#21
 5,432     Akershus     0

Jeg tror ikke jeg har hørt om noen som la så mye varmekabler siden 80-tallet. For å være helt ærlig synes jeg det er rart at entreprenøren faktisk anbefaler TS en slik løsning.
Ja er det ikke rart ::)  Foe å være ærlig viser det kun at man har med en grisk entreprenør å gjøre. En som i mine øyne gir gale råd kun for å berike seg selv.

Tom
   #22
 1,545     Sørlandet     0



220 m2 med i snitt 40W/m2 gir jo 8800W.

Her roter du jo en del. Dersom kablene hadde stått på hele tiden stemmer det, men med kontinuerlig tilført effekt på nesten 9 kW i et nytt hus blir det relativt hett. Derav termostater. Med en slik installert effekt ligger jo kablene bare inne en brøkdel av tiden, tipper max 30% av tiden. I snitt over året sikkert langt lavere enn dette også. Rett skal være rett.

Total effekt for kablene er 13 kW. På de kaldeste vintermånedene bruker han vel 8 av disse i snitt?

Så 8 kW i snitt på et haltv år og 0 kW i snitt på et halvt år bli 4 kW i snitt for året som helhet og ca 30% belastning i snitt på kablene.

Eller så har noen bommet stygt på dimensjoneringen av kablene......
Signatur
   #23
 3,109     Norge     0



Med varmepumpe og vannbåren varme ville det samme energiforbruket kostet kr. ca 30%, dvs ca 1900 kroner.


Kan man virkelig regne med kun 30% forbruk i snitt? Pumpa er jo minst effektivt når man bruker mest effekt, i tillegg har man større veldikeholdsutgifter.


Ei V/V pumpe har nesten likegod effekt på vinteren som på sommaren.
   #24
 5,726     0

Total effekt for kablene er 13 kW. På de kaldeste vintermånedene bruker han vel 8 av disse i snitt?

Så 8 kW i snitt på et haltv år og 0 kW i snitt på et halvt år bli 4 kW i snitt for året som helhet og ca 30% belastning i snitt på kablene.

Eller så har noen bommet stygt på dimensjoneringen av kablene......

Er det ikkje maks 120 kWh/år +1600 kWh som gjeld i TEK10?
Dette skulle bli maks 28000 kWh/år.
Dette har ikkje TS lov til å installere, så maks 60% av dette kan være fra kablene mao. ca. 17000 kWh.
Sparer han 65% av dette med v/v varmepumpe er det ca. 11000 kWh i året han kan spare.

   #25
 3,216     0




Med varmepumpe og vannbåren varme ville det samme energiforbruket kostet kr. ca 30%, dvs ca 1900 kroner.


Kan man virkelig regne med kun 30% forbruk i snitt? Pumpa er jo minst effektivt når man bruker mest effekt, i tillegg har man større veldikeholdsutgifter.



Ei V/V pumpe har nesten likegod effekt på vinteren som på sommaren.


Om det er V/V ja, man da øker jo investeringskostandene tilsvarende, gjør de ikke?

   #26
 5,726     0

......
Det er enighet om at mobilstråling ikke kan utelukkes som helseskadelig, og da kan så klart ikke Statens Strålevern si annet.
....

Nå var det ikkje mobilstråling som var temaet her da?


At man kan måle f.eks 30 µT direkte over varmekabler bekymrer ikke meg. Det er både feil frekvens og av for lav effekt til å utgjøre noen skade.

Kva er rett frekvens og høg nok effekt da?
SSV snakkar om 50Hz og 0,4uT som grenseverdier. 50Hz og 0,5uT fra varmekabler snakka eg om.
Kva snakkar du om?


Hvis du ser på induktiv lading av telefon så ser du hvilken dramatisk forskjell 1 cm gjør på om mobilen vil lade eller ikke..

Igjen ikkje så relevant med induktiv lading av mobiltelefon. Det er ikkje oppå mobilladeren ungane tilbringer tida.
   #27
 5,726     0





Med varmepumpe og vannbåren varme ville det samme energiforbruket kostet kr. ca 30%, dvs ca 1900 kroner.


Kan man virkelig regne med kun 30% forbruk i snitt? Pumpa er jo minst effektivt når man bruker mest effekt, i tillegg har man større veldikeholdsutgifter.



Ei V/V pumpe har nesten likegod effekt på vinteren som på sommaren.


Om det er V/V ja, man da øker jo investeringskostandene tilsvarende, gjør de ikke?

Med 1000 kr/m² for vbv har ein forsatt igjen 90000 til ein energibrønn og ei rimleg v/v vp.
Litt knapt, men så sparar ein jo ein del pæng kvart år og.

   #28
 365     Drammen     0


......
Det er enighet om at mobilstråling ikke kan utelukkes som helseskadelig, og da kan så klart ikke Statens Strålevern si annet.
....

Nå var det ikkje mobilstråling som var temaet her da?


At man kan måle f.eks 30 µT direkte over varmekabler bekymrer ikke meg. Det er både feil frekvens og av for lav effekt til å utgjøre noen skade.

Kva er rett frekvens og høg nok effekt da?
SSV snakkar om 50Hz og 0,4uT som grenseverdier. 50Hz og 0,5uT fra varmekabler snakka eg om.
Kva snakkar du om?


Hvis du ser på induktiv lading av telefon så ser du hvilken dramatisk forskjell 1 cm gjør på om mobilen vil lade eller ikke..

Igjen ikkje så relevant med induktiv lading av mobiltelefon. Det er ikkje oppå mobilladeren ungane tilbringer tida.


Er du redd for stråling fra varmekabler er du disponert for å være redd for stråling fra mobilmaster og -telefoner. 0,4uT er 0,4uT uansett frekvens, men 0,4uT er mye verre ved frekvenser hvor strålingen er ioniserende, eller like under. Derfor er jeg ikke redd for 0,4uT v/50Hz. Eksempelet med induktiv lading av telefon er fortsatt relevant fordi det er et håndfast eksempel på hvor langt et rimelig kraftig magnetfelt (mye kraftigere enn varmekabler) strekker seg, og blir ufarlig ved svært små økninger i avstand.

SSV kan så klart ikke påstå at "dagligdags" elektromagnetisk stråling er ufarlig, det gjenstår å finne ut av den siste promillen med usikkerhet. Men hadde vi ikke hatt såkalte el-overfølsomme...

Begrepet el-overfølsomhet brukes for å beskrive det ubehag og de symptomer enkelte opplever når de er nær kilder til elektromagnetiske felt. Begrepet oppsto fordi personer erfarte helseplager i nærheten til elektrisk utstyr, og de elektromagnetiske feltene ble antatt å være årsaken.
Symptomene er hovedsakelig subjektive og kan ikke påvises objektivt. Det finnes heller ikke medisinske tester som kan påvise el-overfølsomhet, og el-overfølsomhet er ikke definert som en medisinsk diagnose. Det betyr imidlertid ikke at helseplagene er innbilte.

...så hadde det antakelig ikke vært aktuelt å skrive om på SSVs nettsider i det hele tatt.
   #29
 5,726     0
Dette handler kun om å være føre var og redusere risiko.
Ein kan tru at det er ingen fare med stråling, eller ein kan redusere faremomenta der ein kan.
Det einaste som er sikkert om stråling og helsefare er at me i dag ikkje veit alt.
Og sjølv om el. overfølsomhet i dag vert sett på noceboeffekt, kan dette endre seg når grenseverdier vert endra etter meir forsking.

Eg ville iallefall ikkje installert varmekabler kontra vbv av fleire grunner;
- Dyrt i installasjon og egeninnsats er vanskelig
- Kort levetid kontra vbv. rør
- Dyrt i drift - ingen alternative varmekilder
- Setter begrensinger på møblering
- Reduserert verdi ved videresalg
- 100% varme fra el. kabler i vanlige hus er forbudt
- Stråling
- Brannfare
- Energiklasse C
   #30
 661     Bærum     0

Dette handler kun om å være føre var og redusere risiko.
Ein kan tru at det er ingen fare med stråling, eller ein kan redusere faremomenta der ein kan.
Det einaste som er sikkert om stråling og helsefare er at me i dag ikkje veit alt.
Og sjølv om el. overfølsomhet i dag vert sett på noceboeffekt, kan dette endre seg når grenseverdier vert endra etter meir forsking.

Eg ville iallefall ikkje installert varmekabler kontra vbv av fleire grunner;
- Dyrt i installasjon og egeninnsats er vanskelig
- Kort levetid kontra vbv. rør
- Dyrt i drift - ingen alternative varmekilder
- Setter begrensinger på møblering
- Reduserert verdi ved videresalg
- 100% varme fra el. kabler i vanlige hus er forbudt
- Stråling
- Brannfare
- Energiklasse C


Enig. Min personlige mening er at VBV også gir en mer behagelig, og mindre "intens" varme enn varmekabler. Men om det faktisk er tilfelle vet jeg ikke?