Jeg har nettopp avsluttet en sak med en bank hvor bankens maglende frarådingsplikt ble påberopt fra min side. Faktum var veldig kort fortalt at banken lånte ut i underkant av 8 millioner til et prosjekt, satt opp av firma i fra Baltikum. Argumentene for å hevde at banken ikke hadde kvalitetssikret prosjektet var at de ikke krevde forhåndssalg, de krevde ikke takstmann for å godkjenne utført arbeid, de sjekket ikke om det forelå ansvarsrett eller tillatelser/statikk. Videre argumenter var at banken godtok utenlandsk kontrakt som stiller forbruker betydelig dårligere enn hva en norsk kontrakt gjør, samt at banken ikke stilte noen krav til at det skulle fremlegges noen form for dokumentasjon.

Hensikten med frarådingplikt er at låntaker ikke skal sette i gang og låne til et prosjekt som det synes rimelig å se at kan gå galt, uten at banken uttrykkelig har gjort kunde klar over det. Et eksempel kan være at banken bør fraråde den som ønsker ønsker å startet med utendørs krokodilleoppdrett i Finnmark! Lovgiver gir altså banken en plikt til gå i dybden i et prosjekt slik at forbruker/låntaker ikke låner penger til et prosjekt som gjør at han selv taper pengene, og til slutt også banken.

I denne saken havnet vi ikke i retten og i minnelighet aksepterte banken at gjelden ble nedskrevet med ca kr. 3 mill. Det viser at bankene har et ansvar for å sjekke prosjekter og at de aktivt må delta for at låntaker i slike prosjekter ikke skal bli lurt og tape penger. I etterpåklokskapens lys ville saken være unngått og tapet unngått om banken hadde krevd forhåndssalg, stilt krav til å bruke norske kontrakter samt sjekket at jobben som var utført var god nok. En dokumentsjekk av foretakssystemet hadde også vist at noe var galt og tapet kunne vært unngått.

Konklusjonen er at banken har et ansvar for det prosjektet de låner ut penger til, MEN det kan tyde på at dersom banken ikke er sitt ansvar bevisst vil man etter all sansynlighet måtte møte banken i retten, noe som både er dyrt og som skaper usikkerhet i hvilket utfall det gir.

Det beste rådet er fortsatt selv å ha kontroll over sitt eget prosjekt, sjekke dokumenter, betale etterskuddsvis og holde seg til NORSKE STANDARDKONTRAKTER.

Hvilken rolle hadde du i denne saken? Var ditt firma innblandet på noen måte?

Nei, jeg er ikke innblandet på annen måte enn som rådgiver, og kom inn som rådgiver ETTER at det hadde gått galt.

Poenget var dog å påpeke bankens ansvar i dette innlegget, min rolle er uinteressant.

Dette var en svært interessant story som du deler med oss Incognito.

Når vi bygget hus benyttet vi DnB NOR som bankforbindelse.
For oss var papirmølla og alle kravene bare tidkrevende og irriterende, men jeg forstår nå hvorfor de valgte å gjennomgå prospektet ned til minste detalj 

Jeg ser at bankene har fått svi for andre synder der de har solgt kunder dårlige spareprodukter uten å informere ordentlig.

Bankenes bonussystemer er vel årsaken til denne pushingen av lån.

I det omtalte tilfellet var banken kun opptatt av å låne ut penger, helt betingelsesløst kan det virke som. Akkurat i denne saken hadde man gode kort på hånden, OG dersom man hadde møttes i retten er det stor sannsynlighet for at man kunne ha fått et større avslag, spesielt om man ser avgjørelser fra bankklagenemda. Men en rettssak tar tid, koster penger og ved den minste antydning til at begge parter kunne ha gjort ting på en annen måte (og det er det ofte) må man betale egne saksomkostninger, og med tiden tatt i betraktning er en rettssak sjelden lønnsomt for andre enn advokater. I mitt tilfelle hadde man verken helse, tid eller økonomi til å avvente en rettssak.

Så den banken som virkelig "bryr" seg er den som krever den dokumentasjonen som skal foreligge og ikke godtar bare snakk.

Jeg tror derfor at man skal bruke tid på det som de fleste, inkludert meg synes er kjedelig, nemlig kontrakter, dokumentasjon og oppfølging. 

incognito Monday, July 19, 2010

Så den banken som virkelig "bryr" seg er den som krever den dokumentasjonen som skal foreligge og ikke godtar bare snakk.

Totalt enig. Ingen er tjent med at banken gjør tabber.

Det er vel litt avhengig av med hvilken sikkerhet de lånte penger. Dersom prosjektet var sikkerheten for lånet burde banken være en oppasser av prosjektet. Er det annen eiendom som er sikkerhet så kan en vel ikke forlange at banken følger opp. Vi er selv ansvarlig for vår økonomi, mener jeg. Banken bør uansett la en takstmann gå gjennom prosjektet for å se at det er gjennomførbart innenfor de budsjetter som ligger til grunn.

Prosjektet utgjorde halvparten av sikkerheten. Jeg er enig i man er ansvarlig for sin egen økonomi. Denne saken er spesiell, men som sagt er poenget å få fram at banken i visse tilfeller ved en kontroll og oppfølging kunne avverget det som utvikler seg til en katastrofe med tvangssalg av egen bolig og hele prosjektet.

Det å låne penger vil kunne få store følger den dagen man ikke klarer å betale tilbake, og det er nettopp det at man skal unngå å bli gjeldsslaver at finansavtalelovens § 47 inneholder bestemmelser om frarådingsplikt. Og det å bygge eksklusive leiligheter i et område hvor det ikke er marked for det vil kunne være noe banken bør fraråde. Det er nok mange utbyggere som har tro på sitt eget prosjekt og som banken med sin kunnskap om markedet må stoppe.

Men hovedsaklig er jeg som sagt enig i at man selv er ansvarlig for sin egen økonomi. Dog kan det være at mange lånekunder mangler erfaring og har store forventinger som kanskje ikke er realistiske. Da bør banken være restriktiv.