inntrengning av fuktighet. Faktisk kan PS (polystyren) ligge i vann i årevis uten å synke ... eller ta nevneverdig skade annet enn litt algevekst.
Når det er sagt ser jeg poenget med å beskytte seg optimalt mot slagregn. En luftet forhud ville redusere tiden for opptørkingen vesentlig. Dermed kunne normale organiske pussystemer også benyttes i vårt klima.
Mvh.
Knut Sønsteby
Sivilingeniør og byggherre
Dette hørtes jo veldig spennende ut. Håper du holder oss oppdatert i byggeperioden.
Er dette Isorast-materialet damp-tett? I så fall vil det jo være veldig greit i forhold til all diskusjonen rundt tetting på innsiden og utsiden av veggen.
Men generelt i tradisjonelle vegger er det vanlig å ha en tettere innside enn utside, mhp damp, for å ikke sperre inne fuktighet. Vet ikke hvordan Isorast løser dette, eller om det i hele tatt er relevant for denne type vegg.
MVH
Jan Petter Roalkvam
Jeg er arkitekt/bygningsingeniør og liker å holde meg oppdatert på de forskjellige byggemetodene som finnes. Forsøker også å presentere dem objektivt på mine hjemmesider (link i signatur). Såvidt jeg har fått med meg, trengs det ikke noen flere sjikt enn armert grunnpuss og sluttpuss på utsiden, og f.eks. gips/gipspuss på innsiden. Dette gjelder vel alle de forskjellige forskallingssytemene (Isorast, BeWi, Jackon, KUB m.fl.). EPS (expandert polystyren, aka "Isopor" har en lukket cellestruktur, så i utgangspunktet skal det ikke kunne trenge fukt inn i en slik vegg.
Korriger meg gjerne...
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Knut, du må komme med oppdatering på isorast prosjektet ditt! :-)
Vurderer isorast sjølv til passivhus om eit par år.
Litt OT, men hva mener du om de forskjellige vindtettingsalternativene som finnes i dag? Altså Windbreaker e.l. kontra papp.