Det er ikkje bestemt at området skal regulerast. Det som er sagt er at hvis fleire tomtar skal frådelast skal det ligge reguleringsplan til grunn. So det er ingen konkret plan. So dette kan ta lang tid :)
OK. Dersom du har naboer i samme område med till svarende sammenlignbare tomter med garasje, så har vel de skapt presedens? Derfor kan du kontakte en lokal arkitekt eller byggfirma, og be om en forehåndskonferanse. Legge frem tegninger osv. Og konsultere dem om urettferdigheten det blir at naboene har garasje. Du kan hevde Fylkesmannen mente videre utbygging som eneboliger med nye tomter. Garasje er vanlig i nye reg.bestemmelser spesielt i strand og lnf områder, da biler ikke er naturlig/pent bygg estetikk. Advokater bruker du dersom du misstenker at noen ikke følger gjeldene regler. BM
Eg har ingen planar om å hyre inn nokon advokat for dette. Eg håpar ein "alvorsprat" med teknisk sjef løyser dette problemet, det gjorde det sist. Eg har vore litt i kraftige diskusjonar med byrokratar før, og det det i bunn og grunn handlar om er å kunne ordlegge seg rett og sakleg, og kunne litt grunnleggande om gjeldande lover,forskrifter og rundskriv for det aktuelle tema.
Når kommunen ville hindre meg (les:krevde reguleringsplan for ei enkelt bustadtom) å bygge hus forklarte eg kort og greit at eg meinte dei burde vere sjele glad for at nokon ville etablere seg på ein slik plass (vi snakkar her om fråflyttingstrua områder av landet, ikkje downtown Oslo). Vidare henviste eg til 2 tilsvarande saker i nabokommunen som vart godkjent nokre månadar før. Eg gav ganske tydelig uttrykk for at eg enten fekk bygge på nevnte område, ellers busette eg meg i nabokommunen som tek imot nye innbyggarar med opne armar. Og ja, det var dette som måtte til for å få saken igjennom. Egentlig skikkelig ille tenker eg-at folk må gå slik til verks for å få bygge seg eit hus ein plass kommunen skrik etter nye inbyggarar.
I ein kommune med vel 1500 inbyggarar og med hundrevis av km strandlinje, samt 99,6% LNF-område burde det ikkje vekke ramaskrik om nokon vil bygge i strandsona og LNF-område. Eg vil no strekke det so langt å kalle det litt for dumt at nye innbyggarar skal skvisast inn på 0,04km2 i regulert område ut av nesten 400km2 i kommuneareal. Ein flyttar vel ikkje ut på landet for å nyte utsikta 15 meter bort til naboens vegg? I tilfelle ein må det, so skjønnar eg godt at landsbygda vert fråflytta
Det vil i prinsippet si at man selv må komme med et privat reguleringsforslag.
Noe som dessverre tar lang tid. Dessuten så vil en hel gjeng av politikere involvere seg i dette.
Jeg så et par minutter av høringen om stengningen av Grubbegaten hvor politikerne slang dritt. Åserud hadde vært fly forbannet på bystyret pga av at alt tok så lang tid. Slik jeg forsto det så var nok noe av årsaken for somlingen i Åseruds ansvarsområde. (Dårlige byråkrater i Statsbygg/Entra som ikke klarte å fylle ut skjemaene) Resten av tiden som gikk var vanlig saksbehandlingstid. Åserud er fornyingsminister og burde gjort jobben sin og gjort noe med saksbehandlingen av slike saker. Den største vekst "næringen" er byråkratiet i dette landet. "Arbeid til alle!"
Jeg vet mye om det, jeg har to saker gående med privat reguleringsforslag, den ene saken koser ca kr. 100.000,-, den andre kr. 300.000,-.
Dessverre der det ikke slik i bysentra at man bare kan ta en prat med kommunen, det er prøvd. Man må følge regelverket, som i utgangspunktet gjelder for alle.
Så istedet for å irritere meg over regelverket har jeg gjort noe fysisk, nemlig fått arkitekter til å stare en privat omregulering.
Det er snakk om mye penger, og jeg liker det ikke, men det blir et resultat ut av det.
Det å sutre over regler fører ikke fram til noe resultat.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Desverre er mykje av lovverket her i landet tufta på tolking. Ein er då i mange tilfeller prisgitt ei viss form for gangsyn hos saksbehandlarar etc. Desverre er gangsyn eit utdøyande fenomen, sannsynligvis mellom anna pga byrokratiseringsprosessen her i landet.
Eg tippar at sjølv du blir ein skjelden gang litt oppgitt over mangel på gangsyn både i regelverket og vedkommande som handsamar regelverket
Jeg jobber med dette hver eneste dag. Jeg blir oppgitt, forbannet, frustrert og overrasket over hvor firkantet regelverket er, og hvor firkantet det blir tolket.
Og det er ET STORT PROBLEM at ikke-jurister er satt til å tolke og forvalte et regelverk. De mangler elementær kunnskap om jus og har manglende kunnskap om rettskilder og tolkning.
Et viktig moment i den nye plan- og bygningsloven er at loven er en ja-lov. Det vil si at dersom du oppfyller kravene som loven stiller skal du få medhold, dvs innvilget søknad. Jeg har til dags dato ikke møtt en byråkrat som forstår loven på en slik måte.
For mange år siden ble jeg forbannet pga trenering i en byggesak pga det jeg opplevde som saksbehandlers politiske antipati mot utbyggere. Etter flere møter med ledelsen og betydelig press fra meg fikk jeg skiftet saksbehandler og saken gikk gjennom uten problemer.
Når vi leverte inn neste byggesak husket de dette, og da ble det ikke enkelt å få gjennom noe. De kikket på enhver detalj, og det var var ingen tvil om at det ar "takk for sist". Lang historie kort, jeg la meg flat, selv om jeg opprinnelig hadde rett, og vi tok et oppvaskmøte.
Idag er vi på fornavn og det går an å ta en telefon begge veier om noe er uklart.
Poenget mitt er at i mange tilfeller så sitter kommunen med makten, og til syvende og sist er det de som bestemmer. Min erfaring er iallefall at man kommer lengst med et samarbeid med dem.
Men jeg får magesår av å jobbe med kommunen og det kompliserte regelverket vi har. For mine kunder er det viktigst å få gjennom en sak på raskest mulig måte, og jeg opplever det slik at ved samarbeid med kommunen går det raskest.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Det å sutre over regler fører ikke fram til noe resultat.
Jeg har gitt opp to tomter pga regplansurr. Jeg har nok annet å gjøre. På denne måten kan jeg gi noe videre til mine etterkommere: Magesår og hjerteproblemer.
Og det er ET STORT PROBLEM at ikke-jurister er satt til å tolke og forvalte et regelverk. De mangler elementær kunnskap om jus og har manglende kunnskap om rettskilder og tolkning.
Mye er også forsiktighet fra saksbehandlere. Jeg vet om et par som har sagt ja til kontroveriselle saker og fått masse pepper. Disse er ikke så greie med å ha med å gjøre lenger.
Et viktig moment i den nye plan- og bygningsloven er at loven er en ja-lov. Det vil si at dersom du oppfyller kravene som loven stiller skal du få medhold, dvs innvilget søknad. Jeg har til dags dato ikke møtt en byråkrat som forstår loven på en slik måte.
+1
For mange år siden ble jeg forbannet pga trenering i en byggesak pga det jeg opplevde som saksbehandlers politiske antipati mot utbyggere. Etter flere møter med ledelsen og betydelig press fra meg fikk jeg skiftet saksbehandler og saken gikk gjennom uten problemer.
Når vi leverte inn neste byggesak husket de dette, og da ble det ikke enkelt å få gjennom noe. De kikket på enhver detalj, og det var var ingen tvil om at det ar "takk for sist". Lang historie kort, jeg la meg flat, selv om jeg opprinnelig hadde rett, og vi tok et oppvaskmøte.
Jeg hadde en krangel med kommune om en byggesak. Det endte med at de fant på en hel masse faenskap. Jeg måtte bla dokumentere en hel masse VVS greier i et gammelt hus. Noe som ikke hadde noe med byggesaken å gjøre. Etter det har jeg vært mere forsiktig.
Poenget mitt er at i mange tilfeller så sitter kommunen med makten, og til syvende og sist er det de som bestemmer. Min erfaring er iallefall at man kommer lengst med et samarbeid med dem.
Ryggslikking...
Men jeg får magesår av å jobbe med kommunen og det kompliserte regelverket vi har. For mine kunder er det viktigst å få gjennom en sak på raskest mulig måte, og jeg opplever det slik at ved samarbeid med kommunen går det raskest.
Jeg har forsåvidt gitt opp og funnet meg noe annet å gjøre. Hvis jeg "kommer tilbake" overlater jeg dette til en stuntmann/kvinne. Noe som kan spare en del penger da jeg ikke smisker raskt nok. (Tid er penger.)
Folk gir f og tar seg til rette likavel eller slenger regelverket rett tilbake ved f.eks henge påhengsmotor på flytebrygga slik at denne er ein oppankra motorisert flåte.
Hvis ein ikkje får bygge garasje får ein vel heller sette opp eit midlertidig telt type rubbhall eller liknande til å få maskineriet i hus...
Jeg jobber med dette hver eneste dag. Jeg blir oppgitt, forbannet, frustrert og overrasket over hvor firkantet regelverket er, og hvor firkantet det blir tolket.
Og det er ET STORT PROBLEM at ikke-jurister er satt til å tolke og forvalte et regelverk. De mangler elementær kunnskap om jus og har manglende kunnskap om rettskilder og tolkning.
Et viktig moment i den nye plan- og bygningsloven er at loven er en ja-lov. Det vil si at dersom du oppfyller kravene som loven stiller skal du få medhold, dvs innvilget søknad. Jeg har til dags dato ikke møtt en byråkrat som forstår loven på en slik måte.
For mange år siden ble jeg forbannet pga trenering i en byggesak pga det jeg opplevde som saksbehandlers politiske antipati mot utbyggere. Etter flere møter med ledelsen og betydelig press fra meg fikk jeg skiftet saksbehandler og saken gikk gjennom uten problemer.
Når vi leverte inn neste byggesak husket de dette, og da ble det ikke enkelt å få gjennom noe. De kikket på enhver detalj, og det var var ingen tvil om at det ar "takk for sist". Lang historie kort, jeg la meg flat, selv om jeg opprinnelig hadde rett, og vi tok et oppvaskmøte.
Idag er vi på fornavn og det går an å ta en telefon begge veier om noe er uklart.
Poenget mitt er at i mange tilfeller så sitter kommunen med makten, og til syvende og sist er det de som bestemmer. Min erfaring er iallefall at man kommer lengst med et samarbeid med dem.
Men jeg får magesår av å jobbe med kommunen og det kompliserte regelverket vi har. For mine kunder er det viktigst å få gjennom en sak på raskest mulig måte, og jeg opplever det slik at ved samarbeid med kommunen går det raskest.
Jeg kan forstå at du velger å innta en pragmatisk holdning siden dette påvirker din næring. Imidlertid er det skremmende at man har et slikt byråkrati. Vi elsker å fremstille Norge som et land uten korrupsjon og med likhet for alle. Alle vet at store entreprenører og eiendomsutviklere har en helt annen mulighet til å få saker gjennom enn menigmann. Dette er en praksis som ikke er forenlig med et land om ynder å fremstille seg som det mest rettskaffende i verden.
Eg har ingen planar om å hyre inn nokon advokat for dette. Eg håpar ein "alvorsprat" med teknisk sjef løyser dette problemet, det gjorde det sist. Eg har vore litt i kraftige diskusjonar med byrokratar før, og det det i bunn og grunn handlar om er å kunne ordlegge seg rett og sakleg, og kunne litt grunnleggande om gjeldande lover,forskrifter og rundskriv for det aktuelle tema.
Når kommunen ville hindre meg (les:krevde reguleringsplan for ei enkelt bustadtom) å bygge hus forklarte eg kort og greit at eg meinte dei burde vere sjele glad for at nokon ville etablere seg på ein slik plass (vi snakkar her om fråflyttingstrua områder av landet, ikkje downtown Oslo). Vidare henviste eg til 2 tilsvarande saker i nabokommunen som vart godkjent nokre månadar før. Eg gav ganske tydelig uttrykk for at eg enten fekk bygge på nevnte område, ellers busette eg meg i nabokommunen som tek imot nye innbyggarar med opne armar. Og ja, det var dette som måtte til for å få saken igjennom. Egentlig skikkelig ille tenker eg-at folk må gå slik til verks for å få bygge seg eit hus ein plass kommunen skrik etter nye inbyggarar.
I ein kommune med vel 1500 inbyggarar og med hundrevis av km strandlinje, samt 99,6% LNF-område burde det ikkje vekke ramaskrik om nokon vil bygge i strandsona og LNF-område. Eg vil no strekke det so langt å kalle det litt for dumt at nye innbyggarar skal skvisast inn på 0,04km2 i regulert område ut av nesten 400km2 i kommuneareal. Ein flyttar vel ikkje ut på landet for å nyte utsikta 15 meter bort til naboens vegg? I tilfelle ein må det, so skjønnar eg godt at landsbygda vert fråflytta
Jeg så et par minutter av høringen om stengningen av Grubbegaten hvor politikerne slang dritt. Åserud hadde vært fly forbannet på bystyret pga av at alt tok så lang tid. Slik jeg forsto det så var nok noe av årsaken for somlingen i Åseruds ansvarsområde. (Dårlige byråkrater i Statsbygg/Entra som ikke klarte å fylle ut skjemaene) Resten av tiden som gikk var vanlig saksbehandlingstid. Åserud er fornyingsminister og burde gjort jobben sin og gjort noe med saksbehandlingen av slike saker. Den største vekst "næringen" er byråkratiet i dette landet. "Arbeid til alle!"
Dessverre der det ikke slik i bysentra at man bare kan ta en prat med kommunen, det er prøvd. Man må følge regelverket, som i utgangspunktet gjelder for alle.
Så istedet for å irritere meg over regelverket har jeg gjort noe fysisk, nemlig fått arkitekter til å stare en privat omregulering.
Det er snakk om mye penger, og jeg liker det ikke, men det blir et resultat ut av det.
Det å sutre over regler fører ikke fram til noe resultat.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Eg tippar at sjølv du blir ein skjelden gang litt oppgitt over mangel på gangsyn både i regelverket og vedkommande som handsamar regelverket
Og det er ET STORT PROBLEM at ikke-jurister er satt til å tolke og forvalte et regelverk. De mangler elementær kunnskap om jus og har manglende kunnskap om rettskilder og tolkning.
Et viktig moment i den nye plan- og bygningsloven er at loven er en ja-lov. Det vil si at dersom du oppfyller kravene som loven stiller skal du få medhold, dvs innvilget søknad. Jeg har til dags dato ikke møtt en byråkrat som forstår loven på en slik måte.
For mange år siden ble jeg forbannet pga trenering i en byggesak pga det jeg opplevde som saksbehandlers politiske antipati mot utbyggere. Etter flere møter med ledelsen og betydelig press fra meg fikk jeg skiftet saksbehandler og saken gikk gjennom uten problemer.
Når vi leverte inn neste byggesak husket de dette, og da ble det ikke enkelt å få gjennom noe. De kikket på enhver detalj, og det var var ingen tvil om at det ar "takk for sist". Lang historie kort, jeg la meg flat, selv om jeg opprinnelig hadde rett, og vi tok et oppvaskmøte.
Idag er vi på fornavn og det går an å ta en telefon begge veier om noe er uklart.
Poenget mitt er at i mange tilfeller så sitter kommunen med makten, og til syvende og sist er det de som bestemmer. Min erfaring er iallefall at man kommer lengst med et samarbeid med dem.
Men jeg får magesår av å jobbe med kommunen og det kompliserte regelverket vi har. For mine kunder er det viktigst å få gjennom en sak på raskest mulig måte, og jeg opplever det slik at ved samarbeid med kommunen går det raskest.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Jeg har gitt opp to tomter pga regplansurr. Jeg har nok annet å gjøre. På denne måten kan jeg gi noe videre til mine etterkommere: Magesår og hjerteproblemer.
Jeg har forsåvidt gitt opp og funnet meg noe annet å gjøre. Hvis jeg "kommer tilbake" overlater jeg dette til en stuntmann/kvinne. Noe som kan spare en del penger da jeg ikke smisker raskt nok. (Tid er penger.)
Folk gir f og tar seg til rette likavel eller slenger regelverket rett tilbake ved f.eks henge påhengsmotor på flytebrygga slik at denne er ein oppankra motorisert flåte.
Hvis ein ikkje får bygge garasje får ein vel heller sette opp eit midlertidig telt type rubbhall eller liknande til å få maskineriet i hus...
Jeg må ALLTID være forberedt på å få et tilsyn, og jeg må være sikker på at jeg kommer gjennom ett uten riper.
Derfor er jeg opptatt av å følge regelverket, og deror er jeg så naiv at jeg skriver om det her på forumet.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.