Ett spørsmål på siden, er det vanlig å ha isolasjon inne i slike skap, lurte først på om det kun var ett deksel på bilde men ser niblene nederst der så regner med det er ett lukket skap.
Du har store dimmensjoner på rørene, 22mm mellom skapene og 18mm til dusj. Her kan du nok erstatte rørene med mindre dimmensjon. Men jeg tro du må finne sirkulasjonspumpen som sikkert står i skapet lengst unna.
7 er inn fra teknisk rom varmtvammsberder (vvb) Deretter ut til de enkelte forbrukerne.
Her vises ingenting mhp varmvannssirkulasjon (vvc). Det kan gå et skult rør inne i nr 7 som fortsetter til nr 3, men det betviles sterkt. Rørdimensjonen er liten for en slik løsning og en ser ingenting gjennom røret. Det kan imidlertid være retur fra skapet oppe, men da veldig pussig at ikke denne returen vises her. Dersom det er sirkulasjon og denne sirkulasjonen går hele tiden, skal rør 3 og 7 være varme døgnet rundt.
Min antagelse: Viste fordelingsskap for varmtvann (vv) har ingen sirkulasjon. Siden dette dekker både 1. og 2. etasje, så syns det ikke å være noen vvc i hele huset.
Teoretisk er det mulig å sette på en retur også fra en av forbrukskursene TS kan derfor på morningen kjenne på alle rør og kjenne på hvem som er varme.
Er litt redd for at vi vil avsløre rørlegger som svindler men litt for tidlig til å fastslå det nå. Men med mer info finner vi ut av dette for TS.
Retur fra 2. etasje som ikke passerer i skap i 1. etasje er litt spesielt siden dette er utført med RIR. En vil kunne avklare ev sirkulasjon ved å kjenne på rør 7 på morgenen før første tapping.
Om det ev et plass til et innerrør i 22 mm materøret vet jeg ikke, men forholdene ligger til rette i dette skapet.
(Har fundert litt på om vannstrømmen i ytterrør og innerrør kunne løpe samme vei under tapping. Da vil en bare tape godstykkelsen i innerrøret)
Regnestykket ditt blir feil, du må ikke glemme at det er et betydelig varmetap også uten sirkulasjon - det er jo en grunn til at vannet ikke alltid er glovarmt i krana.
I et rør med 14 mm indre diameter, tverrsnitts-areal røfft 1,5 cm2, står det 150 cm3 vann (halvannen desiliter) pr meter rør. Antar vi ti meter rørlengde som typisk, har du halvannen liter varmt vann i røret når du stenger krana. Nedkjøles dette vannet fra 80 til 20 grader før neste bruk, taper du 60*0,0015 kWt = 0,09 kWt pr tapping. (Det er ikke noe "betydelig varmetap" på min skala.)
Dette er når det går så lang tid mellom hver gang krana brukes at vannet faktisk blir nedkjølt 60 grader; da tapper du neste gang ut halvannen liter kaldt vann før varmtvannet kommer. Har du skoldingsbatteri på berederen som normalt blander inn kaldtvann til 40C, er det 40C vann som blir stående i røret; da har du et tap på 0,03 kWt pr tapping, når det nedkjøles til 20C.
Du har et slikt energitap for hver gang du åpner krana og fyller røret med nytt varmt vann, etter at vannet i røret har rukket å kjøle seg ned. Hvor mange ganger om dagen skjer det? Hvis fire personer dusjer etter hverandre , skjer det én gang: Neste mann som slipper til benytter det enda ikke nedkjølte vannet etter forrige bruker. Skjer det ti ganger om dagen? 20 ganger?
Når du ikke tapper varmtvann, eller du tapper mer varmtvann før det gamle har rukke å kjøle seg nevneverdig (f.esk. når flere dusjer på rad), gir det ingen tap. Med sirkulasjon har du et kontinuerlig tap, 24/7, om det tappes varmtvann eller ikke.
Det er det jeg snakker om. Hvis temperaturfall og sirkulasjon er i det området jeg har gjettet, ser jeg ikke noen feil i regnestykket mitt. Tallene kan gjerne korrigeres av de som kjenner til faktisk flyt og temperaturfall.
Her ser en på røret lengst til høyre: «VV sirk» . Det indikerer at det skal være sirkulasjon. Rør lengst venstre er inn, lengst høyre er retur. Begge skal være varme på morningen om sirkulasjonen er i gang.
Med denne løsningen skal det være varmt i begge skap, trolig hele døgnet. Ventetid er da bestemt av avstand fra skap til tappested og dimensjon på tapperør.
Høyre rør står VV sirkulasjon er det varmt på fordelere både i 1. Etg og 2.etg nå ?
Med fordelerne mener du hva? Jeg må nok ha det inn med teskje. 🙈
Jeg kan for øvrig legge til at vannet blir betydelig raskere varmt når vaskemaskin eller oppvaskmaskin står på. Akkurat nå er begge disse på, så en måling nå ville være misvisende.
Tiden det tar å tappe er lang uavhengig av hvilken kran det tappes fra. (Altså avstand til skapet) Vi har en vask rett vesiden av både skapet i 1. Etg og i 2.etg og her tar det like lang tid å få varmt vann som andre steder i huset.
Du har store dimmensjoner på rørene, 22mm mellom skapene og 18mm til dusj. Her kan du nok erstatte rørene med mindre dimmensjon.
Men jeg tro du må finne sirkulasjonspumpen som sikkert står i skapet lengst unna.
7 er inn fra teknisk rom varmtvammsberder (vvb)
Deretter ut til de enkelte forbrukerne.
Her vises ingenting mhp varmvannssirkulasjon (vvc). Det kan gå et skult rør inne i nr 7 som fortsetter til nr 3, men det betviles sterkt. Rørdimensjonen er liten for en slik løsning og en ser ingenting gjennom røret. Det kan imidlertid være retur fra skapet oppe, men da veldig pussig at ikke denne returen vises her. Dersom det er sirkulasjon og denne sirkulasjonen går hele tiden, skal rør 3 og 7 være varme døgnet rundt.
Min antagelse:
Viste fordelingsskap for varmtvann (vv) har ingen sirkulasjon. Siden dette dekker både 1. og 2. etasje, så syns det ikke å være noen vvc i hele huset.
Det var ellers ganske grove rør som er brukt her.
Ev sirkulasjonspumpe vil en trolig finne i teknisk rom. De kan ha mange slags former og farger, men ligner på denne https://www.wattoo.no/alpha-20-40-n-150-380450040?gclid=CjwKCAjwqNnqBRATEiwAkHm2BMJvaD96DS5YL9yv7mXJMUJyOlKndgzEonFtCgvSEryx_YE9DSr4-RoCl7QQAvD_BwE
Er litt redd for at vi vil avsløre rørlegger som svindler men litt for tidlig til å fastslå det nå. Men med mer info finner vi ut av dette for TS.
Om det ev et plass til et innerrør i 22 mm materøret vet jeg ikke, men forholdene ligger til rette i dette skapet.
(Har fundert litt på om vannstrømmen i ytterrør og innerrør kunne løpe samme vei under tapping. Da vil en bare tape godstykkelsen i innerrøret)
Sirkulasjonspumpe står i teknisk rom ja. Trenger dere bilder av den også?
Rørlegger er et stort firma, så jeg håper og tror ikke de har svindlet oss altså. -Men jeg er ingen ekspert på dette.
Se bilder fra skap i 2etg vedlagt.
I et rør med 14 mm indre diameter, tverrsnitts-areal røfft 1,5 cm2, står det 150 cm3 vann (halvannen desiliter) pr meter rør. Antar vi ti meter rørlengde som typisk, har du halvannen liter varmt vann i røret når du stenger krana. Nedkjøles dette vannet fra 80 til 20 grader før neste bruk, taper du 60*0,0015 kWt = 0,09 kWt pr tapping. (Det er ikke noe "betydelig varmetap" på min skala.)
Dette er når det går så lang tid mellom hver gang krana brukes at vannet faktisk blir nedkjølt 60 grader; da tapper du neste gang ut halvannen liter kaldt vann før varmtvannet kommer. Har du skoldingsbatteri på berederen som normalt blander inn kaldtvann til 40C, er det 40C vann som blir stående i røret; da har du et tap på 0,03 kWt pr tapping, når det nedkjøles til 20C.
Du har et slikt energitap for hver gang du åpner krana og fyller røret med nytt varmt vann, etter at vannet i røret har rukket å kjøle seg ned. Hvor mange ganger om dagen skjer det? Hvis fire personer dusjer etter hverandre , skjer det én gang: Neste mann som slipper til benytter det enda ikke nedkjølte vannet etter forrige bruker. Skjer det ti ganger om dagen? 20 ganger?
Når du ikke tapper varmtvann, eller du tapper mer varmtvann før det gamle har rukke å kjøle seg nevneverdig (f.esk. når flere dusjer på rad), gir det ingen tap. Med sirkulasjon har du et kontinuerlig tap, 24/7, om det tappes varmtvann eller ikke.
Det er det jeg snakker om. Hvis temperaturfall og sirkulasjon er i det området jeg har gjettet, ser jeg ikke noen feil i regnestykket mitt. Tallene kan gjerne korrigeres av de som kjenner til faktisk flyt og temperaturfall.
Med denne løsningen skal det være varmt i begge skap, trolig hele døgnet. Ventetid er da bestemt av avstand fra skap til tappested og dimensjon på tapperør.
Med fordelerne mener du hva? Jeg må nok ha det inn med teskje. 🙈
Jeg kan for øvrig legge til at vannet blir betydelig raskere varmt når vaskemaskin eller oppvaskmaskin står på. Akkurat nå er begge disse på, så en måling nå ville være misvisende.
Tiden det tar å tappe er lang uavhengig av hvilken kran det tappes fra. (Altså avstand til skapet)
Vi har en vask rett vesiden av både skapet i 1. Etg og i 2.etg og her tar det like lang tid å få varmt vann som andre steder i huset.