Virker ikke til at det de legger til grunn er indeksen, men økte materialkostnader inn til de. Mer eller mindre alt av materialet har økt 20-40% hittil i år dessverre.
Det er ikke en KPI-justering, da jeg har skjønt det slik at det ikke er indeksregulering på signert kontrakt på nybygg m. mindre det er spesifisert (Bustadsoppføringsloven). KPI-justering står heller ikke nevnt i kontrakten. Har man en fast avtalt pris, er det denne man forholder seg til. Endrer man prisen er dette ca. det samme som å endre avtalen.
Etter rådføring med eiendomsadvokat, har jeg funnet ut at dersom ingenting annet står spesifisert enn at prisen kan bli regulert, eller hva som skjer dersom endring i kostnader skjer, er kontrakten så og si ugyldig da det ikke står noe spesifikt rundt dette.
Det er opp til kjøper og selger og forsøke å bli enige på best mulig måte for å gjennomføre bygget. Klarer de ikke det, er det opp til selger om de ønsker å avbryte kontrakt pga. prisstigningen.
Høres egentlig rett ut, da det er en veldig ubalansert og ensidig kontrakt. Det medfører ofte at den er ugyldig. Ville kanskje sagt at vi da legger SSB til grunn eller lar selger tre ut av kontrakten.
Det er opp til kjøper og selger og forsøke å bli enige på best mulig måte for å gjennomføre bygget. Klarer de ikke det, er det opp til selger om de ønsker å avbryte kontrakt pga. prisstigningen.
Løsningen ligger i dialogen, ja. Skulle man velge å avbryte kontrakten, vil man måtte begynne en ny anbudsprosess i samme markedet med den samme prisoppgangen. Sannsynligvis vil man ende med samme resultat. Prisoppgangen er i all hovedsak i trelast. Det jeg da stusser på, sammen med mange over, er hvor stor andel trelasten synes å utgjøre i kontraktsummen. I dialogen mellom utbygger og kunde må det være rimelig å forvente en viss grad av synlighet i hvor påslagene er plassert fra utbygger. De må dokumentere økningen post for post fremfor et generelt påslag etter min mening. De bør også kunne utfordres på å finne alternative konstruktive løsninger eller bruk av alternative materialer som kan være økonomisk gunstig for kunden i valget mot prisoppgang på solgt løsning.
Prisoppgangen er i all hovedsak i trelast. Det jeg da stusser på, sammen med mange over, er hvor stor andel trelasten synes å utgjøre i kontraktsummen.
SSB skriver om nettopp det i en sak de har linket til fra indeks-siden nevnt i innlegg #12. Og indeksen for eneboliger i tre har altså økt med ca 5% (omtrent som i sitatet) fra i fjor, ikke 16-17% som i den sjettedelen trådstarter nevner. Her vil jeg påstå utbygger prøver seg på en spansk en... https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/okte-byggekostnader "Trelast vekter til sammen drøyt 10 prosent i «byggekostnadsindeksen for enebolig av tre, i alt. Det vil si at andre varer, arbeid og transport teller ca. 90 prosent. Dersom prisene på trelast øker med 25 prosent og prisene på de andre innsatsfaktorene øker med 3 prosent, så vil ikke totalindeksen øke med mer enn om lag 5 prosent. " Ser at flere mener det er prisøkning de siste to-tre ukene som gjelder, da basert på trådstarters åpningsinnlegg med "To uker etter underskrevet kjøpskontrakt på nybygg av nytt hus, fikk vi varsel om prisøkning i materiale." Nå har jo trådstarter etterpå opplyst at kontrakten ble signert i januar, og varslet kom vel da i januar/februar. Det forandrer jo faktum litt, men økningen fra januar til mai i år er ganske sikkert lavere enn fra mai i fjor til mai i år...
Til sammenlikning: Jeg signerer i disse dager en kontrakt på ca 4,2mill som tar høyde for prisoppgang til og med 1.august. Her har prisoppgangen vært på 250.000,- eller 6,3%, siden opprinnelig tilbud i desember 2020. Det man ikke må glemme er den samlede effekten av alle prisoppgangene siden januar. En grossist oppgav følgende regnestykke:
Disse ufyselige biller altså! Starter man å skrive om biller, dreier hele artikkelen seg om trevarer slik at det er sammenheng. Og ikke et ord om elefanten i rommet - Priser har øke på så veldig mye annet enn bare trevirke. "Heldigvis" ikke bare i Norge, for da kunne man mistenke at de få store byggevaregrossistene inngikk et samarbeid og driver prisene opp i Norge, mens de skylder på biller og sommerfugl på andre siden av kloden.
Og første juni øker det nok engang
Det er ikke en KPI-justering, da jeg har skjønt det slik at det ikke er indeksregulering på signert kontrakt på nybygg m. mindre det er spesifisert (Bustadsoppføringsloven). KPI-justering står heller ikke nevnt i kontrakten.
Har man en fast avtalt pris, er det denne man forholder seg til. Endrer man prisen er dette ca. det samme som å endre avtalen.
https://www.entrepriserettsadvokater.no/entreprisekontrakter/kan-entreprenoren-alltid-kreve-indeksregulering-av-kontraktssum/
Etter rådføring med eiendomsadvokat, har jeg funnet ut at dersom ingenting annet står spesifisert enn at prisen kan bli regulert, eller hva som skjer dersom endring i kostnader skjer, er kontrakten så og si ugyldig da det ikke står noe spesifikt rundt dette.
Det er opp til kjøper og selger og forsøke å bli enige på best mulig måte for å gjennomføre bygget.
Klarer de ikke det, er det opp til selger om de ønsker å avbryte kontrakt pga. prisstigningen.
Løsningen ligger i dialogen, ja. Skulle man velge å avbryte kontrakten, vil man måtte begynne en ny anbudsprosess i samme markedet med den samme prisoppgangen. Sannsynligvis vil man ende med samme resultat.
Prisoppgangen er i all hovedsak i trelast. Det jeg da stusser på, sammen med mange over, er hvor stor andel trelasten synes å utgjøre i kontraktsummen. I dialogen mellom utbygger og kunde må det være rimelig å forvente en viss grad av synlighet i hvor påslagene er plassert fra utbygger. De må dokumentere økningen post for post fremfor et generelt påslag etter min mening. De bør også kunne utfordres på å finne alternative konstruktive løsninger eller bruk av alternative materialer som kan være økonomisk gunstig for kunden i valget mot prisoppgang på solgt løsning.
SSB skriver om nettopp det i en sak de har linket til fra indeks-siden nevnt i innlegg #12. Og indeksen for eneboliger i tre har altså økt med ca 5% (omtrent som i sitatet) fra i fjor, ikke 16-17% som i den sjettedelen trådstarter nevner. Her vil jeg påstå utbygger prøver seg på en spansk en...
https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/okte-byggekostnader
"Trelast vekter til sammen drøyt 10 prosent i «byggekostnadsindeksen for enebolig av tre, i alt. Det vil si at andre varer, arbeid og transport teller ca. 90 prosent. Dersom prisene på trelast øker med 25 prosent og prisene på de andre innsatsfaktorene øker med 3 prosent, så vil ikke totalindeksen øke med mer enn om lag 5 prosent. "
Ser at flere mener det er prisøkning de siste to-tre ukene som gjelder, da basert på trådstarters åpningsinnlegg med "To uker etter underskrevet kjøpskontrakt på nybygg av nytt hus, fikk vi varsel om prisøkning i materiale."
Nå har jo trådstarter etterpå opplyst at kontrakten ble signert i januar, og varslet kom vel da i januar/februar. Det forandrer jo faktum litt, men økningen fra januar til mai i år er ganske sikkert lavere enn fra mai i fjor til mai i år...
Det man ikke må glemme er den samlede effekten av alle prisoppgangene siden januar. En grossist oppgav følgende regnestykke:
Pris 1januar: 100,-
1februar: +15% = 115,-
1april: +20% = 138,-
1juni: +25% = 172,50
1august: +30% = 224,25
Så får man bare håpe at takten både i tid og påslag avtar utover høsten...
Disse ufyselige biller altså! Starter man å skrive om biller, dreier hele artikkelen seg om trevarer slik at det er sammenheng. Og ikke et ord om elefanten i rommet - Priser har øke på så veldig mye annet enn bare trevirke. "Heldigvis" ikke bare i Norge, for da kunne man mistenke at de få store byggevaregrossistene inngikk et samarbeid og driver prisene opp i Norge, mens de skylder på biller og sommerfugl på andre siden av kloden.